Auma St. 21 April 89
Kjære Kitty,
Nu skal du faa et Forretningsbrev paa 3 linjer.
Som jeg skriver til LieLie] Jonas Lie (1833–1908), forfatter. Brevet som nevnes er ikke NBs samling i Dag: saa længe har vi gaaet her oppe og snakket om at reise, indtil vi er blit aldeles reisegale. Stipendium faar jeg ikke (med mindre Du kan love Jakob Sverdrup to til tre – mindst! – rene Venstrestemmer for et Tillidsvotum); vi har da som sagt tænkt at flytte til Jæderen – bare for at faa flytte, – og det kommer vi vel til at gjøre ogsaa.
Men for tiden er det egentlig mere Sol, vi trænger, – Sol, Gemytlighed, Hvile, og «nye Indtryk» –, altsaa er det synligt, at vi ikke skal kunne komme længer Syd. Og følgelig bryder vi vore Hoder i Stykker nu, hvordan vi skulde stille os, saa det alligevel skulle la sig gjøre.
Saa har vi lavet følgende Resonnement:
Flyttes skal der altsaa. Dersom vi istedenfor at reise til Jæderen og etablere os der reiser et Stykke Vei ret sydover og etablerer os der, kan Forskjellen i Reiseudgifter ikke bli uoverkommelig. Kunde vi saa et eller andet Sted finde et Hus – en Landsby el. lign. – hvor Husleien ikke vilde overstige ialfald det dobbelte af, hvad den sandsynligvis vil #andrage til (godt Udtryk – hvad?) – andrage til paa Jæderen, – saa kunde jo KjærringaKjærringa] Hulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider, giftet seg med Arne Garborg desember 1887 stelle Maden der nede ogsaa, og da kunde et Ophold der ikke bli uoverkommelig meget dyrere end paa Jæderen (hvor vi ogsaa agter at foretage Rangleturer til Byen).
Resonnementet er, som du ser, temmelig frit, temmelig ufunderet. Imidlertid ha vil vi da høre os for – om noget Menneske skulde vide et Sted – helst ikke altfor langt fra en større By –, hvor man kunde bo et Aars Tid, og hvor man kunde faa en liden Bekvemmelighed (3 Værelser og Kjøkken) for ikke over 400 Kr. om Aaret?
Naturligvis ved Du, hvad der kan vides; Du er jo praktisk og har dessuden været overalt (i München f. Ex). Specielt véd Du, hvad det koster i Smaabyerne ved Paris (hvor der forresten naturligvis er for dyrt); kan der være tale om AsnieresAsnieres] Forstad til Paris, ca 8 km fra sentrum mot nordvest f. Ex.? –
– Ja det var bare det i Dag.
Akk de andre Ting, jeg skulde skrive om, faar vente. Bare for at faa Brevet afsted med Øieblikkets Postleilighed maa jeg slutte. Alt vel. Intet nyt. Hilsen! Et langt Brev næste Gang!
Din hengivne
Arne Garborg
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.