Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

30. august 1895. Fra Garborg til Kielland.

Brevs. 129

Kjære Kitty.

Nu har jeg efter 8 Ugers Regn og Bekymring faaet Høyet ind (mine stakkars 3 Las Høy, som har voldt mig saa meget Mas og Hovedbrud Hovedbrud] hodebry (Kilde: NAOB) som om der var Tale om et helt Gaardsbrug!) – og i Dag ligger de her alt Sne; saa nu faar jeg vel saa smaat flytte ind igjen – til Blækhuset og Bøgerne og al den anden Tristesse. Men nu er jeg saa verbauertverbauert] blitt gjort til bonde, tyskinspirert uttrykk (har bogstavelig været paa Udearbeid hele Sommeren, dels «i Høyet» og #dels i Skogen), at jeg ved ikke hvordan det gaar. – Uf! at jeg skal være blit slik en Krusling! – for var jeg en ordentlig Arbeidsmand, saa endte det absolut med, at jeg forsvor Pen og Blæk og blev Ridder af Spaden.

Imidlertid faar jeg prøve at faa istand noget som et Brev for om muligt at erfare, hvordan det staar til paa Jæren og in specie med Dig. Harriet,Harriet] Harriet Backer (1845–1932), kunstner som kom her op for nogle Dage siden, ved ikke noget videre. Hun mener dog, at Du er frisk og arbeider, hvilket jo er en saare væsentlig Ting. Men hvordan Arbeidet gaar, og hvordan Du forøvrigt synes om Jæren og Tilværelsen, det ved hun ikke.

Uhyre fornuftigt er det, at Du har faaet Dig en Collettsk #Maler-Æske;en Collettsk Maler-Æske] et form for transporterbart utendørsatelier konstruert av maleren Frederik Collett (1839–1914). Han tegnet ulike modeller, så usikkert hvordan hennes så ut. Kilde: Ingrid Blekastad: «Naturalisten Frederik Collett», Lillehammer Kunstmuseum 1997 for om der da, som jeg formoder, er Syndflod paa Jæren, saa kan Du bare sidde paa Toppen af de høieste Bakker og male lige godt. Forresten er det vel Sjøen, Du dyrker mest i Aar, siden Du har slaaet Dig ned paa Vig,Vig] Vik i nåværende Klepp kommune ligger like ved sjøen, syd for Orre. Hun reiste flere år tilbake hit. Kilde: Terjesen 1999 s. 220 – skjønt der jo er Myrer der ogsaa, som er stygge nok til at være maleriske. Kanske faar Du ogsaa malt noget Sand? Det forekommer mig, at der ikke er langt fra Vig og til Aarre. – En jædersk Kirke skulde Du forresten en Gang ha malet i den rette Stemning (Tusmørke og Graaveir); men VarhougskirkenVarhougskirken] En hvitmalt langskipet trekirke som ble revet i 1905. Kun rest av klokketårnet er bevart på den gamle kirkegården ut mot havet på Varhaug er morsommere end Aarre-Do. Do] Forkortelse for ditto = kirken. Orre kirke er en hvitkalket steinkirke oppført rundt år 1250

Er det sandt, at Du har opgit Pariserturen? Og ligesaa Eilifs?Eilifs] Eilif Peterssen (1852–1928), kunstner og hans familie Kanske skal dere allesammen slaa dere til paa LedaalLedaal] Kiellands barndomshjem i Stavanger. Bygget som et patrisierhus av farfaren Gabriel Schancke Kielland i 1799. Eiendommen tilhørte familien Kielland fram til 1936, etter dette kongebolig og museum i Vinter? – For dere høres det hyggeligt; men #for os –! For vi maa nok afsted lel, vi, om det skal bli nogen Gang. Men jeg glæder mig ikke noget særligt til det. Man blir gammel og stationær. Og jeg ved, hvordan det er at være i Udlandet med lidet Penge. Og saa dette fordømte Sproget. Hvorfor Pokker kan ikke disse Franskmænd ligesaa godt snakke norsk? – Men Herregud, det er jo ikke egentlig for Moro Skyld, vi denne Gang reiser. Det vil Du skjønne naar Du hører, at vi vil bo i Pensjon – huff. Tvinge os til at forstaa lidt Fransk – hvilket muligens vil lykkes for Hulda. Jeg er haabløs. Jeg vil leve og dø som Barbar. – Men jeg trøster mig med at Paris altid er bedre end XiaXia] Christiania – skjønt Gud ved. Nu er der et Par Franskmænd der nede, som har saa vidt Ide om mig, at jeg vel næsten maa opsøge dem, og saa faar jeg ikke Fred for Fremmede der heller. – Ak, hvorfor kan jeg 2ikke være Huleboer? Det er det jeg er skabt til. Heroppe er det ogsaa meget for lidet ensomt; aldrig er en rigtig tryg for disse grufulde Turister. I Sommer var det Lærerinder, nu er det Jægere – – bra, pene, hensynsfulde Folk; men – aldrig tryg. Vildfremmede Mennesker, som kommer og siger de samme Turist-Sætninger; og for deres Skyld skal man da maatte afbryde sit Høy- eller Vei-Arbeid eller sin Dovenskab og sætte op et Ansigt og lade som om man er – nogenlunde høfligt Menneske ialfald… Naa. Dette forstaar Du ikke; for Du synes Menneskene er interessante. Quelle bonheur!Quelle bonheur] Fransk: Hvilken lykke!

– Snegraa er Luften over Aaserne i Dag, og Sneen holder sig. Stakkars Harriet – men nu kan hun ha det saa godt; hvorfor kom hun ikke, mens det var Sommer? (forholdsvis altsaa).

#Udenfor gaar mine to Svensker og minerer og dominerer; det er det eneste, som interesserer mig her nu. – Om to Dage skal Hulda til Xia og hjælpe til ved Forberedelsen af «Mødre»,«Mødre»] Skuespill av Hulda Garborg som hadde premiere på Christiania Theater 23. oktober 1895 som nok virkelig skal op. Senere reiser vi andre efter. Det vilde være morsomt dette – dersom vi ikke vidste, at disse tarvelige Komedianter der inde ikke har Anelse om at spille Bønder. Bare de ikke skjæmmer det hele aldeles ud. Der er ingen, som kan noget her i Landet. Tænk: en norsk «Nationalscene», som ikke kan spille Bønder! – isch, en kan bli saa lei. –

Du gjør mig en Glæde ved at skrive nogle Ord og si, hvordan Verden ser ud fra Din Maler-Kasse. Og om Dine Planer for Vinteren. Skjæld mig ud, fordi jeg er saa slap og lei (skjønt det er #vist væsentlig Politikens Skyld). Hermed lev vel og vær mangfoldig og hjertelig hilset fra hele vor lille Koloni og særlig fra

Din hengivne
Arne Garborg

P.S. Jeg har altsaa atter faaet Stipendiet.Stipendiet] «Forfatterstipendierne ved Kgl. Resol. af 9de ds. er bevilget for Terminen 1895–96 til Forfatterstipendier tildelt: Arne Garborg kr. 1500,- .» Kilde: Dagbladet 10. aug. 1895 Deraf skal 1000 Kr. gaa til Gjæld. Har Du Brug for Mynt, saa hold Dig ude, – ellers gaar det til andre altsammen – i Aar ogsaa. Skriv til Hulda, p. t. Xia, Central IV VI (Harriets Adresse); hun skal greie med det. Undskyld.

(Er jeg ikke flink til at lade som ingenting? I det hele, mener jeg?)

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.