Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

5. februar 1887. Fra Garborg til Kielland.

Brevs. 129

Opplysninger om brevet: Delvis trykt i Dale & Thesen 1954, brev nr. 73, men her er to fragmenter feilaktig satt sammen. Slutten av fragmentet mangler.

Kjære Kitty.

I de sidste to tre Uger har jeg havt ligesaa meget Mas med at skrive Vedtegninger til Armeens Regnskab for 1881–82 som jeg havde i Høst med at gjøre de sidste Kapitler af Mannfolk.Mannfolk] Roman av Garborg, utgitt månedskiftet november/desember 1886 Jeg har muret mig inde og forsaget næsten alle Verdens Glæder og Fornøielser, og har ikke engang kunnet sove om Morgenen, fordi jeg har havt Møde hver Formiddag Kl. 9. Kan Du tænke Dig noget saa grusomt; kan Du undres paa, at jeg blir fornærmet over Tilværelsen. Men Guderne være lovet, igaaraftes blev jeg færdig med det grøvste, og nu skal det gaa løs med #Dovenskab igjen, overmaade meget Dovenskab. Hvorfor skulde jeg ikke dovne mig? I Sommer blir jeg afsat alligevel, skjønner Du.

Af Dit sidste prægtige Brev erfarer jeg, at jeg burde være blit umanerlig sint over noget Du før har skrevet, samt at Du indbilder Dig at Du har skrevet noget frygtelig fælt. Aa langtifra. Hvis der var noget i det Du skrev som pinte mig, saa forstod jeg naturligvis i samme Øieblik, at Grunden var den, at jeg havde sagt Tingene dumt og derved narret Dig til at forstaa galt. Dersom Du gaar og ærgrer Dig over det, saa er Du bare dum, og med Hensyn til det at «forløbe sig», hvad jeg altsaa ikke egentlig kan indrømme at Du har gjort, saa er da virkelig det en af vore helligste og ukrænkeligste Menneskerettigheder.

Den Affære med Fru Vullums (ikke Wullums)Fru Vullums] Margrethe Vullum (1846–1918), opprinnelig dansk, bosatt i Norge fra 1876, journalist og samfunnsdebattant Middag burde Du egentlig nu lade som Du havde glemt; jeg ler selv af den naturligvis, skjønt #paa den anden Side – det er jo næsten uhyggelig sindsforvirret, at man sommetider kan finde paa sligt. Ikke for det, – jeg er ræd jeg kunde finde paa det endnu; for endnu den Dag i Dag skyr jeg Menneskene som om jeg ansaa dem for Giftblandere. Dermed er der foreløbig intet at gjøre; det blir bedre til Sommeren.

Synes Du det er sørgeligt, at Du ikke «kan» forstaa det om Hjælp og Nytte osv.? Sagen er, at der er Ting, som man bare forstaar med Følelsen; men da maa man selv ha følt noget lignende selv. Hvis jeg ikke har opfatttet Dig rent spillende galt, kan Du aldrig ha havt nogen saadanne sygelige Fornemmelser i den Retning; som Du selv har sagt: det Spørgsmaal (om Nytte og Hjælp osv) har aldrig faldt Dig ind. Naturligvis, det falder ikke nogen ind, naar der ikke er noget indi Sjæla etsteds, som er sygeligt. Jeg trodde jeg sa Dig en Kompliment da jeg skrev det der; men tænk – saa skal jeg ha Skjænd for det ogsaa. Der er ikke Spor af Retfærdighed i denne forøvrigt saa udmærkede Verden; men det gjør forresten ikke noget.

#Kan Du tænke Dig – det var Din Skyld, at HarrietHarriet] Harriet Backer (1845–1932), maler ikke fik Brev fra mig den 21de. Du havde nemlig skrevet Datoen saadan at jeg læste «26de» (2‹C›Garborg skriver her et tall etter 2 som verken er 1 eller 6, mer utformet som en stor C omtrent), og saa regnede jeg ud, at skulde Brevet komme til ret Tid, maatte ikke jeg skrive før den 21de – eller 22de –. Men saadan omkring den 20de fik jeg Brev fra AstaAsta] Asta Lie Isaachsen (1861–1921), datter av Thomasine og Jonas Lie, i 1891 gift med Daniel Isaachsen med den rette Dato – og da huskede jeg jo alt: «Kongens og Harriets Fødselsdag» 21de januar, og saa stod jeg der. Fælt flaut, for jeg havde allerede skrevet Brevet. Men der var intet at gjøre; jeg bandede Dig og skrev en ny Epistel. Siden har jeg faat et rigtig opbyggeligt Brev fra Harriet om Boka,Boka] Garborgs roman Mannfolk, utgitt månedskiftet november/desember 1886. Brevet fra Harriet Backer er datert 17. januar 1887 (kilde: NB Brevs. 140) hvilket jeg herved takker foreløbig for; jeg skal nok drive det til at skrive Svar, skjønt nu er jeg egentlig noksaa kjed af alt, hvad der vedkommer Boka.

Bare jeg snart kan faa Mod til at begynde paa noget nyt; før blir det ikke bra, kan Du skjønne. En og anden Gang mærker jeg svage Livstegn – lidt Lyst til at ta fat igjen; men Lysten maa bli meget stærkere. ‹…›Slutten mangler. Brevet har tidligere vært trykt med en slutt fra et annet ark, men dette er tydelig skrevet senere, etter sønnen Tuftens fødsel, dermed etter mai 1888.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.