Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

8. september 1885. Fra Garborg til Kielland.

Brevs. 129

Frøken Kielland.

Det var min onde Samvittighed, som hjalp mig paa Sporet: Haandskriften kjendte jeg nok; men hvis De ikke vil blive vred –: den er saa mandig, at den bare bragte mig paa Vildspor.

Men Samvittigheden, Samvittigheden – og selv den var ikke ubetinget at lide paa, for jeg har megen ond Samvittighed af den Art. Skal jeg gjøre Rede paa den yderste Dag for alle mine uskrevne Breve, blir det et langvarigt Regnskab. Heldigvis begynder Samvittigheden nu saa smaat at sløves.

Da jeg endnu ikke, som jeg havde tænkt, har faaet læse Deres FortællingDeres Fortælling] «Mors kjæledægge», trykt anonymt under signaturen «L.» i Nyt Tidsskrift 1885, s. 282–299. om igjen – for bare Travlhed faar jeg ingen Ting bestilt –, maa jeg dømme efter «det første Indtryk». Og da faar jeg ligesaa godt sige, at den intet Indtryk gjorde. Den interesserede mig mer, da De fortalte den mundtlig; i den skriftlige Fremstilling fandt jeg den næsten ikke igjen.

Dette er altsaa et «Indtryk» ɔ: jeg kan ikke nærmere begrunde det. Kunde jeg bare finde #igjen det Hefte af Tidsskriftet, saa kunde jeg kanske dokumentere. Men jeg husker at jeg havde den Følelse, mens jeg læste: dette er ikke Fremstilling, det er Referat.

Jeg har nu saa oprigtigt som muligt sagt Dem «hvad jeg syntes». Jeg haaber De tar det med Ro. D.v.s ikke blir sint og skjælder mig ud for et brutalt og urimeligt Mandfolk. Tanken i Historien interesserer mig og er vist i Grunden rigtig; men hvor vil De i den vide Verden finde en Mor, som var istand til at ræsonnere rigtigt i et saadant Tilfælde? Kvinderne er svage. Og Gud velsigne dem for det, havde jeg nær sagt; men jeg skal ikke sige det. Vistnok er jeg ikke absolut rettroende i Kvindespørsmaalet; men som De ved er jeg i Grunden noksaa rimelig.

Jeg reiser til Paris,til Paris] Garborg reiste først i begynnelsen av desember til Paris. Han skrev fra Loschwitz, Dresden, til Amalie Skram 5. desember at han i morgen reiser til Paris med jernbanen. tænker jeg, om en Maaneds Tid. Der haaber jeg at træffe Dem igjen, og skal da tage den Straf, De maatte finde at jeg fortjener, med saa megen Anstand som jeg kan opdrive. – En vederstyggelig Synd har jeg paa Samvittigheden: jeg har ikke skrevet til Deres Bror i Anledning hin Affære i Storthinget.hin Affære i Storthinget] Strid om Alexander L. Kiellands diktergasje Jeg ved ikke hvad jeg skal sige ham. Jeg har en Følelse af Skam, af Ydmygelse. Jeg faar skrive og sige, at jeg haaber han nu er blit sint; men egentlig er det ogsaa flaut. Oppe i Tønset traf jeg FruenFruen] Beate Kielland, født Ramsland (1850–1923), i 1871 gift med Alexander L. Kielland – en sød Pige! – hun sagde, at han tager det fælt roligt. Ja ja; jeg kan forstaa det ogsaa.

#– Nu har De naturligvis bestilt noget i Sommer, De! brugt Tiden, udrettet noget!i Sommer, … noget!] Kielland var denne sommeren i Bossvika, Risør, hos venner av Harriet Backer. Her malte hun blant annet et landskap med stille vann som ble utstilt på Statens Kunstutstilling samme år, katalognr. 57 «Efter Solnedgang». Maleriet ble innkjøpt av Christiania Kunstforening. Neste gang det ble vist offentlig var ved Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 med tittelen «Det hvite hus», eiet av H.M. Dronningen. Maleriet er nå i Nasjonalmuseets eie. – nei, nei, jeg vil ikke tænke paa det. Jeg liker ikke; at Folk bestiller noget; det er en personlig Fornærmelse mod mig, synes jeg. Lev vel. Au revoir – lidt fransk kan jeg ogsaa. Dette er formodentlig det mest tufsede Brev, jeg har præsteret i det sidste Halvaar.

Deres ærbødige
Arne Garborg

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.