Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

Inger M.L. Gudmundson: Torvmyrens poesi

På reisen til Paris våren 1885 hadde Arne Garborg et opphold i Antwerpen. Der så han tre av Kitty L. Kiellands malerier på en stor utstilling.International Industri- og Kunstudstilling i Antwerpen 1885. Bildene hadde motiv fra Jæren, og trolig var dette første gang han så sitt barndomslandskap gjengitt som kunst.Marit Ingeborg Lange: «Arne Garborg og Kitty L. Kielland». I: Gudmundson 2017, s. 98. På denne tiden forbandt Garborg Jæren med en vanskelig oppvekst farget av farens religiøse tungsinn og påfølgende selvmord. Han tenkte neppe på landskapet som vakkert. Den allmenne oppfatningen var også at dette brune, treløse landskapet fremstod som monotont og stygt. Det hadde verken kulturlandskapets ynde eller den norske fjellheimens sublime karakter. Kitty Kielland vokste opp i en av Stavangers fremste borgerskapsfamilier. Det var først i 30-årsalderen, etter hun var blitt Hans Gudes privatelev i Karlsruhe, at hun dro til det utilgjengelige Jæren og utforsket landskapets maleriske kvaliteter. Hun regnes som grunnleggeren av Jærmaleriet, og var dermed en pådriver i å endre synet på dette landskapet. Fra slutten av 1870-årene malte hun vide horisonter i havgapet, endeløse lyngheier og fremfor alt torvmyrer under høye skyhimler. Det var med to jærmalerier hun i 1879 debuterte på Salongen i Paris.

Mange år senere skulle Garborg reflektere over det endrede synet på hans barndomslandskap. I Knudaheibrev skriver han at Jæren fremstod styggere og styggere for ham desto eldre han ble, og «utan minste sukk fór eg deri frå». Men mot århundreskiftet tenkte han annerledes: «At det no kan sjå så mykje annleis ut, endå det er så plent det same? eller ved det at det er så plent det same? Desse heiane og myrane med fjella i aust og havet i vest, det er det einaste av land som rett kjem meg ved i verdi».Arne Garborg: Knudaheibrev, Time kommune, 2005, s. 22–23. Første gang utgitt 1904.

I denne sammenheng skriver han også om Kitty Kiellands torvmyrer: Kunstnerne «målar ikkje berre sjø og strand. Elvar og bruer, enger og låvar, bondegardar og alt som er vert emne for kunst; og lét seg bruka til kunst, endå det er frå Jæren. Ja om eg skal våga meg fram med alt: sjølve svarte torvmyrane vert måla. Med torv og alt. Nyskore torv, reist torv, røykt torv, stekt torv, alt er godt nok; alt er vent. Jamvel ei dame av den fine Kiellandsætta held seg ikkje for god til å gå i torvmyra og måla. Og torvmyra vert poesi, så svart ho er».Ibid., s. 24.

Kitty Kielland omtales her med en distanse, som om Garborg ikke kjenner henne. Men i samtiden var deres nære vennskap allment kjent. Når vi i dag leser brevvekslingen mellom kunstneren og forfatteren, ser vi raskt at dette er to mennesker som er glad i hverandre. Det virker sannsynlig at hun var forelsket i ham, men at han ikke hadde de samme følelsene for henne. Imidlertid bevarte de vennskapet livet ut. Et vennskap som ble etablert da Garborg ankom Paris våren 1885. Kitty Kielland hadde da bodd i kunstmetropolen i over fem år. Hun delte leilighet med venninnen og kollegaen Harriet Backer, og sammen tok de to kvinnene seg av Garborg i storbyen. I Paris frekventerte Kitty Kielland og Harriet Backer forfatterhjemmet til Thomasine og Jonas Lie, og her var Garborg en kjærkommen gjest. Kitty Kielland debatterte offentlig om kjønn, etikk og kunst, og i 1884 hadde hun vært en av initiativtakerne til etableringen av Norsk kvinnesaksforening.

Om somrene pleide hun å reise til Jæren for å arbeide, men sommeren 1885 fulgte hun med til Harriet Backers søster i Risør. Her påbegynte hun maleriet Efter solnedgang, og med dette bildet innledet hun nyromantikken i norsk kunsthistorie.Maleriet finnes i to versjoner. Det første fra 1885 eies av Det kongelige hoff, Oslo, og det andre fra 1886 er i Stavanger kunstmuseum, MUSTs eie. Både Kitty Kielland og Garborg var tilbake i Paris høsten 1885 og våren 1886. Garborg arbeidet på denne tiden med romanen Mannfolk, mens Kitty Kielland malte portretter og interiører vinterstid. Ett av disse er portrettet av Garborg, som ble fullført i 1887.Maleriet eies i dag av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Han sitter i Kitty Kiellands leilighet i en rød plysjstol, røyker, leser og har skrivesakene like i nærheten. Kanskje han leser korrektur på sin kommende roman? På veggen i bakgrunnen henger et av Kitty Kiellands tidligere stilleben. Da Garborg skulle tilbake til Kristiania våren 1886, skrev Kitty Kielland til Erik Werenskiold:

Vi har nu mistet vor ven og ‘forrangler’, Garborg, der er endnu et føleligt savn efter ham. Han, Harriet og jeg vare altid sammen, det faldt ham ikke ind at han kunde gaa nogetsteds alene. […] Vi ere alle som en blevne overordentlig glade i Garborg, han har en saadan løierlig stilfærdig maade at lirke sig ind i ens hjerte paa. […] Du burde male Garborg, men gjør ham da saa fin, som Du kan med høi Pariser hat og vaar frakke, hjemme i Norge bør man kjende Garborgs fine person, det vilde kanske være ham af stor nytte.Brev fra Kitty Kielland til Erik Werenskiold, Paris 15.04.1886, NB Brevs. 98.

Werenskiold tok ikke Kitty Kiellands oppfordring, men i 1891 malte han et portrett av Kitty Kielland, som Nasjonalgalleriet kjøpte inn. I desember var Garborg på Kolbotn og skrev brev til Kitty Kielland. Han hadde nå fått øynene opp for Jærlandskapet og var optimistisk med tanke på at han klarte å skildre landskapet selv om han befant seg på en annen kant av landet. «Det gaar sletikke saa galt med Jæderlivs-Skildringerne, synes jeg. Naar jeg sætter mig til med det, lever det op i mig med megen Friskhed og Kraft. Jeg ser, hører, smager, lengter, føler – altsammen.» I samme brev gratulerer han Kitty Kielland med portrettet Werenskiold malte av henne: «Dit Portræt (af W.) skal jo være noget rent extra; det bør Du være kry af; og saa skal Du altsaa hænge i Nationalgalleriet til evig Tid, til et Vidnesbyr om, at der ogsaa i vor Tid var Kvinder i Norge.»Brev fra Arne Garborg til Kitty Kielland, Kolbotn 01.12.1891, NB Brevs. 129.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.