Oscarsgade 35Oscarsgade 35] Kielland bodde hos søsteren Dagmar (1855–1931) og hennes mann Olaf Skavlan (1838–1891). Leiligheten var i 4. etasje. Kilde: Kristiania Adressebog 1884, 1886
Kristiania 20/2 85
Kjære Jonas Lie!
Du maa ikke blive for ludkjed af mig. AlexanderAlexander] Alexander L. Kielland (1849–1906), forfatter. Bror av Kitty. har selv ligesom sat sagen paa spidsen ved at skrive et skarpt brev til statsraad
Blix.statsraad Blix] Elias Blix (1836–1902), forfatter, målmann og Venstre-politiker. Statsråd i Kirkedepartementet 1884–1888. Min oncle Langeoncle Lange] Jacob Lange (1833–1902), jurist og Venstre-politiker. Gift med søster til Kiellands mor. syntes, at nu maatte der gjøres et forslag til storthinget om digtergage, han vilde selv gjøre det, hvis det ikke kom fra dig. Men #da han tror, at den ene rigtige maade var gjennem dig, saa vilde han saa gjerne vide, hvad du bestemmer dig for. Det haster, saa meget, at jeg egentlig tror, at dette brev er omsonst, da der vel maa gjøres noget, før du kan svare herpaa. Men jeg lovede at skrive, saa derfor, gjør jeg det.
AlliksAlliks] Kallenavn på Alexander L. Kielland. brev til Blix er extra godt skrevet, saa godt at dets grovhed falder bort, synes jeg, jeg skal rigtig se at faa #det afskrevet. Undskyld alle disse mine plagerier.
Tænk dig, at ent skarpt modsvar, jeg har skrevet mod FærdenFærden] Michael Johan Færden (1836–1912), teolog. og Heuch,Heuch] Johan Christian Heuch (1838–1904), teolog. blir optaget i Luthersk Ugeskrift,modsvar … i Luthersk Ugeskrift] Kiellands artikkel «Et Indlæg i Kvinde-Sagen», trykt i Luthersk Ugeskrift 28. mars 1885, skrevet som et motinnlegg til Færden og Heuchs syn blant annet på kvinnesak som kristendomsfientlig. jeg er selv næsten forskrækket herover. Det er ganske modigt af mig, synes jeg selv, der er nemlig en passus, som Heuch i al elskværdighed har bedet mig stryge, da man vilde tænke ilde om mig for den, jeg lader den staa, da jeg finder at mænd faar begynde at lære at #tænke lidt renere, ikke saadan have ret til at leve paa smudsige tanker. Jeg vil prøve at skrive den her. Færden (artiklens forfatter) har mishandler os ugifte, idet han henviser os til at blive gamle tanter afhængige af slægtninger, hvis vi ikke vil offre os for den indre mission, bar barmhjertighedarbeider, eller lærerinder eller asylbestyrerinder. Nu citerer jeg hele mit, de understrøgne ord ere de som Heuch tror, at man vil saa hæsligt mistyde, hvorfor han advare mig.
«Naar nu forfatteren har i al ukjærlighed anvist os vor plads saa siger han: «Den skjønneste og bedste Lod for en Kvinde er dog at være lykkelig Hustru og Moder». Mon hvem der kan vide #det bedre end detde, som føler savnet, det er som om han glæder sig ved at ‹hobe› alt pinligt og ondt over os paa en gang».
Sig mig, synes du og Thomasine, at dette er upassende, er det ikke snarere kvindeligt at erkjende, at den gifte stand er fuldendelsen af Guds bestemmelse. Har jeg ikke ret i, at jeg ikke stryger noget saadant, fordi om raae mennesker kan mistyde, de ved jo ikke, hvad ‹renhed› er. Selv har jeg intet savn, men jeg kjender mange, som har det, og jeg finder, at man bør have det. Men lad ikke BjørnsonBjørnson] Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), forfatter. faa klo i dette, før jeg vidste ord af, kunde han skrive mig #en lang artit artikel derom, som jeg høist nødig vilde se. Jeg taler i mint gjensvar imod «En hanske»«En hanske»] Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, utgitt i 1883. da jeg aldrig vil gaa ind paa andet end ligt sædeligt ansvar. Færden holder nemlig en høist røret tale over En hanske. Ja nu kommer det vel om ikke saa lang tid i Ugeskriftet, jeg skal tage det hele med til eder, thi jeg vil naturligvis have eders kritik. Færdens artikel har staaet i «Luthersk Ugeskrift» for juni maaned 1884.Færdens artikel … 1884] «Kvindespørgsmaalet I–IV». Luthersk Ugeskrift, delt over fire nummer i juni 1884. Færden skrev som redaktør for tidsskriftet.
Inden 14′ dage maa jeg være herfra. Min søsterMin søster] Dagmar Skavlan, født Kielland (1855–1931). har faaet en søn for en uge sidenhar faaet en søn for en uge siden] Ingar Kielland Skavlan, født 12. februar 1885. og er allerede kjæk, saa der er heller ikke nogen hindring mer. Lev nu hjertelig vel, mange hilsener til
Bjørnsons,Bjørnsons] Bjørnstjerne (1832–1910) og Karoline Bjørnson (1835–1934). De bodde i Paris årene 1882–1887. SkredsvigsSkredsvigs] Ekteparet Christian Skredsvig (1854–1924), maler, og kona Maggie, født Plahte. og IngaInga] Karen Inga Thomesen, (1848–?), giftet seg i Paris 22. juni 1893 med lege Harald Kjeldsberg (1852–1911). Søster av Sofie Werenskiold. fra eders Kitty.
Påskrift i margen på de første tre sidene: Det er sandt, vil I tage lodder paa en udlodning af skitser til fordel for «unge kvindelige studerende», loddet koster 50 øre, vil I, saa skriv mig det, jeg skal da lægge ud for eder. Det er extra gode skitser af vore bedste malere.udlodning … vore bedste malere] Lotteri med bidrag fra 18 kunstnere samt aftenunderholdning med musikk og opplesning ble avholdt til inntekt for «Understøttelsesfond for kvindelige Studerende». Stor annonse i Dagbladet for onsdag 11. februar 1885.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Vennskapet mellom Kitty L. Kielland (1843–1914) og familien Lie startet i godt voksen alder. Kitty var rundt 40 år, både Jonas (1833–1908) og Thomasine (1833–1907) var akkurat 10 år eldre. De møttes i Paris, et sted hvor mange av datidens norske kunstnere innen ulike disipliner søkte til i lengre eller kortere perioder, for utdannelse og inspirasjon.
Det er i alt 20 brev/fragmenter som utgis her, alle eiet av Nasjonalbiblioteket (NB). 19 av disse er skrevet av Kitty L. Kielland til medlemmer av familien Lie. Motsatt vei kjenner vi til kun ett brev som er bevart, skrevet av Jonas Lie. Brevenes innhold veksler mellom det private og ytringer om hendelser i tiden.
Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.
Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.
Jonas og Thomasine Lie giftet seg i 1859. Deres hjem var samlingspunkt for mange av datidens store diktere, kunstnere og kulturpersonligheter.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.