Brevveksling 1884–1908

av Kitty L. Kielland, Familien Lie

22. november 1901. Fra Kielland til J. Lie

Brevs. 42

Opplysning om brevet: «Kitty Kielland til Jonas Lie» påført med annen hånd, trolig langt senere.

Kjære Jonas!

Mangfoldige tak for Dit varme, friske, norske, kjære brev isommer, det kom efter mig til Jæderen og glædet mig uhyre, ligesaa tak til Thomasine for hendes hilsen og andel deri. Igaar var her tilmiddag hos mig Asta,Asta] Asta Lie, gift Isaachsen (1861–1921), datter av Thomasine og Jonas Lie. MaggyMaggy] Maggie Annie Lie, født Plahte (1863–1955). I 9. april 1898 giftet hun seg med med Michael Strøm Lie etter skilsmisse fra maleren Christian Skredsvig, innvilget 8. januar 1898. Kilde: Tschudi 2009:89ff. og Harriet,Harriet] Harriet Backer (1845–1932), maler. tid ud paa eftermiddagen prøvede jeg vi at faa fat paa MichaelMichael] Michael Strøm Lie (1862–1934), diplomat. Sønn av Thomasine og Jonas Lie. som skulde komme med jernbanen samt MonsMons] Mons Lie (1864–1931), forfatter. Sønn av Thomasine og Jonas Lie. og hans kone, men det strandede paa de sidste, og saa maatte Asta og Maggy reise in med 7½ toget desværre. Asta var temmelig nervøs, men hun slog sig dog tilro her, da hun telefonerte til UllevoldUllevold] Ullevål sykehus, etablert i 1887 som byens sykehus. og fik høre, at EsterEster] Esther Lie Isaachsen (1892–1937), datter av Asta og Daniel Isaachsen. sad velførnøiet og læste, hun er nu oppe, og det gaar bare naturlig godt. Maggy er saa sød og tækkelig, som hun kan være, hun ser saa rolig, glad ud, at det er en fornøielse at se, hun er saa morsom, kan fortælle smaa løierlige, oplevede episoder aldeles udmærket. Jeg saa i avisen igaar at Mons’s drama kommer snart paa Nationaltheatret,Mons’s drama … Nationaltheatret] Mons Lies tragedie i én akt Sebastiano di Riccardi fra 1898, hadde urpreminære på Nationaltheatret 17. april 1902. det maa da glæde ham. Jeg læste igaar EriksEriks] Erik Møinichen Lie (1868–1943), forfatter, kulturhistoriker. Jonas og Thomasine Lies yngste sønn. «Ungdomssorg»,«Ungdomssorg»] Novelle publisert i Samtiden, Tidsskrift for Litteratur og Samfundsspørgsmaal, 1901, s. 385–393. den var intens og svrt svært varm. Nei jeg maa nu komme til, hvorfor jeg netop idag skriver, ellers kunde jeg glemme det helt. Ide Ida Wedel,Ida Wedel] Ida Wedel Jarlsberg (1855–1929), maler og organisasjonskvinne. min venninde, har bedt mig anbefale en dame, som er i Paris for at studere sang hos Md. Artôt,Md. Artôt] Desirée Artot de Padilla (1835–1907), belgisk født sopran. det er frk Dagmar Lundfrk Dagmar Lund] Dagmar Lund (1866–?). Født i Bergen. I folketelling for 1910 i Brønnøysund, oppført som «sangerinde». af Griegs slægt,af Griegs slægt] Dagmar Lunds mor het Ingeborg Benedikte Riis, født 1834. hun har boet hos Ida, som holder meget af hende, nu har hun faat #stipendium for at studere ude. Hun ønsker saa at faa hilse paa eder, men syntes det var leit at komme saa aldeles uden videre, hvorfor jeg skulde ligesom anbefale hende. Jeg spurgte Asta igaar, om det vilde plage eder, men hun mente nei, da ElisabethElisabeth] Elisabeth Wille Lie, gift L’Orsa (1876–1958). Datter av Thomasine og Jonas Lie. ogsaa synger tænkte jeg, det vilde passe ganske godt. Ja frøken Lund mener blot, at hun trænger til at faa se norske, da hun føler sig ensom. Hun er ikke ganske un ung vist et par og tredive aar, har sunget blot to aar med Mally,Mally] Mally Lammers, født Sars (1850–1929), sanger. men gjort saa mærkelige fremskridt, at hun fik stipendium. Der er i Paris en ung ven af mig, Olaf Schou,Olaf Schou] Olaf Schou (1861–1924), fabrikkeier, kunstsamler og mesen. hvis han kommer i eders vei, saa tag fat i ham, er Du snil, han er nemlig er pragtmenneske, Du vil ha glæde af. Det er ikke sandsynligt, at Du træffer han, da han bliver meget stille, fordi han er et svagt menneske, men det kunde jo hænde, jeg har bedt ham tale til Dig, om han skulde træffe Dig paa gaden. Han har et hjerteonde, det mærkelige er, at han, opvoxet i en fin, men svært snever høireslægt, er selv i opposition til alt snevert, er maler af begavelse, men har aldrig kunnet arbeide, er meget musikalsk, komponerer; men han er især et saa ædelt menneske, som jeg ikke har truffet magen til. Hans liv har hidindtil bestaaet i at hjælpe andre, der findes neppe nogen maler herhjemme, som han ikke har hj hjulpet, ja for alle, som kommer til ham, har han hjerte og pung aaben, saalangt han kan. Han er i høi grad et fantasimenneske, der vil I træffes, vi er nære gode venner. Saa lidt om herhjemme, jeg gad vidst, hvad I synes om Garborgs bog,Garborgs bog] Trolig romanen I Helheim av Arne Garborg (1851–1924), utgitt i 1901. Den omtales som forsettelse av Haugtussa. jeg synes, den er storartet og kan ikke finde, at den er saa dyster, men jeg var jo ræd, for jeg havde hørt, at G.G.] Garborg skulde være saa aldeles nedhrud nedbrudt, at han skulde ha affaci, saa jeg læste med angst, da jeg kom til himlen, blev jeg saa glad, at jeg græd. Jeg har været derude hos dem siden, jo G. saa træt ud #men farligt saa det ikke ud for mig. HuldaHulda Garborg, født Bergersen (1862–1934), forfatter og kulturarbeider. er kanske en for stærk kone for ham, men hun er ogsaa en god kone for ham paa mange punkter. TuftenTuften] Arne Olaus «Tuften» Fjørtoft Garborg, født 25. mai 1888. Arne og Hulda Garborgs eneste barn. er blit en stærk, klog gut, og de har et godt lint lunt hjem. Harriet er frisk og ser lige ung ud, hun er i fullt arbeide til alle tider, har sin malerskole,sin malerskole] Backer drev en privat malerskole i Kristiania i omtrent 20 år. Den ble opprettet rundt 1892 sammen med Christian Krohg, men etter hvert drev hun den alene. Det var særlig mange kvinnelige elever ved skolen. som allerede nu har affødt flere dygtige malere, baade herrer og damer, hun har tillidshverv og en meget rep respekteret plads mellem kunstnerne. WerenskioldsWerenskiolds] Kunstnerekteparet Erik Werenskiold (1855–1937) og Sofie Werenskiold, født Thomesen (1849–1926). lever godt, han er saa hyggelig for tiden, saa oppe og interesseret for alt. EilifsEilifs] Eilif Peterssen (1852–1928), maler, og Fredrikke Magdalene «Magda» Peterssen, født Kielland (1855–1931). Magda var Kiellands kusine. har det godt, han er forresten ikke altid frisk, han har et nervøst hjerte, som ængster ham, Magda er tyk og god. Er det ikke fælt alt det, som foregaar med Sverdrup-Richter, Ragna NilsenRagna Nilsen] Ragna Nielsen, født Ullmann (1845–1924), pedagog og kvinnesaksforkjemper. gjorde et daarligt skridt med sin udtalelse i studentersamfundet, BjørnsonBjørnson] Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), forfatter. var fæl i sin første artikel især, uf det er fælt, alle er forfærdet over, at alt dette rodes i saadan.Sverdrup-Richter … Bjørnson … rodes i saadan] Diskusjon med utgangspunkt i skuespillet Paul Lange og Tora Parsberg av Bjørnstjerne Bjørnson som hadde urpremiere i 1901. Stykket bygger på historien om statsminister Ole Richters selvmord i Stockholm i 1888 etter konflikt med Johan Sverdrup.

#Asta fortalte, at dere vilde komme herop isommer, det skulde være deiligt, om vi fik sees, jeg har nu et helt hjemligt hjem nu, med egen husholdning og paa et landligt sted, nær byen alligevel.et helt hjemligt hjem … nær byen alligevel] Nøyaktig adresse har ikke vært mulig å finne ut av, men brevet sendes fra «Bestum», dengang beliggende i Vestre Aker, nå en del av Oslo. Ut fra andre brev virker det til at hun flyttet dit høsten 1900 og ble boende der til høsten 1902. Jeg har blot 10 minutter til elektrisk sporvogm sporvogn,elektrisk sporvogn] Skarpsnolinjen (sporvogn) utover Drammensveien ble forlenget til Thune, daværende bygrensen, i 1901. Det må være hit hun gikk fra Bestum. Forlengelsen til Skøyen kom først i 1903. og saa er her jernbanejernbane] Bestum stasjon på Drammensbanen. ofte. I maa komme herud til mig, hvis jeg bare er her, naar I kommer. Jeg havde iaar to torvmyrer paa høstudstillingen,to torvmyrer paa høstudstillingen] Statens Kunstudstilling, åpnet for publikum søndag 6. oktober, Kielland hadde tre malerier: Graaveir, Sommerdag, Aftensol. som var gode, bedre end paa flere aar, det gjør godt, for en er jo altid ræd, at alderen skal mærkes i svaghed, men det vilde jo være altfor tidligt. Jeg maa afsted til byen nu, derfor rabler jeg saa, at det vel neppe kan læses. Jeg sender et fotografi for at vise, hvorledes jeg nu ser ud, jeg er forresten magrere end, da dette isommer blev tat. Lev nu hjertelig vel, kjære venner, gid vi maatte mødes isommer. Kjærlig hilsen fra eders hengivne

Kitty.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1884–1908

Vennskapet mellom Kitty L. Kielland (1843–1914) og familien Lie startet i godt voksen alder. Kitty var rundt 40 år, både Jonas (1833–1908) og Thomasine (1833–1907) var akkurat 10 år eldre. De møttes i Paris, et sted hvor mange av datidens norske kunstnere innen ulike disipliner søkte til i lengre eller kortere perioder, for utdannelse og inspirasjon.

Det er i alt 20 brev/fragmenter som utgis her, alle eiet av Nasjonalbiblioteket (NB). 19 av disse er skrevet av Kitty L. Kielland til medlemmer av familien Lie. Motsatt vei kjenner vi til kun ett brev som er bevart, skrevet av Jonas Lie. Brevenes innhold veksler mellom det private og ytringer om hendelser i tiden.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Familien Lie

Jonas og Thomasine Lie giftet seg i 1859. Deres hjem var samlingspunkt for mange av datidens store diktere, kunstnere og kulturpersonligheter.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.