Brevveksling 1884–1908

av Kitty L. Kielland, Familien Lie

Forord


«der savnes et fast hjertepunkt» – et vennskap til livets slutt

Sitatet i overskriften er fra et brev Kitty L. Kielland (1843–1914) skrev til Thomasine Lie (1833–1907) høsten 1889 etter at hun hadde flyttet hjem til Norge. Hun og malervenninnen Harriet Backer (1845–1932) hadde slått seg ned i Sandvika utenfor Kristiania. De to hadde i årene 1879–1889 bodd deler av året i Paris. Men Kielland savner familien Lie og skriver 5. desember 1889 til Thomasine Lie:

Det kan nok hænde, at jeg længes oftere til Paris, mest efter eder og eders hjem», og senere «der savnes et fast hjertepunkt. Men hvis dere boede herude, da vilde jeg være sjæleglad i at bo herhjemme.

Å bo i Norge ville vært helt perfekt for Kielland om bare også ekteparet Lie var i nærheten.

Vennskapet mellom Kitty L. Kielland og familien Lie startet i godt voksen alder. Kitty var rundt 40 år, både Jonas (1833–1908) og Thomasine var akkurat 10 år eldre. De møttes i Paris, et sted hvor mange av datidens norske kunstnere innen ulike disipliner søkte til i lengre eller kortere perioder, for utdannelse og inspirasjon. Familien Lie flyttet første gang til Paris i oktober 1882 etter å ha bodd sommeren og høsten på Tromøya ved Arendal. Kielland hadde som nevnt bodd i Paris om vinterene fra 1879. Lies hjem i Paris ble etter hvert et samlingspunkt for nordmenn og skandinaver, slik Christian Skredsvig (1854–1924) skriver om i Samtiden 1893:

Ja hos Lie’s, ja, mens de bodde i Avenue de la grande Armée. Aldrig i mit Liv har jeg vært sammen med saa mange Landsmænd, som der kom om Aftnerne.
(Skredsvig 1893:425).

Det er naturlig å tenke at dette vennskapet startet gjennom broren til Kitty L. Kielland, forfatteren Alexander L. Kielland (1849–1906), som hadde korrespondert med Jonas Lie i flere år. Men det virker ikke til at hun ble introdusert gjennom broren. Derimot møttes de i den norske kunstnerkretsen i Paris hvor Kitty L. Kielland og Harriet Backer allerede var godt etablert da familien Lie slo seg ned i Paris.

Jonas Lie forteller flere ganger til forfatterkollegaen Alexander L. Kielland om vennskapet med søsteren Kitty. Den første omtalen vi kjenner til, er i brev fra Paris 30. desember 1883:

Deres Søster saa vi sidst igaar; hun og Harriet Backer er et Perlefirma, som staar højt her i Huset.
(Holm-Olsen 2009: brev 814)

Og noen måneder senere, 26. mars 1884, avslutter han brevet til Kielland med:

Deres Søster Kitty træffer vi jevnt og tit, mulig ogsaa iaften og holder vi meget af.
(Holm-Olsen 2009: brev 833, kursiveringen er gjort av brevskriveren)

Også i en hilsen på et brev datert 25. november 1885 til forlegger Frederik Hegel (1817–1887) i København uttrykker Lie sin begeistring for Kitty:

«Tør jeg bede Dem ved Leilighed hilse Alexander Kjelland meget, hvis han endnu er i Kjøbenhavn;For å få ro til skriving oppholdt han seg i København et par måneder før jul 1885. vi omgaas daglig hans Søster Malerinden Kitty Kjelland, hvem vi har meget kjær.
(Holm-Olsen 2009: brev 1006)

Alexander L. Kielland var derimot i perioder svært kritisk til den Lieske vennskapskrets og særlig kritisk til Thomasine. Og til søsterens venner i alminnelighet. Dette kommer klart frem i brev datert 17. januar 1888 til vennen konsul Frederik Hansen (1849–1928) bosatt i Stavanger:

«Især er Kittys Malerbande forfærdelig. Lies liger jeg heller ikke stort; Madamen er en Kniv; og han er en stor Tøvekop, som det er Tidsspilde at snakke med for et voxent Mandfolk; men han er udmærket for Fruentimmerne.
(Lunde 1978:233)

Det skal rett nok sies at brevskriveren var i et særlig slett humør. Han slet i denne tiden med egen skriving og hadde måttet leie seg et varmt hotellrom da huset familien leiet i utkanten av Paris, var trekkfullt og svært lytt.


Gjensidig respekt og anerkjennelse

Jonas Lies og Kitty L. Kiellands personlighet var nok ganske forskjellig, men at de begge hadde en borgerlig familiebakgrunn, bandt dem nok sammen. Dessuten var de begge levende opptatt av aktuelle problemstillinger i samtiden og likte friske diskusjoner. Vinteren 1885 bodde Kielland i Kristiania hos søsteren Dagmar Skavlan (1855–1931), og av familiære årsaker måtte reisen til Paris stadig utsettes. I et brev datert 10. februar 1885 til Jonas Lie starter og avslutter hun med gleden over samværet med ham og familien:

Kjære Jonas Lie, jeg længes saa efter eder, at nu begynder jeg at synes, at hver dag, som gaar, er et directe tyveri af den hygge og glæde, jeg haaber, at have af eder, naar vi nu endelig kommer derned. […] Det skal blive deiligt at sidde i eders koselige stue og faa en rigtig hjertens passiar, der kommer til at gaa mangen aften med dertil. Gid det kunde ske rigtig snart.

Brevenes innhold veksler mellom det private og ytringer om hendelser i tiden. Kielland nevner eksplisitt i noen brev at hun ønsker at innholdet først skal forbli mellom de tre og ikke leses høyt slik brev gjerne ble den gang:

Naar jeg nu atter sætter min tanke ind paa at skrive videre, saa vil jeg paa forhaand bede, at dere ikke saaledes fra første haand læser høit mit brev, jeg skriver trøstigere, naar det bare er for eder, siden kan dere jo læse høit.
(28. juni og 3. august [1888])

Dette er et langt brev med et svært personlig innhold, sendt fra studieopphold på Jæren sommeren 1888.


Vennekrets

Gjennom brevene får vi også innblikk i en større vennekrets. Siden det er bevart så få brev fra Jonas Lie til Kitty L. Kielland, tas her med en omtale av henne i et brev fra Lie til Arne Garborg (1851–1924), deres felles venn og diskusjonspartner. Her fra et brev datert 19. januar 1889:

«Kitty er da her, optaget af Interesserne saa hedt som nogensinde,– og Gudnaade mig er jeg ikke inde i de forskjellige Kvindesags-Indlæg, – hun har skrevet meget godt i Morgenbladet,«Nogle betragtninger over Stiftsmødets forhandlinger angaaende Kvinders Deltagelse i Guds Ords forkyndelse», i Morgenbladet No. 691, forsiden 12. desember 1888. – og Hjertet er nu ogsaa Guld, det er vist; men urolig er hun.
(Holm-Olsen 2009: brev 1238)

Litt senere samme år, 24. juni, er det både Kielland og Backer som blir omtalt:

I morgen reiser vore kjære Venner Kitty og Harriet. De har begge præsteret overmaade heldige Sager paa Udstillingen […] og de har heller ikke ladet nogen Dag gaa ubenyttet til at more sig, Kitty har Kræfter, ved Du, for fire, og Harriet er ikke saa gal hun heller, fast hun klager lidt over Træthed engang imellem.
(Holm-Olsen 2009: brev 1258)

Dette viser en tydelig interesse for hverandres arbeide, enten det gjelder utgitte tekster eller et utført maleri. De følges ad i oppturer og nedturer, leser og kommenterer bøker. Og ikke minst deltar de i det offentlige ordskiftet.

I forbindelse med at Jonas og Thomasine Lie i 1893 fylte 60 år, inneholdt siste nummer av Samtiden, populært tidsskrift for litteratur og samfundsspørgsmaal dette året hovedsakelig artikler til ære for jubilantene. Her skriver Kielland en liten artikkel med tittelen «Fra Rue du Bac no. 10.» som er adressen til restauranten hvor vennene gjerne inntok et rimelig måltid sammen. Hun starter med en hyllest av samspillet ektefellene imellom:

Jeg har aldrig truffet noget menneske, der som Jonas Lie har kunnet sprede stemning omkring sig. Ja, det vil sige, Thomasine maatte være tilstede, hun var lige saa nødvendig som surstof i luften er for aandedrættet.
(Kielland 1893:424)

Videre i artikkelen er hun ikke redd for å dele sine tanker og følelser om vennen Jonas. Hun forteller hvor vanskelig det var i starten å følge hans springende tanker, men at fantasiene til slutt opplevdes som en berikelse: «… fra de merkværdigste udgangspunkter førte ud i en eller anden aandrig slutning».

Også en annen av Lies egenskaper presenteres:

Flere gange har det hændt mig, at Jonas Lie har sat sig hen til mig og stilfærdig og fint fortalt mig mine egne følelser, – og han kunde ikke vide dem. Naar jeg saa har set forskrækket op over at være udluret, har jeg mødt et fjernt, venligt blik, som om han ikke vidste selv, hvorledes hans ord traf.
(Kielland 1893:425)

At hun deler slike opplevelser i det offentlige rom, vitner om et trygt ståsted i et gjensidig vennskap.

Jonas Lie ville tydeligvis også gjerne fortelle andre om sitt vennskap med og oppfatning av Kitty L. Kielland. Han skriver om dette i et brev datert 3. august 1894 til maleren Eilif Peterssen (1852–1928), hennes nære venn:

Kitty residere ved paa Jæderen? Jeg føler paa mig, at jeg kommer til at gjøre et Maleri – hendes Biografi – til Vinteren, naar min første Tungbøre af Arbeide er over.
(Holm-Olsen 2009: brev 1517)

Dessverre for ettertiden ble det nok ikke tid til å forfatte en slik biografi.


Siste år

Jonas og Thomasine Lie ble boende i Paris til de våren 1906 flyttet hjem til Norge, til sitt nybygde hus «Elisefryd» i Stavern. Men allerede i oktober året etter døde Thomasine, og 5. juli 1908 sovnet Jonas inn. To dager etter skriver Kitty L. Kielland til deres datter Asta Lie Isaachsen:

Det er et savn baade fordi jeg selv holdt saa uhyre meget af Jonas og fordi jeg vidste og følte han holdt af mig. Han var et saa enestående menneske, og en del af min lykkeligste tid hører han til, han og Thomasine, ja og dere alle.
(7. juli 1908)

Kielland befant seg på dette tidspunktet på Jæren. Hun hadde selv svekket helse og kunne derfor ikke reise til Jonas Lies begravelse.

Kitty L. Kielland hadde fortsatt venner som fulgte henne opp og viste bekymring for hennes stadig sviktende hukommelse. Arne Garborg oppholdt seg om somrene på Jæren og oppsøkte sin gamle venninne. Han skriver i sin dagbok 31. juli 1910:

Paa Heimvegen stana eg på Ogna; der raaka eg endeleg Frk. Kielland. […] Kitty Kielland driv paa og arbeider – hadde eit Par Arbeid, som var uferduge enno men saag lovande ut; men Krafti minkar og Minne like eins, og ho kjenner seg – vert meir og meir – aaleine; underlegt, vanskelegt, maa det vera aa eldast for ei slik Kraft.
(Ms.fol. 1684:4)Trykt i Arne Garborg: Dagbøker frå Labråten. Utval ved Tor Obrestad, Aschehoug, 2001.

Hun døde 1. oktober 1914, 7 år etter Jonas Lie. De siste to årene bodde hun til pleie.


Om brevene

Det er i alt 20 brev/fragmenter som utgis her, alle eiet av Nasjonalbiblioteket (NB). 19 av disse er skrevet av Kitty L. Kielland til medlemmer av familien Lie: 9 er stilet kun til Jonas Lie og 2 alene til Thomasine, mens 7 er skrevet til dem begge eller til «Kjære venner». Det er også 2 brev til datteren Asta Lie, gift Isaachsen, det siste etter foreldrenes død.

Motsatt vei kjenner vi til kun ett brev som er bevart, skrevet av Jonas Lie. Dette er et konsept og er det eneste av brevene som tidligere er publisert (Holm-Olsen 2009).Anne Grete Holm-Olsen utgav i 2009 samtlige bevarte brev skrevet av Jonas Lie, til sammen ca. 2000 brev i 3 bind. Utgaven inneholder også mindre hilsener på visittkort.

Brevbunkene som gjengis her, er med andre ord i stor ubalanse, mens de høyst sannsynlig var mer i likevekt. Kielland flyttet ofte, og det kan være årsaken til at hun ikke tok vare på brev hun mottok. Mange av hennes brev starter med takk eller kommenterer innholdet i mottatte brev så vi vet at brev ble sendt begge veier. Et eksempel på dette er i et brev fra Jæren datert 11. september 1888:

[…] jeg er saa grinet og kjed og ensom iaften, at jeg maatte finde paa noget, jeg havde lyst til, før jeg lagde mig og saa blev det at svare eder strax paa eders kjære brev.

De utgitte brevene kommer fra tre ulike brevsamlinger i NB: Brevs. 42, 47 og 119. Samtlige er kommet til biblioteket fra medlemmer av familien Lie, som gaver fra 1922 til 1935. Sønnen Erik Lie skriver i fortalen til Erindringer fra et dikterhjem, utgitt i 1928:

Mine foreldre, […] skjenket mig, før de gikk bort, alle brever fra fremtredende kvinner og menn, som kunde være av betydning, samt en del manuskripter, som jeg har overlatt vårt universitetsbibliotek.

Samlingene har også mindre tilvekster etter dette.

*

Transkripsjonene er utført Anne Melgård som også har kommentert og klargjort teksten for NB kilder. Korrekturlesning av brevene er utført av Sofie Steensnæs Engedal. Ellen Nessheim Wiger står for tekstkoding og tilrettelegging for publisering. Flere detaljer om utgivelsen kan leses i utvalgskriteriene.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1884–1908

Vennskapet mellom Kitty L. Kielland (1843–1914) og familien Lie startet i godt voksen alder. Kitty var rundt 40 år, både Jonas (1833–1908) og Thomasine (1833–1907) var akkurat 10 år eldre. De møttes i Paris, et sted hvor mange av datidens norske kunstnere innen ulike disipliner søkte til i lengre eller kortere perioder, for utdannelse og inspirasjon.

Det er i alt 20 brev/fragmenter som utgis her, alle eiet av Nasjonalbiblioteket (NB). 19 av disse er skrevet av Kitty L. Kielland til medlemmer av familien Lie. Motsatt vei kjenner vi til kun ett brev som er bevart, skrevet av Jonas Lie. Brevenes innhold veksler mellom det private og ytringer om hendelser i tiden.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Familien Lie

Jonas og Thomasine Lie giftet seg i 1859. Deres hjem var samlingspunkt for mange av datidens store diktere, kunstnere og kulturpersonligheter.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.