Korrespondansen mellom Magdalene Thoresen (1819–1903) og Georg Brandes (1842–1927) har ikke tidligere vært offentliggjort, selv om den har vært kjent og benyttet av biografer og litteraturhistorikere. Det har imidlertid lenge foreligget planer om utgivelse. Korrespondansen skulle visstnok ha vært med i et supplementsbind til åttebindsutgaven av Georg og Edvard Brandes’ Brevveksling med nordiske forfattere og videnskabsmænd, utgitt av Morten Borup under medvirkning av Francis Bull og John Landquist i regi av Det Danske Sprog- og litteraturselskab, Kbh. 1939–42. Per Dahl ved Brandes-arkivet i Århus opplyser at førstebibliotekar Øyvind Anker ved det daværende Universitetsbiblioteket i Oslo skulle redigere dette supplementsbindet, som bl.a. skulle inneholde brev fra Amalie Skram og Magdalene Thoresen. Det ble ikke noe av dette bindet, og heller ikke av en planlagt utgivelse av korrespondansen mellom Georg Brandes og Magdalene Thoresen i Edda sist i 1950-årene. Avskrifter foretatt for denne utgivelsen befinner seg i Håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo (i Brevsamling 154). De ble først oppdaget våren 2001, sammen med et brev til Øyvind Anker fra Det Danske Sprog- og litteraturselskab, datert 22.2. 1957:
Efter aftale har jeg hermed fornøjelsen at sende Dem afskriften af korrespondancen mellem Georg Brandes og Magdalene Thoresen til brug for den påtænkte udgivelse i «Edda». Forholdet mellem Norsk Gyldendal og Selskabet angående supplementet til den skandinaviske brevveksling er nu reguleret. De venligste hilsner, Deres hengivne Albert Fabritius.
Det var altså tilsynelatende ikke forlagsforhold som gjorde at det ikke ble noe av en utgivelse i Edda. Hva årsaken er, vites ikke.
Det er imidlertid ikke Edda-avskriftene som ligger til grunn for denne utgivelsen. Det er originalbrevene, som befinner seg henholdsvis i Håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo og i Håndskriftafdelingen ved Det kgl. bibliotek i København. Brandes’ brev ligger i Oslo (Brevsamling nr. 154), bortsett fra det aller siste, som ligger i Brandes-arkivet ved Det kgl. bibliotek, sammen med Magdalene Thoresens brev (NKS 2065, 2°).
Arbeidet med transkripsjonen av brevene ble påbegynt i januar 1998. Cand. philol. Morten Holtet ble engasjert for å transkribere Magdalene Thoresens brev, som er skrevet med en noe vanskelig gotisk håndskrift. Brandes’ brev byr på færre problemer ettersom de er skrevet med sirlige latinske bokstaver; de er transkribert av sekretær Elisabeth Holm ved Leksikografisk avdeling, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Amanuensis Tone Modalsli ved Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo, har lest korrektur på Thoresen-brevene, og undertegnede utgiver på Brandes-brevene. Utgiver har dessuten kontrollert samtlige brev mot originalene.
Funnet av avskriftene til Edda-utgivelsen nødvendiggjorde en ny gjennomgang av materialet. Dette manuskriptet, som består av en avskrift for hånd av Magdalene Thoresens brev og en maskinavskrift av Brandes’ brev, ble av utgiver lest mot det nye transkriberte manuskriptet, og deretter ble divergenser kontrollert mot originalbrevene, og hele manuskriptet korrekturlest på nytt. Denne framgangsmåten har vært tidkrevende, men har til gjengjeld sikret en så pålitelig transkripsjon som mulig.
I den utgivelsen som var tenkt for Edda, er ikke alle Magdalene Thoresens brev tatt med. En god del av hennes kortere brev fra sommeren 1868 er utelatt, mens en del brev som ligger ved manuskriptet, bærer en påskrift om at de skulle sorteres fra. Den daværende redaktøren kan ha oppfattet dem som uinteressante eller som for private, eller ha hatt andre grunner for å velge dem fra; det vites ikke. Utgiveren av foreliggende utgave har imidlertid hatt som prinsipp å ta med alle brev og også bruddstykker av brev, for å gi et så komplett bilde som mulig av korrespondansen. Hensynet til eventuelle gjenlevende nære slektninger kan neppe sies å være særlig påtrengende nå nærmere femti år senere og nesten hundre år etter Magdalene Thoresens død. Og grensene for hva som oppfattes som sensitivt har vel også flyttet seg i løpet av denne tiden.
Brevene er ordnet kronologisk, for at dialogen mellom korrespondentene skal komme klart fram. Det har vært uproblematisk å ordne Brandes’ brev, som alle er korrekt daterte. Med Magdalene Thoresens brev stiller det seg noe annerledes. Ofte er bare dag og måned angitt, i blant bare ukedagen («Løverdag»). I de fleste tvilstilfeller har det likevel vært mulig å finne fram til en pålitelig kronologi ut fra andre kriterier, som hva hun kommenterer i forhold til Brandes’ brev. Av og til har også en annen hånd påført brevene fullstendig dato, muligens Georg Brandes selv. Hennes mange brev og beskjeder fra sommeren 1868 er imidlertid vanskelige å plassere, både fordi ytterst få av dem har en fullstendig dato, og fordi Brandes’ brev mangler, slik at det ikke er mulig å utlede en kronologi av innholdet. Mange av dem er dessuten nærmest rene følelsesutbrudd. Den rekkefølgen som er lagt her, er altså delvis tentativ, men der hvor det er usikkerhet, følger brevene likevel en forsøksvis utvikling i forholdet mellom brevskriverne. Tvil angående datering er angitt ved skarpe klammer.
Gjengivelsen av brevskrivernes ortografi, tegnsetting og rettelser i brevene krever også en kommentar. Georg Brandes’ brev er ytterst korrekte både hva syntaks og ortografi angår. Magdalene Thoresens viser en viss ustøhet og inkonsekvens i ortografien, særlig hva angår fremmedord og person- og stedsnavn. Hennes stavemåte er beholdt her uten ytterligere kommentarer fra utgivers side; det samme gjelder tegnsetting og bruk av bindestrek og tankestrek. Utgiver har imidlertid enkelte steder delt opp lange passasjer i Thoresens brev i kortere avsnitt (hos henne ofte bare angitt med tankestrek) for å lette lesningen noe. Rettelser og overstrykninger i brevene er angitt ved klammeparentes, f.eks. slik: «thi jeg [har en] vis Fornemmelse af». Andre stilltiende endringer er ikke foretatt.
Brev fra fjerne tider trenger kommentarer. Utgiver har prøvd å holde seg til det mest nødvendige. Her er da forsøksvis fulgt to hovedprinsipper: å opplyse om det som er dunkelt fra brevskrivernes side, og å opplyse om det som er blitt dunkelt på grunn av tidsavstanden mellom brevenes tilblivelse og nåtidige lesere. Det er særlig sistnevnte slags opplysninger som er tatt med her: personnavn og begivenheter som ikke lenger kan forutsettes kjente, referanser til datidig og eldre litteratur som er mindre lest nå, sitater på andre språk. Prof. em. Sigurd Aa. Aarnes har vært Det norske språk- og litteraturselskaps tilsynsfører under arbeidet med brevene. Han skal ha stor takk for sine gode kommentarer og sin levende interesse for prosjektet. Hjertelig takk også til Tone Modalsli, som var sekretær for Det norske språk- og litteraturselskap da dette prosjektet ble startet og tilrettela de praktiske sidene ved arbeidet på en forbilledlig måte, i tillegg til at hun har lest korrektur og vært en nyttig samtalepartner underveis. Takk til lektor Per Dahl ved Brandes-arkivet for prompte svar på mine mange spørsmål, til professor Søren Kjørup, som har vært en ivrig sporhund under arbeidet med å løse de danske «nøttene», og til docent, Pil Dahlerup, også for hjelp med danske gåter. Andre hjelpere, nevnte og unevnte, takkes også varmt for at de har bidratt til arbeidet med korrespondansen mellom Magdalene Thoresen og Georg Brandes. Og sist, men ikke minst, en takk til Det norske språk- og litteraturselskap og til min arbeidsplass, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, som ved et generøst arbeidsstipend og smidige frikjøpsordninger har gjort det mulig for meg å konsentrere meg om dette prosjektet i perioder.
Oslo i august 2002
Jorunn Hareide
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Da Georg Brandes og Magdalene Thoresen ble presentert for hverandre i Klampenborg 12. juni 1864, var han 22 år gammel og hun 45. De var et umake par på de fleste områder: de hadde ulik alder, bakgrunn og erfaring, og de hadde ulike livsanskuelser og ambisjoner. Hun kunne ha vært hans mor.
Aldersforskjellen mellom Magdalene Thoresen og Georg Brandes var én ting, livserfaring og kunnskapsnivå en annen. For vår tid er Georg Brandes den berømte av de to, men da de traff hverandre, forholdt det seg omvendt.
Korrespondansen mellom dem er redigert og kommentert av Jorunn Hareide, som også har skrevet en innledning hvor hun setter den inn i en større sammenheng.
Teksten i bokselskap.no følger NSLs utgave fra 2002 (Emilia forlag, Oslo).
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
