Oppfinnelsen av trykkpressen på midten av 1400-tallet regnes som en av de mest betydningsfulle innovasjonene i historien. Den endret måten tekster ble laget, spredt og brukt og fikk blant annet store kulturelle og politiske konsekvenser, også for Norge. I 1519 tok man for første gang i bruk boktrykkerkunsten fra norsk hold, da erkebiskop Erik Valkendorf i Nidaros fikk trykt en messebok i København og en håndbok med tidebønnenes liturgi i Paris for prester og geistlige til bruk i hele den norske kirkeprovinsen.
Da Norge ble en del av det protestantiske Danmark i 1537, ble København sentrum for den dansk-norske staten, også når det gjaldt trykking og spredning av bøker. Det ble viktig for staten å ha full kontroll med dette for å hindre uønskede idéer i å spre seg på trykk i samfunnet. Alle bøker og trykk måtte forhåndssensureres før de kunne trykkes, og alle som ønsket å etablere et trykkeri måtte få kongens tillatelse, et privilegium. Da det i 1643 ble satt opp en trykkpresse i den nyetablerte byen Christiania, den første i Norge, var denne ett av flere provinsielle trykkerier som ble etablert under den sentralistiske dansk-norske statens kontroll på 1600-tallet.
Ideen til denne bibliografien oppstod da jeg innså hvor lite vi egentlig vet om det som ble trykt i Christiania i løpet av det første århundret etter 1643. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Det er blitt antatt at næringen var lite imponerende. Etter søking i bibliografier, kataloger og henvendelser til arkiv og bibliotek, håper jeg at jeg har klart å samle det meste av det som er kjent trykt i Christiania i hundreåret, korte og lengre tekster som for oss i dag kan virke fremmed og som er blitt glemt med tiden.
Denne bibliografien, med innledende tekster om boktrykkerne, er først og fremst ment som en dokumentasjon på hvem som trykte og hva som ble trykt i perioden. Det er mitt håp at bibliografien kan bli et nyttig redskap i videre undersøkelser og forskning på norsk bokhistorie i tidlig nytid.
Til slutt vil jeg rette en særlig takk til alle dem som har hjulpet meg i arbeidet og gitt meg verdifulle innspill: Jan Støren ved Bergen katedralskoles gamle bibliotek, Kjersti Eide Hatland og tidligere ansatt Eli Randmo ved Bergen offentlige bibliotek, Maren Haugfos og Astrid Werner ved Deichman Bjørvika, Ernst Bjerke ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek, Gunhild Reiby ved Stiftelsen Lillehammer museum, Kyrre Thorsnes ved KUBEN Aust-Agder museum og arkiv, Alexander Haraldsvik-Lyngsnes ved Gunnerusbiblioteket, Simon Trøan og Tor Weidling ved Nasjonalarkivet, Pernille Frandsen ved Det Kongelige Bibliotek, og Ola Teige ved Høgskulen i Volda. Takk også til Torbjørn Eng, Ivar Roger Hansen, Knut Johannessen og Tom Resvoll-Holmsen for nyttige kommentarer og interessante samtaler. Sist men ikke minst, takk til kolleger på Nasjonalbiblioteket som har bidratt til at denne bibliografien kunne bli til.
Alle eventuelle feil og mangler er selvsagt mine egne.
Oslo, august 2026
Anne Eidsfeldt
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.
Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.