Formål og bakgrunn

Dette er en annotert bibliografi over det vi vet ble trykt i Christiania i perioden 1643 til 1745, fra det første trykkeriet ble etablert i Christiania i 1643 og ca. hundre år frem i tid. Bibliografien inneholder også oversikt over det som ble trykt i Halden fra 1683 til 1689, da det for en kort periode eksisterte et trykkeri her samtidig med det i Christiania. Med annotert menes at hver post i bibliografien har noter med utfyllende opplysninger om emne, sjanger, forfatter, eventuelle dedikasjoner, æresvers, privilegier og sensurpåtegnelser. Syv trykkere var aktive i Christiania i denne perioden: Tyge Nielssøn (1643–1644), Melchior Martzan (1647–1650), Valentin Kuhn (1650–1654), Mickel Thomessøn (1656–1689), Jørgen Wedemann (d. 1677), William Wedemann (1677–1718) og Ambjør Marie Jensdatter Hobro (1718–1745). Bibliografien er satt opp kronologisk etter trykkeår, og er inndelt i syv deler, én for hver trykker.

Dette er ikke den eneste bibliografien som favner om christianiatrykk i den nevnte periode. Et stort og banebrytende arbeid ble utført av Hjalmar Pettersen (1856–1928), universitetsbibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo, Norske avdeling. I 1899–1908 utga han første bind i firebindsverket Bibliotheca Norvegica, kalt Norsk Boglexikon 1643–1813. Beskrivende katalog over bøger trykte i tidsrummet fra bogtrykkerkunstens indførelse til adskillelsen fra Danmark (Pettersen, 1899–1908), det vil si alt som ble trykt i Norge i perioden. Til tross for at han bruker begrepet katalog (dokumenter som befinner seg ett bestemt sted), er dette en bibliografi (dokumenter uten hensyn til oppbevaringssted). Bibliografien rommer det meste av det vi vet ble trykt i Christiania i den nevnte periode. Imidlertid er bibliografien ordnet alfabetisk etter forfatternavn/tittel, ikke trykkested, og slik blir det vanskelig å få en lettfattelig oversikt over bøker og annet som ble trykt i Christiania og ikke andre steder i landet.

I 1925 utga Leiv Amundsen (1898–1987), bestyrer av håndskrifts- og paleotypsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo, De første boktrykkerne i Norge 1643–1654. Katalog over Universitets-bibliotekets utstilling, juni 1925 (Amundsen 1925). I katalogen er trykkene oppført kronologisk med biografiske opplysninger om hver trykker, men den dekker bare de 11 første årene av trykkerivirksomheten i Christiania.

I 2019 utga Nasjonalbiblioteket i anledning 500-årsjubileet for den første norske trykte bok en bibliografi over alle norske trykk utgitt fra 1519 til 1850, kalt Norske bøker 1519–1850. Bibliografien er en database hvor man kan søke på blant annet utgivelsessted. Imidlertid er det kun trykk over 48 sider som er tatt med, og derfor mangler den mange interessante småtrykk fra perioden. Som denne bibliografien viser, består de aller fleste titler fra denne perioden av trykk på under 48 sider.

Denne bibliografien vil derfor dekke de tidligere bibliografienes mangler og avgrensninger. Den gir en samlet og kronologisk presentasjon av alt, uansett sideantall, som er kjent trykt i Christiania.

Omfang og avgrensning

Postene i bibliografien er organisert kronologisk etter utgivelsesår, og innen hvert år alfabetisk etter ordningsord. Hver post er merket med et nummer med trykkerens initialer foran for å lette henvisninger mellom postene. Hver post inneholder navn på forfatter med profesjon og leveår der dette er kjent, full tittel, navn på trykker, trykkested og – år (hvis dette er opplyst på tittelsiden), sidetall, format og eventuelle illustrasjoner. Dertil kommer noter (annotasjoner) og kilder (opplysning om eierbibliotek og oppstillingsignatur for det beskrevne eksemplar, referanse til andre bibliografier, samt lenke til digital versjon av det beskrevne eksemplar der dette forekommer). For nærmere beskrivelse av dette, se avsnittet Innhold og organisering.

Denne bibliografien er hverken analytisk eller deskriptiv; den analyserer ikke trykkenes fysiske struktur og sammensetting inngående, som arksignaturer med kollasjoneringsformler, skriftstørrelser eller papirkvalitet på trykkarkene. Formatet bestemmes ut fra antall blad i legget, men vannmerker og kantlinjer i arket studeres ikke. Det er heller ikke søkt å kollasjonere alle eksemplarer av en tittel for å avdekke nye utgaver, opplag eller delopplag enn de som kjennes fra før. En analytisk og deskriptiv analyse kan imidlertid være interessant å utføre på et mindre antall bestemte titler og sjangere. Slike studier kan for eksempel gi oss ny kunnskap om trykkepraksiser rundt de mange bokhandlersalmebøkene og de religiøse håndbøkene som var populære og som kom i mange utgaver i løpet av siste halvdel av 1600-tallet.

Jeg beskriver kun ett tilfeldig eksemplar (realeksemplar) av hver utgave, ikke alle som kjennes for å lage et idealeksemplar (Kondrup 2011, 323; DuRietz 1999, 60). Ofte er det heller ikke mange eksemplarer å velge mellom, da mange av trykkene må kunne betraktes som sjeldne, men jeg har søkt å velge eksemplarer som er så fullstendige som mulig, altså ikke defekte. I den grad det har vært mulig, har jeg ved selvsyn sett alle eksemplarene som er beskrevet (kalt primærregistrering i bibliografien). Der det ikke har vært mulig å se originalen, har jeg basert meg på beskrivelsen i andre bibliografier og kataloger (kalt sekundærregistrering) (Langballe 1978, 13). Dette gjelder fortrinnsvis Bibliotheca Norvegica, med den følge at jeg ikke kan oppgi de samme opplysningene om trykket som ved selvsyn. Dette gjelder særlig bruk av små og store bokstaver, noen ganger også orddeling, på tittelsiden.

Jeg har ikke tatt med materiale som plakater, i betydning oppslag med kunngjøring (for eksempel kunngjøringer om auksjoner), ei heller trykte skjemaer og annet smått som mulig er blitt trykt av byens boktrykker. Hva som måtte befinne seg i private samlinger eller i museer, med noen få unntak, er ikke søkt å oppspore. En slik bibliografi kan derfor aldri bli komplett, da det forhåpentligvis fortsatt er mulig å oppdage nye og ukjente utgaver. Mye av det som er blitt trykt kan også ha gått tapt, særlig populære trykk med få sider uten innbinding kan ha vært sårbare for tidens tann, slik som abc-bøker, viser, forordninger og leilighetstrykk.

Biografiske og bibliografiske opplysninger

Bibliografien er inndelt i sju deler, én for hver trykker. Hver del innledes med biografiske opplysninger, samt en bibliografisk analyse av trykkerens produksjon basert på postene i bibliografien.

De biografiske opplysningene om trykkerne er hovedsakelig basert på sekundærlitteratur, men også på noen nye kildestudier som ikke har vært publisert tidligere. Det er ikke kjent at noe skriftlig materiale, som korrespondanse og regnskap, er bevart etter disse trykkerne. Trykkerne opptrer gjerne i samtidige kilder der de har ligget i konflikt med andre aktører på bokmarkedet (forfattere, bokhandlere) eller med myndighetene, slik som i Christiania domkapittels protokoller og diverse rettsarkiver. Opplysninger om rettigheter og privileger finnes iblant annet i stattholderarkiver og i kongebrev. Skattelister og restanselister kan fortelle noe om trykkerens økonomi, om de eide gården de arbeidet i eller bare leide.

I den bibliografiske analysen ser jeg nærmere på trykkernes produksjon, som igjen kan kaste lys over deres forretning. Analysen baserer seg på trykkenes sidetall, eventuelle illustrasjoner og illustrasjonsteknikker, språk, emner og sjanger. Jeg vil også forsøke å si noe om hvem som var trykkernes kunder, og her jeg har benyttet meg av fire kategorier: private oppdrag, offentlige oppdrag, oppdrag fra bokhandlere, og boktrykkerens egne utgivelser.

Med private oppdrag mener jeg forfattere, oversettere av andres tekster, eller andre personer som ønsker å få noe trykt. Her vil jeg ikke spekulere i hvem som tok beslutningen om å få teksten trykt, eller hva som var motivet, ei heller hvem som finansierte trykkingen. Dette er vanskelig å fastslå, til tross for dedikasjoner og opplysninger i forfatterens forord til leseren. Et eksempel kan være likprekener. Selv om prekenen var skrevet av en forfatter (en prest), var det likevel den avdødes familie som ofte sørget for å få prekenen trykt på egen regning.

Med offentlige oppdrag mener jeg oppdrag fra sentraladministrasjonen i Christiania representert ved stattholderen eller Slottsloven på Akershus, eller lokale myndigheter som magistraten i Christiania. De årlige trykk av for eksempel Orden til Overhoffretten som særlig Ambjør Marie Jensdatter Hobro lot trykke i perioden 1718–1744, kan tyde på at de var faste oppdrag fra oppdragsgiveren, her Overhoffretten.

Bokhandlere bruke trykkerens tjenester for å få trykt tekster han eller hun ønsket å utgi på egen bekostning, gjerne bøker det var stor etterspørsel etter i tiden, slik om andaktsbøker.

Til sist kunne også trykkeren ta initiativ til å finansiere utgivelser av tekster. Som for bokhandlerne dreide dette seg om etterspurt litteratur som andaktsbøker, men også andre lett omsettelige små tekster som viser eller nyhetsblader.

Samlet vil de bibliografiske opplysningene om trykkernes produksjon over en hundreårsperiode vise hvilke sjangere som i en periode var etterspurt, men som i en annen periode mistet sin popularitet, når og hvordan tekster ble sensurert, hvor omfattende forfatternes tekster var i sideantall, hvor ofte og med hvilken teknikk tekster ble illustrert, hva slags tekster som ble trykt på hvilke språk, og ikke minst hvem som var trykkerens kunder, være seg enkeltoppdrag fra privatpersoner, faste oppdrag fra det offentlige, samarbeid med bokhandlere, og i hvilken grad trykkeren selv bekostet og utga tekster. Var boktrykkerfaget i Christiania et håndverk i vekst, økte produksjonen med tiden, og i tilfelle hva slags trykk ble det trykt mest av? En oppsummering av trykkproduksjonen og svarene på disse spørsmålene, vil bli presentert i sluttkapittelet.

Bibliografien avsluttes med et personregister med navn på forfattere av hovedverk, forfattere av æresvers i en annen forfatters hovedverk, oversettere, navn på den en bok er dedisert til, navn på den en bok omtaler (for eksempel likpreken eller leilighetstrykk), navn på sensor, og navn på eier av boksamlinger solgt på auksjon.

Definisjoner og bemerkninger

Ettertrykk: jeg bruker gjennomgående begrepet for å dekke både lovlige og ulovlige ettertrykk av en allerede utgitt tekst.

Salmebok og åndelig sangbok: Med autorisert salmebok menes de salmebøkene som skulle brukes i kirken og som ble autorisert for slik bruk av Kongen. Det er Hans Thomissøns salmebok fra 1569 og påfølgende utgaver, samt Den Forordnede Nye Kirke-Psalme-Bog, populært kalt «Kingos salmebok» etter forfatteren Thomas Kingo, fra 1699 og i nye utgaver. Med bokhandlersalmebøker menes de salmebøkene som bokhandlere tok initiativ til å utgi etter siste utgave av Thomissøns utgave fra 1649 fram til Kingos salmebok fra 1699. Disse salmebøkene ble kalt «fuldkomne Psalmebøger», da nye utgaver ble forøket med nye salmer. Slike sangbøker har salmer i tittelen, og ofte står det på tittelsiden at sangene kan benyttes privat, men også i kirken. Med åndelige sanger menes alle sangbøker med religiøse sanger som ikke er autoriserte- eller bokhandlersalmebøker.

De religiøse håndbøkene besto av utdrag av flere bøker, som salmebøker, epistler og evangelier, Luthers lille katekisme, historier fra Bibelen mv. Slike håndbøker hadde alltid en hovedtittelside. Enkeltdelene kunne også ha, men ikke alltid, egne tittelsider, samt egen paginering og egen arksignatur. Appel mener slike enkeltbøker også kunne selges separat (Appel 2001, 556). Ettersom disse delene kunne selges separat, har jeg som hovedprinsipp gitt de delene som har egen tittelside, paginering og arksignatur en egen bibliografisk post og henvisning i note. Det er imidlertid mange variasjoner, der for eksempel én del har egen tittelside og egen paginering, men fortsatt arksignatur fra delene foran. Det er viktig å påpeke at en fortløpende arksignatur gjennom hele håndboken ikke behøvde å bety at delene ikke kunne selges separat, og at et eget tittelside på en enkeltbok ikke kan bevise en særskilt utgivelse. Utgiveren kunne sjonglere med enkeltdeler, der usolgte deler av en allerede utgitt håndbok kunne gjenbrukes i nye utgaver (Appel 2001, 557).

Innhold og organisering

Postene i bibliografien er satt opp etter følgende prinsipper, blant annet etter Hasund Langballe (1978 og 2004).

Ordningsord

Forfatternavn

• Når forfatternavnet står på tittelsiden, er dette som regel ordningsord. Navnet er skrevet invertert hvis det ikke er et patronymikon. Navneform er hentet fra Felles autoritetsregister for personer og korporasjoner, et register som brukes av BIBSYS-konsortiets bibliotek, blant annet Nasjonalbiblioteket.
• Ved patronymika (navn avledet av farens fornavn, f.eks. Mickel Thomessøn), er fornavnet ordningsord.
• Der forfatteren er kjent, men ikke er nevnt på tittelsiden, er navnet satt i skarpe klammer.
• Avsløring av forfatterinitialer og anonyme forfattere er forklart i note, og det fulle navnet er satt opp som ordningsord i skarpe klammer.
• Forfatterens profesjon og leveår, der dette er kjent, er angitt etter navnet.
• Forordninger og andre offentlige dokumenter utstedt av Kongen, har fått Danmark-Norge Kongen som forfatter . Kongenavn og regjeringsperiode er satt i parentes.

Første ord i tittel

• Når et trykk ikke har forfatter eller forfatternavnet ikke er avslørt, er første ord i tittelen brukt som ordningsord.

Tittelside

Tittel

Tittel er gjengitt i sin helhet slik den fremstår på publikasjonens tittelblad, inkludert tegnsetting og ortografi, med visse unntak.

• Alle forkortelser av ord er skrevet ut.
• Bruk av små og store bokstaver er gjengitt slik det kommer frem på tittelsiden.
• Bruk av forskjellige skriftstørrelser i tittelen, beskrives ikke.
• Alle titlene er gjengitt i antikva selv om tittelen er satt i fraktur. Bruk av både antikva og fraktur i en tittel vil derfor ikke bli markert.
• Langt komma, solidus (/), er beholdt og ikke omskrevet til vanlig komma.
• Lang «s» (ʃ) på latin er gjengitt som «s».
• Alle og-tegn er gjengitt som &.
• Alle linjeskift er markert med loddrett strek ( | ).
• Bruk av rød trykksverte er markert med rød skrift.
• Kursiverte ord på tittelsiden er gjengitt i kursiv. Dette gjelder også for kursivering av forbokstaver i ord der det dannes et akrostikon.
• Vignetter, linjer, border og rammeverk på tittelsiden er blitt markert med skarpe klammer: [vignett], [linje], [bord] mv., eller nærmere omtalt i noten.
• Lengre bibelsitater på tittelsiden er markert med [bibelsitat].
• Titler i skarpe klammer er konstruerte titler der trykket, særlig forordninger, ikke har egen tittelside.
• [teksttap] brukes ved et beskrevet eksemplar med defekt tittelside der enkeltord mangler.
• Åpenbare trykkfeil på tittelsiden er markert med [!].

Navn på trykker

• Navneform på trykker, forlegger eller oversetter er gjengitt slik det står oppført på tittelsiden.
• [u.n.] (uten navn) er ikke brukt hvis trykkerens navn ikke står oppført på tittelsiden.

Trykkeår

• Trykkeår er gjengitt slik det kommer frem på tittelsiden, enten med arabiske tall eller romertall.
• [u.å.] (uten år) er ikke brukt hvis trykkeår ikke står oppført på tittelsiden.
• Hvis det finnes opplysninger på tittelsiden som kan anslå trykkeår (f.eks. en begravelse eller et bryllup, eller en forordning), er trykket ført opp på det året. I slike tilfeller kommenteres dette i note.
• Der hvor det ikke foreligger noen opplysninger som kan knytte trykket til et bestemt år, kun til trykkeren, er disse plassert til slutt innen hver trykkers produksjon under overskriften «Uten år».

Omfang

Sidetall

• Er teksten gjennomgående paginert, er tallet angitt etter siste paginerte side.
• Flere pagineringer, slik som ved innledende sider som dedikasjoner, æresvers, forord mv., er skilts med komma.
• Upaginerte sider er talt og satt i skarpe klammer. Trykk med flere upaginerte deler (dedikasjoner, æresvers, tekst til leseren mv.), er oppgitt på samme vis adskilt med komma.
• Tittelsider uten trykt tekst bak er ansett som tittel blad og talt som ett blad (1 bl.), etterfulgt av påfølgende sidetall hvis publikasjonen ikke allerede er paginert.
• Tittelsider med trykt tekst bak regnes som side og er talt sammen med de påfølgende sidene hvis publikasjonen ikke allerede er paginert.

Format

• Folio, kvart, oktav, duodes og sedes er angitt etter hvor mange ganger trykkarket er falset (og avleses av arksignaturene), ikke etter lengde og bredde målt i mm.
• Eventuell bruk av halvark er ikke oppgitt.

Illustrasjoner (forklarende bilde til tekst)

Der det forekommer illustrasjoner i et verk, er disse opplysningene registrert:

• Antall illustrasjoner.
• Hvor i teksten illustrasjonen(e) er satt inn.
• Hvilen illustrasjonsteknikk som er benyttet (kobberstikk, tresnitt).
• Hvis kjent, navn på gravør i kobberstikk.

Note

Hver post har en note med følgende opplysninger:

• Trykkets emne og sjanger.
• Relevante opplysninger om forfatter, oversetter, forlegger eller trykker som pseudonymer, privilegier og sensurpåtegnelser, mv.
• Dedikasjoner (til hvem).
• Æresvers (fra hvem).
• Eventuelt andre opplysninger.

Kilder

• Om det beskrevne eksemplar er primær- eller sekundærregistrert, samt eksemplarets eierbibliotek og oppstillingsignatur.
• Referanser i bibliografier (som regel Bibliotheca Norvegica).
• Eventuelt andre referanser.
• Lenke til digital versjon av det beskrevne eksemplar. Ved enkelte tilfeller ligger et annet eksemplar til grunn for beskrivelsen enn det digitaliserte. Slike tilfeller blir bemerket. Lenker til digitaliserte bøker ved Det Kongelige Bibliotek i København utført av ProQuest (Early European Books) er kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler, eller andre bibliotek som har kjøpt tilgang.

Kilder

Følgende elektroniske, trykte og håndskrevne bibliografier og kataloger er gjennomgått:

Trykte og håndskrevne bibliografier og kataloger

Amundsen, Leiv. 1925. De første boktrykkere i Norge 1643–1654. Katalog over Universitetsbibliotekets utstilling juni 1925. Oslo: Grøndahl.

Danske og norske bryllups- og likvers fra 17. og 18. århundrede i Universitetsbiblioteket (kortkatalog, Nasjonalbiblioteket).

Dass, Petter og Jon Haarberg. 2013. Katekismesanger. D. Mort: Luthers lille Catechismus forfatted i beqvemme Sange, under føyelige Melodier. Oslo: Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, digital utgave.

De ældste norske boktrykkere 1643–1700. Kortkatalog ved Nasjonalbiblioteket utarbeidet av Leiv Amundsen.

Ehrencron-Müller, H. 1924–1935. Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814. København: Aschehoug.

Fasting, Claus Lydersen. 1793. Forsøg til en Fortegnelse over de udi Danmark og Norge fra Bogtrykkeriets Indførsel til 1789 Aars Udgang udkomne Danske Skrifter. Bergen: Trykt hos R. Dahls Efterleverske.

Fiskaa, Haakon. 1934. Skrevne og trykte nyhetsblad. Katalog over blad fra og om Norge. Dessuten over trykte blad fra andre land i Universitetsbiblioteket i Oslo. Oslo: Grøndahl.

Hansen, Ivar Roger. 2024. Petter Dass. Bibliografi og resepsjonshistorie 1678–2022. Trondheim: Museumsforlaget.

Lillebo, H. (red.). 201). Hornemansamlingen ved Hamar katedralskole: katalog, bokvandring, restaurering. Hamar historielag.

Lind, L. 1725. Det Danske Bibliothek eller Fortegnelse paa alle de Danske Skrifter …, hvilcke alle findes samlede i det Danske Bibliothek, som Frøk. Karen Brahe til Østrup-Gaard, Patronesse for det Adel. Jomfrue-Kloster i Othense, haver foræret til forbemeldte Kloster.

Nyerup, Rasmus og Kraft, Jens E. 1820. Almindeligt Litteraturlexicon for Danmark, Norge, og Island. Eller Fortegnelse over danske, norske, og islandske, saavel afdøde som nu levende Forfattere, med Anførelse af deres vigtigste Levnets-Omstændigheder og Liste over deres Skrifter. København: Trykt paa den Gyldendalske Boghandlings Forlag i det Schultziske Officin.

Pettersen, Hjalmar. 1972. Norsk boglexikon 1643–1813. Beskrivende katalog over bøger trykte i Norge i tidsrummet fra bogtrykkerkunstens indførelse til adskillelsen fra Danmark. Bind 1 av Bibliotheca Norvegica. København: Rosenkilde og Bagger.

Pettersen, Hjalmar. 1973. Bibliotheca Norvegica. Bind 3: Norske forfattere før 1814: beskrivende katalog over deres værker: tilligemed supplement til Bibliotheca Norvegica I. Rosenkilde og Bagger.

Rasmussen, G. (1976). [Katalog over bøker, kart, plansjer og håndtegninger] (Vol. 1). [Deichmanske bibliotek].

Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek (kortkatalog).

Worm, Jens. 1771–1784. Forsøg til et Lexicon over danske, norske og islandske lærde Mænd, som ved trykte Skrifter have gjort sig bekiendte, saavelsom andre Ustuderede som noget have skrevet, hvorudi deres Fødsel, betydeligste Levnets Omstændigheder og Død ved Aarstal kortelig erindres, og deres Skrifter, saavidt mueligt, fulstændig anføres. Helsingøer.

Elektroniske kataloger og bibliografier

Aust-Agder museum og arkiv: KUBEN (katalog)

Det Kgl. Biblioteks bibliotekssystem (katalog). Inneholder materialer fra blant annet Nationalbiblioteket, Aarhus Universitet, Københavns Universitet og Roskilde Universitet

LIBRIS, svensk samkatalog, tjeneste for digitale søk tilhørende svenske bibliotek

Norske bøker 1519–1850 (bibliografi, Nasjonalbiblioteket)

Oria, tjeneste for digitale søk i databaser tilhørende norske fag- og forskningsbibliotek (katalog)

Skillingstrykk i Nasjonalbiblioteket (katalog, Nasjonalbiblioteket)

Skillingsvisene i Norge. Den førsømte kulturarven (bibliografi, NTNU, Gunnerusbiblioteket)

Stiftelsen Oslo Katedralskole, det gamle biblioteket (katalog)

Mimer – SDU’s bibliotek, Syddansk Universitet (Biblioteket, katalog. Inneholder Karen Brahes Bibliotek)

Annet

Følgende bibliotek, museum og arkiv som har eldre trykk i sine samlinger er kontaktet: Deichmanske bibliotek, Bergen katedralskole, Bergens offentlige bibliotek, Kristiansand katedralskole, Stavanger katedralskole, Stavanger bibliotek, Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek og Nasjonalarkivet. Trondheims katedralskoles eldre samlinger ligger i Oria.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X