Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Forrige Neste

Jørgen Wedemann (virksom 1677)

Biografiske opplysninger

Bibliografisk analyse

Bibliografi

1677

Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er faktaopplysningene basert på Øverland 1909; Mortensen 1919 og Johansen 2006.

Jørgen Wedemann kom sammen med broren Wilhelm Wedemann til Christiania en gang i løpet av andre halvdel av 1670-årene for å trykke bøker og andre tekster for bokhandler Hans Hoff. Dette var i strid med Mickel Thomessøns privilegium, og etter en rekke rettsprosesser ble Hans Hoff dømt i 1679 til å nedlegge sitt trykkeri og betale Thomessøn erstatning. Det er ikke kjent eksakt hvor brødrene Wedemann kom fra, hvem de var, eller hva de gjorde før de kom til Christiania. De kom antakeligvis fra Danmark, mulig fra Jylland (Weidemann 1892, [51]).

De eneste kjente trykk av Jørgen Wedemann utkom i 1677. Det er to utgaver av en salmebok og tilhørende bønnebøker (se JW 1–5). Tveterås mener Jørgen var leder for trykkeriet inntil han døde i mai samme år. (Tveterås 1950, 58, fotnote 7). Han fikk en kort karriere; I mai 1677 bla han knivstukket og døde etter en duell med en bokbindersvenn. I kirkeboken for 30. mai samme år heter det «… Jørgen Waidemand, en bog trÿcher Svend, som blev stiuchen, nedsat om aftenen» (Oslo domkirke, Ministerialbok 1, 432–433). Øverland skriver at broren søkte å få hans lik begravet på kirkegården ved Hellig Trefoldighets kirke. Øverland oppgir ingen kilde for denne ansøkningen, men det kan være at denne inneholder informasjon om dødsfallet (Øverland 1909, 12). Arno Berg mener kveldsbegravelser på denne tiden kunne foregå i stillhet for de mindre bemidlede (Berg, 1952, 48).

Bibliografisk analyse

Etter Jørgen Wedemann kjenner vi to utgaver av en salmebok kalt Christiania Ny Forbederet Fulstændige Psalmebog … at bruge udi Kircker, Skoler, Hiemme udi Huusene oc paa Reysen. Nu igien med flid igiennem seet, Corrigeret oc udi denne ny Forma til Trycken forferdiget Aff Hans Hoff, Boghandeler udi Christiania, oc findis hos hannem tilkiøbs. Begge utgavene har trykkeår 1677. Førsteutgaven (se JW 1) ble kanskje påbegynt allerede høsten 1676, siden Hoff/Jørgen Wedemann rakk å utgi en forøket annenutgave (se JW 2 og JW 3) innen Jørgen Wedemann døde i slutten av mai 1677.

Tidligere hadde Hoff utgitt en kor- og kirkebok med bønner og åndelige sanger (1663, se MT 41). Salmeboken trykt av Jørgen Wedemanns varsler om en helt ny salmeboksjanger som særlig preget andre halvdel av 1600-tallet: den fullkomne salmeboken.

Ved siden av den autoriserte salmeboken Den danske Psalmebog av Hans Thomissøn, utgitt første gang i 1569, vokste det utover på 1600-tallet opp et parallelt salmebokmarked der bokhandler-forleggerne i København utga og utvidet Thomissøns salmebok med nye salmer i et mindre og billigere duodesformat enn Den danske Psalmebog som ble utgitt i det større oktavformatet. Fenomenet utviklet seg særlig etter at den siste utgaven av Den danske Psalmebog kom ut i 1649 inntil den nye autoriserte salmeboken ble utgitt i 1699 ved Kingo. De fullkomne salmebøkene er også omtalt som «bokhandlersalmebøker» i litteraturen. Foruten nye salmer, ble salmebøkene også utgitt med blant annet bønnebøker og almanakker (Horstbøll 1999, 289–290). I Christiania-utgavene var det gjerne en bønnebok som ledsaget salmeboken.

De danske fullkomne salmebøkene var kjent i Norge, og Hoff har trolig sett at han kunne tjene gode penger på å utgi slike selv. Når det står «ny forbedret» og «fullkommen» i tittelen på slike salmebøker, er det fordi de inneholder flere salmer enn eventuelle tidligere utgaver, og særlig i forhold til Thomissøns salmebok (Rynning 1954, 78–80). Blom Svendsen mener tittelen på salmeboken fra 1677 viser til at den er en fullkommen utgave i ny form av den tidligere kor- og kirkeboken Hoff utga i 1663 (Svendsen 1935, 176).

De to utgavene av salmeboken trykt av Jørgen Wedemann i 1677 ble starten på utgivelsen av en rekke nye fullkomne salmebøker i Norge, nærmest en salmebokindustri. Hans Hoff, Margrethe Clausdatter Møller og Wilhelm Wedemann utga mange i løpet av 1680-årene. Den siste kom ut i 1703 (se kapittelet om Wilhelm Wedemann).

Av 2. utgave finnes eksemplarer med to forskjellige tittelvarianter (se JW 2 og JW 3). Variantene er ikke store, det er kun snakk om forskjellige stavemåter av enkeltord og forskjellige steder å sette linjeskift. Uansett viser disse små forskjellene at hele eller deler av satsen på tittelsiden må ha blitt brutt opp og satt på nytt. Innholdet ellers i JW 2 og JW 3 ser tilsynelatende likt ut, men her er det ikke vært foretatt en nøye kollasjonering for å finne eventuelle spor av at hele boken, ikke bare tittelsiden, ble satt på nytt. Uansett forteller disse utgavene og variantene fra 1677 om en viss etterspørsel, siden de ble trykt med kort mellomrom. Imidlertid kan opplagene ha vært små.

Til de to utgavene av salmeboken finnes medbundet en bønnebok, kalt En Skiøn Aandelig Bønnebog, med egen tittelside, arksignatur og paginering (se JW 4 og JW 5). Det kan tyde på at bønneboken også kunne selges separat. Forskjellige utgaver av den er også funnet medbundet senere utgaver av salmeboken.

Bibliografi

1677

JW 1

Omfang: [4] s., 792 s., [20] s. (register), 48 s. Duodes.
Note: Bokhandlersalmebok. (For omtale av sjanger, se bibliografiske opplysninger under Jørgen Wedemann.) Dette er en av de første trykkene som Hans Hoff lot trykke ved hjelp av boktrykkersvennen Jørgen Wedemann (d. 1677). Hans Hoff har skrevet en dedikasjon til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) foran i boken, der han ønsker ham lykke, seier og salighet. Hoff sikter muligens til krigen mot Sverige («Gyldenløvefeiden») i årene 1675–1679. Hoff skriver videre at han håper Gyldenløves navn i dedikasjonen vil fremme salget av boken (Jeg er oc forsickret paa/ at naar dette Lands Indbyggere seer Eders høye Exeell: Store Nafn for i denne Bog / de da saa meget flittigere skulle bruge Bogen.) Hoff håper også at Gyldenløve vil se i nåde til boken både fordi den har Christiania i sitt navn og fordi den er trykt der. Slik sett er ikke salmeboken bare til Christianias innbyggere, men til alle i landet. Salmeboken er det eneste trykket vi kjenner etter Jørgen Wedemann som døde samme år. Salmeboken kom senere ut i tre utgaver (1685, 1686 og 1688), trykt av broren Wilhelm Wedemann (se WW 18, WW 19, WW 21). Ved dette eksemplaret i Nasjonalbiblioteket (NA/A 2748/si) er det medbundet en bønnebok, En Skiøn Aandelig Bønnebog, også trykt av Jørgen Wedemann i 1677 (se JW 4).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2748/si
Bibliografier: BN I 298,7
Digital versjon: (Det beskrevne eksemplar kan ikke digitaliseres.)

JW 2

Omfang: [4] s., 820 s., [20] s. (register), 72 s. Duodes.
Note: Bokhandlersalmebok. Både enkeltord i tittelen og innholdet ellers tilsier at dette er en annen utgave av salmeboken utgitt i samme år (se JW 1). Ordet «forordnet» på tittelsiden i JW 1, staves her «verordnet». Men forskjellen består også i at denne utgaven har et ekstra sett med Davidssamler som løper fra side 793 til 820 (med arksignaturene Mn1-12; Nn 1-2). Denne ekstra delen finnes ikke i JW 1, hvor salmeteksten slutter på s. 792 (med arksignatur Ll 12). Videre er det alfabetiske registret som står etter salmeboken ordnet forskjellig fra JW 1. I JW 2 begynner registret (som er upaginert) på blad Nn3, og titlene innen hver bokstav (A, B, C osv.) er ordnet alfabetisk. I JW 1, der registret starter på blad Mm 1, er titlene ordnet kronologisk etter sidenummereringen innen hver bokstav. Da JW 2 er en utvidet utgave, finnes det følgelig også flere salmer i registret enn i JW 1. Et eksemplar av JW 2 befinner seg på Det Kongelige Bibliotek og har tidligere tilhørt høyesterettsadvokat og boksamler Jonas Skougaard (1896–1968). Et notat fra ham om dette eksemplaret ligger ved boken og er digitalisert. Notatet er også gjengitt i Skougaard 1971, nr. 694. Ellers har også denne utgaven den samme dedikasjonen til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve som i JW 1. Eksemplaret er medbundet bønneboken En Skiøn Aandelig Bønnebog, også trykt av Jørgen Wedemann i 1677 (se JW 5).
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 4,-207 8° 3185, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 8.4.2024
Bibliografier: –
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 4,-207 8° 3185 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)

JW 3

Omfang: [4] s., 820 s., [20] s. (register), 72 s. Duodes.
Note: Bokhandlersalmebok. Denne har tilsynelatende det samme innholdet, arrangert på samme måte, som JW 2. Tittelsiden på eksemplaret som beskrives her avviker imidlertid noe fra tittelsiden til JW 2. I JW 3 er ordet «forordnet» stavet med f, ikke med v som i JW 2. Ordet «Bededagene» er stavet feil («Bededagne») i JW 3. Videre har ikke JW 3 linjeskift i ordet «at bruge», slik det forekommer i JW 2. Dertil har JW 3 et linjeskift i ordet «Corrigeret», som skiller seg fra JW 2. Ordet «Forma» er i JW 3 skrevet i fraktur, mens det i JW 2 er brukt antikva. Det beskrevne eksemplar er medbundet bønneboken En Skiøn Aandelig Bønnebog, også trykt av Jørgen Wedemann i 1677 (se JW 5).
Kilder:
Primærregistrering: KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv, gamle samling 24084
Bibliografier: BN I, 299.2
Digital utgave: (Det beskrevne eksemplar kan ikke digitaliseres.)

JW 4

Omfang: 48 s. Duodes.
Note: Bønnebok funnet medbundet til Christiania Ny Forbederet Fulstændige Psalmebog trykt av Jørgen Wedemann fra samme år (se JW 1). Bønneboken har egen tittelside, egen paginering og egen arksignatur.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2748/si
Bibliografier: BN I, 299
Digital versjon: (Det beskrevne eksemplar kan ikke digitaliseres.)

JW 5

Omfang: 72 s. Duodes.
Note: Bønnebok funnet medbundet til Christiania Ny Forbederet Fulstændige Psalmebog trykt av Jørgen Wedemann fra samme år (se JW 2 og JW 3). Til forskjell fra JW 4, har denne utgaven flere bønner fordelt på 72 sider. Det er særlig innen kapitlene 3 (nattverden) og 5 (standspersoner) det er flere bønner enn i JW 4. Også her har bønneboken egen tittelside, arksignatur og paginering.
Kilder:
Primærregistrering: KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv, gamle samling 24084
Bibliografier: BN I, 299.3
Digital versjon: (Eksemplar i JW 2 som er lik det i JW 3): Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 4,-207 8° 3185 (utført av ProQuest i Early European Books, lenke kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler). Eksemplaret mangler tittelside og siste blad, s. 71–72.

Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram Facebook
Bluesky X

Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Jørgen Wedemann (virksom 1677)

Biografiske opplysninger

Bibliografisk analyse

Bibliografi

1677

Last ned

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Følg Bokselskap i sosiale medier

Vil du ha varsel når nye bøker publiseres?