Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Melchior Martzan (virksom 1647–1650)

1647 1648 1649 1650

Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er faktaopplysningene basert på Øverland 1909; Mortensen 1919; Amundsen 1925; H. Ilsøe 1992.

Melchior Martzan (d. 1654) var opprinnelig tysk, men etablerte seg som boktrykker i København ca. 1629, og han gjorde raskt karriere. Allerede i 1631 ble han utnevnt til 2. universitetsboktrykker, og i 1644 avanserte han til 1. universitetsboktrykker etter Salomon Sartor. Som 1. universitetsboktrykker kunne Martzan også smykke seg med tittelen «Den kongelige Bogtrykker». Det var den boktrykkeren regjeringen benyttet til trykking av lover og forordninger. Samtidig overtok han Sartors enerett på trykking av skolebøker og kalendere. I 1634 ble han medinnehaver av Danmarks første avisprivilegium sammen med bokhandler Joachim Moltke.

Martzan var ansett som en dyktig boktrykker. Det var ham domkapitlet i Christiania kontaktet høsten 1646 med forespørsel om å opprette en filial i Christiania etter Tyge Nielssøns sorti i 1644. I overenskomsten mellom domkapitlet og Martzan av 4. november 1646 het det at Martzan påfølgende vår (1647) skulle sende opp til Christiania et godt trykkeri med to dyktige boktrykkersvenner, og få i årlig pensjon 100 riksdaler, samt 100 riksdaler til å dekke omkostningene med flytting og oppsettelse av trykkeriet. Dertil skulle domkapitlet være behjelpelig med å skaffe ham trykkeoppdrag.

Våren 1647 var trykkeriet på plass i Christiania med svennen Joh. Hindorff. Hvis det var to, som beskrevet i overenskomsten, kjenner vi ikke navnet på den andre. Mortensen mener imidlertid at Hindorff var den eneste i trykkeriet, siden kun Hindorffs navn er nevnt i domkapitlets regnskapsbøker for året 1649–50. Her heter det at Hindorff måtte nøye seg med 30 riksdaler årlig av domkapitlet, mens resten skulle utbetales av Christiania stiftets øvrige geistlige. Det var stattholderen som hadde gitt Martzan forskudd på domkapitlets vegne til å dekke omkostningene med flytting og oppsettelse av trykkeriet, og etter hvert ønsket stattholderen å få tilbake utlegget. Dette førte til langvarige forviklinger som ikke endte før i 1660-årene.

Det er uvisst om Martzan selv noen gang var i Christiania, og vi har få opplysninger om hans virksomhet her. Vi vet imidlertid at han 3. januar 1648 fikk bevilling på 10 år til å utgi en religiøs håndbok med utdrag fra 20 bøker i Christiania mot at han «først lader den revidere tilbørligt (dvs. sensurert), at den kan blive prentet korrekt, og at han siden sælger den til billig pris» (Holmgaard, J., Bricka, C. F., & Rigsarkivet 1991, 17; Stolpe 1878, 148). Slike håndbøker var populære salgsartikler blant Københavns bokhandlere og boktrykkere. Det er ikke bevart noen eksemplarer av en slik håndbok fra Martzans trykkeri i Christiania. De første kjente håndbøkene i Christiania ble bekostet av bokhandler Hans Hoff i 1677 (se WW 3 og omtale av Hans Hoff i kapittelet om Wilhelm Wedemann).

I oktober samme år søkte Martzan stattholderen om privilegium på å trykke skolebøker, lovbøker og recesser i så stort antall som man behøvde i Norge. Stattholderen svarte at han først måtte innhente kanselliets beslutning (Øverland 1909, 7 og Riksarkivet 1906, b. 2:1, 159). Øverland nevner ikke om stattholderen fikk svar fra kanselliet, og det er heller ikke funnet svar fra kanselliet til Sehested i kanselliets utgitte brevbøker (Bricka, C. F., & Rigsarkivet 1993–1996).

Filialen ble aldri ble noen økonomisk suksess for Martzan, og etter tre år, den 10. mai 1650, solgte han hele boktrykkeriet til sin venn Valentin Kuhn. Stattholderens krav om tilbakebetaling av forskuddet han hadde fått i 1647 var én av årsakene til at han oppga trykkeriet i Christiania. Martzan døde i København under en pestepidemi i 1654. Enken overtok driften av trykkeriet, men pga. gammel gjeld til universitetet og ubetalte leveranser til regjeringen for over 1200 riksdaler, måtte hun erklære seg insolvent.

Bibliografisk analyse

Fra de tre årene Martzan virket i Christiania, er det bevart 20 titler fra hans presse. Det gir et gjennomsnitt på ca. 6, 6 utgivelser i året. Halvparten av titlene er forordninger og leilighetstrykk på opptil 10 sider, mens første bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica og Hans Lauridssøn Lundes oversettelse av en prekensamling, En Extract Aff Urbani Rhegio [!] Dialogo, er på over 600 sider.

Oppdragsgivere

Private oppdrag

Av totalt 20 titler fra Martzans filial, finner vi 6 tekster skrevet på dansk av forfattere og én oversettelse til dansk. Det var på Martzans christianiatrykkeri at Christen Staphensøn Bang (1584–1678), sogneprest i Romedal, endelig fikk trykt første bind av sitt hovedverk Postilla Catechetica i 1650 (se MM 20). Til sammen skulle det bli åtte bind, og det er en av de største katekismeforklaringene som kjennes i Norge, samt det største verket som er nevnt i denne bibliografien. Av andre forfattertekster finner vi en samling med åndelige sanger av Niels Svendsen Chronich (ca. 1606–1660), lektor i teologi ved Christiania gymnas (se MM 15) som ble trykt i 1649. Han hadde allerede benyttet trykkpressen i Christiania i 1644 (TN 7) og kanskje allerede i 1643 (TN 2). En oversettelse av en prekensamling til dansk ved sognepresten i Vestby, Hans Lauridssøn Lunde (virksom 1631–1651) ble trykt i 1648 (MM 13). Fra Martzans filial finner vi den første likprekenen trykt i Norge, forfattet av biskopen i Christiania Hennig Stockfleth (1610–1664) over Margrethe Schnell, død i 1647 (se MM 2). En likpreken er en begravelsespreken over en avdød basert på en bibeltekst og en lovtale over den avdøde med biografiske kommentarer. Prekenen ble skrevet av den prest som holdt talen ved begravelsen. De etterlatte kunne på egen bekostning få prekenen trykt. Slike prekener hadde også et forkynnende siktemål og de kunne tjene som oppbyggelig litteratur for andre som ikke hadde direkte tilknytning til den avdøde eller til dennes familie. De ble ofte trykt i de store formatene som kvart eller folio, som oftest på dansk. De første danske likpreknene kom ut i andre halvdel av 1500-tallet, og frem til midten av 1600-tallet var det særlig adelen som bekostet utgivelser av likprekener. Fra midten av 1600-tallet, særlig etter innføringen av eneveldet i 1660, ble sjangeren også populær blant borgerskapet. Etter 1700 forsvinner de lange likpreknene og blir utover på 1700-tallet erstattet av leilighetstrykk som sørgetaler og sørgedikt. Likprekener var svært populære og var kvantitativt den største litterære sjangeren opp gjennom hele 1600-tallet (Rasmussen 2019, 85; Vederhus 1982, 58).

Fra Martzans filial finner vi også de første leilighetstrykk trykt i Norge. Et leilighetstrykk var tekster skrevet på vers eller prosa i forbindelse med en spesiell foranledning. Det kunne være private familiebegivenheter som bryllup eller begravelse der tekstene var rettet til en mindre privat krets. Forfatteren var gjerne i familie eller en god venn. Leilighetstrykk kunne også være hyllest til betydelige menn og kvinner i offentligheten, som konger og dronninger, og ble skrevet i forbindelse med offentlige begivenheter. Fra Martzans presse finner vi leilighetstrykk i forbindelse med kong Frederik IIIs hylling i Christiania i august 1648. Ett av disse, skrevet av sognepresten i Christiania, Trugels Nielsen (1594–1669), er den første teksten på latin trykt i Norge (MM 14). Latin ble særlig brukt ved katedralskolene og hadde en sterk posisjon som akademisk språk. Oslohumanistene på 1500-tallet brukte ikke bare latin som lærdomsspråk, men også til leilighetsdiktning, slik også Nielsen gjør her (Karlsen 2017, 122–123). Ved den samme kongehyllingen publiserte slottsprest Michel Pedersøn Escholt (1610–1669) en fortegnelse på dansk over de gamle, danske konger (se MM 9). Ellers finner vi et sørgevers skrevet av den anonyme «J. P. H.» over avdøde Anna Nielsdatter Lykke (se MM 1).

Oppdrag fra offentlige myndigheter

Som 1. universitetsboktrykker og kongelig boktrykker i København fikk Martzan i oppdrag å trykke bl.a. lover og forordninger for myndighetene. Det kan se ut som Martzan ønsket å fortsette denne praksisen i Christiania-filialen. I oktober 1648 søkte han stattholderen om privilegium på å trykke skolebøker, lovbøker og recesser i så stort antall som man behøvde i Norge, det vil si som stattholderen og andre offentlige tjenestemenn trengte i administrasjonen av Norge. Ifølge Øverland svarte stattholderen at han måtte innhente kanselliets beslutning om denne henvendelsen, men hva kanselliet eventuelt svarte, nevner han ikke. Vi har sett at myndighetene i Christiania, både geistlige og verdslige, var viktige kunder av boktrykkerne. Vi kjenner ti forordninger med Christiania som utgivelsessted og med Martzans navn i kolofonen. Dette utgjør halvparten av alt vi kjenner trykt av Martzan, og det kan tyde på at Martzans søknad til stattholderen om å få trykke slike var blitt godkjent av kanselliet.

Foruten disse, finnes det bevart en rekke forordninger datert Akershus slott i perioden 12. august til 2. september 1648, da kong Frederik III var i Christiania for å bli hyllet som konge.

Imidlertid har ikke disse forordningene navn på trykker eller utgivelsessted på tittelbladet.

Selv om de ofte omhandler norske forhold, kan det ikke bevises at de ble trykt i Norge. Hjalmar Pettersen har oppført ti av dem i bind to av Bibliotheca Norvegica, Norge i utenlandsk litteratur, og han antar derfor at de må ha blitt trykt i København. Av den grunn er heller ikke disse oppført i denne bibliografien.Referansene til BN II oppgis her: BN II 4404 (til stattholder Sehested om kirkenes årlige besiktelse); BN II 4410 (om å holde ting uten autoritetenes befaling); BN II 4405 (til stattholder Sehested om skatt); BN II 4406 (om forbud mot fremmede fra Sverige som driver ulovlig felling av skog, jakt og fiske i Norge); BN II 4409 (om utførsel av tømmer fra Norge); BN 4407 (om diverse supplikker (klager) fra allmuen til kongen); BN II 4408 (om adelens privilegier); BN II 4403 (åpent brev om borgermestrenes frihet i Christiania). Fra samme periode og sted (Akershus slott), men ikke oppført i BN II, er forordning om «Mageskiffteres Bevilling» (Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si) og «Oben Breff om H. Statholders Charge oc Commando» (BD I, spalte 684).

Dertil finnes det et lite trykk på åtte kvartsider om skipsmåling (måling av et fartøys størrelse og lasteevne) skrevet på nederlandsk, datert Amsterdam 6. november 1648 og blant annet underskrevet av den nederlandske kjøpmannen Gabriel Marselis (1609–1673) (MM 13). Dette er trolig et ettertrykk av en nederlandsk original til praktisk bruk for nederlandske skip som ankom Norge. På det enste kjente eksemplaret har stattholder Sehested skrevet for egen hånd «Richtig Copie kiendes» og signert. Slike versifiseringer er sett på flere eksemplarer av forordninger som er ettertrykt i Christiania fra danske originaler, særlig fra boktrykker Mickel Thomessøns tid (se MT 148, MT 149, MT 150 og MT 152).

Boktrykkerens egne utgivelser

Melchior Martzan fikk sammen med bokhandler Joachim Moltke i 1634 et felles privilegium på alene å utgi, trykke og selge ukentlige aviser på dansk og tysk i København. Hvor stor innflytelse Martzan med sin bakgrunn som avismann hadde på svennen Hindorffs drift av trykkeriet i Christiania, vet vi ikke, ei heller hvem av dem som sto bak ideen om å utgi nyhetsbladet Homagium Norvegicum, som handler om hyllingen av kong Frederik av Danmark og Norge (1609–1670) 24. august 1648 i Christiania. Forfatteren er ukjent, men det er mulig at det var trykkeriet som stod bak utgivelsen. Det finnes to varianter av dette nyhetsbladet med samme innhold, men hvor satsen er noe forskjellig. Vi kan ut fra dette anta at nyhetsbladet fort ble utsolgt og at teksten måtte settes og trykkes på nytt med noen forskjeller i stavemåte, ordvalg og typer (MM 10 og MM 11).

Illustrasjoner

Som nevnt fikk Christen S. Bang ved Martzans filialtrykkeri endelig trykt boken han hadde håpet Nielssøn skulle trykke. Selv om tittelen ikke ble nevnt i rettsaken mellom Bang og Nielssøn, dreide det seg antakelig om første bind av Postilla Cathecetica (MM 20). Trykkeåret på tittelsiden er satt til 1650, og det må være våren 1650, siden Martzan solgte trykkeriet til sin etterfølger Valentin Kuhn i mai samme år. Ikke før i 1665 forelå hele verket ferdig trykt i åtte tykke kvartbind. I dette første bindet finner vi to kobbertrykte illustrasjoner, og det er den første boken trykt i Norge som er utstyrt med kobberstikk. Kobbertrykk og boktrykk ble utført på to forskjellige presser.Et kobberstikk er et bilde fremstilt ved hjelp av en gravert kobberplate. Illustrasjonen risses inn i kobberplaten og trykksverte blir smurt ned i platens fordypninger. Papirarket, gjerne av bedre kvalitet enn trykkpapir, legges over kobberplaten og presses hardt ned mot platen i en egen presse. De billedskapende områdene som mottar trykksverte, er lavere i forhold til de områdene som på trykket skal være hvite (dyptrykk). Denne trykketeknikken står i motsetning til høytrykk, der de billedskapende områdene som mottar sverte er hevet i forhold til de områdene som på trykket skal være hvite. Boktrykk er en slik teknikk. Derfor er det ikke mulig å trykke dyptrykk (kobberstikk) og høytrykk (boktrykk) i samme presse, med den følge at større kobbertrykte illustrasjoner måtte trykkes for seg for siden å bli innsatt (innlimt) i boktrykte bøker. Det ene kobberstikket i Bangs bok er en frontispis (en illustrasjon vendt mot tittelbladet), det andre et portrett av kong Frederik III. Begge er usignerte. Det har vært fremmet teorier om at det var Bang selv som hadde risset illustrasjonene i kobber (Brodal 1926). Men hadde Martzans filialtrykkeri en kobbertrykkpresse? Det vet vi ikke, men som 1. universitetsboktrykker i København var Martzan forpliktet til å ha en kobbertrykkpresse i sitt københavntrykkeri. Det er omkring år 1600 vi finner de første kobberstikk i danske bøker (H. Ilsøe 1992, 96). Hvis det var Bang selv som hadde stått for innrissing av illustrasjonene i kobberplatene, kunne disse ha blitt trykt i Martzans kobbertrykkpresse i København. Som vi skal se, ble bøker trykt av både Valentin Kuhn og av Mickel Thomessøn utstyrt med kobberstikk, og spørsmålet om hvorvidt disse boktrykkerne var i besittelse av kobberstikkpresser dukker opp igjen.

Konklusjoner

Martzan klarte å drive filialen i Christiania nesten dobbelt så lenge som Tyge Nielssøn. I løpet av denne tiden kjenner vi 20 titler fra hans presse. De fleste er forordninger på under 10 sider og de utgjør halvparten av alt vi kjenner fra Martzans trykkeri. De offentlige myndigheter var fra starten av en viktig kunde for boktrykkeren. Som Nielssøn trykte også Martzan lettsolgte, små tekster på egen bekostning, slik som nyhetsbladet om kong Frederik IIIs hylling i Christiania. Martzan trykte også en likpreken og flere leilighetstrykk fra private oppdragsgivere, sjangere som forble populære gjennom hele 1600-tallet. Det første leilighetstrykk i Norge ble forfattet av sognepresten i Christiania, Trugels Nielsen, et æresdikt på latin til kong Frederik III da han var i Christiania for å bli hyllet til konge. Dette er også den første teksten på latin trykt i Norge. Sist, men ikke minst, finner vi også den første bok trykt i Norge utstyrt med kobberstikk, selv om stikket sannsynligvis på dette tidspunkt ble trykt i København.

Bibliografi

1647

MM 1

Omfang: [12] s. Kvart.
Note: Leilighetstrykk. Sørgevers ved begravelsen til Anna Nielsdatter Lykke (1568–1645). Tittelsiden er innrammet med border. Anna Nielsdatter Lykke var gift med stattholder på Øsel, Claus Maltesen Sehested (d. 1612). Hun var mor til Hannibal Sehested (1609–1666), som var stattholder i Norge da verset ble trykt. Sørgeverset er dedisert til Christiane, grevinne av Slesvig-Holstein (1626–1670), gift med Hannibal Sehested. Dedikasjonen er undertegnet av J. P. H. som trolig må være initialene til forfatteren. Trykket består av 29 åttelinjede strofer, der første bokstav i hver linje danner avdødes navn (et akrostikon), slik som i TN 1 og VK 2. Trykkeår oppgis ikke på tittelsiden eller andre steder, men må trolig være trykt kort tid etter etableringen av Martzans trykkeri våren 1647. Likprekener og sørgevers over enkeltpersoner kunne ha allmenn interesse langt etter den avdødes dødsår.
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 44,–284 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 18.01.24
Bibliografier: BN I, 33; AU 8
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 44,–284 4°

MM 2

Omfang: 80 s., [11] s. Kvart.
Note: En likpreken over Margrethe Schnell (1574–1647), forfattet av Henning Stockfleth, biskop i Christiania. Margrethe Schnell var gift for andre gang med Carsten Mecklenborg (d. 1618), borgermester i Haderslev, og de hadde flere barn sammen. Stockfleth har dedisert likprekenen til Margretes døtre: Anniken Mecklenborg (1602–1658), Margaretha Mecklenborg (1608–1661) og Catharine Mecklenborg (f. ca. 1605), gift med henholdsvis Nils Hanszen, lagmann i Christiania, Hans Eggertszøn, borgermester i Christiania, og sogneprest Jonas Pederszen.
Kilder:
Primærregistrering: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct.3923, digital versjon (utført av NTNU Universitetsbiblioteket), lest 18.01.24
Bibliografier: BN I, 353.2; AU 9
Digital versjon: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct.3923

1648

MM 3

Omfang: [1] bl., [2] s. Kvart.
Note: Tittelblad for en rekke bestemmelser tatt på den norske Herredagen i Christiania i 1646. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone. Eksemplaret beskrevet her inneholder kun Forordning/ | Om | Ulouloge Supplications- | Skriffuere, men må også opprinnelig ha inneholdt de andre forordningene nevnt på tittelbladet. For disse, se MM 5 (Forordning Om Skriffuer-Penge), MM 4 (Forordning Om Guld- oc Sølff-Mynt), MM 8 (Obne-Breff Om Kronens Bøxel), og MM 7 (Obne-Breff Om de udskreffne Knectis undvigelse).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MM 4

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning/ | Om | Guld- oc Sølff- | Mynt.

Omfang: [3] s. Kvart.
Note: Forordning om gull- og sølvmynter. Av hvem og hvor denne forordningen er trykt, slik som MM 3, MM 16, MM 17, MM 18 og MM 19, er ikke nevnt på tittelsiden. Forordningen er imidlertid omtalt på tittelsiden til ANNEX Aff huis Forleden Herredage … trykt av Martzan i Christiania 1648 (se MM 3).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MM 5

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning/ | Om Skriffuer-Penge. | Os Elskel. Welb. Hannibal Seehsted/ etc.

Omfang: [3] s. Kvart.
Note: Forordning om skrivepenger, eller skriverlønn. Det er sportler (gebyr for utført offentlig, rettslig forretning) som var en del av sorenskrivernes lønn. Skriverlønnen bestod blant annet av avgifter for hvert brev sorenskriveren skrev basert på bestemte satser, men kongen mottok flere klager fra allmuen om ulovlig sportulering (Imsen og Winge 2004, 409, «Sorenskriver II»). Forordningen er datert Akershus Slott 16. juli 164_ uten siste år i årstallet, og trykkested er ikke angitt. Forordningen er nevnt på tittelbladet til Annex Aff huis Forleden Herredage, Anno 46., her udi Christiania, belangende uloulige Supplication-Skriffuere, oc Skriffuerpenge … trykt av Martzan i Christiania 1648 (se MM 3).
Kilder:
Primærregistrering, Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MM 6

Omfang: [1] bl., 14 s. Kvart.
Note: Forordning om skyssplikt.
Kilder:
Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 186a (fotokopi)
Bibliografier: BN I, 116; AK 15
Digital versjon: –

MM 7

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Kongl. Mayest. Obne-Breff | Om | De udskreffne Knectis undvigelse.

Omfang: [3] s. Kvart.
Note: Forordning om norske utskrevne soldaters reise ut av landet eller til et annet len. Forordningen finnes omtalt på tittelsiden til ANNEX Aff huis Forleden Herredage … trykt av Martzan i Christiania, som inneholder flere forordninger trykt i Christiania 1648. Se MM 3.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MM 8

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Kongl. Mayest. Obne-Breff | Om | Kronens Bøxel.

Omfang: [2] s. Kvart.
Note: Forordning om bygsel, jordleie. Forordningen har trolig inngått med andre forordninger med felles tittelblad i ANNEX Aff huis Forleden Herrredage …, trykt av Martzan i Christiania, som inneholder flere forordninger trykt i Christiania 1648. Se MM 3. I Nasjonalbiblioteket finnes det en variant (type A) som har flere linjer på første seide, og følgelig en annen kustode (16g255121).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MM 9

Omfang: [10] s., [36] s. Kvart.
Note: En oversikt over de gamle, danske kongene. Escholt var slottsprest på Akershus festning 1646–1660. Trykket er dedisert til Frederik III av Danmark og Norge (1609–1670), kalt prins i dedikasjonen, i forbindelse med hyllingen av ham i Christiania 24. august 1648, som også er datoen for dedikasjonen. Senere på året ble Frederik kronet til konge av Danmark-Norge. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone. Samme vignett er brukt i Homagium Norvegicum trykt i Christiania samme år (se MM 11).
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,–55 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 18.01.24
Bibliografier: BN I, 101; AU 12
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,–55 4°

MM 10

Omfang: [1] bl., [6] s. Kvart.
Note: Et nyhetsblad om hyllingen av Frederik III av Danmark og Norge (1609–1670) 24. august 1648 og dagene før i Christiania. Forfatteren er ukjent. Det finnes to varianter av dette trykket med samme tittel og samme trykkeår, men med noe forskjellig typografisk utstyr på tittelbladet (se MM 11): årstallet for hyllingen er her trykt med romertall, mens det i MM 11 brukes arabiske tall. Ordene «videre tænckværdigt» i tittelen begynner her med små forbokstaver, mens det i MM 11 benyttes store forbokstaver. Ordet «tænckværdigt», er her stavet med æ og ikke med e, som i MM 11. Videre brukes ordet «tryckt» i denne varianten, mens det brukes «prentet» i MM 11. Vignetten i tresnittet her viser kongens kronede monogram, mens i MM11 brukes kun en krone. I MM 11 har man valgt å skrive ordet «passeret» (det siste ordet i tittelen) med antikva, mens MM 10 har beholdt frakturen. En annen vesentlig forskjell er at MM 10 har et tittelblad, det vil si ingen tekst på baksiden av bladet, i motsetning til i MM 11, som er en tittelside der teksten starter allerede på baksiden. Det er også gjort noen forskjellige valg når det gjelder skrifttyper. MM 11 viser en større variasjon med blant annet bruk av schwabacher (en variant av gotisk) i enkelte linjer i selve teksten, mens MM 10 gjør ikke det. Det typografiske oppsettet ellers er også forskjellig i de to utgavene. En mulig forklaring til disse forskjellene kan være at teksten ble satt i to omganger. Etter første opptrykk ble satsen trolig brukket opp. Stor etterspørsel kan ha ført til at teksten ble trykt igjen med ny sats, denne gang med de nevne forskjeller.
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst 2377 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 26.11.2024
Bibliografier: BN I, 186.1; AU 13
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst 2377 4°: Homagium Norvegicum, Det er En kort Fortegnelse, paa Vor Aller-Naadigste Herris oc Kongis K. Frederick den III Første Ankompst til Norge : Sampt oc huorledis Den Kongelige Hylding er Høy-Mayestatisk holden udi Christiania, den 24 Augusti, Anno M DC XLVIII : Med huis Videre Tænckværdigt, her paa Steden imidler Tijd er passeret.

MM 11

Omfang: [8] s. Kvart.
Note: Et nyhetsblad om hyllingen av Frederik III av Danmark og Norge (1609–1670) 24. august 1648 og dagene før. Det finnes to varianter av dette trykket med samme tittel, men med noe forskjellig typografisk utstyr (se MM 10 for omtale av dette).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8083 a/si
Bibliografier: BN I, 186.2; AU 13; Fiskaa, nr. 8
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8083 a/si

MM 12

Notitie | Van de | SCHEEPEN, die gemeten syn tzeedert primo Augusti, | Anno 1647. tot den derden November, | Anno 1648. T’ CHRISTIANIA [linje] Gedruckt in Melchior Martzans Druckery.

Omfang: [8] s. Kvart.
Note: Skipsmåling datert Amsterdam 6. november 1648 av Gabriel Marselis, Jacob Weffs og Lodewick van Westerhoff. Det må være trykt i Christiania i løpet av året. En original befinner seg ved Oslo katedralskole og er egenhendig signert av stattholder Hannibal Sehsted: «Richtig Copie kiendes. Hannibal Sehested».
Kilder:
Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket NS 3628 (fotokopi av original ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek)
Bibliografier: BN IV, 4610; AU 14
Digital versjon: –

MM 13

Omfang: [44] s., 590 s., [5] s. Oktav.
Note: Preken. «Rhegio» i tittelen er trykkfeil. Riktig kasus skal være «Rhegii» (NB I, 309.7). Urbanus Rhegius var tysk teolog. Teksten er oversatt til dansk av Hans Lauridssøn Lunde, sogneprest på Vestby i årene 1631–1651. Boken er dedisert til rikskansler Christopher Urne (1594–1663), fru Sophia Lindenov (1608–1652), deres barn Elisabeth Sophia Urne (1627–1693), Christian Urne (1628–1669), samt til stattholder Hannibal Sehested (1609–1666), hans hustru Christiana (1626–1670) og deres datter Christiana Sophie (1644–1693). Latinske vers til Lauridssøn Lunde fra professor Thomas Bang (1600–1661), Ericus Mathias (Erik Madsen, d. 1650), sogneprest til Rakkestad, og Michel Pedersøn Escholt (d. 1669), slottsprest på Akershus festning.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6048/si
Bibliografier: BN I, 309.7; AU 10
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6048/si

MM 14

Omfang: [15] s. Folio.
Note: Leilighetstrykk. Dette er første tekst trykt på latin i Norge. Det er et æresvers til kong Frederik III (kronet i november 1648) og hans hustru Sophie Amalie ved deres opphold i Christiania under hyllingen i august 1648. Det er signert Trugillus Nicolai (på s. 2), dvs. Trugels Nielsen, først rektor ved katedralskolen i Christiania, og siden sogneprest i Christiania. Han utga en lærebok i gresk aksentuering og flere æresvers, blant annet dette. Trugels Nielsen skrev også et æresvers til Niels Thomessøn i Cestus Sapphicus i 1661 (se MT 32).
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hjelmst. 334 2°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 18.01.24
Bibliografier: BN I, 589.2; AU 11
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hjelmst. 334 2° Salve Norigum, quod … principi ac domino Friderico tertio Daniæ … electo regi … quum Regiæ ejus Majestati Christianiæ Norigorum, ab universis regni ordinibus D. 24. Augusti solenne homagium fieret.

1649

MM 15

Omfang: [24] s. Duodes.
Note: Åndelig sanger. Sangene uttrykker forfatterens tro på endetidsprofetier i form av varsler og jærtegn. Initialene N.S.C. står for Niels Svendsen Chronich, lektor i teologi ved Christiania gymnas. (For mer omtale av ham, se TN 7). Ingen navn på trykker er nevnt på tittelsiden, men trykkeåret tilsier at det må være trykt ved Martzans trykkeri i Christiania. De tre sangene har felles tittelside datert 1649. Imidlertid er sang nr. 2 på s. [11] datert Christiania 22. april 1647, og sang 3 på s. [19] datert Christiania 14. desember 1646. Dette kan skyldes at sangene allerede var utgitt separat i 1646 og 1647 (Chronich og Tellefsen 1882, 13). Hvis dette er tilfelle, kan visen datert 1646 ikke ha blitt trykt i Christiania, da Melchior Martzan på det tidspunkt ennå ikke hadde etablert sitt trykkeri i byen. Det ble gjort først i løpet av våren 1647. Alternativt kan visene være ferdig skrevet i 1646 og 1647, men altså først trykt i 1649. Jens Worm hevder at det i 1648 ble utgitt en annen sang i Christiania av Chronich, Advarsels Skrift om Jertegn, Cometer og Misfødsle (Worm 1771, b. 1, 220). Tellefsen mener imidlertid dette trykket aldri har eksistert, og at det er identisk med Tre Aandelige Sange (Chronich og Tellefsen 1882, 5).
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1363 8° (4,-244), digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 31.01.24
Bibliografier: BN I, 78; AU 19
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1363 8° (4,-244)

MM 16

Omfang: [1] bl., 6 s. Kvart.
Note: Forordning datert «Fredricksborg Slot 1. Januarij 1649». Vignetten i tresnitt viser kong Frederik IIIs kronede monogram.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 3757/si
Bibliografier: BN I, 294.5; AU 18
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 3757/si

MM 17

Omfang: [4] s. Kvart.
Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser Frederik IIIs kronede monogram. Nasjonalbibliotekets eksemplar er en fotokopi av en original som er undertegnet Hannibal Sehesteds egen hånd og «Rigtig Copie Kiendes». Flere forordninger som er ettertrykt i Christiania fra danske originaler, er undertegnet av stattholderen på denne måten. Se også MM 12.
Kilder:
Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1541 (fotokopi)
Bibliografier: BN I, 116; AU 17
Digital versjon: –

MM 18

Omfang: [16] s. Kvart.
Note: Forordning om skyssplikt. Vignetten i tresnitt viser kong Frederik IIIs kronede monogram. Se også MM 19.
Kilder:
Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 187 a-b (fotokopi)
Bibliografier: BN III, 2427; AU 16
Digital versjon: –

MM 19

Omfang: [16] s. Kvart.
Note: Forordning om skyssplikt. Vignetten i tresnitt viser kong Frederik IIIs kronede monogram. Dette eksemplaret av forordningen skiller seg ut fra MM 18 ved at det på tittelsiden ikke er linjeskift i trykkerens etternavn. Det er også brukt noe forskjellige typer, som kan sees i bokstaven «g» i ordene Forordning og Norge. Eksemplaret har også ord i selve teksten som er stavet forskjellig fra MM 18. Ellers er innholdet likt.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
Bibliografier:
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

1650

MM 20

Omfang: [60] s., 915 s., [29] s., 324 s. Kvart.
Illustrasjoner: Bindet har to innsatte kobberstikk: en frontispis som viser de fire evangelistene, Martin Luther og forfatteren selv, samt treenigheten og Jesus på korset. Det andre kobberet er et portrett av kong Frederik III, innsatt mellom bladene )( ii og )( iii. Ingen av stikkene er signerte.
Note: Katekismeforklaring. Det første av totalt 8 bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Dette bindet handler om de 10 bud. Bang var sogneprest i Romedal fra 1621 til 1657. Bindet er dedisert til kong Frederik III (1609–1670), datert Romedals prestegård, 24. august 1649. Medtrykt er en rekke æresdikt til forfatteren fra Trugels Nielsen (1594–1669), sogneprest i Christiania; Erik Madsen (d. 1650), sogneprest i Rakkestad; Hans Henriksen Prytz (d. ca. 1659) sogneprest på Vang, og Niels Christensen Hofer (1614–1665), kapellan og senere sogneprest i Romedal. Hver side er innrammet med border. Bindet er utstyrt med to innsatte kobberstikk som ikke er signert. Dette bindet er den første boken trykt i Christiania som er utstyrt med kobberstikk. Det er ikke kjent at Martzans trykkeri i Christiania var utstyrt med kobbertrykkpresse, så stikkene er trolig trykt i København. Noen mener at det er Bang selv som har risset motivene på kobberplatene (Brodal 1926, 18–19). I innledningen nevner Bang at teksten var blitt lest og kommentert av biskop Henning Stockfleth (1610–1664) i Christiania, samt sensurert av professorene ved universitetet i København. På tittelbladet står det også at Bang har fått kongelig privilegium på teksten. Eksemplaret beskrevet her har omfattende nedtegnelser på forsatsbladene av tidligere eiere om deres forlovelser, giftemål, fødsler og død datert fra 1671 til 1729.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Schw 2/ Ban/si
Bibliografier: BN I, 15; AU 20
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Schw 2/ Ban/si

MM 20: Frontispisen til Postilla Cathecetica, bind 1 (1650). Det første kjente christianiatrykket med kobberstukket illustrasjon (Nasjonalbiblioteket, Schw 2/Ban/si).

Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram Facebook
Bluesky X