Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Forrige Neste

Mickel Thomessøn (virksom 1656–1689)




Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er faktaopplysningene basert på Koren 1903 og Øverland 1909.

Da Valentin Kuhn døde under pestepidemien som herjet Christiania høsten 1654, sto byen uten boktrykker til midten av 1656. Da tok biskop Henning Stockfleth (1610–1664) initiativ til å få en ny boktrykker til byen, og i 1656 kom Mickel Thomessøn fra København opp til Christiania. I likhet med Valentin Kuhn, kan det ikke ses at han hadde drevet som selvstendig boktrykker før han kom til Christiania. 26. juli 1656 fikk han privilegium som byens eneste boktrykker av kong Frederik III som den gang oppholdt seg på Akershus i forbindelse med sønnens hylling. Her het det at Thomessøn skulle holde et alminnelig trykkeri og ikke trykke noe som var i strid med den kristelige religion (dvs. den evangelisk-lutherske), kirkeordinansen eller utsendte forordninger. Dette var betingelser som også gjaldt for forgjengeren Valentin Kuhn. Videre ble det forbudt å utfordre privilegiet (Thomle 1890, b.11, 605). Privilegiet ble senere stadfestet 28. september 1670 (Fladby 1974, b. 2, nr. 464, 1670).

Etter ti år som boktrykker i byen, så det ut som om det skulle gå med ham som med Kuhn; Thomessøn klarte med nød og neppe å betjene sine daglige utgifter, og han hadde problemer med å tjene inn de utgiftene han hadde hatt i forbindelse med istandsetting og komplettering av trykkeriet. Han sendte derfor inn en søknad til stattholderen, datert 20. april 1666, hvor han klagde sin nød, men i motsetning til Kuhn som ville forlate byen, søkte Thomessøn å løse problemet. Han foreslo for stattholderen å trykke forordninger og liknende gratis mot at han fikk en part av kirkens årlige inntekter. Om forslaget ble tatt til følge, er ukjent. Bibliografien viser imidlertid at han fra 1666 og til sin død rundt 1689, omtrent årlig, lot trykke adskillige forordninger, og vi vet at han fikk betalt for dette av stiftamtstuen (se bibliografiske opplysninger).


Under strengere sensur

På denne tiden ble bestemmelsene om forhåndssensurering av trykte skrifter innskjerpet. Denne bestemmelsen måtte også Thomessøn forholde seg til. Allerede i Kirkeordinansen for Danmark og Norge (1537/1539 og 1607), ble det innført forhåndssensur på trykte bøker i rikene, som skulle utføres av professorene ved Universitetet i København. Også de lokale biskopene ble trukket inn i sensurarbeidet (se også kapitlet om Valentin Kuhn). Sensurbestemmelsene ble stadig innskjerpet opp gjennom 1500- og 1600-tallet, særlig etter innføringen av eneveldet i 1660. I mai 1667 kom det en generell sensurforordning der det for første gang ble presisert hvordan sensuren helt konkret skulle foregå. Alle skrifter skulle forhåndssensureres, og sensurpåtegnelsen og sensors underskrift medtrykkes boken. Biskopenes deltakelse i sensureringen ble også presisert. Hvis «noen på landet» (dvs. bl.a. Norge) skulle utgi et manuskript med religiøst innhold, skulle det først sendes til biskopen i stiftet til revisjon og med hans betenkning sendes videre til Universitetet i København (Rian 2013, 149). Slik finner vi både biskopens betenkning og sensorenes endelige sensur medtrykt i mange bøker etter 1667. De første trykk funnet med en slik sensur i denne bibliografien, er to likprekener trykt i 1671 (MT 80) og 1674 (MT 86).

Kort tid etter kunngjøringen av de nye sensurbestemmelsene, ble Thomessøn innkalt til domkapitlet hvor bestemmelsene ble lest opp for ham. Det var strengt forbudt å trykke noe uten biskopens forhåndssensur: «… Bleffue læst udi Tröckerens præsentz som aff hans ærværdighed Biskopen, alvorligen bleff tilholdt hereffter aldelis inted at maa tröcke uden huis effter Forordning derom udganget worde reviderit oc paa hjemstedet censurerit». Man anså dette som både nødvendig og viktig. Året før, i 1666, hadde nemlig Thomessøn fått en irettesettelse fra biskopen for å ha trykt et vers på dansk uten å ha vist manuskriptet for ham først. (Konsistoral- og tamperretten, Oslo domkapitels forhandlingsprk. 4, fol. 103 og 107).

I 1681 ble sensurforordningen av 1667 innskjerpet med trussel om tap av formue (dvs. eiendom) for den trykkeren som brøt forordningen. Bestemmelsene om sensur fra 1667 ble gjentatt i Christian Vs norske lov i 1687, men selve straffetrusselen var ikke definert, den var åpen. Dette økte usikkerheten. Det ble også truet med dobbelt straff, først for å ha trykt noe uten forhåndssensur, deretter for selve innholdet (Rian 2013, 150).


Bokhandler Hans Hoff og brødrene Wedemann

Privilegiet Thomessøn hadde fått i 1656 ble rundt 1676 utfordret av bokbinder og bokhandler Hans Hoff (d. 1686) i Christiania som stadig forsøkte å ekspandere sin virksomhet. Hoff hadde siden 1651 fått en slags enerett på å handle med kirke-, skole- og andre tjenlige bøker. Som de store bokhandlerne i København (Daniel Paulli, Johan J. Erythropilus, Christian Geertzen og Christian Cassube), begynte også Hoff å utgi bøker på egen bekostning. Dette var særlig religiøse bøker med stor etterspørsel, som åndelige sangbøker, religiøse håndbøker, postiller og oppbyggelig litteratur. I perioden 1659 til 1670 benyttet Hoff seg av Thomessøns trykkeri. Av en eller annen grunn stoppet dette samarbeidet opp, og de kom i konflikt med hverandre da Hoff forsøkte å etablere sitt eget trykkeri i Christiania på slutten av 1670-årene. Den siste boken Thomessøn trykte for Hoff er fra 1670 (se MT 77).

1670-årene var preget av strid om rettigheter mellom Thomessøn og Hoff. I 1674 hadde Knut Sevaldsen Bang, sogneprest på Toten, en ny salmebok til trykking hos Thomessøn. Hoff mente dette var i strid med hans rettigheter og innstevnet Thomessøn for domkapitlet. 15. september 1674 forklarte Thomessøn at dette var et oppdrag Sevaldsen Bang betalte for, og ikke noe Thomessøn selv la opp. Likevel forbød domkapitlet ham å fortsette trykkingen inntil Sevaldsen Bang og Hoff var kommet til enighet. Det endte med at salmeboken ble trykt i København i 1679 (En nye Psalme-Bog for Guds Børn i Totens Menighed).

På denne tiden engasjerte Hans Hoff to boktrykkersvenner, Jørgen (d. 1677) og Wilhelm Wedemann (d. 1718), til å trykke for seg. Hoff disponerte selv en presse, det kan være Kuhns gamle presse som Hoff hadde utløst hos kreditorene da han var formynder for Kuhns barn (Blom Svendsen 1935, 174). I 1676 klagde Thomessøn til domkapitlet over at Hans Hoff hadde opprettet et eget trykkeri som gikk imot hans privilegium. Ikke bare var dette ulovlig juridisk, det ville også ha vært en katastrofe for Thomessøn økonomisk. I oktober 1676 dømte domkapitlet Hoff til å nedlegge trykkerivirksomheten sin. Fra høsten 1676 begynte Thomessøn å titulere seg «privilegert bogtrøcker» på tittelsidene til alt han lot trykke.

Til tross for dommen i 1676, fortsatte Hoff å bruke brødrene Wedemann til å trykke for seg. Som følge av dette ble det flere rettsaker både i byretten og i Overhoffretten i årene 1678 og 1679, der Hoff blant annet begrunnet sin ulovlige trykkerivirksomhet med at Thomessøns trykkeri ikke var godt nok («var ey heller saa døchtig at Citanten dermed kand være betient», Blom Svendsen 1935, 174). Hoff tapte i alle instanser og i 1679 dømte Overhoffretten ham til å nedlegge trykkeriet, betale Thomessøn erstatning og saksomkostningene. Det finnes ikke bevart noen trykk fra brødrene Wedemann fra før dommen i 1676. Fra 1677 er det bevart flere trykk som brødrene Wedemann lot trykke på Hoffs bekostning inntil dommen i 1679. (Se kapittel om Jørgen og Wilhelm Wedemann).

I 1677 omkom Jørgen Wedemann (se kapittelet om Jørgen Wedemann), og i 1681 fikk Wilhelm Wedemann kongelig privilegium til å etablere seg som boktrykker i Fredrikshald (Fladby 1985, 24, nr. 155). Syv år senere, i 1688, inngikk Thomessøn og Wedemann en avtale: Wedemann skulle bare trykke for eget forlag, mens Thomessøn skulle ta seg av alle betalte oppdrag. I april året etter fikk Wedemann tillatelse til å flytte tilbake til Christiania med sitt trykkeri under forutsetning at han holdt seg til avtalen med Thomessøn fra året før. Derfor må Thomessøn i april 1689 fortsatt ha vært i live, men da Wedemann fikk privilegium som Christianias nye boktrykker 6. juli samme år, omtales Thomessøn som død (Foslie 1989, 369, nr. 138). Hans navn finnes ikke i Christiania kirkebok over døde. Han hadde kanskje reist tilbake til Danmark rett før han døde. Vi vet ikke hvor gammel han ble eller hvor i Danmark han var fra. Vi vet heller ikke hva som skjedde med trykkeriet da Wedemann tok over. Som kjent disponerte Wedemann allerede trykkpressen som Hans Hoff eide.


Thomessøns økonomiske situasjon

Michel Thomessøn er den første boktrykker i Christiania som greide å holde liv i bedriften over en lengre periode, hele 33 år, en prestasjon ingen av hans forgjengere hadde klart. Som nevnt, ble det også vanskelig for Thomessøn å få endene til å møtes i andre halvdel av 1660-årene. Likevel greide han å leve av forretningen til sin død i 1689. Som sine forgjengere har han trolig bare leid husvære for sitt trykkeri og sin familie. Hans navn er ikke å finne i Christianias gårdsmanntall for 1661 (Collett 1889), noe som trolig skyldes at han ikke eide sitt eget hus. Navnet hans er heller ikke å finne i Christianias grunntakst på gårder med nærings- og bruksrett (eiendomsskatt) fra 1680 (Vigerust 2003). Ut fra en del andre skattelister fra Christiania ser vi at han og hans familie ble skattet blant de minst formuende; i Christiania kopp- og kvegskatt for 1683 skattet Thomessøn i skatteklasse fire for seg, to barn og en svenn (som var syk). Dette var den laveste klassen i en rangordning. I klassen over finner vi bokhandler Hans Hoff og hans familie (Kontribusjonsregnskap, kop- og quegschat, 1683). Av Restanseregistret fra 1680 (en oversikt over skatter som ble forsøkt inndrevet i perioden 1667–1680), ser vi at Michel Thomessøn lå etter med betaling av familieskatt for 1677, 1678 og 1679, og for det ble han ilagt straffegebyrer på 4 riksdaler for hvert år (Christiania Restanseregister, 1680). Av manntall for Folkeskatten for 1683, ser vi at Mickel Thomessøn ligger etter for betaling av skatt for en svenn på 2 ort (Vigerust 2002).«… endog de effter offte paabud paa Raadstuen, og wed ofentlig tromeslaug og ud raab paa Alle hiörner er blefuen advaret förend förste og anden Termin var forfalden, Og endnu iche betalt hvilchet hafuer for Aarsaget effter saa lang forfald ofuer tiden indtil Decembrj Maaned 1683, at lade demmen nidstefne for Byefogden til doms at betalle dirris schatt med strafböder effter forordningen for hvilche personer endnu resterer schatt …» (Vigerust 2002).

I Restanseregistret fra 1680 står det at Mickel Thomessøn bodde i byens vestre kvarter, hvor han trolig leide husvære for sitt hushold (hustru, barn og svenn) og sitt trykkeri. Vestre kvarter er området rundt byens torg hvor Hellig Trefoldighets kirke og Katedralskolen lå. Under avsnittet over døde i kirkeboken for Christiania (Oslo domkirke, ministerialbok 1, 1648–1704), finner vi at Thomessøn mistet et barn i 1662 og i 1663, og i 1668 døde hans hustru Maren Jensdatter. I 1670 giftet han seg på nytt med Marie Elsebet Grileu, som døde i 1682. Nok et barn døde i 1674. Som vi så av kopp- og kvegskatten for 1683, hadde han da fortsatt to barn i live.



Bibliografisk analyse

Til tross for motgang, konkurranse og trange kår, klarte Thomessøn å drive trykkeriet i flere tiår. Med ham får vi et skifte; også de påfølgende boktrykkerne klarte å opprettholde driften av trykkeriet over lengre perioder, i motsetning til pionerene Nielssøn, Martzan og Kuhn. I løpet av de 33 år Thomessøn virket som boktrykker, kjenner vi tittelen på 157 trykk. Det gir et gjennomsnitt på 4,7 titler pr. år. Det er imidlertid store variasjoner på utgivelsenes sideantall, alt fra en forordning på fire sider til en bok på nærmere tusen. (Se tabell 1 i avslutningskapitlet.) De aller fleste trykk fra Thomessøns presse er på under 10 sider som skyldes det store antall forordninger han trykte for statsadministrasjonen og hans egne nyhetsblader. Dernest kommer trykk på mellom 10 og 150 sider, som for eksempel de mange likpreknene og diverse oppbyggelig litteratur. Bøker på mellom 400 og 1000 sider er det fortsatt Staphensøn Bang som står for.


Oppdragsgivere

Private oppdrag

– Oppbyggelig litteratur
Det var Thomessøn som avsluttet trykkingen av Christen Staphensøn Bangs (1584–1678) store katekismeforklaring Postilla Catechetica, med bind 7 i årene 1656–1660 og bind 8 i 1662–1665. Det er på tittelsiden til et delbind av bind 8 at Thomessøn titulerer seg som «gymnasets boktrykker» (MT 38, Dend V. Punct oc Lærsom). I 1636 ble det opprettet et gymnas ved byens katedralskole for å gi et bedre undervisningstilbud for de elevene som ønsket å studere videre ved universitetet i København. Thomessøn fortsatte å titulere seg slik i de følgende delbindene av dette siste bindet. Det er imidlertid ikke observert at han bruker tittelen senere i andre trykk. Som nevnt, titulerte Thomessøn seg alltid som «privilegert boktrykker» etter 1676, trolig i opposisjon til bokhandler Hans Hoff.

I tillegg til de siste bind av Postilla Catechetica, utga Bang i 1664 en hustavle (en «Hussholdnings Catechetiske Calender») sammen med Jesu livshistorie (Jesu Christu Chronologia, MT 44). Jesu livshistorie ble også utgitt som et eget verk i 1665 (MT 46). Dette verket utgjør også siste del av bind åtte av katekismeforklaringen (MT 47). Året før Thomessøn kom til byen, i 1655, flyttet Bang til Christiania, hvor han også tok bolig i byens vestre kvarter vis à vis Hellig Trefoldighet kirke («Romedalsgården» i dagens Akersgaten 11, revet i 1906).

Også Laurids Ibsøn Qvislin (1635–1700), slottsprest på Akershus festning fra 1665, fikk trykt religiøse prosatekster med oppbyggelig innhold ved Thomessøns presse i 1666 og i 1669 MT 55 og MT 75).

I 1678 trykte Mickel Thomessøn førsteutgaven av den åndelige sangboken Siælens Sang-Offer, av Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) (MT 117). Den går for å være den første bok av en norskfødt forfatter som ble trykt i Norge (Valkner 1955, 12). I forordet til 4. utgave (som Kristen Valkner kaller 2. rettmessige utgave) fra 1681 forteller Engelbretsdatter at hun lot boken trykke på egen bekostning i Christiania hos Mickel Thomessøn i få eksemplarer, og at hun ga dem bort, uten fortjeneste, til venner. Kristen Valkner mener slottspresten på Akershus, Laurids Ibsøn Qvislin, som også fikk utgitt bøker på Thomessøns presse, har hjulpet Dorothe med å få boken trykt (Valkner 1955, 322; Valkner 1956, 223). Ingen kjente eksemplarer av denne utgaven eksisterer i dag.

– Likprekener
Likprekener var fortsatt en populær sjanger, og det ble utgitt mange ved Thomessøns trykkeri. (Om likprekener, se kapittelet om Martzan.) Joachim Lobes (ca. 1627–1672) tysk prest for de tyske myntarbeidere på Akershus, skrev en likpreken på tysk over Daniel Barth, bergmesteren på Kongsberg sølvverk, trykt i 1656 (MT 2). Biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664), skrev likprekener over Sophia Brochenhuus i 1657 (MT 11) og Margaretha Mecklenburg i 1661 (MT 35). Stockfleth hadde tidligere forfattet flere likprekener som ble trykt hos Martzan og Kuhn (se MM 2, VK 13, VK 16). Sognepresten i Vår Frue kirke i Trondheim, Ole Tønder (1633–1684), skrev likprekener over Niels Lorentzøn (1667, MT 64) og Margrethe Hansdatter Puls (1670, MT 76). Biskopen i Trondheim, Erik A. Bredal (1607–1672), skrev i 1663 en likpreken over Jens Nielsøn Friis (MT 40). Niels Mathissøn Buntzow (1615–1688), sogneprest i Laurentiuskirken i Tønsberg forfattet en likpreken over Lisbeth Krabbe i 1658 (MT 13). Sognepresten i Fåberg, Zacharias Sørensen (d. 1667) var forfatter av en likpreken som ble holdt over Anna Andersdatter Schancke som ble trykt i 1661 (MT 37). Nyerup og Kraft (1820, 225), Friman (1766, 11) og Fasting (1793, 208) mener alle at Ambrosius Hardenbeck (1621–1683), sogneprest i Bergen og ektemann til Dorothe Engelbretsdatter, var forfatteren av en likpreken over en Henrich von Rechen som ble trykt i 1667 (MT 61). Det finnes ingen kjente eksemplarer av denne, men Hardenbeck skrev flere likprekener over høytstående bergensere som ble trykt i København (i 1666, 1669 og tre i 1680), ikke i Christiania. Sognepresten på Vang i Hedmark, Lauritz Pedersen Sverdrup (1620–1695) skrev en likpreken over viselagmann i Skien, Oluff Tønsberg Andersøn (1636–1669), trykt i 1671 (MT 80).Biskopen i Christiania, Hans Clausen Rosing (1625–1699), skrev en likpreken over Anders Madsen, assessor i Overhoffretten og borgermester i Tønsberg, trykt i 1675 (MT 86).

– Naturfenomener og logikk
Ved siden av bøker med oppbyggelig innhold (dvs. religiøse prosatekster til bruk i private lesestunder eller under andakt) og likprekener, er det i denne perioden også publisert to verk av forfattere som tematisk sett ikke er direkte religiøse, men hvor Gud likevel har en sentral plass i forklaringer på naturfenomener som jordskjelv og kometer. Allerede i 1654 trykte Valentin Kuhn for Iver Pedersen Adolph en avhandling om en sol- og måneformørkelse (VK 18). Slottspresten på Akershus, Mickel Pedersøn Escholt (1600–1669), fikk i 1657 utgitt boken Geologia Norvegica, en beretning om et jordskjelv som fant sted på Østlandet 14. april 1657 (MT 8). Escholt knytter faktiske observasjoner av jordskjelvet sammen med teologiske betraktninger, og forklarer årsaken til jordskjelvet med Guds vrede, en straff fra Gud for menneskenes umoral. Den danske astronomen og navigasjonslæreren Bagge Wandal (1622–1683) tilbrakte noen år i Norge og ble i 1661 stiftskriver i Agdesiden len. Det var i denne perioden han fikk trykt sitt lille skrift om en komet som var observert på Sunnmøre i 1661, Astrologiske observation paa den comete …. Til teksten finnes syv astrologiske figurer i tresnitt (MT 37). I både innledningen og i et appendiks forklarer Wandal både jordskjelv og kometer som «himmelske herolder» som bærer bud om straff og forberedelse til dommedag.

Et verk uten religiøse betraktninger, er en avhandling om grunnbegrepene i logikken som ble utgitt rundt 1663 ved Thomesøns presse (MT 42). Forfatteren Maurits Pedersen Køning (1637–1672) fikk trykt en disputas om samme emne i København i 1663. Om det var Køning selv som stod for utgivelsen i Christiania, er uvisst. Katedralskolen kan også ha hatt interesse for et opptrykk av denne avhandlingen.

– Underholdning for de lærde
I 1661 fikk Niels Thomessøn (ca. 1605–1662), sogneprest på Toten, trykt en rebus på 111 sider med tilhørende vers på latin om ekteskapet kalt Cestus Sapphicus (MT 32). Rebusen var ment som underholdning for et lærd publikum. Tittelsiden og rebusfigurene ble utført i kobberstikk (se avsnittet om illustrasjoner under).

– Leilighetstrykk
I tillegg til disse lengre tekstene, ble det også trykt en rekke leilighetstrykk ved Thomessøns presse. De første trykte leilighetstrykk i Norge ble trykt av Martzan (for omtale av leilighetstrykk generelt, se kapitlet om Martzan). Thomessøn trykte mange av dem, både i dikt- og prosaform. Vi finner flere som hyller prominente personer: Jacob Henrik Paulli von Rosenschild (1637–1704) skrev om prins Christians (senere Christian V) hylling i Christiania som tronfølger i 1656 (MT 3). Student i teologi, Valther Valthersen Folckmar, fikk trykt et dikt i forbindelse med kong Frederik IIIs hylling som arvekonge i København i 1660. Diktet ble trykt opp igjen ved Thomessøns presse samme år (MT 24). Vi vet ikke hvem som skjuler seg bak initialene P.P.B. i leilighetstrykket stilet til Lorentz Frantzen (1610–1671) da han av kongen ble innstilt som «Præsident oc Directeur offver Commercien udi den Fornemme Handel-Stad Trundhiem» i 1665 (MT 63). Peder Andersen Clausen, også kalt Peder Claudianus (1644–1715,) skrev leilighetsvers til både offentlige personer som Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) (MT 66) og kong Christian V (MT 78), samt til privatpersoner (MT 82 og MT 84). Hans Nielsen Ørn, også kjent som Johannes Nielsen Aquilinus (virksom på 1670–1680-tallet), var huslærer for kommandanten på Akershus (oberst F. E. Speckhahn) da ham fikk utgitt en samling leilighetsdikt til en rekke militære, geistlige og sivile personer i Norge (MT 109 ogMT 110). Også ved død ble det skrevet leilighetstrykk: Rundt 1657 ble det trykt et sørgedikt over Regitze Gedde (1629–1657), hustru til lensherre og embedsmann Ove Bjelke (1611–1674), av Iver Eriksen Leganger (1629–1702) (MT 9). Mads Andersson Hammer (1665–1709) skrev et sørgedikt i forbindelse med begravelsen til svogeren Christopher Mortensøn Sand (1643–1686), sogneprest til Grans menighet på Hadland (MT 154). En annen Hammer, E. Murchius Hammer, sogneprest på Gran fra 1656, skrev et sørgedikt som ble trykt rundt 1673 i forbindelse med Anders Larsen Hammers død samme år (MT 83).

I tillegg til disse leilighetstrykkene som gjerne var knyttet til bestemte personer, må nevnes to dikt som omhandler hendelser: Ambrosius Rhodius (1605–1696), Christianias stadsfysikus (lege) og professor i fysikk og matematikk ved Christiania gymnas, utga et dikt på latin stilet til kongen om et syn på himmelen ved Eiker som han hadde hatt i 1657 og som Rhodius tolket som et varsel om en systemendring i kongeriket (MT 28). Diktet ble trykt i 1660, året da eneveldet ble innført. Jacob Mortenssøn Maschius (ca. 1630–1678) fikk trykt et dikt på norsk og latin i 1661 om domkirken i Trondheim og dens forfall i (MT 31). Til diktet finnes to kobberstikk av domkirken utført av Maschius (se avsnitt om illustrasjoner under).

– Oversettelser
En del tekster ble også oversatt fra andre språk til dansk og omarbeidet. Av oversettere kan nevnes presten Christen Pedersøn Abel (MT 16), den engelske handelsmannen Daniel Collins som hadde lært seg dansk (MT 25), og presten Peder Müller (MT 62, MT 73 og MT 74). Alle skal ha oppholdt seg i Christiania da tekstene ble trykt.


Oppdrag fra offentlige myndigheter

– Forordninger
Christiania hadde en hovedstadsfunksjon hvor mye makt var samlet på Akershus slott. Her var landets administrasjonssentrum samlet med stattholderen i spissen, og her var den kongelige hovedresidens. Stattholderembetet ble opprettet i 1574 og skulle føre kontroll med forvaltningen av Norge, samt å være et kontaktledd mellom sentralstyret i København og allmuen og embedsmenn i Norge. Som vist, benyttet stattholder Sehested det nyopprettede trykkeriet i Christiania allerede i 1644 (se TN 4 og TN 8). Melchior Martzan søkte stattholderen om å få trykke forordninger, og selv om vi ikke kjenner et eventuelt svar, finner vi mange trykte forordninger etter Martzan i Christiania. I 1666 søkte også Mickel Thomessøn stattholderen om å trykke forordninger og liknende gratis mot at han fikk en part av kirkens årlige inntekter. Om forslaget ble tatt til følge, vites ikke. Bibliografien viser imidlertid at Thomessøn trykte adskillige forordninger og andre administrative skrifter fra 1666 og ut sin levetid, og i antall utgjør disse den største sjangeren i Thomessøns trykkproduksjon med 76 titler. Dertil kan vi anta mange er tapt. Fra ca. 1682 trykte Thomessøn omtrent bare forordninger.

Ved innføringen av eneveldet i 1660 ble administrasjonen av Norge omlagt, og prinsippene om sentralisering, uniformering og fagstyre ble systematisk gjennomført (Sogner 1996, 41–42). Rundt 1670 bestod de sivile styringsorganene i Norge av stattholder, stiftamtmenn og amtmenn (som erstattet de tidligere lensherrene). Under disse fantes en rekke fagetater (finans, toll, bergverk, skog mv.) (Nakken 2000, 25–31). Dette medførte behov for ettertrykk av forordninger utgitt i København som omhandlet norske forhold, og mange ble trykt opp igjen i Christiania på sentralorganenes vegne.

I Stiftamtstueregnskapene for Akershus stift, ser vi at Mickel Thomessøn fikk betalt for ettertrykking av danske forordninger (RA-EA, Rentekammeret, Stiftamtstueregnskaper). Ved gjennomgang av perioden oktober 1668 til oktober 1676 finner vi 17 regninger for trykking av forordninger som Mickel Thomessøn selv har kvittert for.Takk til førsteamanuensis Ola Teige ved Høgskulen i Volda for disse opplysningene. Forordningene er trykt i et varierende antall bøker. En bok er en eldre mengdeenhet for et visst antall papirark, dvs. 25 ark (Clausen 1944, 17). I regnskapene står det at stiftamtstuen betalte Thomessøn i alt fra 1 til 9 bøker med forordninger. Thomessøn fikk den samme utbetalingen i løpet av disse 8 årene, 1 riksdaler pr. bok. Til sammen fikk han utbetalt 115 riksdaler. 10 titler fra disse regnskapene er funnet og registrert i denne bibliografien: MT 65, MT 67, MT 85, MT 87, MT 88, MT 89, MT 90, MT 100, MT 102 og MT 104. Mange titler i disse regningene finnes ikke i Nasjonalarkivets samling av trykte forordninger, eller i katalogen Oria (bibliotek ved høyskoler og universitet). Noen kan være i privat eie, eller ukatalogisert i andre bibliotek og arkiv, og mange kan være tapt.

Når vi ser nærmere på de 76 titlene, utgjør de som omhandler krig og organisering av forsvaret, samt forordninger om diverse skatter, de største gruppene. De fleste ble trykt i perioden 1675–1679 da Danmark-Norge var i krig med Sverige (Gyldenløvefeiden). Ellers er det flere enn én forordning som omhandler mynt, skyssferd, bønner og lektier og leiermål. Resten utgjør enkeltforordninger innen flere forskjellige emner. To forordninger er trykt på tysk som omhandler reglementer innen det militære og krigføring (MT 114 og MT 140).

Kongelige forordninger, åpne brev og andre kunngjøringer ble lest opp på tinget rundt om i landet. I denne bibliografien refereres det til eksemplarer hvor det er skrevet med samtidig hånd at forordningen ble lest på bestemte ting, samt at forordningen var en riktig kopi av den danske original (se MT 148, MT 149, MT 150 og MT 152).


Oppdrag fra bokhandler

Christiania hadde fra sin grunnleggelse i 1624, og før det i Oslo, omreisende bokhandlere som solgte bøker og andre småtrykk. I løpet av andre halvdel av 1600-tallet ble disse mer bofaste. En av disse var bokbinder Hans Hoff som slo seg opp som byens største bokhandler. Fra 1659 begynte han også å selv finansiere utgivelser for salg. Dermed fikk trykkerne en ny kundegruppe: bokhandleren. I begynnelsen brukte Hoff Thomessøns trykkeri. Vi kjenner syv trykk Hoff fikk utgitt hos Thomessøn før samarbeidet stoppet opp rundt 1670. De fleste er ettertrykk av allerede utgitte danske utgaver som Hans Christensen Sthens En liden Vandre-Bog (1659, se MT 20), Anders Sørensen Vedels It Hundrede udvaalde Dansk Viser (1664, se MT 45), Caspar Bartholins lærebok i retorikk, Præcepta Rhetorica et Oratoria (1666, se MT 53), Niels Mikkelsen Aalborgs Huus oc Skibsz-Postille (1670, se MT 76), og oppbyggelsesboken Den Danske Theologia (1665, se MT 48). Dertil kommer en samling med åndelige sanger og en religiøs håndbok (begge fra 1663, se MT 41 og MT 43). Det var særlig salmebøker, åndelige sangbøker og religiøse håndbøker Hoff skulle utgi i stort antall på kompanjongen Wilhelm Wedemanns presse etter at samarbeidet med Thomessøn tok slutt (se kapittel om Wilhelm Wedemann).


Boktrykkerens egne utgivelser

– Nyhetsblader
Som sine forgjengere i Christiania, tok også Thomessøn initiativ til å utgi tekster selv, trolig på egen bekostning. Et eksempel på dette, som vi kjenner fra Martzans dager (MM 10 og MM 11), er de trykte nyhetsbladene. Fra Thomessøns presse kjenner vi flere. Av de trykkerne som er representert i denne bibliografien, er de fleste trykt av ham, utgitt i perioden 1657 til 1683. De fleste nyhetsblad nevnt i denne bibliografien er også registrert i Skrevne og trykte nyhetsblad (Fiskaa, 1934). Fiskaa mener Thomessøn er alene om æren av å ha frambrakt det trykte norske nyhetsbladet.

De trykte nyhetsbladene hadde sine røtter i de håndskrevne nyhetsbladene, som ble spredt med de nyopprettede postrutene. Ved posthusene hadde postmestrene anledning til å skaffe seg rede på nyheter gjennom offisielle rapporter og andre kilder som ankom posthusene. Disse kunne igjen bli avskrevet og spredt videre. Det ble etter hvert et fullt utbygget system for nyhetsformidling i Norge med forbindelse til andre land (Fiskaa 1934, 11–13). Dette systemet var allerede godt utbygd da Thomessøn begynte å utgi trykte nyhetsblader.

Fiskaa mener at Thomessøn begynte å utgi og trykke nyhetsblader fordi det var stor etterspørsel, og at han derfor kunne tjene penger på dem. Han kan også ha kjent til sjangeren fra sin tid i København. Fiskaa mener Thomessøn skaffet seg utenlandske nyheter fra danske blad eller fra utenlandske aviser og oversatt dem. De norske nyhetene, som ofte dreide seg om Danmark-Norges kriger i Sverige, fikk Thomessøn fra stattholderkontoret på Akershus. Som et eksempel på dette viser han til et nyhetsblad om en rapport skrevet av oberstløytnant Michael von Opitz til stattholderen om situasjonen ved Vinger skanse under Karl Gustav-Krigene (1657–1660). Fiskaa mener Thomessøn må ha skaffet seg en kopi av denne gjennom en funksjonær ved stattholderkontoret under dekke av «en god venn» som det står på tittelbladet (se MT 14) (Fiskaa 1934, 37).

Trykte nyheter fra krigene med Sverige behøvde nødvendigvis ikke bare være initiert av Thomessøn. De kunne også være trykt på styresmaktenes ordre. Nyhetsblader og annen pamflettlitteratur ble brukt som propaganda for Kongen, særlig i krigssituasjoner (Rian 2017, 37). Fra de nevnte stiftamtstueregnskapene over utgifter til trykking av forordninger til Thomessøn, finner vi et nyhetsblad, eller et propagandaskrift, om stattholder Gyldenløves erobring av Vänersborg i Sverige under Gyldenløvefeiden (1675–1679) (se MT 98). For å trykke dette i et visst antall, fikk Thomessøn betalt av statsapparatet, og kan ikke være noe han har utgitt på egen regning.

De fleste nyhetsbladene etter Thomessøn kalles «Relation», «Copie», eller «Extract». Det vanlige formatet på nyhetsbladene var kvartformatet. For nyhetsblader uten navn på trykker, mener Fiskaa at Thomessøns nyhetsblader kjennetegnes ved bruk av en bestemt vignett og at linjen som skiller tittelen og kolofonen på tittelsiden sitter veldig høyt opp på siden (Fiskaa 1934, 35–36). Omtrent halvparten av nyhetsbladene handler om krigshandlinger under Karl Gustav-krigene eller Gyldenløvefeiden (MT 10, MT 14, MT 17, MT 19, MT 106, MT 107, MT 108 og MT 115). Nyhetsblader om utenlandske hendelser finner vi fra perioden 1660 til 1665. Disse handler stort sett om rettsoppgjøret etter Cromwells fall og gjeninnføringen av det engelske monarkiet i 1661, og det vitner om stor interesse for engelske nyheter (se MT 23, MT 29, MT 34, MT 50 og MT 51). Tre nyhetsblader ble trykt på tysk (MT 23, MT 33 og MT 123).

– Oppbyggelig litteratur
Foruten nyhetsbladene, vet vi at Thomessøn også utga lengre tekster på egen bekostning. Det gjelder først og fremst de oppbyggelige skriftene Arma Spiritualia Victorifera. Det er Alle Troende Christnis Aandelige Vaaben fra 1680 (MT 124) og De Christnes Lystgaard fra 1681 og 1685 (MT 128 og MT 153). I kolofonen på begge utgivelsene står det at de er bekostet av ham. Arma Spiritualia Victorifera er en duodes på nærmere 180 sider, mens De Christnes Lystgaard er en oktav på 83 sider, som betyr at han må ha lagt ut en del penger for trykkpapir. De Christnes Lystgaard er dedisert til magistrat og borgere i Skien, Langesund, Breivik, Kragerø og Øst-Risør som en «skyldig Takknemligheds Tegn imod mange meg erviste Velgjerninger… ». Thomessøn kaller dem sine patroner og velgjørere. En av dedikasjonenes forskjellige hovedfunksjoner var å gi patroner og velgjørere en gave som takk for tidligere tjenester, og viser tidens gjensidige gaveutveksling i sosiale nettverk mellom over- og underordnede (Appel 2001, 398–399; Boje Mortensen 1994, 702). Thomessøn sier videre i dedikasjonen at boken er «… til Trøst og til mange Guds barns Undervisning og Glæde i denne onde Verden». Kan dedikasjonen være en slags kvittering for et bestillingsarbeid, en oppbyggelig bok til undervisning av ungdommen bestilt av magistrat og borgere på de nevnte steder? I alle tilfeller må det ha vært en relasjon mellom Thomessøn, magistrat og borgere, men om dedikasjonen dreier seg om forventet økonomisk belønning eller uttrykker takknemlighet for tjenester, vet vi ikke. De Christnes Lystgaard ble utgitt igjen i 1685 ved at 1-tallet i trykkeåret 1681 ble overtrykt med et 5-tall. Å forandre trykkeår på denne måten kan ha vært et forsøk på å gjøre eldre, usolgte eksemplarer aktuelle igjen. Innholdet i 1681- og 1685-utgaven er ellers likt.

– En vise og et leilighetstrykk
I 1660 ble det trykt en vise på 26 strofer om Haldens beleiring under Karl Gustav-krigene på 8 sider i duodesformat (se MT 22). Visen har hverken navn på trykker eller trykkested. Visen står imidlertid oppført i første bind av Bibliotheca Norvegica med noten «Rimeligvis trykt i Christiania». Det er ikke nevnt noen grunn til antakelsen, men det skyldes mulig at visen omhandler hendelser i Norge. Dette beviser likevel ikke at den ble trykt i Christiania. Samme år ble det også trykt et nyhetsblad om samme hendelse (MT 27). Også dette nyhetsbladet er uten navn på trykker og trykkested, men Fiskaa argumenterer for at det må være trykt i Christiania (Fiskaa 1934, 28). Dette kan styrke antakelsen om at også visen ble trykt der av Thomessøn samme år. Bortsett fra de to visene Tyge Nielssøn trykte i 1643 (TN 1, TN 2), er det ikke bevart en eneste vise fra de andre Christiania-trykkerne. Imidlertid må antallet ha vært større enn Nielssøns to viser. Småtrykk som viser og nyhetsblader var greie å produsere mellom større oppgaver og ble gjerne finansiert av boktrykkeren selv i håp om rask fortjeneste.

Samme år utga Thomessøn et leilighetstrykk i forbindelse med kong Frederik IIIs hylling som arvekonge i 1660, En ny Dict, Eller Jubil-Sang … på 8 kvartsider. Samme dikt ble utgitt i København samme år, og Thomessøn har mulig trykt det opp igjen på egen regning (se MT 24).


Illustrasjoner

Fra Thomessøns presse finner vi syv bøker og andre småtrykk med illustrasjoner utført enten med tresnitt eller kobberstikk. Å trykke tresnitt sammen med boktrykk var enkelt. Treblokken med den utskårede illustrasjon kunne fint settes sammen med blytyper, og tekst og illustrasjon kunne trykkes samtidig. Vi finner illustrasjoner utført i tresnitt i tre bøker trykt av Thomessøn. I 1659 utga Hans Hoff et ettertrykk av Hans Christensen Sthens En liden Vandre-Bog Indeholdendis atskillige smucke Bønner og trøstelige Sange (se MT 20). På én av sidene finnes et tresnitt som viser en mann som foreleser for en gruppe tilhørere. Et tilsynelatende likt tresnitt finnes i en postill som Hoff utga i 1670 (se MT 77), elleve år etter, sammen med en rekke andre (til sammen 72 avtrykk). Ingen av dem er funnet gjenbrukt i andre Christiania-trykk.

I 1661 utga Bagge Wandal (1622–1683) en kort beretning og forklaring på 12 kvartsider om en komet som var sett på himmelen over Sunnmøre. Til teksten finner vi syv astrologiske figurer i tresnitt (se MT 36).

Fire av de syv bøkene med illustrasjoner fra Thomessøns presse er kobberstikk. Allerede ved Melchior Martzans filialtrykkeri og hos Valentin Kuhn finner vi bøker med innsatte kobberstikk. Boktrykk og kobbertrykk er to forskjellige trykketeknikker som krever to forskjellige trykkpresser (for nærmere forklaring av de to trykkteknikkene, se kapittelet om Melchior Martzan). Det er uklart om Martzans filialtrykkeri i Christiania var utstyrt med en kobberstikkpresse. Det samme gjelder for Kuhn. I de tilfellene det er funnet innsatte kobberstikk i bøker etter dem, kan man forestille seg at de var trykt i København og deretter fraktet til Christiania. Som universitetsboktrykker hadde i alle fall Martzan i København en kobbertrykkpresse.

Det første kobberstikket i en bok fra Thomessøns presse finner vi i en likpreken av biskop Henning Stockfleth over Sophia Brockenhuus (d. 1656) fra 1657. Det er usignert og viser familien Brockenhuus’ våpenskjold (se MT 11). Fra 1660 finner vi et portrett av den engelske forfatteren Francis Quarles (1592–1644) innsatt som en frontispis i hans verk Enchiridion, oversatt til dansk av Daniel Collins (se MT 25), signert WF. Collins skriver til sine lesere at det kun er eksemplarer med dette kobberstikket som er å regne som et rettmessig trykk (altså ikke et ulovlig ettertrykk). I følge Bibliotheca Norvegica bind 1, s. 301.1 skal dette kobberet være stukket i London og brukt i en av de tidligste London-utgavene (førsteutgaven kom i 1640, London). Collins må i så tilfelle ha fått tak i kobberplaten eller flere eksemplarer av avtrykket utført i London. I 1661 utga Jacob Mortenssøn Maschius (ca. 1630–1678) et klagedikt om fortidsminnenes forfall og den dårlige forfatningen Nidarosdomen befant seg i (MT 31). Til dette diktet finner vi to stikk utført og signert av forfatteren som viser domen sett fra nord og vestfronten. Fra samme år finner vi Niels Thomessøns Cestus Sapphicus, en rebusgåte med vers på latin (MT 32). Det kobberstukne tittelbladet er utført og signert av presten Knut Sevaldsen Bang (1633–1694), Niels Thomessøns nevø. Bildene i rebusen ble stukket i 1659 av presten Didrik Muus (1633–1706), som har signert dem på siste side. Cestus Sapphicus er, sammenliknet med de andre verkene med kobberstikk, et avansert trykk i den forstand at vi finner bokstavtrykk på samme side som kobbertrykket. Ved en analyse utført av Nasjonalbibliotekets konservatorer, ble det fastslått at teksten må ha blitt trykt først og deretter må trykkarket ha blitt innsatt i en kobbertrykkpresse for trykking av illustrasjonen. I det kobberstukne tittelbladet fremkommer det en interessant opplysning, nemlig at verket er trykt «… ex Calcographia Michaelis Thomasonii», altså «fra Mickel Thomessøns kobbertrykkpresse». Slik sett kan man anta at Thomessøn kanskje hadde en kobbertrykkpresse i sitt trykkeri, eller at han klarte å trykke trykkarket hardt nok ned i kobberplatene på en annen måte. Pressen kan også ha vært i bruk for Maschius’ klagedikt samme år. Vi finner imidlertid ingen trykk utstyrt med kobbertrykk etter disse publikasjonene, ei heller fra hans etterfølgere Wilhelm Wedemann eller Ambjør Marie Jensdatter Hobro. Kobberstikk i Christiania-trykk var et fenomen som oppstod med Martzan, videreført av Kuhn og avsluttes med Thomessøns to trykk fra 1661.


Konklusjoner

Michel Thomessøn er den første trykker i Norge som klarte å drive forretningen over en lengre periode, i hele 33 år. I de første 20 årene av hans virksomhet finner vi mange lengre og kortere tekster skrevet av forfattere. Det er én til fem tekster hvert år fra 1656 til 1667. Etter det kommer de litt mer sporadisk fram til 1678, for deretter å stoppe helt opp, bortsett fra et leilighetstrykk fra 1686. Antall lengre prosatekster begynte å stige under Valentin Kuhn og nådde sitt høyeste antall under Mickel Thomessøn, for så å stagnere etter ca. 1680. De fleste forfattertekster fra Thomessøns presse er likprekener, leilighetstrykk og oppbyggelig litteratur av forskjellig slag. Thomessøn trykte også den åndelige sangboken Siælens Sang-Offer av Dorothe Engelbretsdatter i 1678.

Fra ca. 1666 begynte Thomessøn for fullt å trykke forordninger for de offentlige myndigheter. Dette kan være et resultat av hans eget initiativ fra 1666; fra det året og frem til hans død i 1689 finner vi årlige utgivelser av forordninger fra hans presse. Funn av kvitteringer i Stiftamtstueregnskapene viser at Thomessøn ble betalt av myndighetene for trykkingen. I antall utgjør forordningene den største sjangeren i Thomessøns trykkproduksjon.

Nytt ved Thomessøns produksjon var at han utga et stort antall nyhetsblader, trolig for egen regning, men noen propagandaskrifter ble også finansiert av Kongen. Ett vet vi ble betalt av Stiftamtstuen. Nytt var også at byens bokhandler begynte å benytte seg av byens trykkeri. Hans Hoff utgir flere bøker som ble trykt hos Thomessøn. At også bokhandleren begynner å utgi bøker for salg vitner om økt behov for trykt andaktslitteratur på bokmarkedet.

Fra Thomessøns presse finner vi de første tekster trykt i Norge på tysk: én likpreken, tre nyhetsblader, og to instrukser. Nesten halvparten av alle leilighetstrykkene var skrevet på latin. På latin finner også en lærebok i retorikk, samt en rebus med tilhørende vers på latin.

Det som særpreger Thomessøns trykkproduksjon, er spørsmålet hvor vidt han var i besittelse av en kobbertrykkpresse. Vi kjenner fire bøker trykt hos ham illustrert med kobberstikk, men det er særlig kolofonen på Cestus Sapphicus (1661) «… ex Calcographia Michaelis Thomasonii», «fra Mickel Thomessøns kobbertrykkpresse», som får oss til å undres om han hadde en slik presse.



Bibliografi



1656


MT 1

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Fortsettelse på bind syv av Postilla Catechetica fra 1654: POLITIA CHRISTIANA, | sive | Status politici descriptio. | Ded er: | Dend Verdslige Stands | Beskrifuelse: | Vdi huilcken Øfrighedens Myndighed | af dend hellige Luthero ved nogle visse Regler aff | Guds Ord monne beskrifvis; Dennem til Effterret- | ning/ som udi denne Stat haffuer at biude | oc befale. | Den Allerhøyeste Gud til Ære oc Berømmelse; | Dend Verdslige Stand til Respect oc Anseelse; | sambt | Undersaaterne til plicktskyldig Subjection oc Christelige | Lydigheds Erindring: | Effter dend hellige Scrifftis rette Meening korteligen oc | enfoldeligen forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang/ | Guds oc Meenighedens Tienere udi Romme- | dalsogn paa Hedmarcken. | Subjungeris ocsaa it Consectarium om Dommere-Embede/ | oc des lowlige oc wlowlige Forretning paa mange stæder. | [linje] | Tryckt i Christiania/ aff Mickel Thomesøn / Anno Messiano 1656.

  • Omfang: 20 s., 266 s. Kvart.

CONSECTARIUM | Det er: | En liden Zugabe eller Tilgifft | Om Dommere-Embede: | Oc desz loulige oc wloulige Forretning paa | mange Stæder. | Udi huilcken korteligen aff dend hellige | Scrifft oc andre troværdige Historier/ de | Interesserede faarestillis/ hourledis dette Embede retteligen | bør ad forretis oc administreris, som forsuarligt | kand være for Gud/ oc dend Christelige Øf- | righed/ med en god Samvittighed. | Alle dem som saadant Kald oc Bestilling udi | høyre oc nædrige Grad ere betrode/ til Underretning | oc Advarsel/ eenfoldeligen forfattet | Aff | C. S. Bangio. [sitat på latin].

  • Omfang: Ny paginering og arksignatur, 56 s., Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Michel Thomessøn overtok trykkingen av bind 7 etter Valentin Kuhn som døde i 1654, og i 1656 kom disse delene ut. De er dedisert til stattholder Niels Trolle (1599–1667) og frue Helle Rosenkrantz (1618–1685), samt til forskjellige øvrighetspersoner i Christiania og alle lagmenn i Norge. Det er æresvers på latin til forfatteren fra Olaus Jani Pharonius (Ole Jenssøn Pharo (ca.1610–1671), sogneprest til Nes i Hedmark) og Nicolaus Christerni Hoverius «autoris comministro & affini» (presten Niels Christensenn Hofer (1614–1665, som overtok Bangs embete i 1657).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4712/si
    Bibliografier: BN I, 19
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 4712/si (Delen starter etter s. 572 som er siste side fra foregående del.)

MT 2

Lobes, Joachim (prest, ca. 1627–1672). Christliche Leichpredigt | Bey Volckreicher Leichbegängnis | Des Weyland Wol-Ehrenvesten / Grosz-Achtbaren | und Kunsterfahrnen/ | Herrn | [bord] | Daniel Barths/ | Ihrer Königl. Majest. zu Dennemarck | und Norwegen wolbestalten Ober-Bergmeisters im König- | reich Norwegen / und Directorn des Löblichen | Silber-Bergwercks/ | Welcher den 3. Martii, anno 1656. selig einge- | schlaffen/ und den 10. Martii auff Königsberg Christ- | lich und ehrlich in der | Kirchen daselbst zur | Erden bestetiget worden / | Gehalten von | Joachim Lobes/ | A. A. C. G. | [linje] | Gedruckt in Christiania | Durch Michael Thomason/ | Anno 1656.

  • Omfang: 1 bl., 46 s. Kvart.
  • Note: En likpreken over Daniel Barth (1607–1656), bergmester ved Kongsberg sølvverk. Tittelsiden er innrammet med border. Prekenen er forfattet av den tyske slottspresten på Akershus, Joachim Lobes. A. A. C. G. står for «Arcis Akershusiensis concionator Germanicus». Han var prest for de tyske myntarbeiderne ved Akershus slott (Thrap 1884, 213). Dedikasjon til Barths enke (Mette Schneberg d. 1664) og sønn, samt sørgedikt av Ægidius Høyer.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket LibR Oct. 3592
    Bibliografier: BN I, 232.5
    Digital versjon: –

MT 3

Rosenschild, Jacob Henrik Paulli von (professor og diplomat, 1637–1704). SERENISSIMO. CELSISSIMOQVE. | PRINCIPI. AC. DOMINO. | Dn. CHRISTIANO. | DANIÆ. ET. NORWAGIÆ. &C. | PRINCIPI. ELECTO. | CUM. | EJUS. CELSITUDINI. | CHRISTIANIÆ. IN. NORWAGIA. OMNIUM. | APPLAUSU. D. XXI. QVINTIL. A.C. MDCLVI. | HOMAGIUM. PRÆSTARETUR. | FELICEM. RERUM. SUCCESSUM. | EX. ANIMO. PRECATUR. | DEVOTISSIMUS. CLIENS. | JACOBUS. HENRICUS. PAULLI. | SIM. F. | [vignett] | [linje] | CHRISTIANIÆ. | IMPRIMEBAT. MICHAEL. THOMASONIUS.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. 64 latinske verselinjer ved prins Christians (senere Christian V) hylling i Christiania som tronfølger 23. juli 1656. Paulli var født og oppvokst i Danmark, og han fikk sin utdannelse ved universitetet i København. Han gjorde karriere som diplomat og professor, og han ble adlet til von Rosenschild i 1698. Han har etterlatt seg flere trykte verk, men kun dette leilighetstrykket er trykt i Christiania. Det er mulig han av en eller annen grunn har opphold seg der i forbindelse med hyllingen av prins Christian. Vignetten er et tresnitt som viser det norske riksvåpenet. Som vanlig på denne tiden står løven på en krumskjeftet hellebard. Den er ellers svært lik det tresnittet av riksvåpenet som boktrykker Tyge Nielssøn brukte på almanakken for 1644, ved blant annet at løven er vendt mot høyre, ikke venstre (se TN 2 og mulig forklaring på dette).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1068/8/si
    Bibliografier: BN I, 286.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1068/8/si


MT3: Vignetten viser en riksløve som er vendt mot høyre
(Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1068/8/si).
En identisk løve er brukt på Tyge Nielssøns almanakk for 1644 fra 1643. Se TN 3.



1657


MT 4

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Fortsettelse på bind syv av Postilla Catechetica fra 1654 og 1656: Dend IV. Hoffuedlærdomb | udi Lutheri Hus-Taule | kand kaldis/ | Respublica Christiana, | sive | Officium Subditorum, | Det er: | Undersaatternis Embede/ | huad de ere deris Øfrighed | skyldige; | Efter dend hellige Scriftis rette Meening/ til | Guds Ære oc Menighedens Gaffn oc Bæ- | ste/ korteligen forklaret. | Huilcken Tractat haffuer Relation oc henseende til dend negst | førrige omb dend Verdslige Øffrigheds Stand; Saa ad dend ene | suarer dend anden/ oc kunde icke være foruden huer andris | hielp oc Bistand; Oc ded med all Oprictighed/ | oc efter en god Samvittighed. | Autore C. S. Bangio. | [linje] | Tryckt i Christiania Anno Domini 1657 | aff Mickel Thomesøn. | Innumeris agitur Respublica nostra procellis; | Sed spes venturæ sola salutis adest.

  • Omfang: Fortsatt arksignatur fra forrige del, men ny paginering, 122 s. Kvart.

Dend III. Tractat i denne VII. Tomo, | kaldis | OECONOMIA CHRISTIANA | Ded er: | En Christelige Huushold- | ning: | Vdi huilcken/baade Ectefolck/ Forældre/ | Børn oc alle andre Personer som til denne Stat ere | henhørige/ aff Luthero faareholdis deris Lectiones oc visse | Ordens Regle/ huor ofver alle oc huer som vedkommer skul- | le vide sig udi deris Embede oc Bestilling ad forholde. | Effter dend hellige Scrifftis rette Meening/ korteli- | gen oc eenfoldeligen forklaret alle fromme Christne | til Lærdomb Trøst oc Undervisning. | Aff | Christen Staphensøn Bang/ Evangelij | w-verdige Tienere oc Sognepræst i Romme- | dalsogn paa Hedmarcken i Norge. | Cum Gratia & privilegio decennali. F3. | [linje] | Tryckt i Christiania aff Mickel Thomesøn/ Bogtrycker | der sammestæds: | Anno, qvo, | MI DeVs astrIpotens, lætâ nos paCe beato. [= 1657]. | Symbolum Autoris. | Per me displiceo, per te tibi Christe placebo.

  • Omfang: ny arksignatur og paginering, 180 s. Kvart.

Dend VII. Hoffvet-Lærdomb udi | Lutheri Hustaule kand kaldis | DISCIPLINA DOMESTICA: | Det er: | En Christelige Vnder- | visning/ Hourledis alle Gudfrycktige Forældre | skulle være genaturerede oc demødiget imod de- | ris kiere Børn oc Ecteskabs Planter/ som Her- | ren hafuer velsignet dem med; | Forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang/ Sognepræst i | Rommedalsogn paa Hedmarcken. | [linje] | Tryckt i Christiania/ | Aff Mickel Thomæsøn Boftrycker ibidem. | Anno Domini M. DC. LVII. | [sitat på latin og dansk].

  • Omfang: ny paginering og arksignatur: 102 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Disse delene av bind syv inneholder dedikasjon til 12 navngitte borgere, handelsmenn og håndverkere i Christiania og deres hustruer (datert Romedals prestegård, 29. september 1657), videre alle ektepar i Christiania, der de fornemste nevnes ved navn (datert Romedals prestegård 16. mars 1657), samt menigheten og alle innbyggere i ladestedet Bragernes, der 23 nevnes ved navn, dertil sognepresten i Bragernes, Povel Hansen Paus og hustru (datert Romedal prestegård 18. november 1657). Æresvers til forfatteren av presten Nicolaus Christian Hoverius (kapellan hos Bang og Bangs etterfølger som sogneprest i Romedal, Niels Christensen Hofer, 1614–1665).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4712/si og NA/A g 4708/si
    Bibliografier: BN I, 19 og 20
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4712/si og NA/A g 4708/si

MT 5

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Kong | CHRISTIAN | den Fierdis/ | Krigs-Artickle | hvor effter | Alle Krigs-Officerer oc Sol- | dater til Hest eller Fod/ werbede eller | udskrefne/ Danske eller andre/ sig | skulle forholde paa sverge/ | oc udi alle Puncter lydig bevise. | [vignett] | [linje] | Prentet i Christiania aff Mickel Thome- | søn/ oc findis hos hannem til Kiøbs Aar 1657.

  • Omfang: 90 s., [6] s. Duodes.
  • Note: Krigsartikler. Rettsorden for militæret fordelt på 140 paragrafer. Inneholder blant annet bestemmelser om befalingsmenns og mannskaps innbyrdes forhold, om straff for forbrytelser og om disiplin. Krigsartiklene er en ny utgave av artiklene som ble trykt av Tyge Nielsen i 1644, begge datert 10. mai 1625, men noe omskrevet (se TN 8). Krigsartiklene må ha fått ny relevans vinteren 1657, da Frederik III erklærte krig mot Sverige (Karl Gustav-krigene 1657–1660). Vignetten i tresnitt viser en kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 1534 8°, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 27.02.2024
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 1534 8°

MT 6

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Consumptions Middel Qvæg oc Tien- | de Skat/ Item Told oc Accises Forhøyelse | saa oc seglet Papir. | [vignett] | [linje] | Christiania/ | Hos Mickel Thomæsøn/ Bogtrøcker | Anno 1657.

  • Omfang: [1] bl., [10] s. Kvart.
  • Note: Forordning om skatt på en rekke varer og tjenester.
  • Kilder:
    Primærregistrering, Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si
    Bibliografier: BN I, 567.7
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1643–1662)/si

MT 7

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). [Frederik den TrediesKrigserklæring mot Sverrig. Giffvet paa Vort Slott Kiøbenhaffn/ den 1 Junij, Anno 1657].

  • Omfang: 11 s. Kvart.
  • Note: Krigserklæring. Ingen trykkeår, trykkested eller navn på trykker. Amanuensis Johan Cornelius Tellefsen (1816–1897) ved Universitetsbiblioteket har skrevet i et eksemplar i Deichmanske bibliotek at det trolig er trykt i Christiania, men han oppgir ingen begrunnelse for dette.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. 2795
    Bibliografier: BN I, 217.2
    Digitalisering: –

MT 8

Escholt, Mickel Pedersøn (prest, ca. 1600–1669). GEOLOGIA NOR | VEGICA. | Det er: | En kort Vndervisning/ om det viit- | begrebne | Jordskelff | Som her udi Norge/ skeede me- | sten ofuer alt/ Syndenfields/ den 24. | Aprilis udi nærværende Aar/ 1657. | Sampt | Physiske/ Historiske oc Theologiske fundament | oc grundelige Beretning/ om Jordskelffs Aarsager | oc Betydninger. | Forfattet ved | Mickel Pedersøn Escholt | Aggersh: T. | [linje] | Prentet i Christiania/ hos | Mickel Thomesøn/ Aar/1657.

  • Omfang: 56 s. Kvart.
  • Note: Boken handler om et jordskjelv som fant sted på Østlandet 24. april 1657. Dette er det første trykte arbeid i verden hvor ordet «geologi» er blitt brukt i sin nåværende betydning. Gjennom en engelsk oversettelse fra 1663 av engelskmannen Daniel Collins (som hadde lært seg dansk og som utga trykte tekster både i København og Christiania, se MT 25) kom ordet inn i verdenslitteraturen. Som tittelen antyder, pekte Escholt også på teologiske årsaker til jordskjelv, nemlig at jordskjelv kunne forstås som tegn på Guds vrede. Escholt vever sammen faktiske observasjoner med teologiske betraktninger (Bryhni, 2026). Boken er dedisert til Christiania bys øvrighetspersoner og embetsmenn (nevner 22 navn), samt byens fornemste handelsmenn, borgere og innbyggere.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6449/si
    Bibliografier: BN I, 101
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6449/si

MT 9

Leganger, Iver Eriksen (prest, 1629–1702). Exeqvialis curarum antidotus | ac mel contra mortis fel, | qvod | Heroi illustri atq; generoso, | DN. OVVIDIO BIELCKE, | Domino de Østeraad/ | Arcis in patria Norwegia | Bergensis Præsidi Regio, meritissimo, literati ordinis Mecoenati | perbenigno, Fautori ac Evergetæ suo plurimum colendo, | Lugubria nec non funebria justa ac busta hodie, cum fletu & luctu exsolventi | beatæ memoriæ atq; piis manibus, | ut antiqvi stemmatis decore ita | omni virtutum splendore nobilissimæ, | RIGITZIÆ GEDDE, | Conjugis suæ tam lectissimæ qvam desideratissimæ, | Labente της χρισογονιάς MDCLVII ipsis Kalendis Martii, in dilu- | culo securè licet immaturè haud amissæ sed præmissæ, nec disce- | dentis verùm in coelum gloriosè præcedentis, | Inter communes universæ civitatis qverelas & lachrymas, honorem, amo- | rem, observantiam ac condolentiam testaturus deprope- | ravit atq; exhibuit. | IVARUS ERICI LEGANGER. | [linje] | CHRISTIANIÆ, | Leteris exscripsit Michael Thomasonius.

  • Omfang: [8] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgedikt på latin av Iver Eriksen Leganger over avdøde Regitze Gedde (1629–1657), hustru til lensherren og embetsmannen Ove Bjelke (1611–1674). Leganger var sogneprest i Vik i Sogn da sørgediktet ble trykt. Han fikk senere utgitt en teologisk avhandling i København i 1692.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Fol. 393
    Bibliografier: BN I, 228.1
    Digital versjon: –

MT 10

Rictig Copie | Aff den offversendte | Accord til Statholder i Norge/ Velb. | Her Niels Trolle fra Gen. Commissarius Velb. | Jørgen Bielcke som er giort imellem ham oc den Svenske | Commendant, udi den stercke Skantze i Jempte- | land / som var den sidste oc sterckeste / baade | i Jempteland oc Herdalen.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. I 1657 og 1660 var det krig mellom Danmark-Norge og Sverige (Karl Gustav-krigene). I 1657 rykket Jens Bjelke i spissen for en tropp inn i Jämtland og fordrev de svenske styrkene der. Trykket er en kopi av de betingelser som Jørgen Bjelke og kommandanten på Frösöen skanse i Jämtland, major Jon Anderson Myhre, var blitt enige om for overgivelse av skansen 19. november 1657 (Fiskaa 1934, 14; Schnitler 1874, 26 ff). Siden trykket står oppført i BN 1, antas det å være trykt i Christiania rundt 1657.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA II Cop (ettertrykk fra 1816)
    Bibliografier: BN I, 85; Fiskaa 14
    Digital versjon: –

MT 11

Stockfleth, Henning (biskop, 1610–1664). GUDS BØRNS | Kostelige oc Baadelige Døed/ | Andragen | Aff S. Pauli Sendebreff / | til Rom. Cap. 8. | Der | Erlig oc Velbyrdig/ (nu Salig hos Gud) | Frue/ | Fru Sophia Brockenhus | Hans Magnificentzis, Erlig oc | Velb: Mand/ Jens Bielckis til Østeraad/ | Norrigs Rigis Cantzeler oc Kl. May Befalings | Mand ofver Nunne-Closter oc Rackestad Lehne. | Hendis Adelige Ljgis Begængelse/ med Chri- | stelige Ceremonier blef udi Frederichs-Stads Kircke/ her | udi Norge/ Adeligen holdet den 18. April. 1656. Vdi en | ypperlig oc anseelig Adelig/ sampt mange andris | Geistligis oc Verdsligis Folckrige For- | sambling. | Aff | HENNINGIO STOCHFLET, | Superintendent offuer Christianiæ Stifft. | [linje] | Tryct i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [20] s., 172 s. Kvart.
  • Illustrasjoner: To kobberstikk, usignerte, innsatt før tittelbladet som viser Sophia Brockenhuus’ forfedres våpenskjold.
  • Note: En likpreken over Sophia Brockenhuus (1587–1656), gift med kansler Jens Bjelke (1580–1659). Dedikasjon til Jens Bjelke fra Henning Stockfleth, datert Oslo bispegård, 16. juli 1657. Dette tilsier at likprekenen må ha blitt trykt først i 1657, året etter begravelsen. Ellers latinske sørgevers av Trugillus Nicolai P. & P. Christianiensis (Trugels Nielsen (1594–1669), sogneprest i Christiania); Christianus Nicolaius (Christen Nielsen (d. 1679), lektor og professor i teologi ved Christiania gymnas); Jessenus Matthiæ, Gymn. Christianiens. Prof. (Jesse Madsen (1639–1651), rektor og professor ved Christiania gymnas); M.P. Escholdanus P. Aggersh. (Mickel Pedersøn Escholt (d. 1669), slottsprest på Akershus) og Absalon Bairus, Berg. Norvegus (en Absalon Beyer fra Bergen). Tyske vers av Ambrosius Rhodius (1605–1696, professor ved Christiania gymnas), og på dansk av Nicolaus Stubæus Chil. f. (Niels Stub (1637–1721) sønn av Kjell (Chiliani) Stub) og Christen Pederssøn Abel (i 1663 prest ved den dansk-norske menighet i Amsterdam).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 42,-264 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 23.3.2024
    Bibliografier: BN I, 353.4
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 42,-264 4°


1658


MT 12

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Fortsettelse på bind syv av Postilla Catechetica fra 1654, 1656 og 1657. Dend VIII. Hoffvet-Lærdomb udi | Lutheri Hustaule; | Omb Børnenis Embede | mod Forælderne; | kand kaldis | παιδαγώγιον CHRISTIANUM, | Ded er: | En Christelige Børne- | Tuct/ eller Tuct-Schole: Vdi huilcken | dend Christelige Vungdom aff begge Kiøn/ effter | Guds Ord undervisis/ huorledis de aff Barndommen op | skulle skicke oc forholde sig imod Gud/ deris | Forældre/ sig selff oc andre. | Korteligen oc eenfoldeligen fremstillet aff | Christen Staphensøn Bang. | [linje] Tryckt i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn Bogt: | Anno παρθενοτοκίας, 1658. | [bibelsitat].

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del, s. 103–190. Kvart.

Dend IX. Hoffued-Lærdomb i Hustau- | len kand kaldis ΔϒΛΕΙΑ CHRISTIANA | Det er: | En Christelige Undervis- | ning | Omb Tiunde oc Tienistefolck; Huorledis de udi | deris Herrers/ Husbonders oc Husmødris Tieniste | sig tilbørligen skulle forholde. | Alle ærlige/ oprictige oc troflittige Suen- | ne oc Piger/ Daglønere oc Arbeydere aff | begge Kiøn/ være sig enten de tiene Adel eller U-ædel/ Geistlige Verdslige eller Hauslige/ | Udi Christianiæ Meenighed | Til en Undervisning omb deris Tienisits | troflittige Opvartning/ korteligen forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang. | [bibelsitat].

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del, s. 191–252. Kvart.

Dend X. Hoffuet-Lærdomb udi Lutheri | Hustaule | Om Husfædris oc Husmødris Embede | mod deris Suenne og Piger | kan kaldis DOMINIUM HERILE; | Herremact oc Myndighed udi Husholdningens Stat. | Som underviser alle Husfædre oc Husmødre | huorledis de tilbørligen skulle forholde sig imod deris | Tiunde oc Tienistefolck/ efftersom Guds Ord | dennem faareskriffuer. | Kortelligen oc eenfoldeligen forfattet/ aff | Christen Staphensøn Bang. | [Sitater på latin og dansk]. | [linje] | Prentet i Christiania/ Aff Mickel Thomæsøn Bogt: | Anno Domini, 1658.

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del, s. 253–320. Kvart.

Dend XI. Hoffuet-Lærdomb udi Lutheri | Hustaule | kand kaldis | OECONOMIA PÆDAGOGICA | sive | Iuventutis Christianiæ Pædagogium; | Det er: | Dend Christelige Ungdombs Tuct-Schole. | Udi huilcken dennem af Guds Ord/ effter Lutheri | gode disposition faareholdis dend rette παιδεία oc Christelige | Undervisning/ huorledis de aff Barndommen op skulle forholde | sig baade imod Gud/ sig self oc deris Negste: Paa ded de eff- | ter JEsu Christi Ungdombs Exempel kunde voxe oc | forfremme sig i Alder oc Viisdomb oc Naade | hos Gud oc Menniskene. | Alle Ærlige/ Christelige oc Gudfryctige Unge | Personer af Mandkiøn oc Quindekiøn/ som Gud oc Æren haf- | uer kier/ til Retledning oc it Christelige Leffnetz Forbedring | saa korteligen oc eenfoldeligen aff Guds Ord forfattet/ efter dend | Instructs som udi Lutheri Hustaule faareskriffuis. | Hosføyes ocsaa en liden Tractat/ saa som it Correlatum til sam- | me Hoffuet-Lærdomb/ anlangende hine gamle Seniorer oc bedagede Mands oc | Quinders Personer/ huilcke de Unge baade effter Guds Low oc dend natur- | lige Low skulle parere oc bevise all Ære/ Lydighed oc Underdanighed. | Autore Christierno Stephano Bangio. | [linje] | Tryct i Christiania/ Anno Domini 1658.

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del, s. 321–[446 !] 456. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. De fire delene er dedisert henholdsvis til alle kristne barn og ungdom i Christiania og omegn, til tjenere og tjenestejenter, til husfedre og husmødre (datert Christiania 30. desember 1658) og til fornemme menn i Christiania, Moss og Halden (deretter nevnes åtte mannsnavn fra hver kjøpstad), datert Christiania 8.november 1658.
  • Kilder:
    Primærregistrering, Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si
    Bibliografier: BN I, 20
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si

MT 13

Buntzow, Niels Mathissøn (prest, 1615–1688). I. H. N. | Gudelig oc meget eenfoldig | Vnderviisning | Om | Den tolmodige Jobs Tro/ om vor | Frelseris/ oc de Sande Troende Guds | Børns ærefulde Opstandelse/ andragen | aff Jobs Bogs 19. Capitel. | Der | Erlig oc Velbyrdig Frue | Fru Lizebeth Krabbe/ | Jens Bildtz til Hestrupgaard hen- | dis Adelige Lijgs Begengelse/ med Christe- | lige Ceremonier bleff huldet udi S. Laurentii Kircke | i Tunsberg udi Norge/ udi fornemme Adels/ | oc mange Geistliges oc Verdsliges anseeli- | ge Forsamling: | Aff | Niels Matthiissøn Buntzow | Pastor til Laurentii Kircke | udi Tunsberg. | [linje] | Prentet i Christiania/ Aff Mickel | Thomæsøn/ 1658.

  • Omfang: [1] bl., [14] s., 115 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Lizebeth Krabbe (1624–1658) med dedikasjon fra Buntzow til hennes ektemann, Jens Ottesen Bildt til Hestrupgaard (1590–ca. 1673), datert 15. juni 1658. Latinsk og norsk sørgevers fra avdødes far, Erik Krabbe (1593–1659) og latinsk vers til forfatteren fra Trugils Nicolai (Trugils Nielsen 1594–1669, prest og rektor ved katedralskolen i Christiania).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 44,-192-4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 27.2.2024
    Bibliografier: BN I, 59
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 44,-192-4°

MT 14

Copia | Aff den fornemme oc Mand- | hafftig Ober Officer Oberste Lieutenant | Mickael Opitzes Skriffvelse Dat. Winger | Skandtze dend 13. Febr: 1658 til en god Ven | i Christiania.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Et nyhetsblad uten trykkested, trykkeår eller navn på trykker. Fiskaa antyder at det er et Christiania-trykk fordi det etter teksten står en vignett som var mye brukt av boktrykker Mickel Thomessøn (Fiskaa 1934, nr. 17). Av tittelen kan vi lese at nyheten var stilet til en god venn i Christiania, og vi kan tenke oss at nyheten gikk videre til Mickel Thomessøns trykkeri. Nyhetsbladet forteller om oberstløytnant Michael von Opitz (1613–1685) som ledet et streiftog mot Eda skanse i Värmland natten til 10. februar 1658 under Danmark-Norges krig med Sverige (Karl-Gustav-krigene 1657–1660). Skansen ble plyndret og magasiner satt i brann.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 1639
    Bibliografier: BN I, 273.7; Fiskaa 17
    Digital versjon: –

MT 15

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Nødvendig oc Trohiertige | Formanings | MISSIVE. | Som ved Kongl. Mayt. i Danmarck/ oc Norrige &c. | Herr Statholder/ Cantzler/ oc General Lieutenant til alle | Stender Geistlige oc Wærslige udi Trundhiemb/ oc Bahuus-Læhn i Nor- | riges Rijge/ begynte Armatur ydermeere med ald Standhafftige Mande- | lighed/ saa vijt GUd Allermectigste dertil vil giffve Lyckelige | fremgang/ at Continuere oc fortsette/ | Publiceret. | [linje] | Tryckt i Christiania i Norrige. M DC LVIII.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Et missiv om Danmark-Norges krig mot Sverige under Karl Gustav-krigene (1657–1660). Et missiv er et lukket kongebrev oftest til embetsmenn som inneholdt administrative instrukser (Imsen og Winge 2004, 288, «Missiv»). Missivet er undertegnet av Niels Trolle (stattholder i Norge, 1599–1667), Jens Bjelke (kansler i Norge, 1580–1659) og Jørgen Bjelke (embetsmann og offiser, 1621–1696), datert Akershus, «Michaelis Dag» (29. september) 1658. Samtlige ledet krigen fra norsk side.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/9/si
    Bibliografier: BN I, 247
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/9/si

MT 16

[Hartlibius, Georgius, virksom rundt 1650]. Nogle | herlige/ deylige oc skøne Regle oc | Lærdomme | om et ræt sandt Christeligt | Leffnet; | Indholdendis: | Hvorledis en hver som er døbt i | Christi Naffn/ bør dageligen at skicke | oc forholde sig/ baade imod sin GUD /oc | imod sin Næste/ saa fremt hand vil være/ | actis oc skattis aff Gud/ for en sand Chri- | sten oc et Guds Barn/ som skal være en | Guds Arffving/ oc JESU Christi | Guds Søns Medarffving til det ævige Ljff oc Rige. | Saa ocsaa nogle korte Undervjs- | ninger oc Lærdomme/ som en hver | som kaldis en Christen/ bør at | vide oc forstaa. | Aff Gudfryctige lærde Mænds Skriff- | ter uddragen/fordansket/ sammen- | skreffven oc forbedret. | Aff | Christen Pedersøn Abel. | [linje] | Prentet i Christiania/ hos Michel | Thomesøn/ Anno 1658. Paa Authoris | egen Bekostning.

  • Omfang: 1 bl., [34] s., 149 s., s. [150] ny kolofon. Duodes.
  • Note: Religiøs prosa. Den egentlige forfatteren er Georgius Hartlibius ifølge BN I, 168.4. Teksten er oversatt fra tysk til dansk og omarbeidet av Christen Pederssøn Abel, som også har bekostet utgivelsen. Abel ble i 1662 prest i den dansk-norske lutherske menighet i Amstedram, og Nogle herlige deylige og skøne Regle ble også utgitt i Amsterdam i 1663. Abel var opprinnelig dansk, men bodde i Christiania rundt 1661 kanskje også da boken ble trykt i Christiania i 1658, (Norsk slektsforsknings forening, s.v. «Personnavnregister til Christiania gårdsmanntall 1661–1663», lest 2024). I Amsterdam tok han etter hvert avstand fra den lutherske kirke og sluttet seg til den reformerte kirke. I utgaven fra 1658 kritiserer Abel vanekristendom og forfekter en teologi som vektlegger handlinger. (Løyland 2003, 87–90). Abel har dedisert boken til kansler Jens Bjelke (1580–1659) og dennes sønn, lensherre, embetsmann og offiser Jørgen Bjelke (1621–1696). Det kom også en ny utgave av boken i 1730 i København.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 5,-21 8° 1214, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 27.2.2024
    Biografier: BN I, 168.4
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 5,-21 8° 1214

MT 17

Visse Relation | Hidført fra Kiøben- | hafn ved Lauritz Hanssøn i Tønsberg til- | lige med Posten/ huorledis Tilstanden den 13. De- | cembris 1658. var i Kiøbenhaffn/ efftersom hand | samme Dag reyste der fra.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. I et eksemplar på Deichmanske bibliotek (Bjørvika), finnes et notat skrevet av amanuensis Johan Cornelius Tellefsen (1816–1897) ved Universitetsbiblioteket, der det heter at nyhetsbladet er trykt i Christiania. Han oppgir imidlertid ingen begrunnelse for dette. Bladet handler om den svenske beleiringen av København i 1658, blant annet om det hollandsk-svenske sjøslag i Øresund 29. oktober 1658. Fiskaa mener bladet er trykt på grunnlag av opplysninger i en tysk relasjon, trykt i København. En Laurits Hanssøn kan ha ført dette bladet med seg fra København, fått det trykt i Christiania, og supplert det med nyheter som han selv visste. (Fiskaa 1934, 24).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. 2803
    Bibliografier: BN I, 307.3; Fiskaa, nr. 24
    Digital versjon: –


1659


MT 18

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Fortsettelse på bind syv av Postilla Catechetica fra 1654, 1656, 1657 og 1658. En liden Zugabe | Som udi negst førrige XI. Tractatis Titel er be- loffuit/ oc er som en Pertinentz der til. | Alle ærlige/ fine Seniorer, høyærede | oc velbedagede Mænds oc Quinders Personer/ | aff huad Orden oc Stand de være kunde/ som udi Christia- | niæ Meenighed aff dend Alder ere med de Naffn- | kundigste: Til Ære/ Tieneste oc Velbe- | fald: | Aff dend hellige Scrifft/ effter Autoris Anled- | ning udi dend XI. Regel aff Hustaulen/ korteligen oc | eenfoldeligen forfattet/ | Aff | C. S. Bang. | [linje] | Tryct i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn | Bogtrycker der sammestæds. [bibelsitat på dansk og latin].

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del (1658, se MT 12), s. 457–628. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. BN I, 20 oppgir at første del er trykt i 1659. Årstallet stammer mulig fra dateringen av Epistolaris præfatio på s. 512. Delen er dedisert til de eldste og fornemste seniorer i Christania menighet, og særlig 14 navngitte menn og deres hustruer. Det er også et æresvers på latin av Olaus Evenides Pastor Gerdrumens., som må være Ole Evenssøn (1622–1697), sogneprest i Gerdrum.
  • Kilder:
    Primærregistrering, Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si
    Bibliografier: BN I, 20
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si

MT 19

RELATION | Oc sicker Kundskab | Huorledis at Fienden paa Atskillige tider fra | den 1. Februarij oc til den 14. dito, i Norge her Synden- | fields ved Suinsund eller Halden (som er den fornem- | meste Pas ind at Landet til Christiania) er Indfal- | den/ oc hvis siden i midlertid er | Passerit.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. Det handler om den svenske generalen Harald Stakes innfall i Norge i februar 1659 under Karl Gustav-krigene (1657–1660). Nyhetsbladet har hverken oppgitt navn på trykker eller trykkested, og det finnes ingen bevis for at det er trykt i Christiania. Thomessøn trykte imidlertid flere nyhetsblad fra disse krigene (MT 14 og MT 17), og siden det handler om krigsoperasjoner i Norge, kan det tenkes at det er trykt i Christiania, ikke København, samt at det er trykt tett opp til hendelsen, altså i løpet av 1659.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/si
    Bibliografier: BN II, 4759; Fiskaa, 25
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/si

MT 20

Sthen, Hans Christensen (prest, 1544–1610). En liden | Vandre-Bog: | Indeholdendis atskillige smucke Bøner oc trøste- | lige Sange/ med nogle nyttige Ljfs-Regle/ i artige Rjm be- | fattede/ som en Christen kand daglig bruge/ Gud til Loff Ære | oc Prjs/ sig selff til Trøst oc Salighed/ oc at øffve sig i all | Gudsfryctighed oc Fromhed der med i hvor hand er/ til | Land oc Vand. | Componerede oc skrefne aff | Hans Christensøn Sthenio Roeschild: | Cum Privil. S. R. M. | [linje] | Christiania/ Tryckt hos Mickel Thomesøn. | Paa Hans Hoffis Bekost. oc findis hos hannem til kiøbs/ 1659.

  • Omfang: [512] s. Oktav i tverrformat.
  • Illustrasjoner: Et tresnitt på versosiden av blad A5 viser en mann som foreleser for en rekke tilhørere. Det tilsynelatende samme tresnittet er brukt i Huus Oc Skibszpostille (s. 107) av N. M. Aalborg, bekostet til trykken av Hans Hoff i 1670. Se MT 77.
  • Note: Bønnebok og åndelig sangbok. Dette er det første bevarte trykk som ble bekostet av bokbinder og bokhandler i Christiania, Hans Hoff (d. 1686). Boken er et ettertrykk av tidligere danske utgaver fra 1611 og 1656 (Ballhausen og Johansen 1990, nr. 669). Boken har en vignett på siste side som viser Jesus på korset, Babels tårn og kobberslangen. En tilsynelatende lik vignett ble brukt av Tyge Nielssøn og Valentin Kuhn (se TN 1 og VK 21). I Det Kongelige Bibliotek (København) finnes et eksemplar (Hielmst. 1333 8°) med to tittelblad. Det ene er gjengitt over. På det andre tittelbladet er ord stavet forskjellig, som Ljfs-Regle/Liffs Regle; Rjm/Rim; øffve/øfve; Skrefne/skreffne; Christensøn/Christenssøn. Videre er linjeskiftene satt på forskjellige steder, og opplysningen om at boken er bekostet av Hans Hoff er ikke nevnt, kun at den er trykt hos Mickel Thomessøn i Christiania. Det samme eksemplaret i Det Kongelige Bibliotek har en eiersignatur fra «James Collet Novemb. 13 1676». James Collett (1655–1727) var en engelsk handelsmann som drev import av trelast til England fra Norge. Han slo seg etter hvert ned i Christiania og ble stamfar til slekten Collett i Norge.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1333 8° (4,-306), digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 28.2.2024
    Bibliografier: BN I, 599.1; Ballhausen og Johansen, 669
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1333 8° (4,-306) (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)


MT 20: Eiersignatur av James Collett på et eksemplar av Sthens
En liden Vandre-Bog, datert 13. november 1676.
(Det Kongelige Bibliotek, Hjelmst. 1333 8°, digitalisert av ProQuest i Early European Books).



1660


MT 21

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). De tre siste delene av bind syv av Postilla Catechetica som fortsettelse fra 1654, 1656, 1657, 1658 og 1659. Dend XII. Hoffvet-Lærdomb udi Lutheri | Hustaule kand kaldis/ | κηρία sive Viduitas Christiania; | Det er: | Dend Christelige Encke- | Stand: | Vdi huilcken faarescriffuis alle retsindige Encke- | mænd oc Encker/ som leffue udi Vidue-Stat/ aff begge Kiøn | huorledis de tilbørligen skulle forholde sig imod Gud/ sig | selff oc deris Negste. | Oc kand bequemmeligen affdeelis udi II. Tractater. | Dend I. Omb Enckemænd. | Dend II. Omb Enckequinder. | Alle Ærlige oc Gudfrycktige Mennisker som udi saadan Viduitet | oc bedrøffuelige eenlige Stand mønne leffue/ til Lærdomb/ | Trøst oc Vundervisning aff Guds Ord korteliigen forfattet af | C. S. Bang. | [bibelsitater på dansk og latin].

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del (1659), s. 629–708. Kvart.

Dend II. Tractat | Anlangende | Dend XII. Hoffvet-Lærdomb udi Lutheri | Hustaule som kaldis/ | κυρία sive Viduitas Christiana; | Ded er: | Dend Christelige Encke- | Stand eller Aandelige Apotecke; | Vdi huilcken faarescriffuis alle Ærlige Encker | en viss Regel aff Guds Ord/ huorledis de sig tilbørli- | gen skulle forholde baade imod Gud/ sig selff oc | deris Negste. | Alle Ærlige oc Gudfryctige Viduer oc Encker/ til | Lærdomb/ Trøst oc Undervisning udi saadan deris be- | drøffuelige Enckestand; Aff Guds Ord oc andre for- | nemme Schriffter korteligen forfattet / aff | Christen Staphensøn Bang. | [Bibelsitat] | [linje] | Christianiæ; Leteris Michael. Thomasonianis, | Anno M DC. LX.

  • Omfang: Fortsatt arksignatur og paginering fra forrige del s. 709–852. Kvart.

Dend siste Tractat aff dette Cateche- | tiske Arbeyde/ indeholder dend XIII. | Hoffuet-Lærdomv [!] udi Lutheri Hustaule/ | som billigen kand tituleris | ΕΚΚΛΗΣΙΑ ΤΩΝ ΑΓΙΩΝ, | Communio Sanctorum; | Ded er: | Hellige Menniskers Sam- | fund: | Vdi huilcken indeholdis en kort oc een- | foldig Undervisning/ huorledis alle retsindige | Christne offuer dend gandske Christendomb/ som kaldis de Hel- | liges Medborgere oc Guds hus egne/ Christeligen skulle forholde | sig imod huer andre/ udi alle Stater efter Guds Ord/ oc | Lutheri skiøne manuduction, ved enden aff | hans Hustaule. | Aff huilcken Titel ocsaa giffuis aarsage til/ ad handle omb an- | dre adskillige Ordener til denne XIII. oc sidste Regel henhørige: Alt- | sammen til Guds Ære/ oc dend Christelige Menigheds For- | bedring/ udi alle Stater/ colligerit oc korteligen | forfattede/ | Aff Christen Staph Bang. | [Sitat på latin] | [linje] | Prentet i Christiania/ Aff Michel Thomæsøn Bogt: 1660.

  • Omfang: 1 bl., [2] s., 226 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Den første delen er dedisert til alle enkemenn i Christiania hvor fem nevnes ved navn, datert Christiania 14. januar 1660. Olaus Evenius Pastor Gerdrumensis (Ole Evenssøn, 1622–1697, sogneprest i Gerdrum), Olaus Erici Pastor in Parochia Hoff og Mich. Nicolai (førstnevnte mulig stedfortreder for Niels Thomessøn som i 1660 ble suspendert fra sin stilling som sogneprest i Hoff på Toten) har skrevet æresvers til forfatteren. Den andre delen er dedisert til enker i Christiania menighet og i andre steder i Akershus len, der 11 kvinner er nevnt med navn. Det er æresvers fra Nicolaus Christ. Hoverius (Niels Christensen Hofer, 1614–1665, Bangs kapellan og etterfølger) og Christ. Reitherus. Den siste delen er dedisert til stattholder Niels Trolle (1599–1667) og hustru Helle Rosencrantz (1618–1685) og deres barn. Videre befalingsmann Ove Bjelke (1611–1674), generalløytnant Jørgen Bjelke (1621–1696) og alle menighetene i Christiania, Bergen, Trondheim, Stavanger, Skien, Tønsberg, Fredrikstad, Halden og Bragernes. Det er æresvers fra Olaus Evenius Pastor Gerdrumnensis (se over), Nicolaus Christ. Hoverius (se over), Christiernus Sev. Blochius Ecclesiæ, qvæ Christiania est; Christiernus Reitherus Philos. Baccat.
  • Kilder:
    Primærregistrering, Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si
    Bibliografier: BN I, 21
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4708/si

MT 22

En liden Dict | Om | Haldens Belejgring | oc Slag. | [vignett] | Siungis som: | Fryd dig du Christi Brud etc. | [linje] | Prentet Aar/ 1660.

  • Omfang: [8] s. Duodes
  • Note: Vise på 26 strofer. Vignetten i tresnitt viser en mann ridende på en hest som trekker en vogn. Ifølge BN I, 90 er denne visen trolig trykt i Christiania, og følgelig av Mickel Thomessøn. Det oppgis ingen grunn til denne antagelsen. Det skyldes mulig at visen skildrer de norske troppenes forsvar av Halden ikke langt fra Christiania. Under en av de mange trefningene mellom Danmark-Norge og Sverige under Karl Gustav-krigene (1658–1660), forsøkte svenske tropper i januar–februar 1660 under ledelse av feltmarskalk Lars Kagg (1695–1661) å innta Halden, sammen med feltmarskalk Gustaf Horn (1592–1657) og generalløytnant Harald Stake (1698–1677). Fra dansk-norsk side ble byen forsvart med offiser Tønne Huitfeldt (1625–1677) i spissen for en langt mindre hærstyrke, med blant annet oberst Frederik Otto Budde (1616–1679), oberstløytnant Reinholdt von Hoven (1607–1682) og oberstløytnant Jacob Pedersen Due (d. 1660). Det svenske angrepet mislyktes, og svenskene måtte til slutt trekke seg tilbake. Huitfeldt ledet fra 1661 byggingen av Fredriksten festning i Halden. Se nyhetsblad fra samme år om samme hendelse (MT 27).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,-59 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 28.02.2024
    Bibliografier: BN I, 90
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,-59 8°


MT 22: Vise om Haldens beleiring i 1660
(Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,-59 8°).


MT 23

Entwurff | Der | EXECUTION | Unterschiedlichen | Personen/ angethan/ die | Gericht gesessen über dem Tod | CAROLI STUART Des Ehrsten. | Geschehen zu Londen den 21. Octob. | Anno M DC LX. | [dobbelt linje] | Christiania/ | Gedruckt bey Michael Thomesen.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. Kong Karl I. av England (1600–1649) ble henrettet under den engelske borgerkrig (1642–1651) etter å ha tapt for Cromwell. Nyhetsbladet handler om rettsaken og den påfølgende henrettelse av dem som dømte kongen til døden under gjeninnføringen av monarkiet i 1660. Det finnes en utgave med samme titteltekst på tysk trykt i København av boktrykker Lamprecht (virksom 1644–1672), trolig fra samme år, som Thomessøn kan ha ettertrykt.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct 2624
    Bibliografier: BN I, 99; BD II, 519; Fiskaa, 37
    Digital versjon: –

MT 24

Folckmar, Valther Valthersen (student). En ny Dict/ | Eller | Jubil-Sang/ | Til at loffsiunge GUD/ oc gratulere Hans | Kongel. Maytt. aff Dannemarck/ dend Stormæctige oc | Høybaarne Første oc Herre/ Herr FRIDERICK, den Tredie aff Guds | Naade/ somfor sin Freydighed/ Fyrighed/ Tapperhed/ Modighed/ oc He- | roiske Gemøt/ som Hans Kongl. Maytt. udi Kiøbenhafns Beleyring/ som | en redelig Potentat oc Herre/ Nat oc Dag imod Sine/ oc Landsens mectige oc | mange Fiender/ lod see oc kiende/ aff alle Stater oc Stænder/udi den mectige/ | Folckrjge/ Kongelige Residentz Stad oc Befestning Kiøbenhafn den 18. | Octobris Anno 1660. til Arrffe-konning til Danmark/ oc dets un- | derliggende Provincer oc Lande/ med høy berømmelig Kongl. | Proces, bleff eligerit oc udkaaren. | Sin Allernaadigste Herre/ Høygunstige Pa- | tron, oc mectige Befordrer/ paa det Allerydmygeligste/ Un- | derdanigste oc Tienstvilligste/ til en liden Gratulation | dedicerit. | Udi hvis mectige Patrocinio, oc høye Kongelige Favoriter | Componenten sig stedse formoder at forbliffe. | Componerit | Aff | Valther Valthersen Folckmar/ | S. S. Theologiæ Studioso. | Siungis under den Melodie: | Udi min Angist oc Nød/ Søger Jeg dig Herre sød. | [dobbelt linje] | Christiania/ Tryckt hos Mickel Thomesen/ 1660.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Sang på 63 strofer om kong Frederik IIIs hylling som arvekonge 18. oktober 1660 i København. Forfatteren var teologistudent på denne tiden, ellers ukjent (EM III, 83). Utgaven er trolig et ettertrykk av samme tekst utgitt i København samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 3008
    Bibliografier: BN I, 114
    Digital versjon: –

MT 25

Quarles, Francis (engelsk dikter og historiker, 1592–1644). ENCHIRIDION | eller en liden | Haandbog/ | Indeholdendis Undervjs- | ninger | Gudelige I Beskuelsen. | I Gierningen. | Moralske I Ethiske. | Oeconomiske. | Politiske. | Først skreffvit paa Engelske/ | oc udi fire Centurijs forfat- | tet aff den Naffnkun- | dig Poët | FRANCISCUS QUARLES. | Oc verterit aff | DANIEL COLLINS. | [linje] | Prentet i Christiania/ aff Mi – | ckel Thomæsøn/ Aar 1660. | Paa Vertererens Bekostning/ oc | findis hos hannem | til kiøbs.

  • Omfang: [1] bl., [18] s., 455 s., [2] s. Duodes.
  • Illustrasjoner: Kobberstukket frontispis som viser portrett av forfatteren, signert WF.
  • Note: En samling aforismer om religiøse og etiske emner og kristelig moral. Francis Quarles utga Enchyridion første gang i London 1640. Den ble svært populær, og den kom ut i mange senere utgaver i løpet av århundret. (Dictionary of National Biography, b. 47, 1885–1900). En engelskmann boende i København og Christiania, Daniel Collins, oversatte verket fra engelsk til dansk og utga den første oversettelsen i 1657 i København, og han fikk samtidig enerett på boken i ti år ved kongelig bevilling. Det ble også utgitt nye utgaver i København i 1670, 1710 og 1758. I 1660 fikk Collins også utgitt boken på egen bekostning i Christiania, der bevillingen fra 1657 er medtrykt. Denne utgaven er også utstyrt med en kobberstukket frontispis som viser forfatteren Francis Quarles. På siste side skriver Collins til sine lesere at kun eksemplarer med trykt bevilling, samt det innsatte kobberstikk ved tittelsiden, er å regne som rettmessige trykk. Alt annet er falske ettertrykk. Boken ble dedisert til prins Christian av Danmark-Norge. Ifølge BN I, 301.4 skal dette kobberet være stukket i London og brukt i en av de tidligste London-utgavene. Daniel Collins oversatte også Mickel Pederssøn Escholts Geologia Norvegica fra 1657 (se MT 8) til engelsk, og den ble utgitt i London i 1663.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 5503/si
    Bibliografier: BN I, 301.4; BD I, 282
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 879 8° [4,-4], utført av ProQuest i Early European Books (eksemplaret mangler frontispisen)

MT 26

Relation | Aff | Kiøbenhaffn/ | Angaaende | Hans Kongel. Majest. | til Danmarck oc Norge/ etc. | Oc det ganske Kongelig Huus/ aff samptlige | Rijgens Stender/ samdrecteligen opdragen Arffve-Ret/ oc der paa | den 18. hujus paafølgende/ oc paa Slods-Platzen/ for | den Kongel. Residentz aff forberørdte Sten- | der offentlig aflagde | Arffve-Hylding. | [vignett] | [dobbelt linje] | Christiania/ Tryckt hos Mickel Thomesen/ 1660.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. Det handler om årsakene til eneveldets innførelse og arvehyllingen i København 18. oktober 1660, samt de opptog og festligheter som ble arrangert i den anledning. Nyhetsbladet inneholder også edsformularer for adelen og stendene. Vignetten viser en kongekrone. Fiskaa mener dette er et ettertrykk av en likelydende dansk utgave (Fiskaa, 36).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 307.6
    Bibliografier: BN I, 307.6; Fiskaa, 36
    Digital versjon: –

MT 27

RELATION | Om Haldens berømme- | lig Maintenering, imod den Svenske Ar- | mee til Hest oc Fods/ som af trende Gennerals Per- | soner bleff Commanderit, oc aff dennem den 12. oc 13. | Januarij 1660. belagt/ siden efter 6. Vgers sterck | Belejgring ved samme Armees største Ruin | det igjen haffuer maat Quitere. | [linje] | Prentet Aar 1660.

  • Omfang: [1] bl., [10] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad om svenskenes forsøk på å innta Halden vinteren 1660. Se vise utgitt samme år om denne beleiringen (MT 22). Nyhetsbladet har hverken trykkested eller navn på trykker. Fiskaa mener imidlertid at det må være trykt i Christiania, fordi det på et eksemplar i Det Kongelige Bibliotek (København, 41:2,-59 4°) står skrevet for hånd «mig foræret aff Peder Simonsen Aff Christiania», den 13. mai 1660. Peder Simonsen var kommet fra Christiania til Danmark i mai og hadde trolig bladet med seg fra sitt hjemsted. Nyhetsbladet må i alle fall være trykt mellom 13. januar og 13. mai 1660. For det andre, mener FIskaa, kan nyhetsbladet være trykt av Michel Thomessøn fordi det er trykt en vignett på slutten av teksten som ble mye brukt av ham (Fiskaa 1934, nr. 28).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,-59 4°, digital versjon utført av biblioteket
    Bibliografier: BN I, 307.5; Fiskaa, 28
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:2,-59 4°

MT 28

Rhodius, Ambrosius (lege og professor i fysikk og matematikk, 1605–1696). Α. Ω. | POTENTISSIMO PRINCIPI ET ILLUSTRIS- | SIMO DOMINO | DN. | FRIDERICO III. | DANIÆ, NORWEGIÆ, GOTHORUM WAN- | DALORUM, &c. REGI HÆREDITARIO: | DUCI IN SCHLESWICH, HOLSATIA, STOR- | MARN ET DITMARSCHEN, COMITI IN OL- | DENBURG ET DELMENHORST, DOMINO | SUO ET REGI CLEMEN- | TISSIMO. | Supra | Visiones Anno 1657. d. I. Augusti hora tertia pomeri- | diana in Ditione Egrana Norigorum observatas, & Vestr. Sereniss. Reg. | Majestati à me suo Servo submisse traditas, qvas ipse effectus probat, | Regi sua Regna à DEO promissa conferens, & DEUM suum im- | mortali laude celebrans | CARMEN | IN | DEI & REGIS | HONOREM | [vignett] | [bord] | CHRISTIANIÆ, | Leteris MICHAELIS THOMASONII, | ANNO M DC LX.

  • Omfang: [3] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk på latin til kong Fredrik III om et syn Rhodius så på himmelen ved Eiker i 1657. Rhodius tolket synet som et forvarsel for hendelsene i 1660 (innføring av enevelde i Danmark-Norge), og fikk det trykt samme år. Ambrosius Rhodius var en tysk lege som bosatte seg i Christiania i 1636 der han virket både som professor i fysikk og matematikk ved det nye gymnaset i Christiania og som stadsfysikus (offentlig bylege). Juristen og historikeren J. Chr. Berg (1775–1852) skriver i Budstikken at Rhodius i et brev til en venn, datert 25. februar 1661, forsikrer at synet på himmelen ikke behøvde å varsle en fare for kongen, men kun for maktpersoner som stjal fra og utplyndret rikene. Brevet, mener Berg, viser Rhodius’ politiske tenkemåte og står nøye i forbindelse med ytringene i diktet. Berg tror også at Rhodius ikke kan ha sett varsler på himmelen, og at han har innbilt seg det hele (Berg 1822, 455 ff.).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, qNA/A 6775/1/si
    Bibliografier: BN I, 310.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, qNA/A 6775/1/si

MT 29

Sandfærdig Relation | Huorledis hans Kongelig: | Mayt Kong Carl den Anden/ oc nu tre | die Monarch offver Store Britanien/ Franckerig/ | oc Irland etc. Eer bleffven vnderbarlig be- | varet oc Befriet/ udi det meget Farlige | Feltslag som skeede imellem hans | Mayt: oc den Cromvelske | Armee/ nær den Stad | Vorcester | I | Engeland | Oc hvorledis hans Mayt: formedelst Gud Aller | mectigstes Naadige Assistentz, sampt nogle hans | Tro Undersatters Bistand vndkom | siden offver Siøen til | NORMANDIEN | Aff de sidste Engelske Affviser vdsat paa Danske. | [linje] | Prentet i CHRISTIANIA hos Mickel Thomesøn/ | Aar 1660.

  • Omfang: 1 bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsbladet handler om kong Karl II (1630–1685) av Englands flukt til Frankrike etter et nederlag i 1651 under den engelske borgerkrig (1642–1651) basert på nyheter i engelske aviser. Bladet ble trolig sendt ut i anledning av Karl II.s tilbakekomst til England i mai 1660 (Fiskaa 1934, 10).
  • Kilder:
    Primærregistrering, NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 2624
    Bibliografier: BN I, 307; Fiskaa, 10
    Digital versjon: –


1661


MT 30

Copie Skriffvelse/ Aff den General oc Chavalliers Ruhlmanns/ Hvilcken hand til sit naadige Herrskafft den Republiqve Venedig haffver tilskreffvit/ Daterit den 20. Februarij. Udsat aff Italiänsk paa Tydsk/ oc nu aff Tydsk paa Danske. Christiania/ Tryckt hos Mickel Thomesen/ 1661.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad med gjengivelse av to brev. Boktrykker Thomessøn har her satt sammen to brev til ett nyhetsblad. På side [3] begynner et nytt brev med tittelen «Copie | Aff den Tørckiske Bassa | Sultan Ibrahims | Haands-Skrifvelse/| Hvilcken hand effter den Dato, effter den Flucht hans | Mahomets/ | Til den Generall oc Chavallier Ruhlmann/ | Den Republiqvè Venedig Abgesant. | Oc aff det Tørckiske i Italiänsk/Tydsk oc Dansk Transfereret». Det første brevet er fra general Rühlmann til regjeringen i Venezia og handler om blant annet kamper mot ottomanerne i Dalmatia. Det er undertegnet «Christoff Rühlmann». Det andre brevet er et trusselbrev fra sultan Ibrahim I (regjerte 1640–1648) til general Rühlmann. I perioden 1645–1669 foregikk det en krig mellom det Ottomanske riket og Venezia, da ottomanene angrep den venetianske kolonien Kreta i 1645 og okkuperte store deler av øya. Det foregikk også krigshandlinger mellom partene i Dalmatia (sørvestre delen av dagens Kroatia). Venezia fikk militær hjelp fra mange vestlige land, bl.a. av den norske sjøoffiseren Cort Adeler (1622–1675). (Fiskaa 1934, 39; Gjeruldsen 2018, 88 ff).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 85
    Bibliografier: BN I, 85; Fiskaa, 39
    Digital versjon: –

MT 31

[Maschius, Jacob] (prest og billedkunstner, ca. 1630–1678). NORVVEGIA RELIGIOSA. | In DEI MONTEM sive | TEMPLUM NIDROSIANUM, | opus inter pauca fortis & artis humanæ Exempla | memorandum. | [bord] | Norrig Gudelig Tildreffven | beseer oc beklager sit HERRENS Huus/ den forfaldne Kircke i Trundhiem: | betrackter det Øffrige: berømmer detz Byg-Herrer/ oc trøster | sig ved det der under fremliusende | Guds Ord. | [dobbelt linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomesøn/ Anno 1661.

  • Omfang: [20] s., 2 kobberstikk. Folio.
  • Illustrasjoner: To falsede kobberstikk utført av Maschius innsatt mellom s. 8 og 9 og mellom s. 18 og 19. Det første kobberstikket viser nordfasaden av domkirken i Trondheim og er signert «Jac. M. Maschius Bergens. Scribebat et sculpebat Ao. 1661». Det andre kobberet viser vestfronten med nederste skulpturrekke og er signert Jacobus Maschiu[s] Berg. s. et s.
  • Note: Leilighetstrykk, en tekst på norsk og latin om domkirken Trondheim og dens forfall av presten Jacob Maschius. Maschius var først elev ved Bergen katedralskole, før han reiste til København for å studere teologi. Som utdannet prest arbeidet han som huslærer, tegner og landmåler på Kongsberg, senere som sogneprest i Jølster. Han er en av de første nordmenn vi kjenner som stakk i kobber, og han lagde flere kobberstikk. To av dem ble publisert i denne utgivelsen og viser domkirken sett fra nord, samt vestfronten med nederste skulpturrekke slik domkirken var i 1661. Begge stikkene er signert av ham. De ble senere reprodusert i Gerhard Schønings Beskrivelse over Den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem (Throndhjem, 1762). Eksemplaret i Det Kongelige Bibliotek (Hielmst. 40 2°) har en håndskrevet dedikasjon fra forfatteren til biskop Hans Rosing i Christiania, datert 9. august 1664, samt et håndskrevet dikt: Petri Schumacheri (qvondam Griffenfeldii) Carmen vel Epigr. In Munckholmiam insul. Urbi Nidros vicinam. Eksemplaret i Det Kongelige Bibliotek (Hielmst. 40 2°) og ved Gunnerusbiblioteket (LibR Qv. Kaps. Mas) er helt like eksemplarer. Eksemplaret ved Nasjonalbiblioteket (qNA/A c 1552/si), er forskjellig fra disse ved at diktet «Ipsa Ædes in Titulum suum. Vulgo Dom-Kircken ad Nidrosiam» (legg E 1–2) har noe ulik orddeling i enkelte partier og at diktet avsluttes med en vignett. Eksemplarene i Det Kgl. Bibliotek og ved Gunnerusbiblioteket avsluttes med J. MARTINI MASCHIO Bergensi. Det må bety at legg E 1–2 må ha blitt trykt med en annen sats.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 40 2°, digital versjon (utført av biblioteket), lest 29.2.2024
    Bibliografier: BN I, 586.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 40 2°


MT 31: Stikk av Maschius i Norwegia Religiosa (1661) som viser domkirken i Trondheim sett fra nord (Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 40 2°).


MT 32

Niels Thomessøn, (prest, ca. 1605–1662). CESTUS | SAPPHICUS | Tempore succisivo primum penicillo Rhÿ- | parographi picturatus | Nunc vero ÆNIS FIGURIS & pingvioris | Minervæ Scholiis in gratiam id efflagi- | tantium illustrior redditus | NICOLAO THOMÆO Asl: Norvego & | Totensium Pastore & Præposito | CHRISTIANIÆ 1661 | Ex calcographia MICHAELIS THOMASONII.

  • Omfang: [1] bl., [109] s., [1] s. (innsatt plansje «Idea dispositionis Carminis Logica»). Kvart i tverrformat.
  • Illustrasjoner: Kobberstukket innsatt tittelblad utført av Knut Sevaldsen Bang (1633–1694, sogneprest på Toten), signert Canutus Sevaldi Chri | stiania Norveg: Sculp:. Deretter 31 sider med kobbertrykk inntrykt i tekst som viser rebusgåter utført av presten Didrik Muus (1633–1706. Siste illustrerte side signert Has 31 strophas scias lector amice, | â Dietherio Musenio S:M:C: | Anno 1659 æri incisas.
  • Note: Dette er en rebus på latin om ekteskapet ment som underholdning for et lærd publikum. Den er forfattet av Niels Thomessøn, sogneprest på Toten og prost i Hadeland. Tittelen, oversatt av Vibeke Roggen, lyder slik: «Et bryllupsbelte i sapfisk versemål – først avbildet med en genremalers pensel i fritiden, men nå flottere fremstilt i kobberstikk og med kommentarer fra en mer fyldig Minerva, til glede for dem som har krevd dette» (Roggen «Niels Thomessøn», lest 2022). Rebusen ble tilegnet prins Christian, den senere Christian V. Det er også æresvers til kong Frederik III av Trugels Nielssøn (1594–1669), sogneprest i Christiania, samt latinske æresvers til forfatteren fra samme og fra nevøen Knut Sevaldsen Bang (1633–1694), sogneprest på Toten. Sistnevnte har også utført kobberstikket på tittelbladet. Teksten har 31 strofer der 213 rebusbilder utført i kobberstikk erstatter deler av ord, fremstilt av prestekunstneren Didrik Muus (1633–1706) i 1659. Kobberplatene er trolig trykt hos boktrykker Michel Thomessøn i Christiania, da det står «fra Michel Thomessøns kobbertrykkpresse» (Ex Calcographia Michaelis Thomasonii) nederst på tittelsiden. Dette er det andre kobberstikket boktrykker Michel Thomessøn utførte dette året (se MT 31). Cestus Sapphicus er et avansert trykk, da det er brukt både høytrykk (boktrykk) og dyptrykk (kobberstikk) på samme blad. Disse trykketeknikkene måtte utføres separat på hver sin type trykkpresse. Boktrykket ble trykt først, deretter kobberplatene. (Takk til konservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket for disse opplysningene.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 17,-361 4°, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 5.3.2024
    Bibliografier: BN I, 366.4
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): 17,-361 4° (utført av ProQuest i Early European Books)


MT 32: Kobberstukket tittelside til Cestus Sapphicus utført av Knut Sevaldsen Bang (sogneprest på Toten 1633–1694) (Det Kongelige Bibliotek (København): 17,-361 4°).



MT 32: For strofe 6 i eksemplaret som vises her, er det gått litt galt for avtrykket av kobberplaten pga. feilplassering av platen på papiret
(Nasjonalbiblioteket, NA/A h 2404/si).
Sammenlign samme side i det digitaliserte eksemplaret fra
Det Kongelige Bibliotek (17,-361 4°).


MT 33

Relation | Von | Der Erbhuldigung in Norwegen/ | Wie Ihre Königliche Hochheit in Nahmen und | von wegen Ihrer Königl. Maytt. dieselbe | zu Christiania angenommen. | Anno 1661.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. En detaljert beskrivelse av arvehyllingen av prins Christian (senere kong Christian V) på Akershus 7. august 1661.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), E 5414 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 19.11.2024
    Bibliografier: BN I, 308.2; Fiskaa, 41
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), E 5414 4°

MT 34

Sandferdig | RELATION | Aff | Londen/ | Forfattendis hvorledis de trende Land-Be- | drageris oc Konge-Mørderis/ | Nemblig | CROMWEL, BRADSCHAW | Oc | IRETON. | Deris samptlige døde Legemer / ere aff deris | Graffver igien optagne/ oc den 30. Jan. nestforgangen | udi en Galge ophengt/ oc saaledis dennem deris velfortiente ævigvarende Spot oc Van- | ære vederfaret. | [bord] | Tryckt Aar 1661.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. Kopi av et privatbrev som forteller om Oliver Cromwell (1599–1658), dommer John Bradshaw (1602–1659) og general Henry Ireton (1610–1651) som under den engelske borgerkrig kjempet mot kronen og fikk kong Karl I henrettet. Da de til slutt tapte kampen mot rojalistene, ble de henrettet. Ifølge brevet ble deres lik gravd opp, utstilt på et vertshus og deretter bragt til Tyburn og opphengt i hver sin galge. Det hele skal ha blitt satt i scene av kong Karl II på årsdagen for Karl I.s henrettelse (Fiksaa 1934, 38.).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct 5150 (fotokopi)
    Bibliografier: BN I, 308.1; Fiskaa, 38
    Digital versjon: –

MT 35

Stockfleth, Henning (professor og biskop, 1610–1664). GUds Børns | Fred/ Hvile oc Roe udi GUds Rjge/ efterat de | hafver vandret rætteligens for sig udi Jorderjge/ | Andragen | Der den Erlige/ Dyderige/ Gud-el- | skende oc Velfornemme Matron/ | nu Salig udi HERREN/ | Margaretha Meck- | lenborg/ | Erlig/ Vel-vjs oc Velfornemme Mands | Hans Eggertsøn/ | Borgermester udi Christiania/ hans Allerkiæri- | ste Hustrue/ hendis Ljg udi en ypperlig oc anseelig Forsamb- | ling Anno 1661 d. 26 Junii, udi Christianiæ Dom- | Kircke sørgeligen bleff nedersæt | Aff | HENNINGIO STOCHFLET | Superintendent ofver Christianiæ Stigt. | [Sitat]

  • Omfang: [14] s., [1] bl., 148 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Margaretha Mecklenborg (1608–1661), gift med borgermesteren i Christiania, Hans Eggertssøn Stockfleth (d. 1664), bror av forfatteren, biskop Henning Stockfleth. Stockfleth har dedisert likprekenen til ham. Tittelsiden er innrammet med border. Prekenen inneholder også latinske og norske vers forfattet av C[hristen] N[ilsen], (d. 1679), lektor og professor i teologi ved katedralskolen i Christiania, Olaus Nicolai Helsing og Rasmus Oluffsen Hyscolp. Trykket har hverken trykkested, navn på trykker eller trykkeår, men siden alle involverte personer hadde bosted i Christiania da likprekenen ble trykt, er den høyst sannsynlig at den ble trykt der omtrent da Margaretha Mecklenborg døde. Stockfleth skrev flere likprekener som ble trykt i Christiania, se MM 2; VK 13; VK 16 og MT 11. Det er derfor sannsynlig at også denne ble trykt der.
  • Kilder:
    Primærregistrert: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct 3816
    Bibliografier: BN I, 599.3
    Digital versjon: –

MT 36

Wandal, Bagge (dansk astronom og navigasjonslærer, 1622–1683). ASTROLOGIske OBSERVATION | Paa den | [bord] | COMETE | Som lod sig tilsiune sidst in Januariô oc først in | Februariô Anno 1661. taget paa det nøyeste udi Ure-Vigen paa | Sundmør i Norge/ hvor Poli elevatio er 62 Grad 28. minut. | oc longitudo 25. Gr. 45. m. Med sin hoßføyede de- | monstration udregnet. | [astronomisk figur] | Aff | Bagge Wandel | Kongel. Mayst. bestalter Skibs-Lieutenant oc Hydrographo. | [linje] | CHRISTIANIA/ Tryckt hos Mickel Thomesøn/ Anno 1661.

  • Omfang: [12] s. Kvart.
  • Illustrasjoner: Inneholder syv tresnitt som viser forskjellige astronomiske/matematiske modeller.
  • Note: En beskrivelse av en komet som ble sett på himmelen ved Sunnmøre vinteren 1661. Trykket har syv forskjellige astronomiske/matematiske figurer utført i tresnitt. Wandal var navigasjonslærer og etter hvert direktør for Navigasjonsskolen i København. Før den tid fikk han i 1655 i oppdrag å tegne kart over Danmark-Norges farvann, men kartene ble aldri trykt. Wandal tilbrakte noen år i Norge, og ble i 1661 stiftskriver i Agdesiden len (Lister, Mandal, Nedenes og Råbyggelaget). Det var under dette norgesoppholdet han fikk trykt og utgitt beskrivelsen av kometen på Sunnmøre i 1661. Den har en dedikasjon fra forfatteren til kong Frederik III (1609–1670). Samme år ble det trykt en tysk versjon hos boktrykker Henrik Gøde i København. Denne har ikke dedikasjon. Den inneholder de samme figurene som Christiania-utgaven, men tresnittene er ikke helt identiske. Av øvrige publikasjoner av Wandal, kan nevnes tabeller, sjøalmanakker og alminnelige almanakker både for Danmark og Norge.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 2268/si
    Bibliografier: NB I, 383.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 2268/si


MT 36: Tittelsiden til Astrologiske observation, av Bagge Wandal
(Nasjonalbiblioteket, NA/A c 2268).


MT 37

Zacharias Sørensen (prest, d. 1667). [Liig-Prædicken offuer Sognepræst Frantz Hansen Bruuns Hustru Anna holden i Ringebo Kirke 1660. Christiania 1661.]

  • Omfang: Kvart.
  • Note: Likpreken over Anna Andersdatter Schancke (ca. 1605–1660), gift for annen gang med sognepresten i Ringebu, Frantz Hansen Bruun (1611–1684) (Robelin 1995, s. 350). Hennes første mann var også sogneprest i Ringebu (Østen Nielssøn, d. 1652). Zacharias Sørensen, sognepresten til Fåberg, har skrevet både Østen Nielssøns likpreken (se VK 17) og trolig også denne. Ifølge BN I, 359.1 er opplysningen om denne likprekenen hentet fra et manuskript av Bastian Svendsen over «Christiania Stifts Præstehistorie». Manuskriptet oppbevares ved Nasjonalbiblioteket (Ms. 4° 568). Hos Nyerup og Kraft (1820, 596) er likprekenen nevnt med trykkeår 1665, Fasting (1793, 537) nevner trykkeår 1667 (se BN I, 359.2).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 359.1
    Bibliografier: BN I, 359.1 og 359.2; Nyerup og Kraft, 596; Fasting, 537
    Digital versjon: –


1662


MT 38

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). TOMUS VIII. | Operum Catecheticorum: | Ded er/ | Dend VIII. Deel aff dette Catechetiske Ar- | beide/ som ellers med all Billighed kand tituleres, | ETHICA CHRISTIANA; | En Christelige | Tuct-Skole/ | Hvilcken haffver siin respect oc Henseende/ | besynderligen til dend XIII. oc sidste Regel udi Lutheri | Husztaufle/ omb dend gandske Forsamling. Udi hvilcken indehol- | dis noge Christelige Moralia, oc gudelige Ceremonier som udi | Guds Kircke oc Meenighed monne forbrugis; udi VII. Under- | skedlige Puncter forfattede; hvilcke infra pag. 8. | specifiseris. | Dend Allerhøyeste Gud til Ære/ dend Christen Kircke | til Tieniste/oc alle hendis Lemmer til Christelige Ærindring/ | Trøst oc Husvalelse; | Efter den H. Skrifts Anledning/ korteligen oc eenfoldeligen forfattet/ | Aff | CHRISTEN STAPHENSØN BANG. | [sitat på latin] | [linje] | Tryckt i Christiania/ paa Autoris Bekaastn. hos Mickel Thomesen/ 1662.

  • Omfang: [2] s., 130 s, 108 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Åttende og siste bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om diverse emner om geistligheten, kirkelige seremonier, musikk og annet. Tittelsiden er innrammet med border. I løpet av 1662 ble det trykt syv delbind av dette åttende bindet, de siste kom i 1663 og 1665 (se MT 39 og MT 46). På tittelsidens bakside er det trykt en dedikasjon til forskjellige geistlige og skolemenn i Christiania. Neste side er av en eller annen grunn paginert s. 109. Herfra til s. 124 har Bang skrevet fortale på latin, datert 6. februar 1662. På sidene 125–130 er det vers på latin av Staphensøn Bang, greske og latinske vers av Olaus Nicolai Fielchius og av Conradus Thomæ Wegner, Ecclesiæ Mandalensis Pastor (Cort Thomassøn Wegner, sogneprest i Mandal 1650–1684). Med ny paginering fortsetter teksten fra s. 1 til 11 med en fortale av forfatteren til leseren på dansk, datert St. Thomas dag (21. desember) 1661. Fra side 12, Dend I Punct Udi Denne VIII. Tomo.

Verket fortsetter med følgende delbind som har egne tittelsider, pagineringer og arksignaturer.

Dend III. Tractat som udi denne | VIII. Tomo forfattis/ kand kaldis | APPOTHECA VEL PENUS SPI- | RITUALIS; | En Aandelige | Spise-Kammer eller | Proviant-Hus/ Aff hvilcken APPOTHE- | CA, alleretsindige Siæle-Sørgere som nogle Aandelige Provi- | antmesiere kunde vederqvæge hine Aandelige Fattige/ Sengliggen- | de/ sorrigfulde oc mistrøstige Hierter/ som med adskillige Fri- | stelser oc Melancholiske Tancker besværis. | Aff dend hellige Bibel oc Fornnemme Høylærde Mends Schriffter | uddragen, dennem alle til Retledning/ Trøst oc Husvalelse/ som | udi saa maade monne anfectis. Korteligen oc eenfol- | deligen forfattet aff | Christen Staphensøn / Bang. | Chrysostomus. | [bibelsitat] | [linje] | Prentet i Chrstiania [!] paa Autoris egen Bekostning/ | hos Mickel Thomesøn/ Aar M DC. LXII.

  • Omfang: 2 s., 178 s. Kvart.

Dend IV. Punct udi fortagne | TRACTATER | Angaar i Synderlighed/ dend Christelige Kir- | ckis Music oc Sang/ oc andre Hæderlige Ceremonier | som udi Meenigheden brugis/ kand kaldis/ | ORNAMENTA ECCLESIÆ. | Det er | Dend hellige Kirckis | Christelige Zirat oc Beprydelser/ som icke aleniste bestaar | udi de udvortis Ceremonier, men end ocsaa allermest udi dend ind- | vortis gudelige affection som der med følge bør. | Alle dem som ere Cantorat Forvaltere udi Chorsang; itim udi vocal | oc Instrumental Music, som ellers paa Orgevercket [!] gemeenligen pley- | er ad forrettis/ miin velvillige Tieniste altid. | [bibelsitater] | [dobbelt linje] | Christianiæ/ Tryckt hos Mickel Thomesøn/ paa Autoris egen Bekostning 1662.

  • Omfang: [1] s., 48 s. Kvart.

Dend V. Punct oc Lærdom/ | Vdi disse fortagne TRACTATER, | Angaar voris | Christelige Litanier | Oc Gudelige Bønners Forretning/ som | udi HERRENS Meenighed brugis/ baade i Al- | mindelighed oc Serdelished: Saa vel som ocsaa/ omb dend ret- | te Fasten som der med følge bør: Til GUDS allerhelligste | Naffns Ære/ oc voris egen timelige Velfart oc evige | Saligheds befordring | Paa det korteste oc allerenfoldigste forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang. | [sitater] | [linje] | Tryct i Christiania/ aff Mickel Thomesøn/ : Gymnasij | Bogt. paa Autoris egen bekostning.

  • Omfang: [1] s., 33 s. Kvart.
  • Note: Her presenterer boktrykker Mickel Thomessøn seg for første gang som gymnasets boktrykker på en tittelside. I 1636 ble det opprettet et gymnas ved byens katedralskole, som skulle forberede elevene bedre til videre universitetsstudier i København enn det den vanlige latinskolen kunne. Thomessøn fortsetter å titulere seg gymnaset boktrykker i de følgende delbind dette året, men det er ikke observert at han bruker tittelen senere i andre trykk.

Den VI. Punct udi fortagne Tractater/ | Er omb dend sædvaanlige Ringen oc Klo- | ckernis Brug udi Guds Kircke oc Meenighed; ved | hvilcken Ceremonie, Gud HErren lader kalde Menni- | sken til Kircken oc dend hellige Forsamling: Oc hvad saa- | dan Ceremonie ydermere haffver adbetyde. | Oc kand denne Kircke Ceremonie vel kaldis | En Christelge [!] Seier- | Verck som ved siin høyliudelige Klang oc | idelige Brug opvecker Mennisken til allehaande | fornøden Verck oc Gierning/ ja til Guds Ære og Tieniste/ | oc til deris egen timelige oc evige | Velfart. | [et vers] | [linje] | Tryct i Christiania/ aff Mickel Thomesøn/: Gymnasij | Bogt. Paa Autoris egen bekostning.

  • Omfang: 51 s. Kvart

Dend VII. Oc sidste Punct/ | Aff disse Tractater, | indeholder | En offentlige Con- | tract oc evigvarendis Freds For- | drag/ hvilcken dend Konge offver alle Konger | [etc.] | haffver sluttet aff all | Evighed med ded fortabte Menniskelige Kiøn/ [etc.] | Korteligen forfattet | aff | Christen Staphensøn Bang. | Tryckt i Christiania/ aff Mickel Thomesøn/ Gymnasij | Bogt. paa Autoris egen bekostning. Aar 1662.

  • Omfang: [1] s., 11 s., 99 s.
  • Note: I motsetning til de andre delbindene, har dette delbindet en egen dedikasjon til Iver Krabbe og frue, Karen Marsvin. Latinske dikt av forfatteren til Iver Krabbe, og latinske dikt til forfatteren fra Petrus Nicolai Fionus (fra Fyn). Tittelsiden her er gjengitt etter BN I, 22 da denne mangler i Det Kongelige Biblioteks digitaliserte eksemplar som de andre innførslene baserer seg på.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 13.3.2024
    Bibliografier: BN I, 21–22
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)


1663


MT 39

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Den nest siste delen av bind åtte av Postilla Catechetica som fortsettelse fra 1662. ΑναχεΦαλαίοσις | Sive recapitulatio totius operis Ca- | techetici D. M. Lutheri. | Det er: | En Summariske Be- | slutning oc Ende-Tale offver dend Værdi- | ge Faders D. M. Lutheri gandske Catechiszmum/ | oc særdelis offver Hustaulen; Udi hvilcken hand udi tvende korte | Riim Concludèr oc Indeslutter/ alle Stater oc Embeder offver | dend ganske Christendomb/ til efterretning med saadan | CHRIA oc gyldne Memorial: | Hver mercke siin Regel Flittelig/ Saa gaar det i Huset skickelig. | Alle Gudfryctige Christne af hvad Orden oc Stand | de være kunde/ til Gudelig ærindring omb deris Embedis For | retning oc Plicktskyldige Opvartning/ Korteligen oc | Eenfoldeligen forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang. | Ecclesiast: Ultimo. | Ende-Talen hørt altsammen: Fryct Gud oc holt | hans Bud/ ti det bør hvert Menniske at giøre. Etc. | [sitat på latin] | [linje] | Tryckt i Christiania, Anno 1663.

  • Omfang: 20 s., 184 s., 26 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Dedikasjon til alle kristne lutheranere og særdeles til arveprins Christian, fortale til leseren, latinske forord, latinske dikt til forfatteren fra Nicolaus Grammius, Pastor Landens (Nils Laurtisen Gram, sogneprest i Land, Hadeland prosti.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 13.03.2024.
    Bibliografier: BN I, 21–22
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)

MT 40

Bredal, Erik Andersen (biskop, 1607–1672). Hvorledis | Sandetroende Christne. | Tidelig betencker deris Skilsmisse fra Verden. | Idelig beflitter sig paa Troen/ oc Troens Fructer. | Omsider afleggis med Retfærdigheds Crone/ | oc Himmerigis Glæde. | Effter Lig-Textens | indhold oc anledning 2. Timoth. 4. v. | 6/7/8: den 4. Junij 1662./ da affgangne Bor- | germesters/ Salige JENS NIELSØN FRI- | SIS Legeme til Jorden i Trundhiems | Domkircke sømmeligen bleff | Bestædiget. | Forfattet oc fremsat | Aff | Erick Andersøn Bredal. | S.N. | [linje] | Prentet i Christiania aff Mickel Thomæsøn/ Aar 1663.

  • Omfang: 82 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Jens Nielsøn Friis (ca. 1600–1662) av biskopen i Trondheim, E.A. Bredal. (S.N. på tittelsiden står for Superintendens Nidrosiensis.) Jens Nielsøn Friis var fra 1634 fogd over Inderøya og Sparbu len, fra 1639 til 1650 borgermester i Trondheim, og fra 1646 stiftskriver i Trondheims len (Supphellen 1997, 109). Tittelsiden er innrammet med border. Prekenen har en trykt dedikasjon til enken, Johanna Vincentsdatter og hennes barn, fra forfatteren. Eksemplaret på Nasjonalbiblioteket (NA/A a 7841) har to håndskrevne dedikasjoner. Den ene er datert 1664 signert Jens Friis med dedikasjon til Jens Lauritssøn Bugge, prest til Inderøy menighet (på fremre forsats). En av sønnene til avdøde het Jens Jensøn Friis, og var notarius og assessor i Trondheim (Hjort 1911, s. 20). Den andre dedikasjonen er fra Jens Augustinussøn, visepastor til Inderøys prestegjeld, til Jørgen Jenssøn, datert 1673 (på bakre forsats).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 7841/si
    Bibliografier: BN I, 41
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 7841/si

MT 41

[Chor- og kirkebog, forbedret, udg. af Hans Hof. Chra. 1663.]

  • Omfang: Sidetall ukjent. Tverrformat.
  • Note: Åndelig sangbok. «Å holde kor» kan bety å holde husandakt med bønner og sang (se Fet 1995, 201). Det finnes ingen kjente eksemplarer av denne tittelen, og den er kun oppført i Worm 1771–1784, b. 3, 342. I tittelen står det at utgaven er «forbedret». Ifølge Blom Svendsen vitner dette om at det må ha eksistert en tidligere utgave, mulig fra 1650-årene som nå er tapt, og at Hoff må ha fått hjelp av byens geistlighet til å sette sammen utvalget av salmene. Blom Svendsen kaller denne tapte utgaven fra 1650-årene Norges første innenlandske salmebok (Blom Svendsen 1941, 30–35). Charlotte Appel mener imidlertid at det å sette «forbedret» til en tittel ikke behøvde å bety at tittelen var utgitt tidligere, men at det heller var tale om et salgstriks som skulle gjøre utgaven mer attraktiv (Appel 2001, 555). Utgaven fra 1663 er også tapt, men må ha eksistert da Worm utga bind 3 av sitt forfatterleksikon (1784). Det kom en ny utgave finansiert av Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller, i 1697 (se WW 52), dertil en utgave finansiert av boktrykker Wilhelm Wedemann uten trykkeår, men trolig etter Møllers død i 1703 (se WW 140), samt en ny utgave i 1707 også finansiert av Wilhelm Wedemann (se WW 81). For nærmere omtale av disse kor- og kirkebøkene, se H. Blom Svendsen 1935, 166; 1940, 118–119; 1941, 31–34.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 77
    Bibliografier: BN I, 77; Worm III, 342
    Digital versjon: –

MT 42

Køning, Maurits Pedersen (professor, biskop 1637–1672). Nova quædam, sed vera et genuina Logices Principia, proposita a Mauritio Petri Norvego, omnium Philosophorum postremo. Christianiæ apud Norwegos, literis Michaëlis Thomasonii, Typographi.

  • Omfang: Sidetall ukjent. Kvart.
  • Note: En avhandling om grunnbegreper i logikken. Køning ble født i Krogstad av danskfødte foreldre. Han ble student og studerte teologi og filosofi både i Danmark, Tyskland og England. Han tok teologisk eksemen i 1658 og i 1663 magistergraden. Han ble professor i teologi ved universitetet i København 1667 og biskop i Ålborg året etter. Køning fikk trykt en disputas om samme emne i København i 1663. (Ehrencron-Müller 1924–1935, b. 5, 40–41). Ehrencron-Müller anslår at teksten ble trykt i 1662 eller 1663. I BN I, 221.7 er det en referanse til H. F. Rørdam som argumenterer for at publikasjonen må være trykt i 1663 (Rørdam 1889–91, 346–379).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 221.7
    Bibliografier: BN I, 221.7; EM, V, 40–41
    Digital versjon: –

MT 43

Man[uale] | E[ller] | Haand[-Bog] | Hvor [udi findis] | manges [lags Psal-] | mer oc Bø[nner for Rejsende til] | Lands | oc Van[ds samlet] | af atskillige L[ærde Mænds] | Bøger /oc til T[trycken forfer-] | digte[t af] | Hans [Hoff] | Boghandler [udi Chri-] | stiania /paa ha[ns egen Be-] | kostning oc [findis hos] | hannem [tilkiøbs.] | Prentet i Ch[ristiania aff] | Mickel Th[omæsøn Aar] | 16[6?].

  • Omfang: 204 s. Liten duodes.

Som vedlegg med fortsatt arksignatur, men egen paginering:

En Liden Geistllig [!] | Psalme-Bog | med Gudelige Loff-Sange oc | ny Viser/ | Brugeligens til | Trycken forfer- | diget. | [linje] | Tryct | Aar/ 1663.

  • Omfang: 321 s., 8 s. Liten duodes.
  • Note: Religiøs håndbok med bønner i den første delen og salmer i den andre. Salmene er skilt ut i en egen bok (egen tittelside og paginering, men med fortsatt arksignatur fra bønnene foran). Siden salmeboken har fortsatt arksignatur fra håndboken, må vi regne med at denne også er trykt i Christiania av Michel Thomessøn. Det er også mulig at den første delen er trykt i 1663, slik som salmeboken. I BN III, 2210 a heter det at ord satt i skarpe klammer er gjetninger da det beskrevne eksemplar var defekt. Dette eksemplaret har trolig vært i privat eie da det ble beskrevet. I AK står det at et eksemplar var eid av Helene Blom, Christiania. Ingen eksemplarer er i dag kjent hverken i Oriabibliotek eller i Det Kongelige Bibliotek, København. Det kom i årenes løp flere utgaver til av slike håndbøker med bønner og salmer i veldig små formater, praktiske å ha med seg på reiser – som det står på tittelsiden. Se WW 6 fra 1678, WW 55 fra 1698 og WW 115 fra 1715/1716.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN III, 2210 a og b
    Bibliografier: BN III, 2210 a og b
    Digital versjon: –


1664


MT 44

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). EPHEMERIDES VITÆ CHRISTIANÆ | sive | CALENARIUM OECONOMICO CATE- | CHETICUM. | Det er/ Hussholdnings Cate- | chetiske Calender, eller Christelige | Hustaule. | Alle fromme Christne udi alle Stater til Gudelige | Erindring/ baade hvad de skulle vide oc giøre: Oc hvorledis de aff Barndommen op skulle tilvenne sig allehaande Christelige Dyder oc gode | Gierninger/ hver effter deris Embeds Plict oc Gehør: Oc deris Ho- | rologium Christianum/ ded er/ Liff oc Leffuetz Terminer saaledis fort- | sætte/ ad de kunde erlange en Penning til Dagløn/ oc Ærens | Krone paa ded sidste. | Her hos subiungeris en liden Tractat. | Omb JESU CHRISTI CHRONOLOGIA. | Ded er/ | Vor Frelseris Jesu Christi | Guds oc Jomfru Mariæ Eenbaarne Søns Lijff | oc Leffnetz korte oc enfoldige beskriffvelse baade udi hans For- | nædrelsis Stat/ oc udi hans Ophøyelsis | Stat etc. | Autore Chr. Steph. Bangio. | [linje] | Prentet i Christiania aff Mickel Thomæsøn/ paa Autoris egen | Bekostning/ Anno 1664.

  • Omfang: 22 s., 214 s., 142 s. Kvart.
  • Note: En hustavle (samling av kristne leveregler for medlemmer av en husstand) disponert etter årets 12 måneder. Den er dedisert til Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som ble stattholder i Norge samme år som boken ble trykt (1664), samt hans hustru Maria Grubbe (ca. 1643–1718). Dedikasjonen er datert Christiania 28. desember 1663, «Christen Staphensøn Bang. Udi min høye Alderdoms 88. Aar». Boken har æresvers til forfatteren på latin fra Erasmus Olai Mastrandensis og en med initialene O. N. A. Teksten til JESU CHRISTI CHRONOLOGIA nevnt som en tilføyet traktat på tittelsiden, har egen tittelside med trykkeår 1665 (se MT 46). Denne teksten er identisk med siste delbind av Postilla Cathecetica bind 8 også fra 1665 (se MT 47).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A m 1947/112/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A m 1947/112/si

MT 45

[Vedel, Anders Sørensen] (historiker og prest, 1542–1616). It Hundrede | ndvaalde [!] | Danske Viser/ | Om allehaande Merckelige | Krigs Bedrifft/ oc anden seldsom | Eventyr/ som sig her udi Riget | Ved | Gamle Kemper/ Naffnkundi– | ge Konger/ oc eller fornemme Perso- | ner begiffvet hafver/ aff Arilds Tid | indtil denne nærværendis | Dag. | [vignett] | Oc nu paa nyt igjen oplagt. | [linje] | CHRISTIANIA | Prented hos Mickel Thomæsøn. | Paa Hans Hoffs Bogh. Bekaastning/ | Oc findis hos hannem til Kiøbs/ | Aar 1664.

  • Omfang: [552] s., [4] s. (register). Oktav.
  • Note: Visesamling. Et ettertrykk av Anders Sørensen Vedels utgave av danske folkeviser, først trykt i Ribe 1591, og utgitt flere ganger i København opp gjennom hele 1600- og 1700-tallet. Denne utgaven ble bekostet av bokhandler Hans Hoff (d. 1686) i Christiania, og den kunne også kjøpes hos ham. Foruten trykkfeilen på tittelsiden, er det også flere trykkfeil i utgavens arksignaturer.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 5548/si
    Bibliografier: BN I, 607.3
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 5548/si


1665


MT 46

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). IESU CHRISTI CHRONOLOGIA | Ded er: | Vor Frelseris Iesu | Christi Guds oc Jomfru Mariæ Eenbaar- | ne Søns Liff oc Leffnetz korte oc eenfoldige Beskriffvelse | baade udi hans Fornædrelsis Stat oc udi hans Ophøyelsis Stat/ | effter hans hellige fire Evangelisters Historier sampt andre | troværdige Lærefædris manuduction. | Hans Allerhelligste Naffn til Ære/ Høylofflige Ihukom | melse oc Tacknemlige Berømmese [!]: | Samt alle hans igienløste oc Bodfærdige Hierter | til Lærdom/ Trøst oc Undervissning/ oc Christelige Leffnetz Forbedring | udi hans sande Fryct: Korteligen oc eenfoldeligen forfattet Aff | Høyst bemælte JESU CHRISTI Underdanigste oc | ringeste Tienere. | Christen Staphensøn Bang | Fordum Sogne Præst i Rommedal Sogn paa | Hedmarcken i Norge. | [vers på latin] | [linje] | Tryct i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn/ paa Autoris | Bekostning Anno 1665. | [sitat på latin]

  • Omfang: 142 s. Kvart.
  • Note: En biografi over Jesus basert på en sammenfatning av blant annet evangeliene (Rassmusen, «Christen Staphensøn Bang», lest 2024). Dedikasjon til Jesus Christus og alle kristne. Boken ble allerede annonsert på tittelsiden til Bangs Ephemerides vitae chriatianiae fra 1664 (se MT 44) og utgjør siste del av denne, men her har den egen tittelside, paginering og arksignatur og trykkeår 1665. Teksten i MT 44 og MT 46 er også lik den siste delen av Postilla Cathecetica (MT 47) og har bl.a. de samme trykkfeilene (sidenummerering og andre typografiske skjevheter og unøyaktigheter). Iesu Christi Chronologia har både tjent som en del av Ephemerides vitae chriatianiae, som en del av bind åtte av Postilla Cathecetica, og kunne sikkert også selges separat.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A m 1947/112/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: (er å finne i samme bok som MT 44, siste halvdel): Nasjonalbiblioteket, NA/A m 1947/112/si

MT 47

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Den siste delen av bind åtte av Postilla Catechetica som fortsettelse fra 1663. IESU CHRISTI CHRONOLOGIA | Ded er: | Vor Frelseris JEsu | Christi Guds oc Jomfru Mariæ Eenbaar- | ne Søns Ljff oc Leffnetz korte oc eenfoldige Beskriffvelse | baade udi hans Fornædrelsis Stat oc udi hans Ophøyelsis Stat/ | effter hans hellige Naffn til Ære/ Høylofflige Ihukom | melse oc Tacknemlige Berømmese [!]: | Sampt alle hans igienløste oc Bodfærdige Hierter | til Lærdom/ Trøst oc Underviszning/ oc Christelige Leffnetz Forbedring | udi hans sande Fryct: Korteligen oc eenfoldeligen forfattet Aff | Høyst bemælte JESU CHRISTI Underdanigste oc ringeste Tienere. | Christen Staphensøn Bang | Fordum Sogne Præst i Rommedal Sogn paa | Hedmarcken i Norge | [vers på latin] | [linje] | Tryckt i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn/ paa Autoris | Bekostning Anno 1665. | [sitat på latin]

  • Omfang: 142 s. Kvart.
  • Note: Samme tekst som MT 44 og MT 46. Se MT 46 for omtale.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 13.3.2024
    Bibliografier: BN I, 21–22
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,-413 4° 1027 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler) (Bind 8, den omtalte del står til slutt.)

MT 48

Den Danske | THEOLOGIA. | Det er: | En liden koste- | lig Bog/ om den rette For- | stand/ hvad Adam oc Christus er/ | oc hvorledis Adam udi os døer/ oc | Christus i os skal leffve. | Luc. 17. v.20. 21. | Guds Rige kommer icke saa at mand kand | udvortis vare der paa: Thi see/ Guds | Rige er indvortis i eder. | I. Cor. 4. v. 20. | Guds Rige staar icke i Ord/ men i Kraft. | [linje] | Nu paa ny effter mangis Begie- | ring til Trycken bekostet aff Hans | Hoff/ oc findis hos hannem | til kiøbs. | Prentet i Christiania av Mickel | Thomæsøn/ Aar 1665.

  • Omfang: [360] s. Duodes.
  • Note: Religiøs prosa. Boken er et ettertrykk av en Københavnutgave fra 1631 (BN I, 601.6), bekostet av og til kjøps hos bokhandler Hans Hoff i Christiania. Det er en trykkfeil i arksignaturene (P ii er blitt O ii).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 5,-218 8° 5087 (eks. 1), digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 6.3.2024
    Bibliografier: BN I, 601.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): 5,-218 8° 5087 (eks. 1)

MT 49

Extract, | Aff den | Aliance-Tractat imellem hans Kongl. | Maytt. til Danmarck oc Norge/ etc. Oc de Her- | rer General Stater aff de foreenede | Nederlande. | [dobbelt linje] | Christiania | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Aar | 1665.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. Avtale mellom landene om fri passasje for hollandske krigsskip gjennom Øresund under visse vilkår (Fiskaa, 42).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 104
    Bibliografier: BN I, 104; Fiskaa, 42
    Digital versjon: –

MT 50

Extract aff den Tractat, | Imellom | Hans Kongel. Maytt. aff | Danmarck oc Norge/ &c. | Oc | Hans Maytt. aff store | Britanien, &c. | [dobbelt linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomis-Søn/ 1665.

  • Omfang: [7] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 104
    Bibliografier: BN I, 104
    Digital versjon: –

MT 51

Sandferdig | RELATION | Hvorledis det med den | Kongelig Croning/ | Som er skeed | Til | Londen. | Den 3. Maij 1661. er anfangen; oc alt hvis | der passeret er. | [bord] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomesen.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Et nyhetsblad som beskriver kroningsfestlighetene i London under kong Karl II.s (1630–1685) kroning. Beretningen er skrevet av en privatperson til hans herre (Fiskaa 1934, 40). Stolpe opplyser at det ble trykt et dansk blad med samme tittel i 1665 (Stolpe 1878, LXXXIV). Christiania-utgaven uten trykkeår kan derfor også være trykt i dette året. På eksemplaret beskrevet her er det påført for hånd «anno 1665» i en skrift som kan være samtidig.
  • Kilder:
    Primærregistering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Box 54
    Bibliografier: BN I, 308: Fiskaa, 40
    Digital versjon: –

MT 52

Sandfærdig | RELATION | Fra | Bergen udi Norge/ | Om | Den Indpas som de Engelske hafde | actedt at giøre den Hollandske Ostindiske | Flode/ som haffver lagt sig ind for | Bergen etc. | [linje] | Prentet Aar 1665.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad om slaget på Bergens våg august 1665. Den engelske flåte kom til Bergen for å angripe den nederlandske ostindiaflåte som var på vei hjem fullastet med varer. Sjøveien gjennom engelske kanal var umulig pga. en pågående krig mellom England og Nederland, og den nederlandske flåten valgte derfor å reise nordover og deretter sørover igjen med mellomstasjon i Bergen. Før kampen avla den engelske admiralen visitt hos general og stiftamtmann Claus von Ahlefeldt (1614–1674) på Bergenhus festning og ba ham om å forholde seg passiv til engelskmennenes angrep på den nederlandske flåten, slik han forsto en avtale mellom den danske og engelske kongen. Ahlefeldt, som på det tidspunkt ennå ikke hadde fått beskjed om dette fra den danske kongen, valgte derimot å forsvare nederlenderne mot engelskmennene i slaget, som endte med nederlag for engelskmennene. Nyhetsbladet har ikke trykkested eller navn på trykker, men Fiskaa mener det typografiske utstyr tyder på at bladet må være trykt av Mickel Thomessøn i Christiania (Fiskaa 1934, nr. 43).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:2, – 60 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 22.02.2024
    Bibliografier: BN I, 308; Fiskaa, 43
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:2, –60 4°


1666


MT 53

Bartholin, Caspar (dansk professor, 1585–1629). CASP. BARTHOLINI | PRÆCEPTA | RHETORICA | ET | ORATORIA | Seorsim edita | Pro tyronibus. | Cum Gratia & Privilegio Seren. | Reg. Majest. | [vignett] | CHRISTIANIÆ, | Impensis JOHANNES HOFFII. | [dobbelt linje] | Typis. MICHAL-THOMAS. | ANNO M DC. LXVI.

  • Omfang: [56] s. Oktav.
  • Note: En lærebok i retorikk, som kanskje ble brukt ved katedralskolen i Christiania og det tidligere gymnaset der (Aas 2017, 109). Den utkom først i København i 1625. Christiania-utgaven er et ettertrykk av denne bekostet av bokhandler Hans Hoff i Christiania, trolig med henblikk på salg til elevene på katedralskolen i Christiania og latinskolene på Østlandet. Som 1625-utgaven, har også denne utgaven en dedikasjon til riksråd Holger Rosenkrantz (1574–1642) og hans barn Jørgen, Erik og Otto. Christianiautgaven har også ettertrykt på tittelsiden privilegiet gitt til Bartholin i 1625 (Cum Gratia & Privilegio Ser. Reg. Majest.).
  • Kilder:
    Primærregistering: Det Kongelige Bibliotek (København), 17,-36, digital versjon (utført av Pro Quest i Early European Books), lest 6.3.2004
    Bibliografier: BN I, 24
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 17,-36

MT 54

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). [Forordning om Skat sampt Rytterhold oc Skyds-Ferds Penge for nerværende Aar].

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert København 3. januar 1666. Ifølge NB I, 116 skal den være trykt i Christiania samme år.
  • Kilder:
    Primærregistering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind 5 (1633–1670), blad 55–56. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 55

Qvislin, Laurids Ibsøn (prest, 1635–1700). SANCTA | SIMPLICITAS. | Gudelig | ênfoldighed | for de | ênfoldige: | Til | Børne-Lærdommens ên- | foldige Forstand | [vignett] | [linje] | Prentet i Christiania/ af Mic- | kel Thomæsøn/ 1666.

  • Omfang: [126] s. Liten duodes (11 cm x 4.5 cm).
  • Note: Religiøs prosa skrevet av slottspresten på Akershus, Laurids Ibsøn Qvislin, med dedikasjon til Jytte Banner (1665–1694) og Dorte Elisabeth Banner (1659–1731), datert Christiania 1666, på «St. Lavridsis Dag» (St. Lars’ dag, 10. august). Andre utgivelser av ham, se MT 75 (1669), WW 24 (1689) og WW 54 (1697).
  • Kilder:
    Primærregistrering, Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. 399
    Bibliografier: BN I, 301.6
    Digital versjon: –


1667


MT 56

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | At Skippere eller andre Søefarende | Folck ey maa udføre Soldater eller | Baadsfolck. | [dobbelt linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn Bogt | Anno 1667.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 57

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | om | Fremmede Myntes aff- | settelse. | Christiania/ | [dobbelt linje] | Tryckt hos Mickel Thomæsøn Bogt.


MT 58

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Proviant-Skatten offver ald | Norge.

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 26. juli 1667. Ifølge BN I, 116 og Nasjonalarkivets vurdering, er denne forordningen trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 59

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). [Forordning om Udredelse af Princessin Styr til Princessin Friderica Amalia].

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Prinsesse-styr var en ekstraordinær skatt til dekning av utgifter til utstyr og medgift når en prinsesse skulle giftes bort (Imsen og Winge 2004, 333, «Prinsessestyr»), i dette tilfellet Frederikke Amalie, datter til kong Frederik III. Forordningen er datert 23. oktober 1667. Ifølge BN I, 116 og Nasjonalarkivets vurdering, er denne forordningen trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 60

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). [Paabud om at indforskaffe resterende Trælast Tjende oc Saugskatt].

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordningen er registrert etter BN I, 116, der tittelen oppgis å være konstruert etter forordningens innhold. Videre heter det i BN I, 116 at forordningen, som er datert 27. mars 1667, må være trykt i Christiania. Det oppgis ingen nærmere forklaringer rundt denne antakelsen.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 116
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 61

Hardenbech, Ambrosius (prest, 1621–1683). Liig-Prædiken over Henrich von Rechen. Christiania 1667.

  • Omfang: kvart.
  • Note: Likpreken. Det finnes ingen kjente eksemplarer av denne likprekenen over Henrich von Rechen som må ha vært død rundt 1667. Likprekenen med Hardenbech som forfatter og trykt i Christiania står nevnt i NK, Frimann og Fasting. Ambrosius Hardenbech var fra 1659 prest ved Domkirken i Bergen. Han hadde noen år i forveien giftet seg med sin forgjengers datter, Dorothe Engelbretsdatter.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 168.2
    Bibliografier: BN I, 168.2; NK, 225; Frimann I, 11; Fasting, 208
    Digital versjon: –

MT 62

Müller, Heinrich (tysk teolog, 1631–1675). D. Henrik Müllers | S. S. Theol: Professoris oc til vor | Frue Kircke udi Rostock | Pastoris | Aandelige | Spare-Timer | eller | CL. Huus oc Bord- | Aand-akter | Effter mange begierlige Hier- | ters ansøgning med Autoris Sam- | tycke af Tydsken paa vort Danske | Maal oversat | Aff | Pet: Moller. | Christiania/ | [linje] | Trøkt hos Mickel Thomesøn, | Aar 1667.

  • Omfang: [8] s., 312 s. Oktav.
  • Note: Religiøs prosa utgitt i tre bind, dette er det første. Den tyske teologen Heinrich Müller utga flere oppbyggelige bøker som ble oversatt til dansk. Den mest populære ble postillen Evangeliske Hierte-Speil først utgitt på dansk i 1705. Aandelige Spare-Timer ble oversatt til dansk av Peder Müller (1642–1697). Peder Müller var født på Kongsberg og ble i 1665 student i København. Etter studier var han kapellan i Christiania, men forlot landet i 1669 og fikk forskjellige presteembeter i Danmark. Første bind er dedisert til kansler Peter Reetz (1614–1674), datert Christiania 8. mars 1667. Samme år ble bind 1 ettertrykt av den danske bokhandler og forlegger Christian Cassube (d. 1693) i København, der han på tittelsiden poengterte at den danske utgaven til én mark var billigere enn den norske til to mark. (Appel 2001, s.524.) For at dette ikke skulle skje med bind 2 og 3 som utkom i 1669, tok Müller en rekke grep. Se MT 73 og MT 74 for omtale av dette.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si
    Bibliografier: BN I, 264
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si

MT 63

Lofflig Erindring | Oc | Løke-Ønskning | Paa den Dag vor allernaadigste Arffve-Herre | oc Konge | Konning Friderich den Tredie | Danmarckis/ Norgis/ Wendis oc Gottes Konning etc. | Ved Æd oc Haandtag/ Verdiget oc bestillet | Den | Erlige/ Høyactbahr Welvijs oc Fornemme | Mand | Lorentz Frantz-Søn | For Præsident oc Directeur offver Commercien | udi den Fornemme Handel-Stad Trundhiem udi Norge/ | som var den 7. Maij 1665. | Hannem til Ære oc Tieniste fattet oc | Offereret aff | P. P. B. | [dobbelt linje] | CHRISTIANIA, | Trøckt hos Mickel Thomæsøn Aar 1667.

  • Omfang: [3] s. Liten folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Forfatteren er presentert med initialene P.P.B. på tittelsiden. Æresvers til Lorentz Frantssøn (1610–1671) som i 1665 ble ansatt som direktør for «Commercien og Kjøbhandelen» i Trondheim by og amt, samt president ved Magistraten i Trondheim. (Supphellen 1997, 124–125).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS Oct. 5046
    Bibliografier: BN I, 101
    Digital versjon: –

MT 64

Tønder, Ole Christophersen (prest, 1633–1684). MANA hos MARA | Eller | Trøst hos Sorrig | For Gudfryctige Forældre udi deris sor- | rigfulde forhold offver deris elskelige Barns u-formodelige dog | salige Hedenkaldelse aff Verden/ udi henseende til det fryde- | fulde Haab om detz naadige Igiengifvelse i Himmelen. | Udaff Baruchs IV. Cap. 23. vers enfoldelig | fremsat oc forhandlet. | Der det velyndede/ nu salige unge Menniske | Niels Lorentz-Søn/ | Her Præsidentz Velvjse | Lorentz Frantz Søns | eeniste Søn/ bleff med tilbørlige oc Christelige | Ceremonier nedsat udi vor Frue Kircke i Trundhiemb | den 22. Julij som var Domin: VI Trinit: Anni | 1666. | Aff den som for de bedrøffvede Forældre/ paa den gode oc onde | Dag/ til Glæde oc Aandsens Husvalelse Bønner oc | Formaninger. | Offrer Christo Trolig. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Mickel Thomæsøn/ | 1667.

  • Omfang: 75 s. Kvart.
  • Note: En likpreken over Niels Lorentssøn i Trondhjem, død 1666, forfattet av Ole Christophersen Tønder. Tønder var feltprest for den norske hær i 1657, deretter residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim, og senere sogneprest samme sted, samt stiftsprost i Trondheim. Dedikasjon fra forfatteren til avdødes far og mor, Lorentz Frantssøn og Fulcken Fremmersdatter. Tittelsiden er innrammet med border. Sidenummereringen er hentet fra BN I, 373.2.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1418 (faksimile av tittelsiden)
    Bibliografier: BN I, 373.2
    Digital versjon: –


1668


MT 65

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Fauffne-Ved | Oc | Maale-Tønder. | Anno 1668 15. Decembris. | [dobbelt linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om mål for ved og tømmer. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 2 riksdaler for å trykke 2 bøker (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (RA-EA-5869/R/Rb/L0055 (1666–1669 a)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –


1669


MT 66

Claudianus, Peder (prest, 1644–1715). Carmen in honorem Uldarici Friderici Gyldenløve in gratulationem legationis Extraordinariæ in Angliam susceptæ. Christia. 1669.

  • Omfang: Sidetall ukjent. Folio
  • Note: Leilighetstrykk til ære for stattholder Ulrik Frederik Gyldenløves (1638–1704) diplomatiske reise til London i 1669 av Peder Claudianus (Claussøn). Claudianus var født i Trondheim, ble hører ved katedralskolen i Christiania, deretter privatlærer for blant annet Henrik Bjelkes (1615–1683) eldste sønn. Han reiste etter hvert til Danmark hvor han fikk en rekke sogneprestembeter, det siste i Kverndrup menighet på Fyn hvor han døde (Worm 1771–1784, b. 1, 221–222). Ingen original kjennes i dag av dette leilighetstrykket. Foruten hos Worm, omtales det også i katalogen over den boksamling den danske historiker og rettslærde Peder Hansen Resen (1625–1688) skjenket Universitetsbiblioteket i København i 1685 og som finnes ved Det Kongelige Bibliotek (Resen 1685, 313–314). Trykket står oppført under kapitlet om danske, norske, svenske og islandske bøker i folio om forskjellige emner, og er oppført med trykkested Christiania (forkortet Christian.). I denne katalogen står det oppført ytterligere sju leilighetsskrifter av Claudianus, men bare dette har trykkested Christiania. I de andre er ikke trykkested nevnt. Worm nevner imidlertid at tre av dem også er trykt i Christiania, ved å tilføre postene «ibid.» etter leilighetstrykket til Gyldenløve, underforstått at de også er trykt i Christiania. Trolig derfor er disse fire leilighetstrykkene oppført i BN I, 79. De er også tatt med i denne bibliografien (se MT 78, MT 82 og MT 84). Det er mulig Worm har hatt andre kilder enn Resens katalog da han slo fast at også disse er trykt i Christiania. De tre resterende har Worm, som Resen, ikke opplysninger om trykkested om, og det er trolig derfor de heller ikke tatt med i BN I. De nevnes følgelig heller ikke her. Når det ikke står oppført trykkested hos Resen, kan de i teorien også ha vært trykt i København eller at de kan ha vært manuskripter, som jo Resen også ga biblioteket. Det kan se ut som poster som er manuskripter er beskrevet med MS eller MMS i katalogen (se f.eks. s. 312). Ingen av Claudianus’ verker er beskrevet på denne måten.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Resen, 313–314
    Bibliografier: BN I, 79; Worm I, 221–222; Resen, 313–314
    Digital versjon: –

MT 67

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forbud | Om | Smaa Myndt fra fremmede | Stæder. | Christiania/ | [dobbelt linje] | Trøct hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordningen er datert Kiøbenhaffn 18 Martii 1669. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 4 riksdaler for å trykke 4 bøker (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0055 (1666–1669 b)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, ekse 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 68

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). [Forordning om Fornyelse af Privilegier for Engelske Undersaatter som trafiqvere i Norge.]

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert Kiøbenhafn 27 Matij 1669. Det oppgis i BN I, 116 at det er usikkert om denne ble trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater mv. 1613–1814), bind 5 (1663–1670), blad 125. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 69

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Proviant-Skatten ofver ald Norge.

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert København 6. juli 1669. Det oppgis i BN I, 116 at det er usikkert om denne ble trykt i Christiania, men er av Nasjonalarkivet vurdert til trolig å være det.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 70

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Proviant-Skatten ofver ald Norge.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert København 6. juli 1669.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater mv. 1613–1814, bind 5 (1663–1670), bl. 129–130 (348.489 Da)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 71

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Vdlendiskes Eeds Præstation som Jor- | degoeds her i Rigerne eyer | Christiania/ | [dobbelt linje] | Trøct hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 1. august 1669.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 72

Danmark-Norge Kongen (1648–1670: Frederik III). Forordning | Om | Salthandelens Forvalt- | ning aff Admiralitetet. | Christiania/ | [dobbelt linje] | Trøct hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 23. juli 1669.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 73

Müller, Heinrich (tysk teolog, 1631–1675). D. Henrik Müllers | S.S, Theol: Professoris ok til vor | Frues Kircke udi Rostock | Pastoris | Aandelige | Spare-Timers | Eller | CCC. Huus oc Bord- | Aand-akters | Anden Part. | Effter mange begiærlige Hier- | ters Ansøgning med Autoris Sam- | tykke af Tydsken paa vort Danske | Maal oversat | Af | Pet: Moller. | Med Kongl: May: naadigste Frjhed paa 20. Aar. | Christiania/ | [linje] | Trøkt hos Mikkel Thomesøn. | Aar 1669.

  • Omfang: [2] s., 280 s. Oktav.
  • Note: Religiøs prosa. 2. bind av Peter Møllers (1642–1697) oversettelse av Heinrich Müllers oppbyggelige bok Aandelige Spare-Timer (for bind 1, se MT 62). Møller skriver i det felles forordet til bind 2 og 3 «Til den discrete ok upartiske Læser» at det dessverre har tatt tid å få trykt andre og tredje part av dette verket som kom ut med første part i 1667. Grunnen til dette var dels at Møller hadde vært opptatt i sitt embete, men også fordi den danske bokhandler Christian Cassube og boktrykker Daniel Eichhorn i København hadde sørget for et ulovlig ettertrykk av første bind fra 1667. På tittelsiden til denne utgaven hadde de lokket kundene med at boken kun kostet én mark, i motsetning til Christiania-trykket som ble solgt til to. Peter Møller sier videre i forordet at han derfor har fått kongelig privilegium på rettighetene til verket på 20 år, og han ber leserne om å holde seg til de rettmessige utgavene. Disse kjennetegnes blant annet med at de har et stempel og oversetterens signatur på tittelbladet. Av kjente eksemplarer i dag finner vi andre og tredje bind enten bare med stempel uten signatur, eller bare signatur uten stempel eller begge deler. Restopplaget av første bind har trolig også fått stempel og/eller signatur, men ikke de som allerede var solgt og var ute på markedet da Cassubes ettertrykk dukket opp. Det står i privilegiet fra Kong Frederik III at det var Peter Møller som har bekostet utgivelsen, og at Møller har fått økonomisk oppreisning for tap av inntekter fra første bind. Nye forsøk på ulovlige ettertrykk vil ifølge privilegiet bli straffet med én riksdaler pr. eksemplar og med to riksdaler hvis det gjentar seg. Tittelsiden er kun trykt med svart sverte, ikke med svart og rød slik som i første bind.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si
    Bibliografier: BN I, 264
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si

MT 74

Müller, Heinrich (tysk teolog, 1631–1675). D. Henrik Müllers/ | S. S. Theol: Professoris ok til vor | Frues Kircke udi Rostock | Pastoris | Aandelige | Spare-Timers | eller | CCC. Huus oc Bord- | Aand-akters | Tredie Part. | Effter mange begiærlige Hier- | ters Ansøgning med Autoris Sam- | tycke aff Tydsken paa vort Danske | Maal oversat | Af | Pet: Moller. | Med Kong: May: naadigste Frjhcd [!] paa 20. Aar. | Christiania/ | [dobbelt linje) | Trøkt hos Mikkel Thomæsøn/ | Aar 1669.

  • Omfang: [2] s., 156 s., [29] s. Oktav.
  • Note: For omtale, se bind 1 (MT 62) og 2 (MT 73). Tittelsiden er kun trykt med svart sverte, ikke med svart og rød slik som i første bind. De siste unummererte sidene er et register over alle kapitler i samtlige tre bind.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si
    Bibliografier: BN I, 264
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si


MT 74: Henrik Müllers Aandelige Spare-Timers eller CCC. Huus oc Bord-Aand-akters Tredie Part. Vi ser her et eksemplar med Peter Müllers stempel og signatur som bevis på at det dreier seg om hans rettmessige utgave, og ikke et ulovlig ettertrykk.
(Nasjonalbiblioteket, NA/A e 511/si).


MT 75

[Quislin, Laurids Ibsøn (prest, 1635–1700)]. Bøn ok Taksigelse | efter Prædiken | ved Aggers-Hu- | sis Menig- | hed. | [dobbelt linje] | Trøkt i Christiania/ Aar 1669.

  • Omfang: [8] s. (defekt). Oktav?
  • Note: En prekentekst skrevet av Laurids Ibsøn Quislin, slottsprest på Akershus festning. Teksten er dedisert til Hans Jacob Schørt (1608–1674), oberst og kommandant på Akershus festning og assessor ved Overbergamtet, datert januar 1669, signert L. I. Q. (Laurids Ibsøn, Quislin). Det beskrevne eksemplar mangler sidene etter side 8 (inkl. tittelsiden) og bladene etter arksignaturen A iv. Formatet er trolig en oktav. Teksten er hverken oppført i Bibliotheca Norvegica eller Bibliotheca Danica.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1286
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1286


1670


MT 76

Tønder, Ole Christophersen (prest, 1633–1684). De Retferdigis ypperste Eyendom/ | Som er deris Siæl oc Aand. | Siælens tryggiste Giemmerom/ | Som er i Guds Haand. | Aff Viszdommens Bogs 3. Cap. 1.2.3.4 oc 5. versic: | fremsat oc forhandlet. | Der den Gudfryctige/ Ære oc Dyderige | Qvindis | Salig Margretæ | Hansdatter Polsis/ | Velachtbare oc Discrete | Lorens Mortensen Angels, | Fornemme Handelsmand udi Trundhiem/ | Hans Elskelige Hustrues Legeme bleff/ ved en Hæderlig | oc Folkeriig Comitat aff Adel oc U-ædel ledsaget/ oc | med tilbørlig oc Christelig Skick udi vor Frue Kircke | nedsat oc Begraffved den | 14 Martij 1670. | Aff | Oluff Christophersøn Tønder | U-værd: Pastore Loci. | [bibelsitat] | [linje] | Prentet i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [16] s., 134 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Margrethe Hansdatter Puls (1631–1670). Den er trolig trykt samme år som begravelsen. Tønder var feltprest for den norske hær i 1657, deretter residerende kapellan i Vår Frue menighet i Trondheim, og senere sogneprest samme sted, samt stiftsprost i Trondheim. Likprekenen er dedisert til enkemannen Lorentz Mortensen Angell (1626–1697), handelsmann og rådmann i Trondheim. Ekteskapet med Margrethe Hansdatter Puls var det første av tre. Han fikk til sammen 17 barn og var ved sin død en av Norges rikeste menn. Hver side av likprekenen er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 1040/si
    Bibliografier: BN I, 373.3
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 1040/si

MT 77

Aalborg, Niels Mikkelsen (prest, 1562–1645). Huus | Oc | Skibszpostille: | Offver alle Søndagers oc Hellige | Dagers Epistler oc Evangelia: Mesten- | deel aff LUTHERI Postiller sammen– | dragen. | Aff | Niels Mickelszøn Aalborg/ | forige Sognepræst til Kongel. | Majest. Sogn Bre- | merholm. Effter mange Gudfryctige Hierters | Begiering/ til Trycken befordret oc bekostet | aff Hans Hoff/ Boghandler udi Christiania, oc | findis hos hannem til kiøbs. | [linje] | Prentet i Christiania/ af Mickel Thomæsøn/ | Aar M. DCLXX.

  • Omfang: [10] s., 1005 s. (defekt). Kvart.
  • Illustrasjoner: Boken inneholder 72 tresnitt jevnt fordelt utover teksten. Fire av dem er brukt flere ganger. Illustrasjonene viser forskjellige scener fra Bibelen. Bildet på s. 107 er gjengitt i MT 20, Hans Christensen Stheens En Liden Vandre-Bog.
  • Note: Hus- og skipspostill av Niels Mikkelsen Aalborg, først utgitt i København i 1624, deretter i 1645. Utgaven er dedisert den til visestattholderen i Norge, Ove Juul (1615–1686) og hans hustru Kristine Urne (1628–1672). De danske utgavene har også en rekke små tresnitt som illustrerer teksten, men disse er forskjellige fra christianiautgaven. Tittelsiden er innrammet med border. Et fullstendig eksemplar har 1006 sider, samt et register på 6 sider, ifølge et eksemplar i Det Kongelige Bibliotek (København). Dette eksemplaret mangler imidlertid tittelside og de følgende 24 sidene.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8052/si
    Bibliografier: BN I, 1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8052/si


1671


MT 78

Claudianus, Peder (prest, 1644–1715). Carmina gratulatoria in unctionem Christiani V Reg. Daniæ, Syriacè, Gothice & Danicè. Christianiæ, 1671.

  • Omfang: Sidetall ukjent. Folio
  • Note: Det er ingen kjente eksemplarer av dette leilighetsdiktet skrevet i anledning kong Christian Vs salving. Resen, 314 oppgir ikke trykkested, men Worm I, 222 oppgir at det er trykt i Christiania. Om dette og Peder Claudianus og hans leilighetdiktning, se MT 66.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Resen, 314
    Bibliografier: BN I, 79; Worm I, 221–222; Resen, 313–314
    Digital versjon: –

MT 79

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | paa | Smaa-Myntis Indførsel. | Christiania/ | [dobbelt linje] | Trøct hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordningen datert København 22. mars 1671.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind 6 (1671–1675). bl. 5–6. (348.489 Da)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 80

Sverdrup, Lauritz Pedersen (prest, 1620–1695). Den Retferdigis tilige Affskeen/ | oc Salige Hiemfart fra denne Verd- | ens U-roe/ til den Himmelske ævige | Hvjle | Fremsat aff Sap. 4. à v. 7. ad 11 udi en kort oc | simpel Lijg Prædicken | Den Hæderlige oc Høylærde Mand/ | Oluff Thonsberg ANDERSØN/ | Hans Kongl: May: forrige Secrete- | rer udi det Danske Cancelie, oc Velforordne- | de Vice Laugmand udi Scheen/ til en Christelig oc Loflig | Amindelse/ der den Salige Mands Lijg udi en ypperlig/ | Høyadelig oc Fornemme Folckrige Forsamling/ Hæ- | derligen bleff nedsat udi Christianiæ Domkircke/ | den 14 Febr: 1669. | Aff | Lauridtz Pedersøn Sverdrup | Sogne Præst til Vang paa Hedemarcken. | [linje] | CHRISTIANIA, | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ 1671.

  • Omfang: 158 s., [9] s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Oluff Anderssøn Tonsberg (1636–1669), sekretær i det danske kanselli og viselagmann i Skien. Tittelsiden er innrammet med border. Lauritz Pedersen Sverdrup var prest på Vang i Hedmark. Dedikasjon fra Pedersen Sverdrup, datert 13. august 1669, til assessor Anders Madssøn (1609–1670) og hustru Karin Olsdatter Stranger (1617–1698) (avdødes foreldre), samt til avdødes søster Kristine Andersdatter (1637–1701) og hennes ektemann assessor Niels Toller (ca. 1624–1676), samt til broren, etatsråd Mads Anderssøn Tonsberg (1640–1705) og sekretær Stig Anderssøn Tonsberg (1646–1690). Diverse sørgevers på latin og tysk. Likprekenen har en udatert sensurpåtegnelse (Approbatio) undertegnet av Matthias Foss (dansk professor og biskop, 1627–1683). Sensurpåtegnelsen er trykt på en egen side i utgivelsen (her satt foran tittelsiden), og ikke omtalt indirekte i for eksempel forord (slik vi bl.a. finner det i bind 3, 5 og 6 i Postilla Catechetica av S.C. Bang (se VK 11, VK 14 og VK 15). Denne form for sensurpåtegnelse ble påbudt etter en sensurbestemmelse av 1667: både biskopens revisjon (som forfattere av teologiske skrifter «paa landet» dvs. Norge måtte innhente) og sensuren fra professorene ved Københavns universitet skulle medtrykkes ved publisering (Rian 2014, 149; Appel 2001, 433, se også biografiske opplysninger om Mickel Thomessøn). Dette er første tilfelle av en slik sensurpåtegnelse funnet i en bok trykt i Christiania i denne bibliografien.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR; Oct. 5518, digital versjon, lest 15.3.2004
    Bibliografier: BN I, 600.4
    Digital versjon: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR; Oct. 5518


MT 80: Fra 1667 skulle alle sensurpåtegnelser medtrykkes i bøkene. Denne likprekenen fra 1671 er det første Christianiatrykket i denne bibliografien funnet med en slik sensurpåtegnelse. Den er trykt på et eget blad og står foran tittelsiden. Det var vanlig å trykke slike sensurpåtegnelser på baksiden av tittelbladet, først med anbefaling fra den biskop hvis forfatter (i Norge) sognet til, deretter fra professor ved universitetet i København med sensurmyndighet, her professor og biskop Mathias Foss.



1672


MT 81

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Tiufve som stieler fra Kircker- | ne/ oc de som med dennem kiøbe. | Haffniæ die 10. September 1672. | Christiania/ | [Dobbelt linje] | Tryct hos Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 10. september 1672.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –


1673


MT 82

Claudianus, Peder (prest 1644–1715). Carmen Danicum in Nupt. Joh. Kaasii & Sophiæ Amaliæ Bielckis/ 1673 6. Aug. [Christiania].

  • Omfang: Sidetall ukjent. Folio.
  • Note: Det er ingen kjente eksemplarer av dette leilighetsdiktet skrevet i anledning bryllupet til Hans Kass til Hastrup (1657–1700) og Sophie Amalie Bjelke (1650–1703). Resen 1685, 314 oppgir ikke trykkested, men Worm 1771–1784, b. 1, 222 oppgir at det er trykt i Christiania. Om dette og Peder Claudianus og hans leilighetsdiktning, se MT 66.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Resen, 314
    Bibliografier: BN I,79; Worm I, 222; Resen, 314
    Digital versjon: –

MT 83

Hammer, E. Murchius. LUCTUOSAS EXEQUIAS VIRI Admodum Reverendi, & saniori Eruditione conspicui, DN. ANDREÆ HAMMERI, Pastoris Granensis Hadelandensium Primarii, fidelissimi, meritissimi, Piè placidéq; in Domino expirantis, Die XV Cal. Junij. Annô 1673. Extremo honore & amore prosequitur E Murchius Hamm. Inf. CHRISTIANIÆ, Leteris MICHAELIS THOMÆSONII Typog.

  • Omfang: [1] bl. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk med tekst på latin og dansk i forbindelse med Anders Larsen Hammers død i 1673. Han var fra 1656 og opp til da sogneprest til Gran på Hadeland. (Lange, 1991).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS fol 30 (kopi)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1674


MT 84

Claudianus, Peder (prest 1644–1715). Papir Trompet paa Niels Bredals oc Anne Soph. Utermarks Brøllup/ 1674 15. Febr.

  • Omfang: Sidetall ukjent. Folio.
  • Note: Det er ingen kjente eksemplarer av dette bryllupsdiktet. Worm I, 223 oppgir brudens navn som Utternack. Resen, 314 oppgir ikke trykkested, men Worm oppgir at det er trykt i Christiania. Om dette og Peder Claudianus og hans leilighetdiktning, se MT 66.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Resen, 314
    Bibliografier: BN I, 79; Worm I, 223; Resen, 314
    Digital versjon: –

MT 85

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kaaberskaatten [!] i Norge.

  • Omfang: 4 s. Kvart.
  • Note: Forordning datert København 31. mars 1674 og ettertrykt i Christiania. Ifølge regnskap fra Stiftamtstuen i Akershus, fikk Mickel Thomessøn betalt 1 riksdaler for trykking av 1 bok (25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0101 (1674)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 86

Rosing, Hans (biskop, 1625–1699). Hastig oc Salig | Forandring | Fremsat af Esaiæ Cap. 38, v. 17. | Hvilcken Text, | udi den Erlige oc Høyactbare Mands/ | nu Salig hos Gud/ | Anders Matzsøn/ | Kongelige Majestæts Commissari- | us oc Assessor i Oberhofrætten i Norge/ hans | Liigs Begiængelse/ i St. Laurentij Kircke i Tonsz- | berg/ den 15 Dec. 1670. udi en Anseelig | oc Folckrig Forsamling/ blef | Forklaret | Af | Hans Rosing/ | Superintendent ofver Christianiæ | Stift. | [linje] | Christianiæ/ Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ 1674.

  • Omfang: [8] s., 227 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Anders Madssøn (1609–1670), assessor i Overhoffretten, med dedikasjon fra forfatteren til Madssøns enke, Karen Oluffsdatter (også kalt Karen Olsdatter Stranger, 1617–1698), datert Oslo bispegård 3. mai 1671. Rosing var biskop i Christiania fra 1664 til 1699. Likprekenen ble sensurert av professor i teologi ved Københavns universitet, Jørgen Witzleben (1616–1676), 19. januar 1674. Sensurpåtegnelsen er trykt på baksiden av tittelbladet (se nærmere omtale om trykking av sensurpåtegnelser, MT 80). Dedikasjonen er datert 1671, men sensuren ble først utført og datert nesten tre år etter, i 1674. Både tittelsiden og de øvrige sidene er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 8055/si
    Bibliografier: BN I, 312
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 8055/si


1675


MT 87

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | paa | Korn oc andre Varers udfør- | sel aff Danmarck. | Die 5. Februarii, Anno 1675. | Christiania/ | [linje] | Trøckt hos Mickel Thomæszøn.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 5. februar 1675. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 2 riksdaler for å trykke 2 bøker (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675a)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 88

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning. | Om | Confiscation som Qvesthuuset | oc | Børnehuuset er tillagt | Die 1. Ferbruarii Anno 1675. | Christianiæ/ | [dobbelt linje] | Trøckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om diverse beslagleggelser som er tillagt alle sykehus og barnehjem. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 1 riksdaler for å trykke 1 bok (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675a)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind 6 (1671–1675), bl. 148–149. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 116
    Digital versjon: –

MT 89

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Fremmede Myndt. | CHRISTIANIÆ, | [dobbelt linje] | Trøckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 8. mars 1675. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 1 riksdaler for å trykke 1 bok (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675a)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 90

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Rosztienisten oc Rytterhold | I Norge | Sub dato Aggers-Huus den 9 Augusti | Anno 1675. | [dobbelt linje] | Christiania, Trøckt hos Mickel Thomæszøn.

  • Omfang: [10] s. Kvart.
  • Note: Forordning om rosstjeneste og rytterhold i Norge. På 1600-tallet ble rosstjenesten (tjeneste til hest) omgjort til en pengeskatt for lønning av vervede ryttere (Imsen og Winge 2004, 352, «Rosstjeneste»). En lignende forordning ble også trykt i 1677 (se MT 113). Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 9 riksdaler for å trykke 9 bøker (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1975b)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 91

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Om rosstjenesten fra stattholder Gyldenløve]

  • Omfang: [5] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert Akershus slott, 9. august 1675, undertegnet Ulrich Friderich Guldenlew, stattholder i Norge. Er trolig trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 92

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Paabud om en extraordinær Krigs-Skat.]

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert «Aggershuus 6 okt. 1675» og undertegnet av U. F. Gyldenløve, som på denne tiden var stattholder i Norge. Publikasjonen er dermed trolig trykt i Christiania. Forordningen om ekstraordinær krigsskatt kom i starten av Gyldenløvefeiden (1675–1679), en krig mellom Danmark-Norge og Sverige, der man i oktober 1675 manglet en rekke krigsnødvendigheter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 93

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Paabud om Underholdning af Militie i Kiøbstederne].

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Forordning om pålegg til å støtte de militære styrker med nødvendig underhold, datert Akershus 6. oktober 1675 av U.F. Gyldenløve. Forordningen må ses i relasjon til Danmark-Norges deltakelse i krigen mot Sverige, kjent som Gyldenløvefeiden (1675–1679). I BN I, 117 er denne derfor betraktet som trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 94

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Plakat om misbruk av skyssferdsordningen.]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat (trykt utgave av nye lovbud) datert Akershus 20. desember, undertegnet U. F. Gyldenløve.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1676


MT 95

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Bønner oc Lectier | til de trende almindelige | Faste- oc Bede-dage/ | Som efter Hans Kongl. Mayst. voris | allernaadigste Arfve-Konnings oc Herres/ | Konning | CHRISTIAN dend Femtes | Høyprjselige oc Gudelige Befalning/ | Ere forordede at holdis udi HErrens | Forsamling GUD til Ære/ Landet til gode/ | Kongen oc Vndersaatterne til ald Salighed/ | Udi Danmarck | Den 2. 9. oc 16. Junii | Udi Norge | Den 30. Junii 7. oc 14. Jnlii [!] | Aar 1676. | [vignett] | [linje] | CHRISTIANIÆ. | Tryckt hos Mickel Thomæszøn Bogt:

  • Omfang: [24] s. Oktav.
  • Note: Bønner til faste- og bededager. Opptrykk etter Københavnutgave fra samme år. Vignetten i tresnitt viser en kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-126, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 28.8.2024
    Bibliografier: BN I, 61
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-126

MT 96

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). DECLARATION | Om | Svensk-Gods oc Middel | Hafniæ die 28. Fabruarij [!] Anno | 1676. | [linje] | CHRISTIANIÆ, Trøckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 28. februar 1676.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind 7 (1676–1680), bl. 7–8. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 89
    Digital versjon: –

MT 97

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning/ | Anlangende de Ryttere oc | Soldater/ som fra Armeen til Sæ- | land uden forlof sig begifvet | haffe. CHRISTIANIÆ, | [linje] | Tryckt hos Mickel Thomæssøn Privilegert | Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 20. november 1676. Dette er det første kjente trykk der boktrykker Michel Thomessøn kaller seg for privilegert boktrykker, noe han fortsatte med så lenge han drev trykkeriet, særlig fra 1677 og utover (se biografiske opplysninger).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 98

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Forordning fra stattholder Gyldenløve på kongens vegne til svenske soldater i Skåne, Halland, Blekinge, Båhuslen, Jemtland og Herjedalen om at de som vil gå inn i den danske kongens tjeneste, skal få fem riksdaler.]

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning gitt under Gyldenløvefeiden (1675–1679), datert hovedkvarteret i Giertrum, juli 1676. Trolig trykt i Christiania. Se nyhetsbladet fra juli 1676 om de norske krigsoperasjoner i trakten omkring Vänersborg og langs Vänern (MT 108).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 99

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Bede-stunde oc Sabbathens Hel- | ligholdelse.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om respekt for hviledagenes og bedestundenes helligholdelse, datert 19. mai 1676.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 100

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Fremmede RELIGIONER. | Hafniæ die 6. April. Anno 1676. | [dobbelt linje] | Christianiæ, Trøckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 6. april 1676. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 1 riksdaler for å trykke 1 bok (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675 c)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 101

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Mynten. | Hafniæ die 30. May Anno 1676. | [linje] | Tryckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om forskjellige mynters valør i forhold til dansk-norske mynter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Forordninger, placater m.v. 1613–1813, bind VII (1676–1680), blad 17–18 (348.489 Da)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 102

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Svenske Skibe i nerværende | Tjd. | Hafniæ die I. Januarij Anno | 1676. | [linje] | Christianiæ, Trøckt hos Mickel Thomæszøn Bogt.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om hvordan forholde seg til svenske skip under krigen med Sverige (Gyldenløvefeiden 1675–1679). Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 1 riksdaler for å trykke 1 bok (1 bok = 25 ark) av denne forordningen. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675c)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Forordninger, placater m.v. 1613–1813, bind VII (1676–1680), blad 1–2 (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 103

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Forordning om Udredelse av Krigs-Skat og fortsettelse av Familielandhjelpen].

  • Omfang: [6] s. Kvart.
  • Note: Forordning om krigsskatt relatert til Gyldenløvefeiden (1675–1679) datert «Aggershuus 29 febr. 1676» og undertegnet av U. F. Gyldenløve, som på denne tiden var stattholder i Norge. Forordningen er dermed også trolig trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 104

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Forordning om Udredelse af Krigs-Skat for Aggershuus Stift].

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning om krigsskatt relatert til Gyldenløvefeiden (1675–1679), datert «Aggershuus 29 febr. 1676». Undertegnet U. F. Gyldenløve, som på denne tiden var stattholder i Norge. Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 2 ½ riksdaler for trykking av 2 ½ bøker (1 bok = 25 ark) av «Kongl. Ma. Skatte bref for nærværende Aar» som kan være denne forordningen (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675 d)).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 105

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Forordning om Udredelse af Krigs-Skat i Norge].

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om krigsskatt relatert til Gyldenløvefeiden (1675–1679), datert «Aggershuus 26 okt. 1676». Undertegnet U. F. Gyldenløve, som på denne tiden var stattholder i Norge. Forordningen er dermed trolig trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si

MT 106

RELATION | Fra | Hans Kongl: Mayt: | Armeè dat: aff Leyren ved Snestrup | den 24 Septemb: 1676. | [linje] | [tekst] | [dobbelt linje] | Christianiæ, Trøckt hos Mickel Thomæssøn Bogt:

  • Omfang: [3] s. Kvart
  • Note: Et nyhetsblad om den danske hærs operasjoner i perioden 4. til 24. september 1676 i området rundt Halmstad, Varberg og Malmö under Gyldenløvefeiden (1675–1679). Spesielt omtales general Carl Arenstorffs rekognoseringstokt mot den svenske leir ved Nybro. (Fiskaa, 1934, nr. 49.) Trykkested og navn på trykker står nederst på siste side.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992:18224/si
    Bibliografier: BN I, 308.7; Fiskaa 49
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992:18224/si

MT 107

Relation | Om den Victoire/ som hans | Høye Excellence Høybaarne Her Statholder | Gyldenlew met hans Kongl: Mayt: Armee udi | Norge imod Rigens Fiender den 25. Junij haffver Befected. Sambt | om Wenners-Borgs Erobring. | Christianiæ. Trøckr [!] hos Mickel Thomæszøn Bogt:

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad eller propagandaskrift fra sentralmyndighetene i Christiania, trolig trykt i 1676 ifølge BN I, 308.5. Det forteller om stattholder og hærfører U. F. Gyldenløves seier mot svenskene 25. juni 1676 og Vänersborgs erobring (Gyldenløvefeiden (1675–1679). Kontroll over Vänersborg var en viktig seier for Gyldenløve, da han kunne fortsette sine angrep på begge sider av Göta älv. (Schnitler 1895, 127 ff.) Stiftamtstueregnskapene for Akershus stiftamt viser at Thomessøn fikk 1 riksdaler for å trykke 1 bok (1 bok = 25 ark) av dette nyhetsbladet. (Nasjonalarkivet, RA-EA-5869/R/Rb/L0110 (1675c)).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: NB I, 308.5
    Bibliografier: NB I, 308.5
    Digital versjon: –

MT 108

Sandfærdig | RELATION | aff | Hans Kongl. Majest. | til Danmarck/ Norge/ etc. | Norske Leyer ved Gertrum- | Minke/ aff dato den 12. Julii 1676.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad om de norske krigsoperasjoner i området rundt Vänersborg og langs Vänern (Gyldenløvefeiden 1676–1679). Nyhetsbladet har ikke navn på hverken trykker eller trykkested, men Fiskaa mener dette nyhetsbladet er trykt av Mickel Thomessøn i Christiania, da det er svært likt andre nyhetsblader trykt av ham både i sats og utstyr, slik som MT 14 og MT 115 (Fiskaa 1934, nr. 47). Ifølge BN III, 3489 [p] finnes det eksemplarer med ordene «Gertrum-Kirke» i tittelen i stedet for «Gertrum-Minke».
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/8/si
    Bibliografier: BN I, 308.6; BN III, 3489 [p]; Fiskaa, 47
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 2140/8/si


1677


MT 109

Aquilinus, Johannes Nielsen (Ørn, Hans Nielsen, lærer og forfatter, virksom på 1670- og 1680-tallet). PRIMITIÆ | ANAGRAMMATUM | TER-MAXIMO & OPTIMO | DEO | DOMINANTIUM DOMINO: | NEC NON | DOMINIS EVERGETIS, | DN. MÆCENATIBUS, DN. PATRONIS, | ET FAUTORIBUS, | Pro honorifica Celsitudinis, Eminentiæ atq; existimationis ratione | SALVIS CUJUSLIBEI TITULUS, | DOMINIS | Meis omni Pietatis cultu, omniq; obseqvii atq; obser- | vantiæ studiô sanctè venerandis | SACRÆ. | ANNO, | FaC, DeUs, InConCVssa beet VICtoria Danos, | Et gratâ InsIgnIs CopIa PaCe fLUat! [1677] | [dobbelt linje] | PRÆLO MICHAELIS THOMÆ.

  • Omfang: [43] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt på latin og dansk til forskjellige militære, geistlige og sivile personer i Norge, deriblant til Dorothe Engelbretsdatter og hennes ektemann Ambrosius Hardenbeck. Det er også særlig mange dikt til forskjellige handelsmenn i Bragernes (Drammen). Forfatteren omstiller bokstavene i de gjeldene personenes navn og bygger strofene på det. Hans Nielsen Ørn undertegner innledningen med en latinisert form av etternavnet, Aquilinus. Ørn var trolig født i Skåne og virket etter studier som huslærer på forskjellige steder, blant annet for sønnen til kommandanten på Akershus festning, oberst F. E. Speckhahn. Det må ha vært under denne perioden han fikk utgitt Primitiæ anagrammatum i Christiania. Etter å ha virket som lærer og deretter som rektor i Næstved, livnærte Ørn seg som forfatter av leilighetsvers, der han særlig benyttet seg av anagrammer med og uten hell. Ørn utga enda en samling med æresvers basert på anagrammer i 1681 i København (Succedanea cum epigrammatis anagrammata). (Paulli, «Hans Nielsen Ørn”, lest 2023.) Det antatte trykkeår satt i skarpe klammer, er hentet fra BN I,10.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek, 42, –24 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 18.3.2024
    Bibliografier: BN I, 10
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, 42, –24 4°

MT 110

Aquilinus, Johannes Nielsen (Ørn, Hans Nielsen, lærer og forfatter, virksom på 1670- og 1680-tallet). PRIMITIÆ | ANAGRAMMATUM | TER-MAXIMO & OPTIMO | DEO | DOMINANTIUM DOMINO: | NEC NON | DOMINIS EVERGETIS, | DN. MÆCENATIBUS, DN. PATRONIS, | ET FAUTORIBUS, | Pro honorifica Celsitudinis, Eminentiæ atq; existimationis ratione | SALVIS CUJUSLIBEI TITULUS, | DOMINIS | Meis omni Pietatis cultu, omniq; obseqvii atq; obser- | vantiæ studiô sanctè venerandis | SACRÆ. | ANNO, | FaC, DeUs, InConCVssa beet VICtoria Danos, | Et gratâ InsIgnIs CopIa PaCe fLUat! [1677] | [dobbelt strek] | PRÆLO MICHAELIS THOMÆ.

  • Omfang: [103] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Se også MT 109. Denne versjonen fra samme år har samme tittelblad som MT 109, men innholdet er forøket med flere dikt til flere personer over flere sider.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 1254 4°, digital versjon (utført av det Kongelige Bibliotek), lest 18.3.2024
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 1254 4°

MT 111

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Stadtholders Befalling om u-loulig Skydtzfærds Afskaffelse.]

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert Akershus 12. januar 1677 og undertegnet V. F. Gyldenlevv. Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) var stattholder i Norge på det tidspunkt. I BNI, 117 regnes derfor forordningen for å være trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 112

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Bønner oc Lectier | til de trende almindelige | Faste- oc Bede-dage/ | Som efter Hans Kongl. Mayt voris | Allernaadigste Arfve-Konnings oc Herres/ | Konning CHRISTIAN | Dend Fembtes | høyprjselige oc Gudelige Bafalning/ | Ere forordede at holdis udi HERrens | Forsamling GUD til Ære/ Landet til gode/ | Kongen oc Undersaaterne til all | Salighed/ | Udi Dannemarck den 4. 11. oc 18. May | Udi Norge Den 18. 25. May oc 1. Junij | Anno [vignett] 1677. | CHRISTIANIÆ, | [linje] | Tryct hos Mickel Thomæsøn Bogt.

  • Omfang: [32] s. Oktav.
  • Note: Bønner til faste- og bededager. Vignetten i tresnitt forestiller en krone. Ettertrykk av dansk original trykt samme år i København hos Dorothea Cassube, enke etter boktrykker Jørgen Gøede.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek, 7,-127 8°, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 18.3.2024
    Bibliografier: BN I, 61
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, 7,-127 8°

MT 113

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | om | Rosztienisten oc Rytterhold | i Norge | Anno 1678. | [dobbelt linje] | CHRISTIANIA, Trøckt hos Mickel Thomæszøn | Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [1] bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Forordning om rosstjeneste og rytterhold i Norge. På 1600-tallet ble rosstjenesten (tjeneste til hest) omgjort til en pengeskatt for lønning av vervede ryttere (Imsen og Winge 2004, 352, «Rosstjeneste»). Forordningen er datert Akershus 14. desember 1677 og undertegnet Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704) som var stattholder i Norge da. En liknende forordning kom i 1675 (se MT 90).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 114

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Handgriff/ | Von | Musqveten und | Picken/ | Wornach Ihro Königl: Mayt: | Infanterie, in dero Königreich Nor- | wegn Exercirt, und die Commando | Wörter/ über all gebraucht | werden sollen. | [vignett] | Christiania/ | Gedruckt/ Im Jahr 1677.

  • Omfang: [16] s. Oktav.
  • Note: Reglement på tysk om bruk av våpen og kommandoer i det norske infanteri. Vignetten i tresnitt viser Norges riksvåpen. Dette skiller seg ut i form fra det riksvåpenet som er funnet i to–tre andre trykk med tilsvarende riksvåpen (se TN 3, MT 3, og WW 95).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 2346 (kopi)
    Bibliografier: BN I, 167.6
    Digital versjon: –


MT 114: Nasjonalbiblioteket, NS 2346 (kopi).
Vignetten viser en annen versjon av Norges riksvåpen enn det som ble brukt på TN 3,
MT 3 og WW 95, men samtlige løver vender mot høyre, ikke venstre.


MT 115

RELATION | Aff det Norske Leyer for Oddevald den 29. | Augusti Anno 1677. | Christania, Trøckt hos Mickael Thomæsøn Privilegirter Bogt:

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad om de norske troppers framrykking over Strømstad til Orustøen, og videre mot Uddevalla, samt kampene der under Gyldenløvefeiden (1675–1679). Det fortelles om svenskenes retrett til Kvistrum bro og nordmennenes forfølging. Til slutt oppgis de svenske tap av folk og materiell (Fiskaa 1934, nr. 52).
  • Kilder:
    Primærregistrering, NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 1645
    Bibliografier: BN I, 308; Fiskaa, 52
    Digital versjon: –


1678


MT 116

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om Trende almindelig | Bededage. | Anno 1678. | CHRISTIANIA, | [dobbelt linje] | Trøckt hos Mickel Thomæsøn Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om bededager datert København 7. mars 1678.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 117

Dorothe Engelbretsdatter (dikter, 1634–1716). Siælens | Sang-Offer | Indeholdende | Gudelige Sange paa de Fornemste | Fester/ tillige med andre sær Himmel- | ske Sange/ saa og om Syndernis Forla- | delse/ og Fortrøstning paa Guds Naade/ | Mod | Fortuilelse og Utaalmodighed/ Verdens Om- | skiftelse og de Fortrædeligis Tunger: Trøst mod | Døden og Dommen/ og glæden for de Udvalde | efter dennem begge: | Aften- og Morgen-Sange/ | i tallet 36/ | Item | Morgen og Aften Sucke | Enfoldelig ved Guds Naade sammensat | Af den | Der Er Dig | Høye Himmel-Gud/ som sin Siælis Brudgom | at Ære og Tieniste skyldig. | [linje] | [Christiania trøgt hos Michel Tomes. Privilig. bogtröcker Ao. 1678.]

  • Omfang: [28] s., 268 s., [6] s. (register). Oktav.
  • Note: Åndelige sanger. Dette er førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, trykt i Christiania i 1678. Ingen eksemplarer av denne utgaven finnes i dag. Tittelgjengivelsen (med linjeskift) og sideantall her er hentet fra bokhandler Christian Cassubes ulovlige ettertrykk fra ca. 1680 i København som Kristen Valkner mener er en troverdig gjengivelse av førsteutgaven, og som han kaller 3. utgave (Valkner 1955, 13). Ord trykt med rød sverte i Cassubes versjon, er ikke markert her. Trykkested og trykker er gjengitt etter det Valkner kaller 2. utgave (et ettertrykk av 1. utgave), som nå bare finnes i en avskrift (Nasjonalbiblioteket Ms. 8° 1353). Opplysningen om format er hentet fra Mercurius Librarius Danicus, 1679, som omtaler 1678-utgaven. Teksten ble sensurert av biskopen i Bergen, Niels E. Randulff i 1677, og året etter av professor Christopher C. Schletter ved Københavns universitet. Etter dedikasjon til Jesus Kristus fra forfatteren, følger hennes tekst «Til Læseren». I Cassubes ettertrykk fra ca. 1680 (i den varianten Valkner kaller C3 og som er gjengitt her), har følgende personer skrevet æresvers til forfatteren: Johannes Fridericus Treublerus, Otto Schrøder, Jens Hoffman, C.N.B. (akrostikon Christi Naade Bygger), E.F.S., Christopher Garman, Peter Wandel (Cant. Schol. Berg.), G. M. K. (akrostikon, Gudelige Magiæ Kundskab), Ananias Engelbrechtssøn (forfatterens bror), J.W. (akrostikon Jesu Willie) og Engelbret Hardenbeck (forfatterens sønn). 1678-utgaven går for å være den første bok av en norskfødt forfatter som ble trykt i Norge (Valkner 1955, 12). I forordet til 4. utgave (2. rettmessige utgave) fra 1681 forteller Engelbretsdatter at hun lot boken trykke på egen bekostning i Christiania hos Mickel Thomessøn i få eksemplarer, og at hun ga dem bort, uten fortjeneste, til venner. Sangboken ble svært populær, og det ble utgitt mange nye utgaver, også noen Dorothe ikke anerkjente. Det ble trykt en ny utgave av verket i Christiania, uten trykkeår, men trolig like etter 1702 da hennes andre privilegium gikk ut, se WW 141. Dorothe Engelbretsdatter fikk 10 års privilegium på verket i 1682. I 1692 ble privilegiet fornyet med 10 nye år (Vederhus 1982, 89). For en oversikt over de syv første utgavene, se Valkner 1955, 12–14.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: (Cassubes ulovlige ettertrykk fra ca. 1680) Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9129/si
    Bibliografier: EM 2,448; Ballhausen og Johansen, 451; Valkner, 12–13
    Digital versjon: (Cassubes piratkopi fra ca. 1680) Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9129/si

MT 118

JESSE- | ROOD ok RIIS | Der er | JESUS CHRISTUS | Gud ok Mand | I | Et lidet Jule-Vers | [linje] | Christiania, Trøckt hos Mickel Thomæsøn Privilegert Bogtrycker 1678.

  • Omfang: [1] bl., [24] s. Oktav, tverrformat.
  • Note: Vers og åndelige sanger. Begrepet «Jesse-Rood» henviser til profeten Jesaia kap. 11, vers 1, hvor det står at Messias skal komme fra «Isais rot/stub» (Baasland 2009, 49). På første blad etter tittelsiden står det trykt: «Offerit ok fremsat af Roodens Wexst, deris Ret Willig T.». De siste sidene inneholder «Jule-Sang/ Effter den Melodie Werde munter mein Gemütte». Det mangler flere sider i denne sangen og kun strofene 1, 6, deler av 10, 11 og 12 er bevart i den kopierte original.
  • Kilder:
    Sekundærregistrert: Nasjonalbiblioteket, NA/A h 7352 (fotokopi av original ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1679


MT 119

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Bønner oc Lectier | til de trende almindelige | Faste- oc Bede-Dage/ | Som efter Hans Kongl: Majestæts vo- | ris allernaadigste Arf-Konnings oc | Herris/ | Konning CHRISTIAN | den Fembtes/ | Høypriselige Gudelige Befalning/ Ere forordnede at holdis udi HErrens | Forsamling Gud til Ære/ Landet til gode/ | Kongen oc Undersatterne til all | Salighed/ | Udi Dannemarck den 28 Martij. 4. oc 11. April | Udi Norge den 9. 16 oc 23. Maij. | Anno [vignett] 1679. | [linje] | CHRISTIANIA, Tryckt hos Mickel Thomæ- | søn Priviligert Bogtrøcker.

  • Omfang: [24] s. Oktav.
  • Note: Vignetten er et tresnitt som viser en kongekrone. Bønnene er et ettertrykk av en dansk utgave trykt i København samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-127, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 19.3.2024
    Bibliografier: BN I, 62
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-127

MT 120

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | En half Krigsstyrs Paa- | bud for det Aar 1679. | Hafniæ die 7. Junij Anno 1679. | [linje] | CHRISTIANIA, Tryckt hos Mickel Thomæsøn | Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om betaling av krigsstyr under krigen mot Sverige (Gyldenløvefeiden, 1675–1679). Krigsstyr var en skatt til å skaffe midler til krigføring (Imsen og Winge 2004, 221, «Krigsstyr»).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si

MT 121

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | En half Krigsstyrs | Paabud. | Hafn. den 20. Augusti Anno 1679. | [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn Priviligert Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om krigsstyr utstedt kun noen måneder etter den forrige (se MT 120).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 117
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 122

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Sabbatens Helligholdelse. | Hafniæ die 9. Septembr. Anno 1679. | [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om hvile- og helligdager.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 123

Relation von Beschaffenheit Der bey Engelholm stehenden Schwedis. Armee. Samt mehrern Neuligkeiten, Herausgegeben Den 11 (21) Augustmon, 1679. Sommer-Quartal. 10 Woche Lit. S. Num XVIII.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Et nyhetsblad på tysk om nyheter fra Sør-Sverige, Danmark og hertugdømmene under Gyldenløvefeiden. Største delen består av et opptrykk av bokhandler Daniel Paullis «Oeresundische Relation» fra 26. juli 1679. Nyhetsbladet inneholder også nyheter fra Göteborg, København og Hamburg fra juli–august samme år. Bladet har ikke trykkested, men P. M. Stolpe mener bladet inneholder opptrykk av nyheter som ikke har vært publisert i Danmark tidligere, og mener derfor at bladet kun kan være trykt i Christiania, dvs. av Mickel Thomessøn. Han mener også at nyhetsbladet, som består av 4 blad, er en del av et større hele, siden det har arksignaturen «S». Derfor har det vært utgitt flere legg før S, fra A til R, med en viss regelmessighet. Dette bladet er utgitt i «sommerkvartalet», 10. uke, nr. 18. (Stolpe 1878, 242–243; Fiskaa 1934, nr. 62a).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Fiskaa, 62a
    Bibliografier: BD III, 234; Fiskaa, 62 a
    Digital versjon: –


1680


MT 124

ARMA SPIRITUA | LIA VICTORIFERA. | Det er | [Alle] Troende Christnis | Aandelige | Vaaben/ | huilcke frembæris af den | Aandelige Felt-HErre JES[U] | Christo/ (mectig udi Striid) sine A[ande-] | lige Striidsmænd til Beskærm [oc] | Sejer imod deris Aandelige [Fien-] | der: Synden/ Døden/ Dieffve- | len oc Helvede. | [linje] | Christiania/ | Trøckt aff Mickel Thomæsøn/ Privile | girt Bogtrøcker/ paa hans egen Bekost- | ning/ oc findes hos hannem tilkiøbs. | Aar 1680.

  • Omfang: [1] bl., [172] s, [4] s. (register). Duodes.
  • Note: Religiøs prosatekst av anonym forfatter, utgitt på boktrykker Mickel Thomessøns egen bekostning, skal vi tro informasjonen på tittelsiden. Ord i skarpe klammer er konjekturer, da eksemplaret som ligger til grunn for posten har defekt tittelside. I det registrerte eksemplaret mangler bladet A2 som utgjør 2 sider. Disse er ikke telt med i sidetallet.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 958 8°, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 20.3.2024
    Bibliografier: BN I, 13
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 958 8°

MT 125

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). CONSUMPTIONS- | Forordning/ Som i vort Rige Norge skal begynde den 1. Januarii | 1681. | Hafniæ die 8. Novembr. Anno 1680. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn / Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [1] bl., [10] s. Kvart.
  • Note: Forordning om konsumpsjon, fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si

MT 126

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skatternis Paabud udi | Norge for Anno 1680. | Hafniæ, die 30 Decembr. 1679. | [linje] | Christiania, Trøckt hos Mickel Thomæson Pri- | vilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [1] bl., [15] s. Kvart.
  • Note: Forordning om skatt for Norge. Da forordningen er datert København så sent som 30. desember 1679, ble trolig Christianiautgaven først trykt i 1680.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si

MT 127

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Kongl. Maytt. Breff | At | De som Manufacturer ville ind- | rette/ skulle angifve sig hos Commercie | Collegium. | Hafniæ die 18. October Anno 1680. | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrøcker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om at de som vil opprette en håndverksbedrift må melde seg til Kommersekollegiet.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 42
    Bibliografier: BN I, 42
    Digital versjon: –


1681


MT 128

[Leonhard Jacobi] (tysk prest, d. 1570). De Christnes | [bord] Lystgaard: | Som er en Christelig oc | skøn Trøstedict/ hvorledis oc hvor | med en Christen skal trøste sig/ i | Kaars oc Bedrøffvelse/ etc. | Aff Tydsken fordansket | Ved N. Fæd. | Matth. 10. | Hvo som icke tager sit Kaars/ paa sig/ oc effterfølger mig/ hand | er mig icke værd. | [linje] Christiania/ | Tryckt aff Mickel Thomæsøn/ Privile- | girt Bogtrycker/ paa hans egen Be- | kostning/ Aar 1681.

  • Omfang: [83] s. Oktav.
  • Note: Religiøs prosatekst utgitt og bekostet av boktrykker Mickel Thomessøn. Christiania-utgaven ble utgitt uten navn på forfatter, men i den første, danske utgave fra 1579 står forfatternavnet «Leonhard Nordthausen» på tittelsiden, også kjent som Leonhard Jacobi, tysk prest født i Nordthausen. (Deutsche Biographie, s.v. «Jacobi, Leonhard», lest 2023). Teksten er oversatt fra tysk til dansk av Niels Jensen Fædder (dansk prest, d. 1565). Den danske versjonen ble først trykt av Lorentz Benedicht i København 1579, deretter av Salomon Sartor samme sted, trolig i 1627 (utgaven har ikke trykkeår). Thomessøns utgave er trolig et ettertrykk av en av disse utgavene, tittelsiden på 1627-utgaven er identisk. BN I, 271.2 mener det er 1579-utgaven som ligger til grunn for Thomessøns ettertrykk. Tittelsiden er trykt med rød og sort sverte. Thomessøn dediserer boken til «Kongelige høytbetroede Ministris, Magistrat oc Borgelig Indvaanere» i Christiania med en jule -og nyttårshilsen, datert Christiania 2. desember 1681. Thomessøn utga boken på nytt noen år etter med en ny dedikasjon til embetsmenn og borgere i Skien. Se MT 153.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 853 8° [5,-148 8°], digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 28.8.2024.
    Bibliografier: BN I, 271.2
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 853 8° [5,-148 8°] (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)


1682


MT 129

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | At ingen Bønder Karle eller | Andre gemeene af Almuen maa af Riger- | ne Udreise/ eller til Vands | bortføris. | Hafniæ die 7. Novembris Anno 1682. | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om utreiseforbund for bønder og gemene av allmuen.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 118
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

MT 130

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Begrafvelser. | Hafniæ die 7. November Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: 1 bl., [13] s. Kvart
  • Note: Forordning om hvordan begravelser skal foregå. Samme forordning ble trykt av Wilhelm Wedemann i Fredrikshald samme år (se WW 9).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 5012
    Bibliografier: BN I, 118; AK
    Digital versjon: –

MT 131

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Oc | Paabud i steden for Rosz- | tienisten udi Norge. | Hafinæ die 22 April. Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtröcker.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning om rosstjenesten, en plikt for jordeiere til å utruste ryttere til krigstjeneste. På 1600-tallet ble rosstjenesten omgjort til en pengeskatt (Imsen og Winge 2004, 352, «Rosstjeneste»).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 5007
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: –

MT 132

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | CONSUMPTIONS | Oppebørsel udi | Norge. | Hafniæ die 24. Januarii Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrøcker.

  • Omfang: [1] bl., [13] s. Kvart.
  • Note: En forordning om konsumpsjon, en fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter, her om avgifter på innførsel på en del matvarer, om folkeskatt på landet og i kjøpstedene, samt avgifter på ekteskapsinngåelse med satser etter rang og stilling.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 397/si
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 397/si

MT 133

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Deris Straf i Norge/ som sig | i Leyermaal udi de forbudne Leed oftere | end en gang forseer. | Hafniæ die 4. Novembris Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om straff ved leiermål, dvs. seksuell omgang utenfor ekteskap.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si
    Bibliografier: BN III, 2429
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1663–1684)/si

MT 134

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kop- oc Qvæg-Skat | udi Norge. | Hafniæ die 16. Decembris Anno 1682. | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning om personskatt og skatt på husdyr.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 118
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

MT 135

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kaaber-Penges afskaffelse | som i sidste forleden Krig/ udi Norge | er Myndtet. | Hafniæ die 28 Octobr. Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om avskaffelse av kobbermynt som ble slått under Gyldenløvefeiden (1675–1679).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 117
    Digital versjon: –

MT 136

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skatternis Paabud udi Norge | for Anno 1682. | Hafniæ die 26. Febr. Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn Privilegirt Bogtrøcker.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Forordning om skatt for Norge.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 137

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Hans Kongl. Mayt. | Græntze Festnings | Friderichstads Byes | Forbedrede | Kongl. Privile- | gier. | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privile- | girt Bogtrycker/ Anno 1682.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Byprivilegier til Frederikstad by datert København, 25. april 1682.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 591.9
    Bibliografier: BN I, 591.9
    Digital versjon: –

MT 138

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Skomager-Laugs | ARTICLER. | Hafniæ die 4 Novembr. Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: 1 bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Laugsartikler for skomakere. Trolig et ettertrykk av en dansk utgave trykt i København samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 5007
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: –

MT 139

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Skræder-Laugs | ARTICLER. | Hafniæ die 4 Novembr. Anno 1682. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: 1 bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Laugsartikler for skreddere, antakelig et ettertrykk av en dansk utgave trykt i København samme år. AK oppgir at forordningen måler 15×19 cm og er trolig et kvartformat, det vanlige formatet på forordninger.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 5158
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: –


1683


MT 140

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Des | Aller-Durchläuchtigsten/ | Groszmächtigsten Königs und | HERRN/ | Herrn Christian | Des Fünften | Von GOttes Gnaden/ Königs zu | Dännemarck/ Norwegen/ der Wenden und | Gothen/ Hertzogs zu Schleszwig/ Hollstein/ Stor- | marn und der Dithmarschen/ Grafens zu | Oldenburg und Delmenhorst | Ariculs-Brief | Und | Kriegs-Berichts- | Instruction | Belangede | Den Krieg zu Lande/ | Worauf alle und jede/ Uns mit Kriegs- | Pflicht Verwante und zu Lande Dienende/ schwehren/ | und darnach in allen Puncten sich schuldi- | ger Gebür bezeigen sollen. | [linje] | Christianiæ | Gedruckt von Michel Thomsen im Jahr 1683.

  • Omfang: 138 s., 2 bl. Oktav.
  • Note: Regler og instrukser for alle med plikt til å stille i krig til lands. Det ble utgitt en dansk utgave i København samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 17899/si
    Bibliografier: BN I, 14
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 17899/si

MT 141

Den | Tørckeske Keysers | DECLARATION eller Fejde-Bref | imod dend Rommerske Keyser. [Inneholder også] Den | Rommerske Keyserl. Mayestets Giensvar | paa den | Tørckeske Keysers | Krjgs-DECLARATION. | [tekst] [linje] | Christiania/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Nyhetsblad. I følge Fiskaa handler nyhetsbladet om at keiser Mehmet IV (1641–1692), sultan av Det osmanske riket, retter en rekke trusler mot Leopold I, den tysk-romerske keiseren, fordi han hadde rådslått med andre herskere om et angrep på tyrkerne. Keiser Leopold gir et kraftig svar på hele kristenhetens vegne (Fiskaa, 63). Nyhetsbladet ser ut til å være et ettertrykk av den københavnske avisen Extraordinaire Maanedlige Relationer for april 1683, og trolig trykt samme år. (Stolpe 1878, b.1., s. XCL, nr. XLI). Konflikten kan knyttes til tyrkernes senere angrep på Wien i september 1683, som mislyktes.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 4192 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 19.11.2024
    Bibliografier: BN I, 89; Fiskaa, 61
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 4192 4°

MT 142

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Betlere. | Hafniæ die 5 Maij Anno 1683. | [vignet] | [linje] | Chritianiæ/ | Trøckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrøcker.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning om tigging. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

MT 143

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Told-Confiscations For- | pactning. | Hafniæ die 25. Januarij Anno 1683. | [linje] | Christiania/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning om regler for toll, tollordinansen og ulovlig innførsel av varer.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

MT 144

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Anlangende | Hvis som om Politien alleree- | de paa Tryck er udgaaet/ eller frem- | deelis udgaae skal. | Hafniæ die 24. Februarii Anno 1683. | [linje] | Christianiæ/ | Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrycker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

MT 145

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Kongl. Mayestets | Bref/ | Anlangende Forklaring i | den om Klædedragt sidst udgangne | Forordning. | Hafniæ die 23. Junii Anno 1683. | [vignett] | [linje] | Christiania/ Tryckt hos Mickel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning, en forklaring til den sist utgitte forordning om klesdrakter fra 13. mars.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1684


MT 146

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Kongl: Mayst: Bref / | Anlangende | Sølf-Berg-Verkets nye Indret- | ning i Norge/ oc samme Vercks Participan- | ter i Almindelighed. | Hafniæ die 26. Aprilis Anno 1684.

  • Omfang: 4 s. Kvart.
  • Note: Forordning om ny organisering av sølvverk i Norge (Kongsberg). Navn på trykker og trykkested er ukjent da trykket ikke har tittelblad. Det er av ukjente årsaker likevel tatt med i BN I, 42.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:1,-203 4°, digital versjon (utført av det Kongelige Bibliotek (København), lest 21.3.2014
    Bibliografier: BN I, 42
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 41:1,-203 4°

MT 147

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Plakat om korn det skal betales landskyld av]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat (trykt utgave av nye, korte lover om avgrensede saksforhold), datert Christiania, 28. november 1684 og undertegnet stattholder U. F. Gyldenløve.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier:
    Digital versjon: –

MT 148

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Møller-Laugs | ARTICLER. | Hafniæ die 15. Januarii Anno 1684. | [vignett] | [linje] | Christianiæ / | Tryct hos Michel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Laugsartikkel for møllere. I det beskrevne eksemplar står det skrevet for hånd nederst på første side at artiklene er lest og opplest på tingstuen i Øvre Romerikes fogderi, undertegnet Hans Thomessøn Holst. Det må være Hans Thomessøn Holst (1624–1704), sorenskriver i Øvre Romerike 1674–1704 (Olafsen 1940, 96). På siste side har «H. Stochflet» attestert riktig kopi (må bety riktig ettertrykk av dansk original). Det må være Hannibal Stockfleth (1649–1721), fungerende lagmann i Christiania fra ca. 1680, lagmann i 1687 (Weidling 2000, 297). Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si

MT 149

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Portugiser | af dend | Hebraiske Religion. Gottorp den 30. Julii Anno 1684. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryckt hos Michel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning som gir portugiserjøder tillatelse til å reise ut og inn av riktet, samt å drive handel. Portugiserjøder var en jødisk gruppe som hadde sitt opphav i Spania og Portugal og som kom til bl.a. Nord-Europa fra slutten av 1400-tallet frem til sist på 1700-tallet. En lov av 1681 om «Commerciens og Navigations Befordring» ble det nedsatt et forbud for jøder å drive handel, og i Christian V.s lov (3. bok, 2. kapittel) fikk ingen jøder opphold i riket uten kongens tillatelse. Jøden Diego Texeira de Matos ba om fritakelse fra disse reglene for portugiserjødene, og i forordningen av 30. juli 1684 fikk disse jødene tillatelse til å reise ut og inn av riket, samt å drive handel. Mye tyder på at de Matos hadde lånt kongen store summer med penger, og at det var dette som var årsaken til fritakelsen fra tidligere lovbestemmelser (Nathanson 1860, 4–7). På siste side av det beskrevne eksemplar, er det påskrevet for hånd: “Rigtig Copie Testr. H. Stochflet”, samt når og hvor forordningen ble opplest, underskrevet Hans Thomessøn Holst. Om Stockfleth og Holst, se MT 148. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si

MT 150

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Rytter/ Soldater oc Dra- | goner i Norge/ som sig Leyermaals for- | seelse Svig-acteligen paatager. | Hafniæ die 9 Februarii Anno 1684. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryckt hos Michel Thomæsøn/ Privilegert Bogtrycker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning som fritar soldater fra sivil rettsforfølgelse ved første gangs leiermål. Leiermål, alle former for seksuell omgang utenfor ekteskap. Etter den trykte teksten er påskrevet for hånd: «Rigtig Copie Testr. H. Stochflet», og når og hvor den ble opplest, underskrevet Hans Thomessøn Holst. Om Stockfleth og Holst, se MT 148. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA 2661/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA 2661/si

MT 151

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Kongl. Maytt. | Kammer-Ræts | Ordning. | Gottorp den 30 Julii Anno 1684. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Trøct hos Mickel Thomæsøn/ Privilegirt Bogtrøcker.

  • Omfang: [20] s. Kvart.
  • Note: Kammerrettsordningen av 1684 regulerte ansvar og plikter for oppebørselsbetjenter og forpaktere av offentlige avgifter (Teige 2006, 253–275). Kammerretten var en spesialdomstol som skulle behandle kammersaker som ble anlagt mot kongelige embetsmenn for svik og uregelmessigheter ved oppkreving av statens inntekter (Jørgensen, «Kammerretten», lest 2024). Original trykt i København 1684 og ettertrykt av Mickel Thomessøn i Christiania samme år. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si


1685


MT 152

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Biszmer-Vegten. | Hafniæ 10 Januarii Anno 1685. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryckt hos Michel Thomæsøn/ Pvivilegeret [!] Bogtrycker.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om bismervekt. Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fetevarer (Imsen og Winge 2004, 51–52, «Bismervekt»). Ettertrykk ved Michel Thomessøn etter en utgave trykt i København. Etter den trykte teksten er påskrevet for hånd: «Rigtig Copie Testr. H. Stochflet», og når og hvor den ble opplest, underskrevet Hans Thomessøn Holst. Om Stockfleth og Holst, se MT 148. Vignetten i tresnitt viser en lukket kongekrone.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 3661/si

MT 153

[Leonhard Jacobi] (tysk prest, d. 1570). De Christnes | [bord] | Lystgaard: | Som er en Christelig oc | skøn Trøstedict/ hvorledis oc hvor med en Christen skal trøste sig/ i | Kaars oc Bedrøffvelse/ etc. | Aff Tydsken fordansket | Ved | N. Fæd. | Matth. 10. | Hvo som icke tager sit Kaars | paa sig/ oc effterfølger mig/ hand | er mig icke værd. | [linje] | Christiania/ | Tryckt aff Mickel Thomæsøn/ Privile- | girt Bogtrycker/ paa hans egen Be- | kostning. Aar 1685.

  • Omfang: [1] bl., [81] s. Oktav.
  • Note: Religiøs prosatekst utgitt og bekostet av boktrykker Mickel Thomessøn. Thomessøns første utgave av denne kom i 1681 (se MT 128). 1681-utgaven var dedisert til embetsmenn og borgere i Christiania. I 1685-utgaven dediserer Thomessøn boken til magistrat og borgere i Skien, Langesund, Breivik, Kragerø og Øst-Risør som en «skyldig Takknemligheds Tegn imod mange meg erviste Velgjerninger … til Trøst og til mange Guds barns undervisning og Glæde i denne onde Verden». Han kaller dem sine patroner og velgjørere. Det siste sifferet i trykkeåret på tittelsiden er overtrykt med et femtall. Dato for den nye dedikasjonen er satt til 5. mars 1685. Også her er det siste sifferet overtrykt med et femtall. Å forandre trykkeår kan ha vært et forsøk på å gjøre usolgte eksemplarer av tidligere utgaver aktuelle igjen. Foruten trykkeår og forskjellige dedikasjoner, er innholdet i 1681- og 1685-utgaven ellers likt. For nærmere beskrivelse av boken, se MT 128.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 5,-148 8° 2659, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 20.03.2024
    Bibliografier: BN I, 271.2; BD I, 426
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 5,-148 8° 2659


1686


MT 154

Hammer, Mads (1665–1709). Plichtskyldig Amindelse! | Ofver | Dend Hæderlige och

Wellærde Mand/ nu salig hos GUD/ | Her Christopher Mortensøn Sand/ | Sognepræst til Grans Meenighed paa Hadeland. | Huis Legeme med Christelig Ceremonie blef til Jorden bestediget och nedsat udi Grans Hofved | Kierke paa Hadeland dend 27 Septembris Annô 1686. | Til sidste Valet Sørgeligen fremstillet | Af | MATTHIA HAMMER | Theol: & Philos: Studioso. | [fem strofer] | Christianiæ/ Trøckt hos Mickel Thomæsøn Priviligerter Bogtrøcker.

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning begravelsen til Christopher Mortensen Sand (1643–1686), sogneprest til Grans menighet på Hadeland skrevet av Mads Hammer (1665–1709). Mads Hammer var Christopher M. Sands svoger (bror av Karen Andersdatter Hammer, Sands hustru). Hammer var tydeligvis student da verset ble trykt.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS fol 23 (fotokopi)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS fol 23


1687–1688


MT 155

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kirke-RITUALETS oc | den nye Norske Lovs | Introduction i Norge. | Hafniæ die 14 Aprilis Anno 1688. | [Vignet] | [linje] | Christianiæ/ | Tryct hotz [!] Mickel Thomæsøn/ Privilegeret Bogtrycker.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning om kirkeritualet. Kirkeritualet var en bok med alle kirkelige ritualer og anvisninger for prestens kirkelige oppgaver, utarbeidet av Sjællands biskop Hans Bagger. Den ble autorisert i 1685 og tatt i bruk i Norge fra 29. september (Mikkelsdag) 1688, etter anvisning i denne forordningen.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), E 5414 4° (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 19.11.2024
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), E 5414 4°

MT 156

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Kongelig Anordning | Om | Christianiæ Kirche].

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Anordningen er datert København 28/7 1688. Christianias første sognekirke, Hellig Trefoldighets Kirke, ble reist på Christiania torg og innviet i 1639. Et lynnedslag slo ned i kirketårnet april 1686, og store deler av kirken brant ned (sammen med store områder rundt kirken). I stedet for å bygge den opp igjen, ble det besluttet å rive den av militære og strategiske hensyn; Kirken kom til å ligge i veien for det nylig utvidete festningsområde, og kongen ville ikke ha kirken i umiddelbar nærhet av festningen. Anordningen har ikke tittelblad, trykkested eller navn på trykker. Registrert etter BN III, 2430, hvor det hevdes at dette må være et Christianiatrykk og antakelig trykt samme år som anordningens datering.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN III, 2430
    Bibliografier: BN III, 2430
    Digital versjon: –


[u.å.]


MT 157

Discurs | Eller Samtale imellem tvende Personer/ | offver nerværende Krjg oc Svenskens W-Loulige Of- | verfald/ saa vel som deris løse oc u-grundede Argu- | menter, med huilcke saadan W-Christelig Gierning | besmyckes/ en huer til Opliuszning/ som icke ret | kiender de Svenske/ der hoes alle ærlige Indbygge- | re/ som elsker deris Konge oc Fæderneland/ | til Opmuntring/ velmeent publiceret | oc forrestillet. | [Vignet] | Kiøbenhaffn/ | Prentet hos S. Petter Morsings Kongl. Mayt. oc Vniv. Bogt. Effterleffverske. | Siden der efter prentet i Christiania/ aff Mickel Thomæsøn.

  • Omfang: [32] s. Kvart.
  • Note: En prosatekst om krigen mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 1657–1658 (Karl Gustav-krigene) i form av en dialog mellom en tysk adelsmann og en københavnsk borger. Samtalen dreier seg om svenskenes inntog på Sjælland og angrepet på København. Som det kommer frem av tittelen, er Christiania-utgaven et ettertrykk av en dansk original. Posten er registrert etter Bibliotheca Norvegica, b.1, s. 91, der det heter at den danske original må være trykt etter 1658 da boktrykker Petter Morsing døde og hans hustru overtok forretningen. Christiania-utgaven må følgelig være trykt etter det en gang.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 91
    Bibliografier: BN I, 91
    Digital versjon: –
Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Vil du ha varsel når nye bøker publiseres?


Redaktør: Ellen Nessheim Wiger
E-post: kontakt@bokselskap.no
Info in: English | Deutsch | Français