Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Tyge Nielssøn (virksom 1643–1644)

1643 1644

Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er faktaopplysningene basert på Øverland 1909; Melhus 1943; Myre 1945b; Harboe 1949.

Tyge Nielssøn begynte sin karriere som boktrykker i København. Hvor og når han ble født vites ikke med sikkerhet, men Melhus argumenterer for at det må ha vært i Kallø-egnen i Øst-Jylland. Det eldste kjente trykk fra hans presse i København er fra 1631. I 1634 fikk han et privilegium på 10 år for alt han lot trykke. Hans trykkeri ble aldri noen stor suksess, til tross for at han fikk trykkerioppdrag fra kjente og velstående menn og kvinner som forfatteren Niels Mikkelsøn Aalborg, adelsmannen Holger Rosenkrantz, professor Hans Iversen Wandal, og adelskvinnen Ellen Marsvin. Kansleren i Norge, Jens Bjelke, benyttet også Tyge Nielssøns presse til å trykke to bøker for seg i København i 1633 og 1634. Imidlertid var en del oppdragsgivere ikke fornøyd med Nielssøns tjenester. En forfatter som hadde inngått avtale med Nielssøn om trykking av en bok, klagde over at Nielssøn hadde utsatt trykkingen av boken så lenge at de som boken var dedisert til, og som forfatteren håpet å få honorar fra, i mellomtiden var gått konkurs, og forfatteren satt igjen uten midler til å få boken trykt (Ilsøe 1992, 54). Mot slutten av sitt Københavnopphold besto hans produksjon av enkle ettertrykk av folkelige skrifter.

Det første permanente trykkeriet i København ble opprettet rundt 1489, og rundt 1634 var det fem trykkerier der (H. Ilsøe 1992, 226). Byen var Danmark-Norges viktigste og største by med utstrakt handelsaktivitet, sete for konge, hoff, sentraladministrasjon og et universitet. Rundt 1650 hadde byen ca. 30 000 innbyggere. Christiania hadde på samme tid ca. 4000 innbyggere, og det fantes ingen etablerte trykkerier hverken i byen eller andre steder i Norge. Forfattere som bodde i Norge måtte reise til København eller Tyskland for å få trykt sine arbeider, slik som oslohumanistene Hallvard Gunnarson (1550–1608) og Jens Nielssøn (1538–1600). Også professoren ved Christiania gymnas, Ambrosius Rhodius (1605–1696), sognepresten i Undal, Peder Claussøn Friis (1545–1614), samt sognepresten i Romedal, Christen Staphensøn Bang (d. 1678) måtte ty til københavnpressene. Behovet for en egen trykkpresse i Christiania meldte seg, og ble til slutt initiert av Christen Staphensøn Bang med byens katedralskole, gymnas og domkapittel i ryggen.

I Romedal satt sogneprest Christen Staphensøn Bang (d. 1678) på et manuskript han hadde forfattet og som han ønsket å få trykt. Det kan være gjennom sitt bekjentskap med Jens Bjelke at Bang ble gjort oppmerksom på boktrykker Tyge Nielssøn i København. Bang gjorde en avtale med Nielssøn som gikk ut på at han skulle flytte fra København og sette opp trykkeriet sitt i Christiania slik at han kunne trykke Bangs manuskript. Tittelen nevnes ikke i kildene, men trolig dreier det seg om Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Ved å etablere et trykkeri i Christiania, kunne Bang lettere overvære trykkingen av den planlagte bok uten å reise den lange veien ned til København. Det hadde han gjort tidligere mens han var sogneprest i Romedal; I 1640 fikk han utgitt andaktsboken Solens oc Wgens Circkel i København i kompaniskap med bokhandler Jørgen Holst og boktrykker Henrik Kruse. Det kan være dårlige erfaringer med dette som gjorde at han nå ønsket en kortere reisevei til trykkeriet. Det er imidlertid en vanlig oppfatning at det nærmest var Bang alene, som privatperson, som sørget for at Nielssøn brøt opp fra København for å etablere sitt trykkeri i Christiania. Som vi skal se, var det flere aktører med i spillet her, og Nielssøn ønsket fra starten av å tjene flere med sin trykkpresse enn bare Bang.

I de skriftlige kildene begynner historien om Tyge Nielssøns inntreden på bokmarkedet i Christiania tidlig i 1643. I februar søkte han stattholderen, Hannibal Sehested, om å få trykke almanakker etter Christianias polhøyde, samt skolebøker. Til svar fra stattholderen fikk han vite at han måtte forholde seg til det kongelige missiv (lukket kongebrev utstedt gjennom Danske kanselli) som allerede var gitt i saken. Dette missivet, som må ha inneholdt bestemmelsene for Nielssøns privilegium, er tapt, og med det forblir det ukjent hva som ble bestemt fra høyere hold om Nielssøns virke som trykker i Christiania. Siden Nielssøn tok kontakt med stattholderen i februar 1643, antas det at Tyge Nielssøns privilegium må ha blitt utstedt i løpet av høsten 1642 og at Nielssøn omtrent samtidig må ha installert sitt trykkeri i Christiania (Bjerke 2018, 84).

Mens Nielssøn var i Christiania, oppsto det en konflikt mellom ham og Bang om hva avtalen mellom dem egentlig gikk ut på, siden Nielssøn ikke hadde boken ferdig trykt innen avtalt tid. Vi kjenner ingen brev eller dokumenter som sier noe om forbindelsen og kontrakten mellom Bang og Nielssøn. Konflikten kom under behandling i domkapitlet (prestekollegiet ved Hellig Trefoldighets kirke i Christiania), og det er kun knappe notater i domkapitlets protokoller vi har å holde oss til. Her kommer det frem at Nielssøn skulle ha den nevnte bok ferdig trykt 29. september 1643. Så skjedde ikke. En tilsvarende forsinkelse overfor en annen kunde vet vi jo skjedde da Nielssøn virket i København, uten at vi kjenner årsaken til dette.

Bang hevdet at han hadde gitt Nielssøn 200 riksdaler som forskudd på honorar for trykking av manuskriptet sitt. Til dette hadde han også gitt Nielssøn papir, blant annet 40 ris engelsk papir i stort format og 240 ris ordinært trykkpapir. Nielssøn derimot, mente at pengene skulle brukes til å dekke reiseomkostninger og trykkeriets oppsetting i Christiania. Nielssøn hevdet også at han ikke hadde fått papir av Bang, mens Bang ville ha tilbakebetalt de 200 riksdalerne han påsto han hadde gitt Nielssøn som forskudd.

Konflikten tilspisset seg, og 10. desember 1643 kalte Nielssøn Bang inn til rettsmøte i domkapitlet for misligholdelse av kontrakten. Det ble gjort et forsøk på et forlik mellom dem; Nielssøn skulle trykke Bangs bok (tittel nevnes ikke) og gjøre regnskap for Bangs papirbeholdning. Det ville ikke Nielssøn. Dommen falt 11. mai 1644. Nielssøn ble dømt til å betale Bang erstatning for de utlegg han hadde hatt og som ikke var blitt til noe. Melhus mener at Nielssøn hadde falt i unåde hos domkapitlet fordi han hadde trykt en kontroversiell julepreken (se TN 7 og omtale) (Melhus 1943, 13 og 18). Hvis det var tilfellet, er det påfallende at forfatteren av prekenen, som også hadde sørget for å få prekenen trykt, Niels Svendsen Chronich, også var medlem av det dømmende kapitlet (i egenskap av å være teologisk lektor ved Christiania gymnas).

Det kommer også frem av rettsreferatet at Nielssøn må ha begynt å trykke Bangs bok, da biskop Boesen refererer til en del papirark som er brukt til trykkingen av boken. Bang skal også ha gjort krav på de ferdigtrykte arkene av boken, samt å få tilbake sitt «skreffne Exemplar», altså manuskriptet til boken.

Da Nielssøn ikke kunne betale, tok Bang beslag i Nielssøns trykkeri. Etter dette hører vi ikke mer om boktrykker Tyge Nielssøn. Noen mener at Tyge Nielssøn kan være identisk med sorenskriveren på Sunnmøre med samme navn, som døde i 1687.

I januar 1645 tilbød Bang domkapitlet å kjøpe trykkeriet, men kapitlet svarte senere samme år at de måtte ha stattholderens godkjennelse først. En slik godkjennelse kjenner vi ikke. Det ble ikke noe salg, og høsten 1646 forhandlet domkapitlet med universitetsboktrykkeren i København, Melchior Martzan, om opprettelse av et nytt trykkeri i Christiania.

I historieskrivingen om Tyge Nielssøns oppstart som trykker i Christiania i 1643, har sogneprest Christen Staphensøn Bangs rolle som initiativtaker og pådriver vært fremtredende. Man kan få inntrykk av at det var Bang alene, som privatperson, som sto bak opprettelsen av trykkeriet (bl.a. Øverland 1909, Amundsen 1925, Melhus 1943 og Myre 1943–1945). Ernst Bjerke setter imidlertid etableringen av Nielssøns trykkeri inn i en bredere kontekst (Bjerke 2017, 147–171). Det var den sentrale (stattholderen) og den lokale (domkapitlet) myndighet som la forholdene til rette for å opprette og drifte et trykkeri i byen, først og fremst ved å gi Tyge Nielssøn privilegium. Stattholderen trengte også en boktrykker i byen som kunne ettertrykke relevante forordninger fra København og annet han trengte å formidle. Dernest trengte katedralskolen, og ikke minst det nyopprettede gymnaset i Christiania (1636), en boktrykker til å trykke bøker for seg, både lærebøker og fagbøker. Bjerke påpeker også at Tyge Nielssøn nettopp søkte stattholderen om å få trykke almanakker og skolebøker, og mener at Bang ikke kunne være den eneste oppdragsgiver i byen. Bang hadde nære kontakter til skolemiljøet, og han må ha hatt domkapitlet i ryggen da han inviterte Tyge Nielssøn til Christiania. Etablering av gymnaset var en direkte foranledning til at det ble gitt et boktrykkerprivilegium i Christiania, ikke at Bang personlig ønsket et trykkeri i byen for å trykke bøker for seg (Bjerke 2017, 170).

Bibliografisk analyse

I løpet av den korte tiden Tyge Nielssøn virket som boktrykker i Christiania, er åtte trykk av ham er bevart. Alle er trykt i 1643 eller 1644, og de fleste er på mellom 10 og 50 sider. (Se tabell 1 i avslutningskapitlet.)

Oppdragsgivere

Private oppdrag

I 1644 ser vi at de første forfattere bosatt i Norge bringer sine tekster til torgs for å bli trykt i Christiania. Som Bjerke skriver, kan det være at Nielssøn følte seg fanget mellom sine kontraktsforpliktelser overfor Bang og sitt ønske om å også betjene andre kundegrupper (Bjerke 2017, 170). Han har i alle fall latt trykke to forfattertekster. Den ene forfatteren var lektor ved Christiania gymnas, presten Niels Svendsen Chronich (ca. 1608–1660). Det året trykte Tyge Nielssøn en julepreken Chronich hadde holdt i Hellig Trefoldighets kirke i Christiania et par år tidligere (TN 7). Den er på hele 303 sider i oktavformat, og må anses for å være den første egentlige bok trykt i Norge. Det er også første bok trykt i Norge der det hele og fulle forfatternavnet står oppført på tittelsiden. Forordet er datert 27. mars 1643, boken ble trykt i 1644.

Biskopen i Trondheim, Erik Andersen Bredal (1607–1672), benyttet seg også av trykkpressen trolig mens han var på et stendermøte i Christiania i 1644 der han lot trykke en samling med åndelig sanger på 30 sider, med hans initialer E.A.B. på tittelsiden (TN 5).

Oppdrag fra offentlige myndigheter

Vi ser at offentlige myndigheter, både verdslig og geistlig, var tidlig ute med å benytte trykkpressen i Christiania, som igjen viser at det ikke bare var Bang som hadde interesse av å få et trykkeri til byen. Trykkingen av Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse (TN 4) er trolig et oppdrag fra stattholder Hannibal Sehested (1609–1666) som ledet Danmark-Norges krig mot Sverige fra norsk side under Hannibalsfeiden (1643–1645), eller fra beretningens forfatter, presten Kjeld Stub (1607–1663), som selv deltok i trefningene (Tellefsen 1883). Stattholderen står trolig også bak ettertrykket av Christian IV’s krigsartikler som kan ha fått ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644 (TN 8). Ettertrykket av Jesper Rasmussen Brochmands formaning til geistligheten (TN 6) er en bestilling fra «Geistligheten udi Christianiæ Stict», som det står på tittelsiden, dvs. trolig fra biskopen i Christiania stift, Oluf Boesen (1583–1646).

I litteraturen er det imidlertid referert til flere trykk utført av Tyge Nielssøn: Christian IVs sjøartikler, en forordning av 29. mars 1644 om skjerping av metaller, samt tre manifester. Disse lar seg imidlertid ikke bekrefte. Ifølge Koren lot Nielssøn trykke sjøartikler og manifester utstedt av kong Christian IV i 1644 under Hannibalfeiden (Koren 1903, 172). Han nevner at ingen eksemplarer kjennes, men at de er nevnt i kataloger og i eldre litteratur. Han oppgir dessverre ikke hvilke kataloger eller litteratur. Olav Myre nevner at de samme titlene er funnet i J. C. Tellefsens etterlatte papirer, og det er mulig det er disse notatene Koren sikter til. Her antar Tellefsen at de er trykt i Christiania (gjengitt i Myre 1945, 110–111).

Dertil mener Tellefsen at Nielssøn må ha trykt flere småskrifter, viser osv. Bjerke viser til Dansk Biografisk leksikon, der L. Daae hevder at Kjell Stub må ha latt trykke flygeblader i propagandaøyemed og latt dem spre i Värmland og Dalarne under Hannibalsfeiden (Bjerke 2017, 153).

Tellefsen nevner også Niels Mikkelsen Aalborgs Ny Hußholdnings Calender som Tyge Nielssøn trykte i 1642 i København, og mener at en del av denne er trykt av Nielssøn etter at han flyttet til Christiania. Flere eksemplarer av denne utgaven er funnet medbundet et tillegg med tittelen En liden Tractat om Rosmarinen Olies synderlig Krafft. Den har egen tittelside, men den har fortløpende arksignatur fra delene foran i husholdningskalenderen. Tittelsiden oppgir at tillegget er trykt i 1643, ikke 1642, men trykkested er ikke angitt. Spørsmålet er om denne delen ble trykt mens Nielssøn fortsatt oppholdt seg i København, eller etter at han hadde etablert seg i Christiania? I så fall blir denne lille traktaten om rosmarinoljens helbredende kraft den egentlige første bok trykt i Norge (Myre 1945, 111–112; Bjerke 2018, 84–86).

Leiv Amundsen nevner ikke disse trykkene i sin oversikt over de første boktrykkere i Norge 1643–1654 (Amundsen 1925), og de står heller ikke oppført i BN I. Jeg har også latt være å føre dem opp i bibliografien, men omtaler dem her.

Boktrykkerens egne utgivelser?

Fra 1643 kjenner vi tre trykk av Nielssøn, to viser og én almanakk (TN 1, TN 2, TN 3). Almanakken har trolig Nielssøn finansiert selv, men om han stå bak utgivelsen av visene vet vi ikke sikkert. Det kan også være forfatterne av visene som har ønsket å få dem trykt. Som nevnt er det uklart hvorfor Nielssøn ikke begynte å trykke Bangs bok umiddelbart. Hadde Nielssøn fått de 200 riksdalerne, eller hadde hele summen gått med til å oppsettelse av trykkeriet? Uansett hadde Nielssøn trolig behov for alle inntekter han kunne få, blant annet ved å trykke små, lettomsettelige tekster som hverken krevde mye papir eller arbeid, og som han kunne få rask avsetning på. Både viser og almanakker solgte godt i datidens bokmarked, og mange boktrykkere i København trykte viser (Ressem 2023).

Konklusjoner

Fra Tyges presse finner vi administrative skrifter, oppbyggelig litteratur, en almanakk og to viser. Samtlige trykk er på dansk og ingen har illustrasjoner, kun vignetter.

Bibliografi

1643

TN 1

Omfang: [1] bl., [5] s. Oktav.
Note: Sørgevise. Første bokstav i de 16 strofene danner navnet Helle Nielsdatter. Det er en sørgende enke som er visens talsperson. Forfatteren omtales som H. F. på tittelsiden. Eksemplaret som er registrert her, inngår i en visesamling med flere viser i Karen Brahes bibliotek, Odense. Denne visen har ikke arksignatur, men BN I, 99 omtaler den som en oktav.
Kilder:
Primærregistrering: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102 (nr. 38), digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 12.01.24
Bibliografier: BN I, 99; AU 1
Digital versjon: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102 (nr. 38)

TN 2

Omfang: [8] s. Oktav.
Note: Vise om dommedag. Dette er et ettertrykk av en vise som først ble trykt av Salomon Sartor i København (virksom 1612–1644). Sartors vise er udatert, men den må ha blitt trykt før 1641. Da ble visen sammen med en rekke andre viser gitt i gave til lagmann Peder Rafn i Bergen (Berg m. fl., 2023, forord). Før Tyge Nielssøn kom til Christiania, var han aktiv som boktrykker i København samtidig med Sartor, og han kan ha trykt denne visen opp igjen på egen bekostning i Christiania. Myre derimot, mener at initiativtakeren for gjenopptrykket var visens forfatter, Niels Svendsen Chronich som i 1643 var lektor i teologi ved gymnaset i Christiania. Visen hadde han forfattet i sin ungdomstid som student i København, og nå ønsket han å utgi visen på nytt. Myre støtter seg her på notater etter J. C. Tellefsen i Nasjonalbiblioteket (Myre 1945, 43–45 og 102–106). Chronich var student i København på slutten av 1620-tallet og tok teologisk eksamen der i 1629. Slik sett kan han ha forfattet visen og fått den trykt hos Sartor, og altså igjen hos Nielssøn i 1643. Chronich benyttet trykkpressen til et større oppdrag året etter (se TN 7). Vignetten er et tresnitt som viser Kristus på korset, Babels tårn og kobberslangen. En tilsynelatende identisk vignett ble senere brukt av Valentin Kuhn og Michel Thomessøn (se VK 21 og MT 20). Eksemplaret som er registrert her, inngår i en visesamling med flere viser i Karen Brahes bibliotek, Odense. Denne visen har ikke arksignaturer, men BN I omtaler den som en oktav.
Kilder:
Primærregistrering: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102 (nr. 36), digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 12.01.24
Bibliografer: BN I, 378.4; AU 2
Digital versjon: Karen Brahes bibliotek (Roskilde), U.17-102 (nr. 36)

TN 3

Som vedlegg med særskilt tittelblad og fortsatt arksignatur:

Omfang: [47] s. Sedes.
Note: Almanakk for året 1644, antakelig trykt året før. De eldste bevarte danske almanakkene er fra 1530-årene, og de ble ofte utgitt med et prognostikon, dvs. astrologiske spådommer og forutsigelser om alt fra dyrtid, krig og pest til værforhold for det kommende år (Appel 2001, 410). I 1633 ble det forbudt å trykke almanakker og kalendere med spådommer, bortsett fra spådommer om været som først forsvant fra almanakkene i 1833. I 1636 fikk universitetet i København enerett på å utgi, trykke og forhandle almanakker (Horstbøll 1999, 570–572). Det er uklart om Tyge Nielssøn hadde fått tillatelse til å unngå denne bestemmelsen og trykke en almanakk selv. Svaret på hans søknad til stattholderen om å få trykke almanakker, kjenner vi ikke. Almanakker var den mest solgte enkeltartikkel på datidens bokmarked, og et ønske om inntekt var trolig avgjørende for at Tyge Nielssøn lot trykke en almanakk. Almanakken er i all hovedsak et ettertrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år beregnet ut fra Københavns polhøyde. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn har føyet til selv (Munthe 1992, 7). Harboe mener den må ha blitt bearbeidet for norske forhold av en ukjent forfatter (Harboe 1949, 99). Myre peker på flere kandidater ved byens gymnas (Myre 1945, 119–120). Tyge Nielssøn dediserte almanakken til Christiania bys lagmann, borgermester, rådmenn, byfogd og byskriver, hans «synderlige Promotores, oc gunstige Befordrere til Ære oc tjeniste Offerit oc udsæt». På tittelsiden lar Nielssøn trykke med svart og rød sverte en vignett som viser den norske riksløven stående på en krumskjeftet hellebard. Johannessen mener Nielssøn kan ha benyttet løven som et blikkfang i konkurranse med de danske almanakkene. Løven er høyrevendt, ikke venstrevendt som er det vanlige. Dette kan bero på et arbeidsuhell da både blysats og tresnitt måtte lages speilvendt (Johannessen 2025, 68–69). Vi finner den samme vignetten med den høyrevendte løven benyttet av boktrykker Michel Thomessøn i 1656 i et hyllingsdikt til prins Christian (senere kong Christian V) av Jacob Henrik Paulli von Rosenschild, (se MT 3). Det eneste eksemplaret av almanakken som er kjent i Norge i dag, befinner seg på Nasjonalbiblioteket. Det har tidligere tilhørt sognepresten i Hurum, Andreas Mørch, som i 1812 ga det til Det Kongelige Selskab for Norges Vel, som senere overførte det til Universitetsbiblioteket i Oslo. Almanakken består av ett trykkark falset til en sedes på 48 sider og heftet i ryggen til en bok. Derfor er den omtalt som den første bok trykt i Norge.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si
Bibliografier: BN I, 5; AU 3
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si

TN 3: Tittelsiden på almanakken for 1644, trolig trykt året før
(Nasjonalbiblioteket, NA/A a 9179/si).

1644

TN 4

Omfang: [1] bl., [23] s. (defekt). Kvart.
Note: Et periodisk nyhetsblad som bare kom ut med første kvartal om de norske krigsbegivenhetene under Hannibalsfeiden fra januar til mars 1644. Hannibalsfeiden var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige fra 1643 til 1645, ledet fra norsk side av stattholder Hannibal Sehested (1609–1666). Det kom ingen flere trykte beretninger om denne krigen enn fra dette første kvartalet. Johan Cornelius Tellefsen (1816–1897), amanuensis ved Universitetsbiblioteket i Oslo, utga i 1883 et nøyaktig avtrykk av et eksemplar ved Kungliga biblioteket (Stockholm). Dette eksemplaret mangler en del sider på slutten. I innledningen argumenterer Tellefsen for at eksemplaret må ha vært Sehesteds korrektureksemplar og at presten Kjeld Stub (1607–1663) må ha vært beretningens forfatter. Stub var utdannet prest, men hadde også militær erfaring som soldat hos den tyske keiseren under Trettiårskrigen. Under Hannibalsfeiden var han stattholderens kammerråd. Han virket som ingeniør og hadde ansvar for grensebevoktningen mot Sverige. Eksemplaret må ha vært i Stubs eie og kommet over på svenske hender som krigsbytte under en trefning der Stub deltok (Tellefsen 1883, s. III–VIII).
Kilder:
Primærregistrering: Kungliga biblioteket (Stockholm), SvKrig 389, digital versjon (utført av Kungliga biblioteket), lest 24.01.24
Bibliografier: BN I, 3; AU 6
Digital versjon: Kungliga biblioteket (Stockholm), SvKrig 389 (defekt)

TN 4: Tittelsiden til det periodiske nyhetsbladet Aggershusiske Acters Første Quartaels Summariske Beskriffuelse …, 1644 (Kungliga biblioteket (Stockholm), SvKrig 389).

TN 5

Omfang: [30] s. Oktav.
Note: Åndelig sangbok med bønner. Det beskrevne eksemplaret er sterkt beskåret ved forsnittet. De manglende bokstavene på tittelsiden er satt inn ved gjetning i skarpe klammer. Initialene E. A. B. på tittelsiden er forfatteren Erik Andersen Bredal, biskop i Trondheim. I juli 1644 deltok Bredal på kapittelets vegne på stendermøtet i Christiania, og han har kanskje i den anledning fått teksten trykt hos boktrykker Tyge Nielssøn (Daae 1863, 100). Bakgrunnen for bønnene og de trøstende sangene var trolig krigen mot Sverige (Hannibalsfeiden 1643–1645) hvor Trøndelag var sterkt utsatt. Eksemplaret i Nasjonalbiblioteket (NA/A s 9504/si) har en håndskrevet eierinskripsjon nederst på siste side: Olle Toresen, in Meldalensis 1687. Soli Summa Deo sit gloria semper IEsu. Se foto under.
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si
Bibliografier: –
Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si

TN 5: Eierinskripsjon på siste side av Bønne-Røgelse, 1644
(Nasjonalbiblioteket, NA/A s 9504/si).

TN 6

Omfang: [1] bl., [18] s. Oktav.
Note: En formaning om å påse at prestenes prekener inneholder de rette elementer. Initialene C.E.B. er forfatteren Caspar Erasmi Brochmand, i.e. Jesper Rasmussen Brochmand, biskop i Sjællands stift. Utgaven er et ettertrykk av ett av to danske utgaver som ble trykt samtidig i København i 1644 av henholdsvis Jørgen Lamprecht (virksom 1644–1672) og Melchior Martzan (virksom 1629–1654/56) for bokhandler Joachim Moltke (d. 1664).
Kilder:
Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 851
Bibliografier: BN I, 44; AU 7
Digital versjon: –

TN 7

Omfang: [1] bl., [303] s. Oktav.
Note: Preken holdt julen 1642 i Hellig Trefoldighets kirke i Christiania. Publikasjonen kan regnes som den første egentlige bok (303 sider) trykt i Christiania etter initiativ fra en forfatter. Det er også første bok trykt i Norge der forfatternavnet står oppført på tittelsiden. Tittelbladet er innrammet med border. Niels Svendsen Chronich var lektor i teologi ved Christiania gymnas fra 1639 til 1652. Han forfektet en radikal og mystisk inspirert individualisme, samt en botsorientert kristendomsforståelse som brøt med normene i den lutherske ortodoksien. I sine muntlige taler og skriftlige verk, forsvarte han en individuell trosopplevelse og skepsis mot ortodoksiens kollektive religiøsitet og ytre kirkeordninger som gudstjenester og presteembete, og han trodde på fellesskap mellom likesinnede. Han holdt private, religiøse sammenkomster, og han kritiserte i skarpe ordelag byens geistlighet, for eksempel i juleprekenen han holdt julen 1642, som er trykt her. Det kom til åpen strid mellom ham og byens prester, som ende med at biskop Oluf Boesen forbød ham å preke, men partene inngikk et forlik, og Chronich fikk sin julepreken trykt i 1644. Prekenen er dedisert til stattholder Hannibal Sehested (1609–1666). Det opplyses i dedikasjonen og «Fortalen», som er datert 27. mars 1643, at teksten er gjennomlest (og dermed sensurert) av professorer i teologi ved Københavns universitet. Chronich fikk også kongelig privilegium på teksten i ti år. At sensurapparatet ikke slo ned på Chronichs radikale standpunkter (se også MM 15 og VK 6), samt at han klarte å virke som lektor helt til 1652, skyltes at han fikk støtte og beskyttelse av stattholder Hannibal Sehested. I årene 1649–50 ble det etter klage fra prester og lekfolk i Christiania ført en rekke forhandlinger og forhør om Chronichs lære ved domkapitlet og ved bytinget. Da stattholder Sehested falt i unåde og styrtet i 1651, ble det også slutt på hans støtte til Chronich. Ved en domstol spesielt oppnevnt for å løse tvisten mellom Chronich og byens geistlighet, ble Chronich dømt til å oppgi sitt embete som lektor i 1652, og han reiste til København. Her fortsatte han sin kjetterske virksomhet, og etter blant annet flere år i fangenskap, ble han løslatt, og han flyktet til Amsterdam hvor han døde noen år senere. (Amundsen i NBL, lest 2024; Brandrud 1926, 29–32).
Kilder:
Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket NBO NA/A a 6029/si
Bibliografier: BN I, 78; AU 4
Digital versjon: Utført av ProQuest i Early European Books, Det Kongelige Bibliotek, 6:1,- 110 8° 990

TN 8

Omfang: [1] bl., [46] s. Kvart.
Note: Krigsartikler, rettsorden for militæret fordelt på 140 paragrafer. Inneholder blant annet bestemmelser om befalingsmenns og mannskaps innbyrdes forhold, om straff for forbrytelser og om disiplin, datert 10. mai 1625. Utgaven er et ettertrykk av en danske utgave trykt samme år i København ved Henrik Waldkirck (virksom 1598–1629/1640). Reglementet fikk ny aktualitet ved utbruddet av Hannibalsfeiden i 1644. Se også samme forordning trykt av Mickel Thomessøn i 1657 i forbindelse med Krabbekrigen (1657–1658), (MT 5).
Kilder:
Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 590 4°, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 17.01.24.
Bibliografier: BN I, 217.1; AU 5
Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 590 4°

Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram Facebook
Bluesky X