Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Forrige Neste

Valentin Kuhn (virksom 1650–1654)




Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er faktaopplysningene basert på Koren 1903; Øverland 1909; Amundsen 1925.

10. mai 1650 solgte boktrykker Melchior Martzan sitt trykkeri i Christiania til vennen Valentin Kuhn (d. 1654). Christiania-filialen ble aldri noen økonomisk suksess, og Martzan slet også med stor gjeld i København. Valentin Kuhn var som Martzan fra Tyskland, og han må ha kommet til København som boktrykker, trolig som svenn. Vi kjenner ikke til at han drev sitt eget trykkeri; ingen trykk fra København er kjent med hans navn på tittelsiden. Martzan og Kuhn må ha vært nære venner, for Kuhn skrev et vers på tysk i anledning Martzans bryllup 13. april 1651 og fikk dette trykt sammen med et vers fra en Christian Hermsdorff, som trolig var bokhandler og forlegger i Frankfurt 1652–1688 (Cerl Thesaurus).Hochzeit-Gedicht auff Herrn Melchior Martzans und Catharina Grefkens hochzeitlichen Ehren-Tag, gehalten in Kopenhagen 13. Apr. anno 1651. (Det Kongelige Bibliotek, København, 45,-19 2° 1600-tals samling.) Leilighetstrykket er trykt «in des Herrn Bräutigambs Druckerey» (i de forlovedes trykkeri). Valentin Kuhn signerer verset med «Valentin Kuhn Buchdrucker zu Christiania in Norwegen». Om det ble trykt her eller i København, er uvisst.

Kuhn anbefalte seg for domkapitlet 22. mai 1651 og inngikk en avtale med dem, ett år etter at han kjøpte Martzans trykkeri. Her heter det at han ville få en lønn på 30 riksdaler i året, det samme som svennen i Martzans Christiania-filial hadde fått, at han måtte holde trykkeriet ved like og holde to svenner, og – det er første gang vi hører at Christiania-trykkerne blir pålagt sensur – at han ikke måtte trykke noe uten å ha gitt biskopen det til kjenne. Denne bestemmelsen ble innskjerpet allerede i juni samme år; Et eksemplar av alt han lot trykke skulle oversendes den geistlige øvrighet, det vil si biskop Henning Stockfleth.

10. september 1651, bare fire måneder etter at kontrakten var inngått, henvendte Kuhn seg igjen til domkapitlet. Han beklager seg over manglende oppdrag og påfølgende lav inntekt for både ham og hans to svenner. Domkapitlet påpekte at han hadde brutt løftet fra mai og juni 1651 om at biskopen skulle forhåndssensurere alt han trykte. Av disse grunner ble Kuhn løst fra avtalen med domkapitlet, til stor protest fra Christen Staphensøn Bang som må ha vært Kuhns største kunde med sitt omfangsrike manuskript til storverket Postilla Cathecetica. Bang lot en Arne Tostenssen (eller Thorsteinssøn) tale hans sak for domkapitlet. Her heter det at Tostenssen ville få Kuhn arrestert hos byfogden, fordi han prøvde å bryte kontrakten med Bang om å trykke hans manuskripter. Hvis Kuhn forlot Christiania, ville Bang sitte igjen med et uferdig trykkearbeid. På Bangs vegne la Tostenssen frem et tilbud: Bang skulle skaffe Kuhn «nøiagtig husværelse», samt forskudd på trykkingen av Bangs verker. Dette gikk Kuhn med på. Han lovet å ikke forlate Christiania og først og fremst bruke tid og krefter på å trykke Bangs manuskripter. At Kuhn skulle få dekket (nytt) husvære, tyder på at Kuhn, sikkert som både Nielssøn og Martzan, bare har leid husvære for seg, sine svenner og ikke minst til oppsettelse av trykkeriet. Enkelthetene i den nye avtalen mellom Kuhn og Bang er ikke kjent, men Amundsen mener å kunne se at Martzan, Kuhn, og deretter Mickel Thomessøn har hatt tilgang til Tyge Nielssøns typemateriell som var i Bangs eie, uten at han nevner eksplisitt hva dette er (Amundsen 1925, 10). I boken De Imitatione Christi (VK 21), som Kuhn selv utga, finner vi en vignett som viser Jesus på korset, Babels tårn og kobberslangen i en sirkel. En tilsynelatende tilsvarende vignett ble også benyttet av Tyge Nielssøn (TN 2) og senere av Mickel Thomessøn (MT 20). Imidlertid beviser ikke dette at det var den samme fysiske trykkblokken som ble brukt av alle tre, det kan ha vært flere like eksemplarer i omløp.

I juli 1654 døde Kuhns venn og forgjenger Melchior Martzan under en pestepidemi som herjet i København. Samme år kom pesten til Christiania og Østlandet. Valentin Kuhn led samme skjebne som Martzan og døde av pest 10. september 1654. Under denne dato står det i kirkeboken for Christiania: «Faltin Bogtrÿcker til Ager» (Oslo domkirke, ministerialbok 1, 87). Vi kan anta at han ble begravet 10. september og at han døde kort tid i forveien. I forbindelse med pestepidemien i 1654 ble det høsten samme år anlagt en egen kirkegård for pestofre som den gang lå i Aker prestegjeld og som vi i dag kjenner som Kristi kirkegård ved Margaretakyrkan og det tidligere hovedbiblioteket til Deichman. Denne kirkegården ble innviet 18. oktober 1654 med en minnestøtte, men det kan tenkes at pestofre ble begravet der tidligere på høsten også. Minnestøtten fra 1654 står der fremdeles.

Kuhn rakk aldri å betale hele kjøpesummen for trykkeriet. Ett års tid etter hans død ble det avsagt en dom mellom arvingene etter Martzan og Kuhn, der det het at Kuhns arvinger skulle innløse en gjeld til Martzan. Dette ville de ikke gå med på, og det ble reist sak i en annen domstol. Kuhns arvinger må ha vært umyndige (fra 1619 ble myndighetsalder for menn satt til 25 år), for det ble opprettet en formynder for dem i rettssaken: bokbinder og bokhandler i Christiania Hans Hoff (d. 1686). Dette er en av de første gangene vi hører om Hoff, men ikke siste. Hoff skulle bli Christianias største bokhandler og utga flere bøker på egen bekostning ved trykkeriet i Christiania, både med lovlige og ulovlige midler, inntil sin død i 1686. (Se kapitlene om Michel Thomessøn og Wilhelm Wedemann).



Bibliografisk analyse

Fra de fire årene Valentin Kuhn virket som boktrykker i Christiania, er 23 titler kjent. Det gir et gjennomsnitt på noe under 6 titler i året. I motsetning til Nielssøn og Martzan produserte han flere titler med høyt sidetall, noe som igjen viser at Kuhn og hans to svenner etter hvert må ha hatt nok arbeidsoppgaver. (Se tabell 1 i avslutningskapitlet.) Åtte titler er på mellom 300 og over 1000 sider, der Staphensøn Bangs katekismekommentarer dominerer, men her finner vi også Niels Svendsen Chronichs Troens Erindring oc Prøfuelse (VK 6) på 568 sider, og Kuhns egen utgivelse, Synders Speigel (VK 21) på 624 sider.


Oppdragsgivere

Private oppdrag

– Oppbyggelig litteratur
Omtrent samtlige bevarte trykk fra Kuhns presse er oppdrag fra privatpersoner, særlig tekster forfattet av prester. Den ivrigste av dem alle var selvsagt sognepresten i Romedal, Christen Staphensøn Bang (1584–1678). I 1651 trykte Valentin Kuhn andre bind av Postilla Catechetica på nesten 1500 kvartsider (VK 5). I 1652 kom bind 3 og 4 (VK 11 og VK 12), i 1653 bind 5 og 6 (VK 14 og VK 15), og i 1654 begynte Kuhn å trykke bind 7 (VK 19), men døde før han rakk å fullføre det. Samtlige bind er på mellom 300 og 1000 sider. De fleste bindene av Postilla Catechetica ble trykt av Kuhn, og han må ha brukt mye av sin tid på dette.

Bangs mange bind av Postilla Catechetica gir oss et innblikk i tidens sensurpraksiser. Allerede ved kirkeordinansene for Danmark og Norge (1537/1539 og 1607), ble det fastslått at universitetet i København skulle føre tilsyn med hvilke bøker som skulle trykkes i rikene gjennom forhåndssensur. Også biskopene skulle trekkes inn i dette arbeidet (Appel 2001, 381; Rian 2013, 146). I innledningen til første bind fra 1650 trykt av Martzan (MM 20), nevner Bang at teksten var blitt lest og kommentert av biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664), samt sensurert av professorene ved universitetet i København. Det kan se ut som om biskop Stockfleth var særlig ivrig på å kontrollere hva som kom ut fra trykkpressen i Christiania. Som allerede nevnt, var en av betingelsene for at Kuhn kunne etablere seg i Christiania, at han ikke skulle trykke noe uten biskop Stockfleths viten. I hva vi kan kalle et anbefalingsbrev, trykt og innsatt i 3. bind av Bangs katekismeforklaring (VK 11), finner vi et blad på to sider i brevs form på latin, fra Henning Stockfleth. Her gir han Bang gode skussmål. Han sier at verket oser av lærdom og at det vil være til nytte for både lærd og leg. Han nevner også at verket var blitt forelagt universitetet i København for sensur (… & ab Excellentissimis Academiæ Havniensis Theologis approbato). Teksten er signert Stockfleth og datert Oslo, 4. februar 1653. Det er året etter Bang daterte dedikasjonen og etter trykkeåret på tittelsiden. De to sidene er innlimt mellom to legg, så dette må ha vært utført etter at boken gikk i trykken og under hefting av leggene. Det finnes eksemplarer av dette bindet som mangler dette innlimte brevet, og andre eksemplarer hvor brevet er trykt med en annen sats (se note i VK 11). Dette kan skyldes at noen eksemplarer allerede var gått ut på markedet etter at det ble bestemt at bladet skulle settes inn, enten av Stockfleth eller av Bang selv. Det samme brevet finner vi igjen i bind 5 og 6, men da er teksten inkorporert i trykksatsen til den øvrige tekst, ikke innlimt. Også i sørgeprekenen Bang fikk trykt i 1650 (VK 1), har biskopen godkjent teksten for trykking. På tittelsiden står det at teksten var blitt anbefalt av «… aff min «Øffrighed», som må være biskopen, Bangs kirkelige overhode.

Av annen oppbyggelig litteratur trykt av Kuhn kan nevnes Staphensøn Bangs Christianiæ Stads Beskrifuelse (se VK 4), utgitt i 1651, samme år som annet bind av Postilla Catechetica. Dette verket er vel så mye oppbyggelig lesning som beskrivelse av byen. Bang får trykt en «Errata» i boken der han beklager at han selv ikke har kunnet være til stede under trykkingen, noe som har forårsaket en rekke feil som ikke skyldes ham, men «Arbeydernis incuriam oc Mislighed». Arbeiderne her må trolig være setteren og/eller korrekturleseren.

Niels Svendsen Chronich (1608–1660), lektor i teologi ved Christiania katedralskole, benyttet Christianiapressen for tredje gang i 1651 (se også TN 7 og MM 15) da han fikk trykt det oppbyggelige skriftet Troens Erindring oc Prøfuelse. Navnet hans står ikke på tittelsiden, som det heller ikke gjorde forrige gang han fikk utgitt en tekst (MM 15), men gjemmer seg i sitatet Naaden Som Christus selff gifuet hafuer nederst på tittelsiden. Dette er et akrostikon, der de store bokstavene i de tre første ordene danner hans initial, NSC. Til tross for tekstens harde utfall mot tidens ortodoksi, står det å lese på s. 558 at bokmanuskriptet var blitt vist professorene ved Universitetet i København (VK 6).

Sognepresten i Frederikstad, Niels Trugelsøn (1620–1665), sønn av Trugels Nielsen (se MM 14), fikk i 1651 trykt en preken han holdt på Sande gård i 1650 (VK 8), hvor forfatternavnet kun står oppført med initialer. Ifølge Worm skal samme forfatter også ha fått utgitt en bok med navn Uskyldige Spare-Timer (1651), men dette er usikkert (VK 9).

– Naturfenomener
Iver Pedersen Adolph (1620–1665) fikk i 1654 trykt en liten avhandling om en sol- og måneformørkelse som ble observert 2. og 17. august samme år (VK 18). Adolph var sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen. Han mente de nevnte formørkelsene var tegn på Guds vrede. Verket ble dedisert til biskop Henning Stochfleth i Christiania (1610–1664). Ettersom Kuhn ble begravet 10. september 1654, må dette være noe av det siste han fikk trykt.

– Likprekener
Hos Kuhn ble det trykt flere likprekener. (Om likprekener, se kapitlet om Martzan.) I 1651 ble det trykt en likpreken over søstrene Sissel og Sophia Bildt, skrevet av Henrik Jensøn Tegneby (1614–1677), sogneprest i Tegneby, Båhuslen (VK 10). Båhuslen lå under Christiania bispedømme inntil området tilfalt Sverige i 1658. Biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664), skrev også likprekener til høytstående familier i Båhuslen. I 1652 ble det trykt en likpreken over Daniel Knudsøn Bildt (VK 13), far til de nevnte søstrene Sissel og Sophia Bildt, og i 1653 over adelsmannen Thomas Dyre til Sundsby (VK 16). Sognepresten i Sæby i Hjørring i Danmark, Christen Christensen Bistrup (d. 1660), forfattet en likpreken over Kirsten Stephansdatter (d. 1648) som ble trykt av Kuhn i Christiania (VK 2). I dedikasjonen vises det til personer som også har tilknytning til Sæby i Danmark, og det er usikkert hvorfor denne likprekenen ble trykt i Christiania. Zacharias Sørensen (d. 1667), sogneprest i Fåberg, Gudbrandsdalen, var forfatter av en likpreken over Østen Nielssøn, sogneprest i Ringebu (VK 17).

– Leilighetstrykk
Vi finner også en del leilighetstrykk fra Kuhns presse. Ett er fra 1650 skrevet på latin og signert Nicolaus Andersonius. Det ble trykt i anledning bryllupet mellom Maria Andersdatter (datteren til Michael Anderssøn, sogneprest i Vang) og Kjeld Stub som da var blitt sogneprest i Ullensaker (VK 3). Vi vet lite om forfatteren, men det kan være en slektning av både Michael Anderssøn og Maria Andersdatter. I 1650 fikk Staphensøn Bang utgitt et leilighetstrykk, en sørgepreken, over prins Christian av Danmarks død i 1647 (se VK 1). En forfatter ved navn J. C. Solgaard skrev et leilighetsdikt på latin og dansk ved Laurids Paulsens (sogneprest i Skedsmo) og Hedevig Jensdatters bryllup 5. mars 1654 (VK 22).


Oppdrag fra offentlige myndigheter

Både Nielssøn og særlig Martzan trykte for de offentlige myndighetene i Christiania, i første rekke forordninger. Ingen slike er funnet fra Kuhns presse. Men han trykte Donatus’ latinske grammatikk i 1654 (VK 20), sannsynligvis på oppdrag fra katedralskolen i Christiania. Aelius Donatus (d. ca. 355 e.Kr.) skrev en latinsk grammatikk (Ars Grammatica) der en kortversjon ble brukt i elementærskolen opp gjennom middelalderen og helt inn til nyere tid, også ved katedralskolen i Oslo og senere Christiania. Kuhns utgave er en slik kortversjon. Den viser bøyninger av substantiver og verb og annet, samt regler for syntaks. Både Nielssøn og Martzan søkte stattholderen om å trykke skolebøker, uten at dette kom til noe. Et slikt privilegium ville ha gitt dem en sikker inntekt. I skolens regnskapsbøker opp gjennom 1600-tallet, ser vi at skolen kjøpte flere eksemplarer av blant annet Donatus’ grammatikk, men det står ikke noe i regnskapene at skolen betalte Kuhn for et trykkerioppdrag (Oslo stiftsdireksjon, Skolevesen, Katedralskolen, pakkesaker). På den andre siden kunne Kuhn ha bekostet trykkingen av grammatikken på eget initiativ og av egen lomme fordi han visste at skolen i Christiania, også andre latinskoler i området, ville være en sikker kunde. Dessuten ble det undervist privat i latin i bedrestilte hjem.


Boktrykkerens egne utgivelser

Hvis trykkingen av Donatus’ lille grammatikk ble betalt av skolen, og ikke av Kuhn selv, sitter vi igjen med to trykk som Kuhn kan ha finansiert. Det ene er en bok som Kuhn – ifølge tittelsiden – bekostet selv i 1654 (VK 21). Det er ettertrykk av oppbyggelige tekster av Savonarola, Thomas à Kempis, Johann von Staupitz og Johan Arndt samlet i ett bind (Synders Speigel). Boken består av tre deler og er til sammen på 654 sider i duodesformat. Dertil er det innsatt et kobberstikk som strekker seg over to oppslåtte sider. Til sammen må dette ha kostet Kuhn en del både i arbeid og ikke minst papir og utgifter til trykking av kobberstikket. Papir var dyrt og utgjorde på denne tiden den største omkostningen ved bokproduksjonen. Det er ingen dedikasjoner fra Kuhn til prominente personer som kunne kaste glans over utgivelsen eller hjelpe ham økonomisk, heller ikke forord til leseren som kan fortelle om hans intensjon med ettertrykket. Slik sett er det heller ingen dato som kan fortelle oss omtrent når i 1654 boken ble trykt. Kuhn døde kort tid før 10. september 1654.

I 1651 ble en kvinne med navn Diana Vinhofver dømt til døden og henrettet i København. Hun hadde utpekt Cortfitz Ulfeldt, kongens svigersønn, som far til et barn hun skulle føde, og hun anklaget også Ulfeldt og hustruen Leonora Christina for å ville forgifte kong Frederik III. Som straff måtte hun bøte med livet. Det ble utgitt en beretning om denne saken og den påfølgende rettsak og henrettelse, trykt i København uten trykkeår. Appel mener det var kongen selv, Frederik III, som stod bak utgivelsen for å sørge for at hans versjon av saken nådde ut (Appel 2001, 414–415). Denne ble ettertrykt av Kuhn i Christiania sannsynligvis kort tid etter hendelsen, og vi må regne med at denne beretningen om en nylig, oppsiktsvekkende hendelse, tiltrakk seg nysgjerrige lesere og kjøpere (VK 7).

Vi må gå ut fra at Kuhn, lik Nielssøn og Martzan, må ha trykt en god del småtrykk på egen bekostning som nå er tapt, som for eksempel katekismer, ABC-er, viser og små historier. Det kan være de to siste sjangrene var den type trykk som Kuhn valgte å holde unna biskopens forhåndssensur og som han fikk påpakning for.


Illustrasjoner

Det første kobberstikket i en bok trykt i Christiania finner vi i første bind av Christen Staphensøn Bangs Postilla Catechetica fra 1650 (MM 20). Som universitetsboktrykker var Martzan i København pålagt å ha en kobbertrykkpresse, og kobberstikkene i første bind kan være utført der (se kapitlet om Martzan).

Også fra Kuhns presse finner vi bøker med innsatte kobberstikk. Kan Kuhn ha fått disse trykt hos vennen Martzan i København, eller har Kuhn skaffet seg sin egen presse? Vi finner 4 bøker trykt av Kuhn med innsatte kobberstikk. Den første er en likpreken av biskop Stockfleth over Daniel Knudsøn Bildt (d. 1651) som ble trykt i 1652 (VK 13). Et innsatt kobberstikk (frontispis) ved tittelsiden viser Daniel Bildts fedres og mødres våpenskjold med årstallet 1651. Kobberet er ikke signert.

Fra 1653 finner vi også et innsatt stikk i en likpreken skrevet av biskop Stockfleth over avdøde Thomas Dyre (d. 1651) (VK 16). Det er innsatt før tittelsiden (som en frontispis) og viser Thomas Dyres familievåpen med innskriften «Erlig oc Welbiurdig oc nu Salige Mand Thomas Dyre til Sundsbye Hans sexten Aner baade paa hans Fæderne oc Møderne side». Kobberet er usignert. Det kan se ut som at kobberet er noe større enn bokens kvartformat.

Likprekner ble ofte bekostet til trykken av den avdødes familie, og her har familiene Bildt og Dyre trolig påkostet preknene med kobberstikk.

I 1654 trykte Kuhn 7. bind av Bangs Postilla Catechetica, og her finner vi en innsatt kobberstukket frontispis, uten signatur, som viser Christiania bys våpen under en krone båret av engler og omgitt av to villmenn. Under kronen står det skrevet «Christiania». Den liggende figuren under våpenet er naken og vender mot høyre. Frontispisen må sees i relasjon til at bindet er dedisert til Christiania menighet og sentrale personer ved Christiania gymnas. Det finnes en annen variant av kobberstikket enn det som er beskrevet her (VK 19). I et eksemplar ved Kongelige Bibliotek i København (3, –413 4° 1025) står teksten «Christiania» under byens våpenskjold, og den liggende figuren vender mot venstre og er iført full rustning. Det finnes også eksemplarer uten disse innsatte kobberstikkene.

Fra samme år finner vi et usignert tittelkobber til boken Kuhn selv utga og som er omtalt over (VK 21). Stikket viser blant annet hvem som kommer til Himmelen og hvem som kommer til Helvete, videre Jesus og Moses på hver sin side av en kartusj som rommer tittelen: Synder Speigl Hieronymi Savanaro, Om Christi Effterfølgelse Thomae a Kempis Samf Om Guds Kierlighed Johannis a Staupitz. Christiania Aff Valentin Kühn. Dette er den fjerde boken på to år som Kuhn utstyrte med kobberstikk.


Konklusjoner

Bibliografien viser at ingen trykk initiert fra de offentlige myndigheter ble trykt eller er bevart fra Kuhns presse. Hans produksjon domineres derimot av en rekke forfattertekster, de fleste fra 150 til over 1000 sider. Det er særlig Christen Stephensøn Bangs mange bind av Postilla Catechetica som trekker både antall utgivelser og sidetallet opp. Men ellers ser vi en rekke forfattere som har fått publisert sine tekster ved Kuhns trykkeri. Her kan spesielt nevnes Niels Svendsen Chronich som fikk trykt oppbyggelig litteratur og åndelige sanger både under Tyge Nielssøn, Melchior Martzan og av Valentin Kuhn. Som hos Martzan, finner vi både likprekener og leilighetsdikt, og det er fortsatt i sistnevnte gruppe vi finner tekster på latin. Både Tyge Nielssøn og Melchior Martzan søkte stattholderen om å få privilegium på å trykke skolebøker, uten at kildene forteller noe om svar på disse søknadene. Vi kjenner heller ikke til om Kuhn eksplisitt søkte om å trykke skolebøker, men han lot trykke en lærebok i elementær latin som vi vet katedralskolen i byen, og sikkert andre latinskoler i omliggende byer også brukte. Under Kuhns periode hører vi for første gang om at byens biskop krevde å forhåndssensurere alt Kuhn skulle trykke.



Bibliografi



1650


VK 1

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). THRENOLOGIA | Ded er: | Dend Algemeene Sør- | ge-Prædicken/ aff Salomonis Viis- | dombs Bogs 7. Cap. | Vdi dend Høybaarne Herris med Høy- | loflige Ihukommelse | CHRISTIANI V. | Voris Vdvalde kongelige PRINTZIS | Salige Ligs Christelige | BEGENGELSE: | Aff disse Rigers Undersaatter udi alle Hoff- | edkircker/ saa wel i Kiøbstæderne som paa Landsbyerne | dend 8. Novembris Anno Messiano 1647. med under- | danigste condolents oc Wæmodighed | forrettit. | End ocsaa for dend Menighed udi Rommedalsogn paa Hedmarcken | forn: Dag i effterfølgende maader enfoldeligen forklaret oc i | Pennen forfattet | Aff | Christen Staphensøn Bang/ Pastore loci, eftersom | mig aff miin Øffrighed haffuer værit anbefalit. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania af Valentin Kuhn/ An: Domini 1650 | paa Autoris Bekostning.

  • Omfang: [4] s., 124 s. Kvart.
  • Note: En sørgepreken over prins Christian av Danmarks død i 1647. Dedikasjon fra forfatteren til enkeprinsesse Magdalena Sibylla, hertuginne av Sachsen-Altenburg (1617–1668), til Christiane, grevinne til Schleswig-Holstein, hustru til stattholder Hannibal Sehested (1626–1670), og til stattholder Hannibal Sehested (1609–1666), datert Romedals prestegård, 12. mai 1649. Tittelsiden og de øvrige sidene er innrammet med border. På tittelsiden fremkommer det at teksten er blitt sensurert («… eftersom mig aff miin Øffrighed haffuer værit anbefalit.»), trolig av biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664, biskop fra 1646).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4699/si
    Primærregistrering: BN I, 23; AU 22
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4699/si

VK 2

Bistrup, Christen Christensen (prest, d. 1660). ΣΤΕϕΑΝΟΛΟΓΙΑ [Stephanologia] | Det er | Een liden Tractat | eller Tale om | I. Alle ærlige dydefulde Dannequinder | Dyde-Krone/ | II. Alle Fructsommelige Dannequin- | ders Saligheds-Krone/ | III. Alle Retsindige Christnes | Kaars Krone/ | IV. Alle Rettroende Christnes Æres- | Krone/ | Holden oc fremsat der den | Erlig dyderig oc Gudfryctig Quinde | Kirsten Stephans-Daatter | Hendes salige Lig/ bleff hæderlig i man- | ge fornemme Folckes aff Ære oc Nærestands ner- | verelse/ nedsat i sit Soffuekammer her udi Sæby | Kircke/ den 5. Decembris | Aar 1648. Aff | C.C. Bistrup/ wverdig Guds Ords | Tienere sammesteds. | [linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ | Aar 1650.

  • Omfang: 72 s. Oktav.

Dertil to åndelige sanger med særskilt tittelblad, men med fortløpende arksignaturer:

ΨϒΧΗΛΟΓΙΑ [Psychēlogia], | Det er: | It Gudfryctig Salig affgan- | gen Menniskis wdødelig Siel/ hendis | forstandige Tale/ til sit Legemis efterlate gode | Venner her i Verden/ som høylig sørger | ofuer deris gode Vens dødelig | Affgang/ | Ofuer den Ærlig Dyderig oc nu | Salige Danne-Quindes | Kirsten Staffens- | Datter/ Salig Endeligt | fremsat/ | Oc under den Melodie: Som Med Sørgen oc Klagen/ | Stjlet oc stillet | Aff | Christen Christensøn Bistrup. | [vignett] | Prentet/ Aar 1650.

  • Omfang: [7] s.

CORONA TERGE- | MINA | Non Papæ sed Pauli, non Cæsaris sed Chri- | sti & omnium Christianorum, pro corona | gloriæ masculè militantium. | Omnium | Matronarum virtutis coronæ | Parturientium salutis coronæ | Christianorum crucis coronæ | Credentium honoris coronæ | Coronidis loco, in debitæ gratitudinis | Τεκμηίον apposite apposita | Det er: | Een tredobblet Kro- | ne/ icke Paffuens men S. Po- | vels/ icke Keyserens men Christi oc alle | Christtroendes/ som mandelig strider for Liffsens | Krone/ som beqvemmelig kand tillegges | denne liden Tractat Om | Alle dyderige Quinders /Dyde-Krone/ | Alle fructsommeliges Saligheds Krone/ | Alle Christnes Kaars-Krone/ | Alle Rettroendes Æres-Krone/ | Til en beslutning tillagt | Aff Niels Christensøn Bistrup. Theol. Stud.

  • Omfang: [7] s.
  • Note: Likpreken over Kirsten Stephansdatter (d. 1648) av den danske presten Christen Christensen Bistrup (d. 1660), sogneprest i Sæby i Hjørring, Danmark. Likpreknen er dedisert til Niels Søffrenssøn (borger) og Giert Hermandssøn (rådmann) og sistnevntes hustru, Anne Nielsdatter og deres to barn, samt til Karl Peder Stephanssøn og de «fromme piger» Anne, Maren, Kathrine og Apelone Gierdsdatter. I vitadelen om avdøde kommer det frem at noen av disse personene hadde tilknytning til Sæby. Vitadelen i det beskrevne eksemplar mangler imidlertid et blad (s. 38–39) og vi vet ikke hvem Kirsten Stephansdatter var gift med, bare at hun døde i barsel. De to sangene, hver seg på 22 firelinjede strofer, er skrevet av henholdsvis Christen Christensen Bistrup og Niels Christensen Bistrup (d. 1655). Første store bokstav i hver strofe i begge sangene utgjør et akrostikon og viser til navnet til den avdøde: KIRSTEN STEPHANSDAATTER og KIRSTINE STAPHENSDATTER
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hjelmst. 3430 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 02.02.2024
    Bibliografier: BN I, 35; AU 23
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hjelmst. 3430 8°

VK 3

[Nicolai Andersen]. SPHINX OEDIPO CONCI- | LIATA | Per Musas Ullensagrenses, | ET | In Tædas Nuptiales, | Viri admodum Reverendi Clasißimi & Excellen- | tißimi, | DN. M. CHILIANI | STUBÆI, | Ecclesiarum Ullensagrensium Pa- | storis fidelissimi, & Sacræ Religionis apud Ro- | meros superiores Præpositi vigilantissimi | SPONSI, | Nec Non | Virginis pientissimæ, castißimæ & pudicißimæ | MARIÆ MICHAELIS, | Beatæ memoriæ Viri Doctißimi Reverendi | Dn. MICHAELIS ANDREÆ, Ecclesia- | rum Wangensium in Hedemarchia Pastoris | industrii FILIÆ | SPONSÆ. | In Pastiphorio Vllensagrensi XII. Calendas Sextileis | M. DC. L. celebratas, | ἀινιγματικως Proposita. | [linje] | CHRISTIANIÆ, | Typis VALENTINI KVHN.

  • Omfang: [1] bl., [10] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Et dikt på latin i anledning bryllupet mellom sognepresten i Ullensaker, Kjell Stub (1607–1663) og Maria, datteren til sogneprest Michael Anderssøn på Vang i Hedmark i 1650. Diktet er undertegnet Nicolaus Andersonius.
  • Kilder:
    Sekundærrregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A q 6373 (fotokopi)
    Bibliografier: BN I, 7; AU 21
    Digital versjon: –


1651


VK 4

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Descriptio Civitatis Christianensis, | Ded er: | CHRISTIANIÆ Stads | Beskrifuelse/ som er Hofued Stad i Norrige : | Oc omb de fornembste Cardinal-Dyder/ som een Chri- | stelige Stads Indwonere/ sambt alle Christ-elskende/ baade i Lære- | Werge- oc Nære-Stater stædse skulle beflitte sig paa/ disz større | Lycke oc Velsignelse hos Gud ad for- | mode. | Alle retsindige Christne/ særdeelis | CHRISTIANIÆ Indwonere/ til Ære oc Tieniste; sambt Anledning til it Christeligt | oc Gud velbehageligt Liif oc Leffnet ad føre emod Gud oc deris | Negste/ korteligen oc eenfoldeligen forfattet; Oc med | en liden Zugabe/ eller ocsaa nogle ringsketzige | Nyt Aars Gafuer | forbedrit | Aff | Christen Staphensøn Bang/ Evangelii | Uverdige Tienere oc Sognepræst i Rom- | medalsogn paa Heedmarcken. | [dobbel linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ Aar 1651. | paa Autoris egen Bekostning.

  • Omfang: 31 s., 247 s., [2] s. Kvart.
  • Note: Religiøs prosatekst skrevet av Christen Staphensøn Bang, sogneprest i Romedal. Hver side er innrammet med border. Boken er dedisert til en rekke embets- og bestillingsmenn i Christiania, som biskop, lærere ved Christiania gymnas, lagmenn, borgermester, rådmenn, byfogd, bergverkenes president, tollere og stiftskirivere, samtlige nevnt med navn. Videre byens borgere, handelsmenn, håndverkere, fattige og rike familieoverhoder, deres hustruer, enker, barn og tjenere, signert Romedals prestegård, 28. september 1650. De to siste upaginerte sidene inneholder «Errata», trykkfeil, hvor Bang innleder med å si at trykkfeilene skyldes alene arbeidernes (altså setterens og korrekturleserens) feil da han (Bang) ikke selv kunne være til stede og overvære korrekturlesingen («… udi Autoris absents formedelst Arbeydernis incuriam oc Mislighed/ underløber …»).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 16791/si
    Bibliografier: BN I, 23; AU 24
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 16791/si

VK 5

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). D. T. O. M. A. | TOMUS SECUNDUS | In Speculo Doctrinæ Christianiæ. | Det er/ | Dend anden Part | Udi voris Christelig Lærdombs Speyl: | Anlangende | Den Apostoliske | Troes Artickle tilsammen. | Ved Spørsmaal oc Giensuar effter dend | H. Skrifftis rette Meenning: Med hoszføyede | Summarier, heele Prædickener til huer Artickel/ | sampt Tauler/ Riim oc Bøner: | Alle Retsindige Christne til Lærdomb/ Trøst oc Undervisning/ | udi dend sande Christendombs daglige Øfuelse/ Eenfoldeligen | frembsat oc forklaret/ ved | Christen Staphensøn Bang/ Evangelii ringe Tie- | nere oc Sognepræst i Rommedalsogn paa Hedmarcken | i Norge/ udi Christianiæ Stict. | Cum gratia & privilegio Serenissimæ Regiæ Majestatis | FRIDERICI TERTII. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ paa Autoris egen | Bekostning/ Anno M. DC. LI.

  • Omfang: 52 s., 1436 s. [2] fold. plansjer. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Andre bind av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om tro og den apostoliske trosbekjennelsen. Hver side er innrammet med border. Bindet er dedisert til dronning Sophia Amalia (1628–1685), gift med kong Frederik III av Danmark og Norge, datert Romedal prestegård 23. november 1651. Latinske vers til forfatteren fra M. Nicol. Thom. Eccl. Tot. Pastor (Niels Thomessøn (ca. 1602–1662), sogneprest på Toten) og Nicolaus Christ. Hoverius (presten Niels Christensen Hofer (1614–1665) som overtok sogneprestembetet i Romedal etter Bang i 1657 (Morthoff og Løland 1979, 41). De innlimte og foldete plansjene viser 1 (etter side 52) skriftsteder som omtaler troen, 2 (mellom side 1280 og 1281) «Et Gudfryctig Menniskis Hierte affritzet».
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 4702/si
    Bibliografier: BN I, 16; AU 28
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 4702/si

VK 6

[Chronich, Niels Svendsen] (prest, ca. 1608–1660). Troens Erindring oc Prøfuelse; | Det er: | Huorledis en huer aff os som kaldis Christne/ skal ved | Guds aabenbarede Ord erindris oc paa- | mindis om den sande Tro/ oc ved samme Erindring | prøfue sig selff/ paa det at mand icke skulle ved den Falske | Tro forføris oc bedragis/ sig selff til forderfuelse | oc fordømmelse; | Men snart gjøre en alvorlig Poenitentze/ | førend Guds retferdige Vredis ofuerhengende | Plager oc de ofuerflødige Plagers stercke Strømme | baade Landet oc Folckene wformodeligen | oc jammerligen ofuersuem- | me; | Aff den Hellige Skrifft sammen skrefuet | Anno 1649. | Ved | Naaden Som Christus | selff gifuet hafuer. | [dobbelt linje] | Prentet udi Christiania aff Velentin | Kuhn/ M. DC.LI.

  • Omfang: 568 s. Oktav.
  • Note: Religiøs prosatekst. De store bokstavene i siste setning på tittelsiden, «Naaden Som Christus selff gifuet hafuer», danner forfatterens initialer: N.S.C., Niels Svendsen Chronich. Chronich var lektor i teologi ved Christiania katedralskole (for mer omtale av ham, se TN 7). Troens Erindring oc Prøfuelse regnes for å være hans hovedverk, og det inneholder sterke utfall mot tidens ortodoksi og byens geistlighet. Teksten kan leses som et forsvarsskrift for hans kristendomsforståelse etter de forhandlinger og forhør som ble ført mot ham av Christiania domkapittel og byting i årene 1649–1650 (Amundsen om «Chronich» i SNL, lest 2024). Fortalen er datert 1. juni 1649, mens «Til Leseren», som også vanligvis pleier å komme før hovdteksten, er her satt til slutt. Den er delt i to avsnitt med hver sin datering (15. januar 1650 og 8. mars 1651). I det siste avsnittet kan vi lese at han har vist bokmanuskriptet til professorene ved Universitetet i København (s. 558), som må bety at teksten var blitt godkjent til trykking. I Troens Erindring oc Prøfuelse drøfter han betydningen av jærtegn og varsler. Han nevner blant annet et barn som ble født med store misdannelser i 1649 i Christiania, og at barnet var et varsel om at endetiden var nær (Gilje og Rasmussen 2002, 228). Vi finner også endetidsprofetier i Chronichs Tre aandelige Sange fra 1649 (se MM 15).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6030/si
    Bibliografier: BN I, 78; AU 25
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6030/si

VK 7

Kort oc Sandferdig | Beretning/ | Om | Den merckelig Sag/ | Som paa en kort Tjd | ved ordentlig Process bleff udført met | DINA Vinhoffvers oc Jørgen Walter/ udi | Kiøbenhafn/ ANNO 1651. | [linje] | Først Prentet udi Kiøbenhafn/ aff Melchior | Martzan: der efter i Christiania af Valentin Kuhn.

  • Omfang: [96] s. Kvart.
  • Note: En beretning (nyhetsblad) om Dina Vinhofver (d. 1651) og oberst Jørgen Walter (d. 1670) og den rolle de spilte i saken mot rikskansler Corfitz Ulfeldt (1606–1664), kongens svigersønn. Vinhofver ble kjent da hun utpekte Corfitz Ulfeldt som far til det barn hun skulle føde, og anklaget dessuten ham og hustruen Leonora Christina for å ville forgifte kong Frederik III. Da anklagene ble kjent, ble hun stevnet for retten, dømt til døden og henrettet i 1651. Teksten inneholder dommer, ekstrakter og bilag fra rettssaken. En erklæring om rett avskrift av kildene er datert København slott 30. november 1651 ved Erick Kragh og Jørgen Reeltz. Det ser ut til at dette er en forkortet utgave av en dansk original, også uten trykkeår, men antatt trykt samme år som rettssaken i 1651. Det skal være kong Frederik III selv som sørget for å utgi denne versjonen av saken (Appel 2001, 414–415). Posten i BN 30 legger til grunn et eksemplar som har ytterligere [8] s. med signaturene )(–)(iii. Disse mangler i eksemplaret registrert her.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8024/si
    Bibliografier: BN I, 30; AU 29
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 8024/si

VK 8

[Niels Trugelsøn] (prest, 1620–1665). IN MEDIO AFFLICTIO | NIS ÆSTU REFRIGE- | RIUM. | Trøst oc Glæde | mit i Kaarsens Heede | Uddragen | Aff 2. Pauli Sendebref til de | Corinther 12. Cap. v. 7. 8. 9. | Prædicket | Ved Guds forekommende oc met-arbey- | dende Naade paa Sandegaard 26. Junii | 1650. | Siden effter | Erlig oc Velbiurdige Frue/ | Frue Christenze Juel til Stubbe- | gaard/min høyærede gode Ven oc | Gunstige Frue/ hendis Begiering | Alle Retsindige Guds Børn/ til Veder- | quægelse oc Lindring i Smerte/udi Pennen | befattet af | N.T. Guds Ords ringe Tienere til Fre- | derichstads Meenighed i Norge. | [linje] | Prentet udi Christiania aff Valentin Kuhn/ An: 1651.

  • Omfang: 86 s. Oktav.
  • Note: En preken forfattet av Niels Trugelsøn (1620–1665). Han ble sogneprest i Frederikstad i 1652 etter at han tok magistergraden i 1647. Før det var han konrektor ved Oslo katedralskole. (Ehrencron-Müller b. 8, 327). Prekenen ble holdt på ”Sandegaard” 26. juni 1650, og må trolig være Sande gård ved Tønsberg. I 1651 var det enken på gården som satt som bruker, men i bygdeboken nevnes hun ikke ved navn (Johnsen 1948, 1101). Dedikasjon til Christence Juel (d. 1658), datter av Herman Nielsen Juel til Åbjerg (1548–1607) og enke etter Knud Gyldenstierne til Stubbergaard i Danmark (1591–1640). Dedikasjonen er signert Niels Trugelsøn, Frederikstad 1. juni 1651. (For Stubbergaard, se Nielsen 1895, 431–53.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), Hielmst. 323 8° [6:2,-201 8°], digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 08.02.2024
    Bibliografier: BN I, 371.3; AU 27
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, Hielmst. 323 8° [6:2,-201 8°]

VK 9

[Niels Trugelsøn] (prest, 1620–1665). Uskyldige Spare-Timer. Christiania, 1651.

  • Omfang: Oktav.
  • Note: Denne posten er hentet fra Worm 1771–1784, b. 2, 530. Foruten prekenen Trøst oc Glæde (se VK 8), skal Trugelsøn etter Worm også ha utgitt dette skriftet samme år, samme sted. Som kilde til opplysningene oppgir Worm den danske litteraturhistorikeren Albert Thuras (1700–1740) Idea historiae litterariae Danorum (Hamburg, 1723) og Karen Brahes bibliotek. I Idea historiae litterariae Danorum (s. 89) er det kun en opplysning om at Trugelsøn ble konrektor i 1647. I katalogen over Karen Brahes bibliotek (Syddansk universitetsbibliotek) finnes hverken forfatternavn eller tittel. Trykket kan naturligvis være tapt etter at Worm fikk trykt sitt oppslagsverk, her bind 2 i 1773. Ehrencron-Müller mener tittelen er en mulig forveksling med Peder Møllers oversettelse av Henrik Müllers Aandelige Sparetimer fra 1667–69 (se MT 62, MT 73–MT 74). (Ehrencron-Müller b. 8, 327).
    Det finnes imidlertid en boktittel kalt Uskyldige Spare-Timer, udi hvilke ere samlede endeel aandelige Sange over adskillige Materier til Guds Ære, og hans liden enfoldige Hiords Opbyggelse (Kbh., 1756), av Henrik Christian Wemmeløv (1726–1762), også prest i Frederikstad menighet. Det er mulig Worm har forvekslet denne forfatteren med Niels Trugelsøn.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 371.4
    Primærregistrering: BN I, 371.4; Worm II, s. 520
    Digital versjon: –

VK 10

Tegneby, Henrik Jensøn (prest, 1614–1677). TRIUMPHUS CHRISTIANORUM | MORIENTIUM, | IN REGIONEM VIVORUM MIGRAN- | TIUM. | Det er: | Guds Børns Triumph oc Frydesang/ | Som ere forfløtte i de Lefuende Land. | Aff Viisdommens Bogs 4. Cap. v. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. | Vdi en Ligprædicken: | Der disse Salige/ Erlige/ oc Velb. Jomfruer/ | Jomfru Sissele Billdt til | Morlangaar. | Jomfru Sophia Billdt til | Morlangaar. | Deris Liig bleff i en mæctig/ hæderlig/ oc stor Forsamling/ | met Adelig Process, Sørgeligen udi Morland Kircke nedersætte. | Anno 1650. Den 7. Maji. | Tilsammen skreffven oc holden aff | Henrich Jensøn Tegneby/ Past: ibid: | [Skriftsted] | Vær tro indtil Døden/ oc Jeg vil gifue dig Liffens Krone. | [dobbelt linje] | Prentet udi Christiania aff Valentin Kuhn/ Anno 1651.

  • Omfang: 140 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over søstrene Sissel (1633–1650) og Sophia Bildt (1635–1650) som døde i 1650 av kopper. Tittelsiden er innrammet med border. Dedikasjon til faren, den danske adelsmannen Daniel Knudsen Bildt (1602–1651) til Morland gård og hustru Dorothea Bjelke (1612–1674). Morland gård (säteri) ligger i Båhuslen i nærheten av Tegneby menighet hvor forfatteren var sogneprest. Tegneby skal også ha forfattet en likpreken over en Karen Jensdatter, men denne likprekenen er trolig tapt (VK 23).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Laf8g: Bildt
    Bibliografier: BN I, 363.4; AU 26
    Digital versjon: –


1652


VK 11

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). DEO TRISMEGISTO, | Regi Regum ac Domino Dominantium | Sacrum. | LABORUM SACRORUM CONTINUATIO. | sive | TOMUS TERTIUS, | In Speculo Doctrinæ Christianiæ: | Det er: | Dend Tredie Part | Udi voris Christelige Lærdoms Speiel/ | Anlangende | HERRens BØN; | Ved Spørsmaal oc Giensuar/ effter dend | hellige Scriftis rette Meening; med hoszføyede korte | Summarier, sambt Tauler/ Riim oc Bøner; itim heele Præ- | dickener ved Enden aff huer Part tillagd. | Alle fromme Christne/ særdelis Ungdommen/ til Lær- | domb/ Trøst oc Undervisning udi dend sande Christendoms | daglige Øffuelse; eenfoldeligen frembsat oc forklaret. | Cum gratia & privilegio Sereniss: Regiæ Majestatis | FRIDERICI TERTII; | Aff Christen Staphensøn Bang/ Evangelii ringe Tie- | nere oc Sognepræst i Rommedalsogen paa Hedmarcken i Aggers- | huusz Lehn i Norge. | [linje] | Prentet i Christiania paa Autoris egen Bekostning/ Anno M DC LII. | Aff Velentin Kuhn/ Bogtrycker der sammestæds.

  • Omfang: 24 s., 683 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Tredje av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om Herrens bønn (Fader vår). Bindet er dedisert til prins Christian av Danmark og Norge, den senere Christian V (1646–1699), datert Romedals prestegård 14. august 1652. Det er skrevet æresvers til forfatteren fra Kjell Stub (1607–1663), sogneprest i Ullensaker og Ole Evenssøn (1622–1697) sogneprest i Gerdrum. Videre følger en prosatekst, i brevs form på latin, fra biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664). I brevet roser og anbefaler Stockfleth Bangs arbeid, og det nevnes at verket er forelagt universitetet i København for sensur («… & ab Excellentissimis Academiæ Havniensis Theologis approbato».) Teksten er signert Stockfleth og datert Oslo, 4. februar 1653. Det er året etter Bang daterte dedikasjonen og etter trykkeåret på tittelsiden. Biskopens tekst rommer ett blad (to sider), men teksten er ikke inkorporert i trykkarket med arksignatur og paginering. Bladet er innlimt på versosiden av legg c4. Dette må ha vært utført etter at boken gikk i trykken og under hefting av leggene. I et annet eksemplar av bind tre i Nasjonalbiblioteket finnes et tilsvarende innsatt blad, men med en annen sats (NA/A g 4710/si). I et tredje eksemplar mangler dette bladet (NA/A p 2254/si). Dette kan mulig skyldes at noen eksemplarer allerede var gått ut på markedet etter at det ble bestemt at bladet skulle settes inn i de resterende eksemplarene. (Det digitaliserte eksemplar som det henvises til under, har ikke fått innsatt brevet fra Stockfleth.) Siden Stockfleth roser Bangs arbeid, kan vi gå ut fra at det er Bang selv som har ønsket å få det satt inn i boken. Samtlige sider i boken er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket: NA/A g 4703/si
    Bibliografier: BN I, 16; AU 32
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 3, – 413 4° 1022 (utført av ProQueat i Early European Books, lenke kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)

VK 12

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). TOMUS QVARTUS | Operum Catecheticorum. | Det er: | Dend Fierde Deel | Aff dette Catechetiske Arbeide; | Offuer dend IV. Part udi | voris Børnelærdom/ anlangende Sacra- | menterne i almindelighed: oc ded hellige Daabs- | Sacramente i besynderlighed: Ved Spørsmaal oc Giensuar | effter dend H. Skrifftis anledning/ sambt de hellige | Fædris der med offuereens-stemmende | glossering. | Ungdommen oc dend gemeene Mand til Christelige | Ærindring/ Lærdomb/ Trøst oc Undervisning/ korteligen | oc eenfoldeligen fremsat oc forklaret | aff | Christen Staphensøn Bang / Evangelii ringe Tiene- | re oc Sognepræst i Rommedalsogn paa Heedmarcken i Aggers- | huus-Lehn i Norge. | Med Kong: Mayest. FRIDERICI III. Privilegio paa 10. Aars | tiid icke effter ad tryckis. | [linje] | Paa Autoris Bekostning. | Prentet i Christiania aff Velentin Kuhn/ Anno 1652. | [Strofe på fire linjer på latin].

  • Omfang: 24 s., 12 s. (mange feilpagineringer), 304 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Fjerde av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs Katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om dåpssakramentet. Strofen på fire linjer lyder: «In verbo laxabotuo n earetia CHRISTE: | Tu me consiliis auxiliisque juva! | Tramite de ducat de vero, devius error: | Ad quē collimemsis mihi Christe seop». Dedikasjon til kong Frederik III (1609–1670), dronning Sophie Amalie (1628–1685), og deres barn prinsessene Anna Sophia (1647–1717), Frederica Amalia (1649–1704) og Wilhelmina Ernestia (1650–1706), datert Romedals prestegård på Hedmarken, den 12. august 1652. Æresvers til forfatteren fra Halvor Lauritssøn Sten, prest i Hedrum fra 1639 til ca. 1650, Ole Evenssøn (1622–1697) sognepresten på Gerdrum, og en «Paulis Johannis Scholæ Christianiensis Conrector», som må være Povel Hansen Paus (1620–1658) som i 1652 var konrektor ved katedralskolen i Christiania (Finne-Grønn 1984, 14).
    I en del eksemplarer, blant annet i Nasjonalbibliotekets to eksemplarer (NA/A 1992:22026/si og NA/A g 4704/si), mangler den latinske teksten «Hujus tractatus de Baptismo …» på 12 sider (med en rekke feilpagineringer), før selve hovedteksten starer på s.1. Et eksemplar i Det Kongelige Bibliotek (3,- 413 4° 1023) er derimot komplett, og dette eksemplaret er lagt til grunn for primærregistreringen her. Samtlige sider i boken er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,- 413 4° 1023, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 09.02.2024
    Bibliografier: BN, I 16–17; AU 31
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 3,- 413 4° 1023 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)

VK 13

Stockfleth, Henning (biskop, 1610–1664). En Christelig Liig- | Prædicken | Aff JOSUÆ XXIII. cap: v. 14. | Der | Erlig oc Velbiurdig Mand | Daniel Bildt Knud- | søn til Morland-Gaard/ Kongel: Mayest: | Befalningsmand offuer Backe-Closters Lehn/ | hans Sl: Liig/ bleff hæderligen i sin egen Sogne- | Kircke Morland/ udi en ypperlig oc Anseelig | Adelig Forsamblig/ sampt mange andre Gudfryc- | tige Folckis Nerværelse/ til sin Begraffuel- | se besteddet/ Onsdagen/ som | vaar 16. Julij | 1651. | Holden | Aff | HENNINGIO STOCHFLEDT, | Superintendent ofuer Christianiæ Stifft. | [dobbelt linje] | Prentet udi Christiania aff Valentin Kuhn/ | Aar 1652.

  • Omfang: 143 s., [1] s. Kvart.
  • Illustrasjoner: Et innsatt kobberstikk (frontispis) ved tittelsiden viser Daniel Bildts fedres og mødres våpenskjold med årstallet 1651. Kobberet er ikke signert.
  • Note: Likpreken over adelsmannen, krigskommisæren og oberstløytnanten Daniel Knudsen Bildt (1602–1651) på Morland gård i Båhuslen (daværende del av Norge under Christiania bispedømme). Han eide store landeiendommer og forleninger, blant annet Bakke kloster, nevnt på tittelsiden (et tidligere nonnekloster i Trondheim). Prekenen er dedisert til Daniel Bildts enke, Dorothe Bjelke (1612–1674), datert Oslo bispegård 23. oktober 1652. Prekenen inneholder også latinske vers av Niels Holgersen Arctander (ca. 1625–1677), sogneprest i Morland.  Hver side i prekenen er innrammet med border. En likpreken over Daniel Bildts to døtre, av Henrik J. Tegneby, ble trykt i Christiania i 1651. (Se VK 10.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1400/si
    Bibliografier: BN I 353.3; AU 30
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 1400/si


1653


VK 14

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). D. T. O. M. S. | TOMUS QVINTUS | in Speculo doctrinæ Christinæ. | Ded er; | Dend Femte Part udi voris Christelige Lærdombs Speyel/ | Indeholdendis I. παράσsκευην πνευματικην, ded er: En | Aandelige Beredelse formedelst en Christelige Poenitentze/ med | des tilbehørige Underretning. Dernegst Epulum | Christianorum, ded er/ dend Hofuitlærdomb | udi voris Catechismo | Omb Alterens Sacramente. | Alle sande Christne oc Guds Børn høylig | fornøden/ som Gudeligen tilforne ville prøffue sig/ oc værdeligen | anamme JESu CHristi sande Legeme oc Blod: Ved eenfoldige | Forklaring med Spørsmaal oc Giensuar/ effter dend | H. Scrifftis Anledning tilsammen screffuit | oc ved Trycken forferdiget | aff | Christen Staphensøn Bang; Guds oc Meenighe- | dens w-værdige Tienere oc Sognepræst i Rommedalsogn paa Hed- | marcken udi Christianiae Stict i Norge. | Med Kong. Mayest. Friderici III. Privilegio paa 10. Aars tiid her | effter icke ad maa tryckis. | [linje] | Paa Autoris Bekostning/ Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn | Anno Messiano 1653.

  • Omfang: 28 s., 252 s. Kvart.

TOMI QVINTI PARS ALTERA; | quæ inscribitur | EPULUM CHRISTIANORUM: | Ded er; | Dend V. Hofued Lærdomb | udi voris Christ-Lutherske Catechismo/ | Omb Alterens Sacra- | mente; Som er alle Troende Christnis fry- | defulde Gæstebud oc Siælespjse: Aff JESu Christo | allis vor Frelsere selff indskicket, oc aff hans underdanigste Tie- | nere effter D. Lutheri manuduction, udi denne Tractat | enfoldeligen forklaret. | Hosføyes ocsaa en liden Appendix som en summariske | Beretning omb HERRENS Nadveris rette Forstand effter Ind- | skickelsens Ord imod vore Antagonisters vrange Formeening. | Alle sande Christne oc Guds Børn til deris Saligheds Undervisning | oc Christelige Leffnets Forbedring. | Cum Gratiâ & Privilegio R. M. decennali; | [linje] | Prented i Christiania paa Autoris egen Bekostning/ aff Valentin Kuhn/ | Anno JESU CHRISTI M. DC. LIII. | [linje] | [bibelsitat på latin].

  • Omfang: s. 1–32, [4] s., s. 33–56, 306 s. (defekt, komplett sidetall er 308 s.)
  • Note: Katekismeforklaring. Første og annen del av femte bind av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om nattverden. Første del er dedisert til stattholder Gregers Krabbe (1594–1655), hans hustru Dorothea Daa (1617–1675) og deres barn, datert Romedals prestegård på Hedmarken, 19. oktober 1653. Æresvers til forfatteren fra Mickel Pederssøn Escholt (d. 1669), slottsprest på Akershus 1646–1660. I dette bindet finner vi brevet fra biskop Henning Stockfleth i Christiania som blant annet inneholder opplysning om at verket var blitt sensurert av professorer ved Københavns universitet (s. 25–26), datert Oslo 4. februar 1653. Dette er den samme teksten som er innlimt i enkelte eksemplarer av bind 3 av Postilla Cetechetica (se VK 11). Vi finner også teksten i bind 6 (VK 15). I motsetning til bind 3, er teksten i bind 5 og 6 trykt sammen med den øvrige teksten, ikke innlimt etter at boken gikk i trykken.
    Den andre delen har også dedikasjon til stattholder Krabbe med familie (udatert). Mellom s. 32 og 33 (mellom arksignaturene b iv og c i) er det innsatt fire feilpaginerte sider (De ritibus coenæ dominicæ), og mellom s. 252 og 253 (mellom arksignaturene Ii ii og Ii iii), er det innsatt fire upaginerte sider som inneholder tittelblad til et appendiks, samt dedikasjon til befalingsmannen over Halsnør kloster, Otte Krag til Voldbjerg (1611–1666), datert Romedal 15. mai 1653. Appendikset fortsetter fra s. 253 til siste side 308 (feilpaginert 208). Både i første og andre del av bind fem er alle sidene innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992:2206/si
    Bibliografier: BN I, 17; AU 35
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 2206/si (1. del, 2. del)

VK 15

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Dend Siette Tomus eller Deel | offuer Lutheri Catechismum/ | kand kaldis | HOROLOGIUM CHRISTIANUM: | Ded er: | En Christelige Seyerwerck: | Vdi huilcken/ et Gudfryctigt Menniskes | Diætica oc Leffnets Idræt/ aff dend hellige Luthero/ | udi visse tider/ med dessen tilhørende Velsignelsis Maader oc | gudelige Forhaffuende ordentligen affdelis. | Vngdommen oc dend gemeene Mand til | Lærdomb/ Trøst oc Christelige Øffuelse/ udi Guds san- | de Fryct ideligen oc tideligen/ effter dend hellige Scrifftis rette | Meening korteligen forklaret oc an- | ordnet: | Cum Gratia & Privilegio Serenis. Reg. Majest: | FRIDERICI TERTII; | ad decennium: | Aff | Christen Staphensøn Bang/ Evangelii wværdige | Tienere oc Sogneprest i Rommedalsogn paa Hedmarcken/ i | Aggershus-Lehn udi Norge. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania/ aff Velentin Kuhn Bogtrycker der samme- | steds: Dog paa Autoris egen Bekostning. | Anno M. DC. LIII. | [vers på latin].

  • Omfang: 44 s., 462 s. Kvart.

COLLATIO | Davidico-Lutherana | Det er: | En Summariske Beslutning | offuer denne VI. Catechetiske Tomum; | Anlangende dend Correspondents oc offuereenskom- | melse som der monne findis imellem dend 128. Konning Davids | Pslame/ oc disse Velsignelsis Maader/ som dend helli- | ge Lutherus udi denne Tractat mest hand- | ler omb. | Alle Davidiske Hierter oc Christ-Lutherske | Discipler/ som effter Davids Dict oc Luthers Scrift | sig ville accomodere, oc der effter erlange de Belønninger | som de monne tilsige; Til Lærdomb/ Trøst oc Under- | visning saa eenfoldeligen forfattet | Aff | C. S. B. | [latinsk sitat]. | [dobbel linje] | Tryct i Christiania aff Valentin Kuhn.

  • Omfang: s. 463–494, [24] s. Kvart.

Miscellanea | DISQVISITIONUM CATECHETI- | CARUM. | Det er: | Adskillelige Catechetiske Spørs- maal/ med huilcke dend rette Christelige Reli- | gion bekrefftis/ oc dend Antichristiske Superstition | igjendriffuis/ saa viit førrige Catechetiske Tractater | giuffuer Anledning til/ | Vdi II. Tomis korteligen forfattet. | Alle Christ-Lutherske oc sande Christne Vnge oc Gamle | til Lærdomb/ Trøst oc Undervisning/ huad mand der omb paa begge | sider billigen skulle haffue udi act. Effter dend hellige Scriff- | tis rette Meening eenfoldeligen oc korteligen forfattet/ | aff | Christen Staphensøn Bang/ Evangelij w-verdige | Tienere oc Sognepræst i Rommedalsogen paa Hedmar- | cken i Norge. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ paa Autoris | Bekostning/ Anno παρθενοτοκίας M. DC. LIII. | [vers på latin].

  • Omfang: [30] s., s. 495–712. Kvart.

Disquisitionum Catecheticarum | TOMUS SECUNDUS | Det er: | Den Anden Deel aff nogle Theologiske eller | Catechetiske Materier ved Spørsmaal | oc Giensuar; | Dend | Antichristiske Affguderj | oc Superstition anrørende: Vdi huilcken in- | deholdis nogle Controversiæ oc stridige Puncter/ | som imellem de Christ-Lutherske oc Papisterne | monne forfalde. | Alle retsindige Christne til Vnderretning/ huad | mand der omb billigen skulle tage i act: Effter dend | H. Scrifftis rette Meening eenfoldeligen oc kor- | teligen forfattet/ | aff | Christen Staphensøn Bang/ Evangelii w-verdige | Tienere/ oc Sognepræst i Rommedalsogn paa | Hedmarcken. | [linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ paa Au- | toris Bekostning/ Anno Messiano | M. DV. LIV.

  • Omfang: 279 s. Kvart.
  • Note: Katekismeforklaring. Sjette bind av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs Postilla Catechetica. Dette bindet inneholder bønner med kommentarer, og består av fire deler med hver sin tittelside, med tilhørende dedikasjoner og æresvers til forfatteren. Siste del er datert 1654, men tas med her. De fire delene er dedisert til henholdsvis Fredrikstads borgere datert 24. november 1653; andre del til Christopher Trulsen Knop, som var sogneprest i Hedrum så sent som i 1677 (Bakken, 1949/50); Ole Evenssøn (1622–1697), sogneprest i Gjerdrum; presten Niels Christensen Hofer (1614–1665) som overtok sogneprestembetet i Romedal etter Bang i 1657, samt deres hustruer, datert 1. desember 1653. Tredje bind er dedisert til stattholder Gregers Krabbe (1594–1655), datert 23. desember 1653; fjerde bind til befalingsmann over Halsnør kloster Otte Krag til Voldbjerg (1611–1666), Henrik Bjelke (1615–1683), sjøoffiser og lensherre på Island, samt til Ove Bjelke (1611–1674), lensherre på Bergenshus, datert 16. januar 1654. De fire delene har æresvers til forfatteren fra Ch. Nicolaius, som trolig må være Christen Nielsen (d. 1679), lektor og professor i teologi ved Christiania gymnas, en med navn Georgius Caspari Vindalus, samt de nevnte prestene Ole Evenssøn og Niels Christensen Hofer. De to sistnevnte har skrevet æresvers i flere av verkets mange bind og deler. I første del (s. 34–36) finnes også brevet fra biskopen i Christiania, Henning Stockfleth (1610–1664), der det opplyses om at teksten er sensurert ved Universitetet i København, datert 4. februar 1653. Samme tekst finnes også i bind 3 (VK 11) og bind 5 (VK 14). Alle sidene er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4706/si
    Bibliografier: BN I, 18; AU 36
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4706/si

VK 16

Stockfleth, Henning (biskop, 1610–1664). En Christelig Liig-Prædicken | Aff | Sirac: XLII. Cap: | Der Erlig oc Velbiurdig Mand/ | Thomas Dyre til | Sundsbye/ Kongl: May: | Befalningsmand offuer Drachsmarcks | Klosters Lehn : Hans Salige Liig bleff Hæderli- | gen til Nedersettelse bestædiget udi Kongelff Kircke/ | udi fornemme Adels nærværelse/ saa oc Geist- | ligis oc Verdsligis Folckrige oc | Anseelige Forsamling; Tiis- | dagen som vaar den 7. | Octob: 1651. | Holden | Aff | HENNINGIO STOCHFLEDT, | Superintendent offuer Christianiæ Stifft. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhne [!].

  • Omfang: 1 bl., [16] s., 126 s., [24] s. Kvart.
  • Illustrasjoner: Et innlimt kobberstikk før tittelsiden (frontispis) som viser Thomas Dyres familievåpen med innskriften «Erlig oc Welbiurdig oc nu Salige Mand Thomas Dyre til Sundsbye Hans sexten Aner baade paa hans Fæderne oc Møderne side». Kobberet er usignert. Det er noe større enn bokens format.
  • Note: Likprekenen over den danske adelsmannen Thomas Dyre (1605–1651) av Henning Stockfleth, biskop i Christiania. Sundsby ligger i Båhuslen, som på denne tiden var en del av kongeriket Norge. Biskopen i Christiania var områdets geistlige overhode. Likprekenen ble trykt og utgitt to år etter Dyres død, og er dedisert til Thomas Dyres hustru, Margrethe Huitfeldt (1608–1683), datert august 1653. Den ble trolig trykt samme år. Likprekenen inneholder også sørgevers skrevet av Anders Hartvigsen, sogneprest i Tjørn, Sten Mikkelsen, sogneprest i Konghelle (Norsk slektshistoriske forening, Prester i Elvesyssel prosti), en med navn Johannes Andreæ Albinus, samt en med initialene H.A. At kobberet er noe større enn bokens format, gjelder også for VK 21.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 338a/si
    Bibliografier: BN I, 599; AU 34
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 338a/si

VK 17

Zacharias Sørensen (prest, d. 1667). Retsindige | Guds Ords Tieneris | Tredobbelte Ære- | Krone/ med den hellig Skrifftis Aandelig | Perler oc Sprog ornerit oc prydet | Sampt | Ved den Hellig Aands Naadige Bistand | oc Høylærde Mænds manu-duction, udi en Lig- | Prædicken offuer Hæderlig oc Vellærdt Mand/ | nu udi HERREN salig/ | Her Østen Nielssøn/ Sogne- | Præst udi Ringebo oc Religionens Pro- | wist ofuer Gulbrandtz-Dalen/ den 24. Octob: | Anno 1652. udi Ringebo Hoffued | Kircke. | Demonstrerit oc fremviist | aff | ZACHARIA Søffrensøn/ Sogne- | Præst udi Faaberg. | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ | Aar 1653.

Tillegg:

Soliger, Lars Svenssøn (student 1650). NÆNIÆ | quibus | Luctuosissimum, tamen beatissimum, | ex ærumnoso caducæ hujus vitæ gurgu- | stiolo excessum. | VIRI | Admodum Venerandi, Eruditißimi, Præstantißimi | DN. OSTANI NICO- | LAI, Ecclesiarum Ringeböensium Pa- | storis quondam fidelissimi, dignissimi, & defæcatæ | Religionis apud Gulbrandalos Lustratoris & Præpositi | vigilantissimi meritissi- | mi. | VI. Iduum Octobr. anni æræ Christianæ CIƆ.IƆC.LII. | beato fine & placida morte | DEFUNCTI. | gemibundus prosequitur | LAURENTIUS SVENONIUS | SOLIGER. | [vignett] | Typis VALENTINI KUHNII Anno 1653.

  • Omfang: 51 s. + 1 bl., 5 s. Kvart.
  • Note: Likpreken over Østen Nielssøn (1589–1652), sogneprest i Ringebu og prost i Gudbrandsdalen av Zacharias Sørensen, sogneprest i Fåberg. Tittelsiden er omkranset med border. Dedikasjon til enken Anna Andersdatter Schancke (ca. 1605–1660) og hennes barn. Til et eksemplar i Nasjonalbiblioteket (NA/A 1992:8491/si) er det medbundet et tillegg med latinske vers til avdøde forfattet av Laurentius Svenonius Soliger (Lars Svenssøn Soliger) med egen tittelside. Likprekenen slutter på arksignatur G2 (et halvark i kvartformat). Tillegget fortsetter med ett ark falset i kvart med arksignaturen H 1–4. Slik sett hører tillegget til likprekenen, men det finnes også eksemplarer uten dette; Et eksemplar i Det Kongelige Bibliotek (45, –102–4°) har ikke tillegget, og det er heller ikke beskrevet i BN I, 358. For samme forfatters likpreken over Anna Andersdatter Schancke, se MT 37.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København], 45,-102-8° (likprekenen) og Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992:8491/si (tillegget)
    Bibliografier: BN I, 358.7; AU 33
    Digitale versjoner: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992:8491/si (defekt, mangler tittelside); Det Kongelige Bibliotek (København], 45,-102-8° (mangler tillegget)


1654


VK 18

Adolph, Iver Pedersen (prest, 1620–1665). En kort Vndervisning | Om de Formørckelser/ | som udi nerværende Aar 1654. 2. August: | i Solen/ 17. Aug: i Maanen sig haffuer | at lade see. | Beskreffven | ved | IVARUM PETRADOLPHIUM | Sogne-Præst til Fröens Meenighed/ oc Religio- | nens Provist udi Guldbrantz- | Dalen. | [linje] | Mortales quonia nolunt sua crimina flere | Pro nobis cælum solvitur in lacrymas. | Naar Verden icke bædrer sig/ | Sin Synd ey vil begræde. | Det angrer Himmel visselig/ | Med Suck er den tilræde/ | Den klare Soel indfør sig sort | Merck vel/ huad det betyder: | It Tegn det er/ GUD hæffner fort | Dennem/ hans Ord ey lyder. | [dobbelt linje] | Prented i Christiania/ aff Valentin Kuhn.

  • Omfang: 31 s. Kvart.
  • Note: Om en sol- og måneformørkelse observert 2. august og 17. august 1654. Iver Pedersen Adolph var sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen. Adolph mente formørkelsene var jærtegn fra Gud, et varsel om Guds vrede. Verket er dedisert til biskop Henning Stochfleth i Christiania (1610–1664). Adolph skrev også et æresvers til Christen Stephensøn Bang i Posatilla Catechetica, bind syv fra samme år (se VK 19). Han er mest berømt for sin håndbok og eksempelsamling i latinsk stil, Medulla oratoria, som kom i 14 kjente utgaver fra 1646 og 1702, trykt i Leiden, Amsterdam, Antwerpen, Frankfurt, Liège, Jena, Köln og Dresden. Dette må være noe av det aller siste Kuhn fikk trykt. Han døde i midten av september 1654.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR; Oct. 1654
    Bibliografier: BN I, 3; AU 40
    Digital versjon: NTNU Universitetsbiblioteket, GUNNERUS LibR; Oct. 1654

VK 19

Bang, Christen Staphensøn (prest, 1584–1678). Dend Sivende TOMUS | ofuer Lutheri Catechismum | kand kaldis | OECONOMIA CHRISTIANA; | Ded er: | En Christelige Huus- | holdning eller Hustaule; udi huilcken alle | Stater i Verden faareholdis adskillige visse Sprock | oc gyldene Regle aff dend hellige Scrifft/ omb it Christe- | lige Liiff oc Leffnetz Fremdragelse. | Til dend Allerhøyeste Guds Ære/ dend | meenige Mands Gafn oc bæste/ eenfoldeli- | gen forklaret oc forfærdiget. | Cum gratia & privilegio Sereniß. Reg. Majestatis | FRIDERICI TERTII: | aff | Christen Staphenssøn Bang/ Evangelii w-værdige | Tienere oc Sognepræst i Rommedalsogn paa Hed- | marcken i Aggershus Lehn i Norge: | [dobbelt linje] | Prentet i Christiania aff Valentin Kuhn/ Aar 1654. | Innumeris agitur Respublica nostra procellis; | Sed spes venturæ sola salutis adest.

  • Omfang: 32 s., [8] s., s. 33–572. Kvart.
  • Illustrasjoner: Det beskrevne eksemplar har fotokopi av to varianter av et kobberstikk som ble brukt som frontispis i forskjellige eksemplarer av bindet. Begge er usignerte og viser Christiania bys våpen med St. Hallvard. En variant viser Christiania bys våpen under en krone, båret av to engler. Fra kronen henger et bånd hvor det står «Christiania». Våpenet er avbildet på en kartusj som holdes oppe av to villmenn. Under St. Hallvards føtter, en liggende figur iført rustning som vender mot høyre. Den andre varianten viser også byvåpenet med St. Hallvard i en sirkel under en krone, men kronen er ikke båret av engler. Derimot står det også her to villmenn på hver sin side av våpenet. Under St. Hallvards føtter, en liggende naken figur som vender mot høyre. Under våpenet står det «Christiania».
  • Note: Katekismeforklaring. Syvende av totalt åtte bind av Christen Staphensøn Bangs katekismeforklaring Postilla Catechetica. Bindet handler om hustavlen. Hustavlen er et tillegg til Luthers lille katekisme, og er en samling bibelsitater tilpasset ansvar og plikter for de tre stender: prester, verdslig øvrighet og «husstanden» («Husstanden» i Lokalhistoriewiki, lest 4. 8. 2022). De første 32 sidene etter tittelbladet er et dedikasjonsskrift på dansk til Christiania bys innbyggere (den geistlige stat, den verdslige stat og alle hushold), datert 27. september 1654. Deretter følger en dedikasjon på latin, datert 6. desember 1654, til en rekke personer tilhørende den geistlige stand: Henning Stockfleth (1610–1664), biskop i Christiania; Trugels Nielsen (d. 1669), sogneprest i Christiania; Ambrosius Rhodius (1605–1696), stadsfysikus og professor i matematikk og fysikk ved Christiania gymnas; Christen Nielsen (d. 1679), lektor og professor i teologi ved Christiania Gymnas; Jesse Madsen (virksom i årene 1643–1676), professor i metafysikk ved Christiania gymnas; og Søren Anderssen Udby (d. ca. 1671), rektor ved Christiania gymnas. Deretter kommer åtte upaginerte sider med tilskrift og æresvers til forfatteren fra Iver Pedersen Adolph (d. 1665), sogneprest i Fron, Gudbrandsdalen, datert 1. februar 1654; en med initialene F. I.C og Mads Pedersen Aalborg (1617–1685), sogneprest på Biri fra 1643 (Midthaug 1944, 209). Selve teksten begynner på s. 33. Samtlige sider i boken er innrammet med border.
    Frontispisen må sees i relasjon til at bindet er dedisert til Christiania menighet og sentrale personer ved Christiania gymnas.
    Bind syv fortsetter med flere deler med egne tittelblad, dedikasjoner og æresvers trykt av Michel Thomessøn i perioden 1656 til 1660. Se de respektive årene i bibliografien for disse (MT 1, MT 4, MT 12, MT 18 og MT 21). Dedikasjonene i innledningen, datert 27. september og 6. desember 1654, må også være trykt av Mickel Thomessøn da Kuhn på denne tiden var død.
    Det beskrevne eksemplar (NA/A g 4707/si) har et innlimt gavebrev på forsatsen skrevet av forfatteren til Morten Nielssen, fogd i Østerdalen, datert 1662. For flere opplysninger om dette gavebrevet, se Berg 2017, 120–128.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4707/si
    Bibliografier: BN I, 18; AU 41
    Digital Versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 4712/si (Dette eks. mangler kobberstikket.)


VK 19: Christiania bys våpen slik det blir fremstilt i 7. bind av
Postilla Catechetica (1654) i et eksemplar i Det Kongelige Bibliotek, 3, –413 4° 1025
(digitalisert av ProQuest i Early European Books).


VK 20

Donatus, Aelius (romersk grammatiker, d.ca. 355 e.Kr.). DONATUS, | Hoc est: | PARADIGMATA | DECLINATIONUM ET | CONJUGATIONUM. | Cum | BREVI EXPLICATI- | ONE ACCIDENTIUM | PARTIUM ORATIONIS: | Et | REGULIS DUODECIM | SYNTAXIS, | Emendatius editus. | [linje] | CHRISTIANIÆ, | TYPIS, VALENTINI KÜNNII, | ANNO M. DC. LIV.

  • Omfang: [1] bl., [78] s. Oktav.
  • Note: En kortversjon av Aelius Donatus’ Ars grammatica, en grammatikk i latin. Kortversjonen ble brukt i undervisningen i de lavere trinn ved katedralskolen i Christiania, ved andre latinskoler i Christiania stift, eller til privatundervisning i bedrestilte hjem.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 47,-61 8°, digital versjon utført av Det Kongelige Bibliotek, lest 19.2.2024
    Bibliografier: BN I, 565.3; AU 37
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 47,-61 8°

VK 21

Savonarola, Girolamo (italiensk predikant, 1452–1498); Thomas à Kempis (tysk augustinermunk, 1380–1471); Johann von Staupitz (tysk professor i teologi, d. 1524) og Johann Arndt (tysk prest, 1555–1621). Synders Speigel: | Indeholdendis | Siu skønne Poe- | nitentzis Prædickener/ om | Verdens Elendighed/ Jammer | oc Nød; Oc huorledis mand skal | omvende sig til Gud oc vorde salig: | Først sammenskrefvet i fordum | tiid paa Latine/ aff | HIERONYMÔ SAVANA- | ROLA, Aar 1498. | Oc for nogen tiid siden paa voris Danske | maal udsat. | Der hos ocsaa | Det ædle Skrift om Chri- | sti Efterfølgelse/ Thomæ | à Kempis. | [dobbelt linje] | Nyligen prentet i Christiania/oc bekostet | aff Valentin Kuhn/ Aar 1654.

  • Omfang: 132 s. Duodes.

I samme bok med fortsatt arksignatur, men med egen paginering og tittelblad:

Thomæ à Kempis | Libri III. | DE IMITATIONE CHRISTI: | Om | Christi Efterføl- | gelse/ oc huorledis vi skulle | forsage os self oc all Verdens | Forfængelighed | [Vignett] [Rundt og under vignetten en rekke bibelsitater] | [linje] | Tryckt i Christiania oc bekost [!] af Valentin Kuhn.

  • Omfang: 378 s. Duodes.

Med fortsatt arksignatur, men med egen paginering og særskilt tittelblad:

Tvende | Gamle Aandelige Bøger/ | Doctoris JOHANNIS à STAUPItz | fordum Abbed til Saltzburg/ til | S. Peder. | Den Første/ | Om den lifsalige | Guds Kierlighed. | Den Anden/ | Om voris H. Christe- | lige Tro/ | Til Guds Kierligheds opveckel- | se oc Troens formeerelse udi alle Gud- | fryctige Hierter. | publiceret ved | JOHANNEM ARNDT, fordum General | Superintendens udi det Førstelige | Stifft Lyneborg. | Nu nyligen paa voris danske Sprock | transferêret. | [linje] | Tryckt i Christiania aff Valentin Kuhn/ | Aar 1654.

  • Omfang: 114 s. Duodes.
  • Illustrasjoner: Ett innsatt, usignert kobberstikk før tittelsiden (frontispis) som viser de saktmodige og ydmykes vei til Himmelen, og syndernes vei til Helvete. Et annet avsnitt under viser Maria Magdalena som vasker Jesu føtter. Mellom avsnittene et vers fra Matteus, 2 kap. Øverst står Jesus og Moses på hver sin side av en kartusj som rommer tittelen: Synder Speigl Hieronymi Savanaro, Om Christi Effterfølgelse Thomae a Kempis Samf Om Guds Kierlighed Johannis a Staupitz. Christiania Aff Valentin Kühn.
  • Note: Religiøs prosa. Første del, Synders Speigel, er et ettertrykk av danske utgaver som kom i 1582, 1587, og 1607 (oversatt av Mickel Ibsøn Skaaning). De imitatione Christi er også et ettertrykk av danske utgaver (1599, 1629, 1632 (oversatt til dansk av Jonas Jacobus Venusius). Vignetten på tittelsiden til De imitatione Christi viser Jesus på korset, Babels tårn og kobberslangen, og er tilsynelatende den samme vignetten som er brukt i TN 1 og MT 20. Ifølge BN I, 596.5 er den kobberstukne frontispisen særegen for den norske utgaven, og må være initiert og kanskje bekostet av Valentin Kuhn som har utgitt verket på egen regning. Kobberet har inngravert Valentin Kuhns navn og trykkested Christiania, og kan følgelig ikke være gjenbruk av en annen kobberplate, hvis ikke innholdet i kartusjen er skrapt vekk og inngravert på nytt. Det er ikke kjent hvor kobberplaten er trykt, men mest sannsynlig er dette utført i København hvor enkelte boktrykkere hadde kobbertrykkpresse, og trykkarkene ble deretter fraktet opp til Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 6:2,-138 8° 3983, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 20.2.2024
    Bibliografier: BN I, 596.5 og 6, 597.1; AU 38
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 6:2,-138 8° 3983


VK 21: Del av frontispisen til Valentin Kuhns Synders Speigel, 1654. Det Kongelige Bibliotek (København), 6:2, – 138 8° 3983 (digitalisert av ProQuest i Early European Books).


VK 22

Solgaard, J. C. HYMEN | NUPTIIS | Viri Præstantißimi, humanißimi, religiosißimi | DN. LAURENTII | PAULI F. | Verbi divini, in Skidtzmoe Lørenskov | & annexis parochiis industrii præ – | conis, | SPONSI. | & | Virginis honestißimæ, lectißimæ, pudicißimæ HEDEVIGÆ JANI F. | SPONSÆ. | In dictâ æde Skidtzmoe sacrâ Die 5. Mart. | cum bonô Deô, solenniter celebrandis | decantatus | â | J. C. Solgardo. | Annô | La Vrea qVô Myrto; VenerIs qVô, pVLpIta, VaLVIs | ConCeßêre saCrIs: festaqVe faVsta CoLVnt [1654] | [dobbelt linje] | CHRISTIANIÆ, | Typis Valentini Kuhnæi.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt på latin og dansk ved sogneprest Laurids Paulsens og Hedevig Jensdatters bryllup, av J. C. Solgaard. Laurids Paulsen var sogneprest i Skedsmo. Det avslørte årstallet for bryllupet, 1654, er etter BN I 349.9. I AU 39 står det at summen av de uthevede versalier i siste del av tittelen utgjør 1654.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A q 6374 (fotokopi)
    Bibliografier: BN I, 349.9; AU 39
    Digital versjon: –

VK 23

Tegneby, Henrik Jensøn (prest, 1614–1677). Liig-Prædiken over Karen Jens Dotter, Jacob Norings. Christiania 1654.

  • Note: Det finnes ingen kjente eksemplarer av denne likprekenen. Den er tidligst nevnt i Worm 1771–1784, b. 2, 465. Tittelgjengivelsen er hentet fra BN I, 363.5.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 363.5
    Bibliografier: BN I, 363.5; Worm II, 465
    Digital versjon: –
Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Vil du ha varsel når nye bøker publiseres?


Redaktør: Ellen Nessheim Wiger
E-post: kontakt@bokselskap.no
Info in: English | Deutsch | Français