Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

Forrige Neste

Wilhelm Wedemann (virksom 1677–1718)




Biografiske opplysninger

Hvis ingen andre referanser oppgis, er noen faktaopplysningene basert på Koren 1903; Øverland 1909 og Tveterås 1950.

Første Christiania-periode 1677–1678

Da Jørgen Wedemann døde i 1677, stod Wilhelm alene igjen med sin arbeidsgiver bokhandler Hans Hoff. Hoff (d. 1686) og hans hustru Margrethe Clausdatter Møller (d. 1703) kom til å spille en sentral rolle i Wilhelm Wedemanns liv, både som trykker og som familiemedlem. Som bokhandler oppnådde Hans Hoff en rekke bevillinger og privilegier til seg og sin hustru. I 1661 fikk han sin første bevilling som bokhandler i Christiania og hele Christiania stift (Fladby 1962, b. 1:1, nr. 27, 1661). I 1669 ble denne bevillingen fornyet og utvidet til å selge bøker i hele Norge (Fladby 1966, b. 1:5, nr. 316, 1669). I 1670 ble de bevilget som eneste bokhandlere i Christiania by og stift så lenge de levde. Et forbehold var at de ikke skulle selge andre almanakker enn dem som ble stemplet av den danske boktrykker Henrik Gøde (Fladby 1968, b. 2:1, nr. 285, 1670). Denne betingelsen skulle Hoff komme til å bryte ved å la Wilhelm Wedemann trykke en almanakk i 1678 (se WW 1), men da var Gøde død (d. 1676).

Som nevnt begynte Hoff å utgi bøker ved boktrykker Mickel Thomessøn i denne perioden. Gode inntekter fra bokhandel og bokbinderi kan ha gitt ham økonomisk overskudd til å finansiere trykking av bøker for videre salg. Imidlertid opphørte samvirket med Thomessøn, og Hoff startet et samarbeid med brødrene Wedemann i stedet. Hoff fungerte trolig som trykkeriets leder, og vi kan anta at brødrene var underlagt Hoffs vilje og utførte arbeidet slik Hoff ville ha det. Om han installerte brødrene og trykkeriet i sitt eget hus og verksted, eller om han måtte finne et annet sted i byen til dem, er uvisst. Navnene deres er på dette tidspunkt (1670-årene) ikke funnet i byens skattemanntall, noe som kan tyde på at de ikke eide sitt eget hus. Vi vet ikke hva disse brødrene hadde av utstyr, slik som trykkpresse og typer. Som nevnt, er én teori at Hoffs trykkeri stammet fra boktrykker Valentin Kuhns arveoppgjør. Kuhn hadde lånt penger av sin forgjenger, Melchior Martzan, til å kjøpe seg en presse. Da Kuhn døde, hadde han ikke klart å tilbakebetale lånet, og Martzans arvinger gjorde krav på pressen. Hoffs opptrådte på vegne av Kuhns arvinger, og det er mulig at han løste ut trykkeriet for dem ved å kjøpe det, og at det var denne pressen brødrene Wedemann brukte for å trykke for ham.

Etter Jørgen Wedemanns død fortsatte Wilhelm Wedemann sitt nære samarbeid med Hans Hoff inntil trykkeriets nedleggelse i 1679, men de må ha beholdt kontakt også etter det. De formaliserte sin forretningsforbindelse ved at Wedemann inngikk ekteskap med Hoffs datter, Agnethe Hansdatter Hoff 6. januar 1681. 11. juni 1681 søkte Wedemann om tillatelse til å opprette et nytt trykkeri i Christiania på lovlig vis. Han fikk imidlertid avslag fra domkapitlet, som henviste til det privilegium Mickel Thomessøn hadde ervervet kongelig konfirmasjon på. Domkapitlet mente at byen ikke hadde behov for to trykkerier da etterspørselen ville bli for liten. Derimot fikk Wilhelm Wedemann 4. oktober 1681 bevilling til å drive et trykkeri i Fredrikshald hvor han også tok borgerskap (Winge 1977, b. 3:1., nr. 155, 1681).


Fredrikshald 1681–1689

Det er mulig Wedemann valgte å slå seg ned i Fredrikshald fordi stedet i 1665 hadde fått bystatus og en latinskole. Fredrikshald var en viktig utskipningshavn for trelast til Nederland og England. Fredrikshald var også blitt en viktig grenseby mot Sverige etter freden i Roskilde i 1657, da Danmark-Norge mistet Båhuslen, og fikk dermed stor militær betydning. Fredriksten festning ble bygget i årene 1661–71. I løpet av Gyldenløvefeiden (1675–79) ble både byen og festningen sterkt skadet, og oppbyggingen av byen tok til i løpet av 1680-årene og tiltrakk seg mange arbeidere. I en by med håndverkere, trelasthandlere og militære, håpet Hoff og Wedemann å finne et publikum for trykkerivirksomheten (Forstrøm 1915; Munthe 1906).

Under oppholdet som privilegert boktrykker i Fredrikshald opptok Wedemann sitt samarbeid med Hans Hoff. I Christiania sørget Hoff for utgivelser av utvalgte tekster, skaffet papir til trykking og sørget for andre eventuelle utgifter, mens Wedemann trykte dem i Fredrikshald. Hoff døde i 1686, og enken Margrethe Clausdatter Møller drev forretningen videre i Christiania med Wedemann som boktrykker i Fredrikshald, inntil han flyttet tilbake til Christiania i 1689.

Med Hans Hoff og Margrethe Clausdatter Møller hadde Wedemann inngått kompaniskap med bokhandlere som hadde enerett på bokhandel i Christiania by og stift, samt bevilling til å selge bøker i hele landet. Imidlertid ble alle monopoler på bokhandel i Norge opphevet, og konkurransen ble fri ved et missiv av 30. januar 1686. Til tross for økt konkurranse, særlig fra omreisende danske bokhandlere, hadde Hoff, og senere Møller, et godt utbygd nett av omreisende agenter som solgte bøker for dem. I Møllers skifte fra 1703 kommer det frem at hele ni personer, derav to kvinner, hadde solgt bøker «paa landet» for Møller (Eidsfeldt 2022, 320). Forretningsforbindelsen til Hoff og Møller var økonomisk viktig for Wedemann, og ga ham stadig nye trykkeoppdrag.


Andre Christiania-periode 1689–1717

Etter flere år som boktrykker i Fredrikshald, fikk Wedemann 6. april 1689 bevilling til å flytte sitt trykkeri tilbake igjen til Christiania (Foslie 1989, b. 4, nr. 66, 1689). Han måtte imidlertid overholde en avtale han hadde inngått med Thomessøn 13. juni året før; Wedemann skulle bare trykke for eget forlag, mens Thomessøn skulle ta seg av alle betalte oppdrag «saalænge han er god for det ved Trøkken at forfærdige som hidindtil» (Koren 1903, 176, etter J.C. Tellefsen Ms 564 fol., Nasjonalbiblioteket). Derfor må Thomessøn i april 1689 fortsatt ha vært i live. Men da Wedemann fikk privilegium som Christianias nye boktrykker tre måneder senere, 6. juli, omtales Thomessøn som død (Foslie 1989, b. 4, nr. 138, 1689).

Wedemann var byens eneste privilegerte boktrykker fram til han døde i mars 1718. Han samarbeidet med bokhandler Margrethe Clausdatter Møller om trykking og utgivelse av bøker helt fram til hun døde i 1703.


Wedemann arver Møller

I skiftet etter henne får vi et innblikk i hvordan Wedemann har fått betalt for hennes trykkerioppdrag (NA (Oslo), OSR, Skifteprotokoll 2, fol. 181b til 201b). Hun skyldte ham 230 riksdaler som ikke ble utbetalt i rede penger, men i materier og i innbundne bøker fra Møllers boklager. Det var lite rede penger i boet ved Møllers død. Wedemann måtte følgelig selge bøkene for å realisere verdien, noe som kom til å ende i flere rettsaker med byens gjenværende, privilegerte bokhandlere.

Som en del av arveoppgjøret fikk Wedemann også overta en trykkpresse, samt flere skrifttyper. Under registreringen av boets aktiva, nevnes «Boeg Tröckeriet udi Willum Weidemands huus bestaaende …» og det nevnes 14 settekasser med forskjellige typer, samt «1 Tröck Præsse». Dette tyder på at det var Møller som eide pressen og de 14 settekassene. Disse typene omtales som «haldesgrove canon; secundo latin; 3tio latin; dansch; grof dansch; cisero latin, curchiv latin; curchiv dansch; dansch, stöcker og adskillelige store Bogstaver; eendel store latinsche Bogstaver; nogen smaa Linier» (fol. 189a i skiftet nevnt over). Det må ha vært denne pressen Wedemann hadde brukt til å trykke Hoffs og Møllers forlagsartikler med, men også det han selv utga, eller på oppdrag for andre. Da Hoff døde i 1686 ble pressen og typene Møllers eiendom, men Wedemann fikk fortsatt disponere trykkpressen og typene fram til Møllers død i 1703. Om han betalte en leie for trykkeriet eller om Wedemann og Møller gjorde opp for bruk av trykkeutstyret på annen måte, vet vi ikke. Mange trykkere i Europa i tidlig nytid var engasjerte av velhavende bokhandlerforleggere som eide typene som de lånte eller leide ut til trykkere som skulle arbeide for dem. Først i 1703 ble trykkeriet Wedemanns eiendom. I skiftet heter det at arvingene var enige om å overføre typene og trykkpressen til Wedemann, som var taksert til 120 rd., «Hvilket de tilstedeværende Arfinger hafver samtögt at Willum Weidemand for den anstatte Taxt beholder» (Eidsfeldt 2019, 89–90).

I skiftet leser vi også at Wedemann arvet flere skriftsorter som Møller nylig hadde kjøpt i København av en Jørgen Gade: «De Bogstaver til Tröckeriet som hos Jörgen Gade udj Kiöbenhafn er bestaaende og af den Sal: Quinde betalt annammer Willim Wedemand». Typene hadde en verdi av 40 riksdaler (fol. 197a i skiftet nevnt over). Vi vet ikke hvorfor hun hadde kjøpt disse typene, men de måtte jo benyttes av Wedemann, andre trykkerier fantes det jo ikke i landet. Kanskje hadde Møller kjøpt dem for Wedemann som en slags lån, og meningen var at Wedemann skulle betale for dem etter hvert? Ellers var Møller opptatt av at hennes forlagsartikler skulle trykkes med gode og nye typer, og at disse typene kun skulle brukes til hennes formål. Mye brukte typer ble fort slitt, og bruk av slitte typer kunne gå utover både tekstens leselighet og estetiske uttrykk.

Ved Møllers død ble hennes hus og eiendeler solgt på auksjon, bortsett fra ca. 19 000 eksemplarer bøker som arvingene ville fordele seg imellom. Gården i søndre kvartal, trolig den samme som hun og mannen Hoff hadde bodd og bygd opp sin forretning i siden 1650-tallet, ble solgt til Wilhelm Wedemann for 300 riksdaler (NA (Oslo), CA, auksjonsprotokoll I 2a, fol. 66 ff).


Hvor mange presser hadde Wedemann?

Wedemann hadde trolig stått ved den samme trykkpressen som Hoff hadde skaffet til veie helt tilbake til 1677, og i 1703 ble trykkpressen hans. Men hva skjedde med Mickel Thomessøns trykkpresse og typer i 1689? Rakk han å reise tilbake til Danmark med hele trykkeriet før han døde, eller solgte han alt eller deler til Wedemann, f.eks. trykkpressen? Disponerte Wedemann to presser da han overtok som privilegert boktrykker i 1689 fram til sin død i mars 1718? Om Wedemann hadde to presser til disposisjon, er det mye som tyder på at han bare benyttet én. Hvis han hadde to trykkpresser kunne han ha doblet sin kapasitet, men da måtte han også ha ansatt flere i trykkeriet. Det er ingen ting som tyder på at trykkproduksjonen gikk opp etter at han flyttet tilbake til Christiania, skal vi dømme antall bevarte trykk etter ham. I de kildene som kan kaste lys over Wedemanns husstand, nevnes i hans skifte fra 1718 at han skyldte konsumpsjon (fellesbetegnelse for en rekke skatter og avgifter) for to svenner (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 4, fol. 216 b). I Kopp-, heste- og ildstedskatten for 1699 nevnes ingen svenner, bare en pike (NA/RA, Byregnskaper, Kristiania. Kontribusjonsregnskaper 1699, nr. 62). Ifølge Harald Ilsøe måtte det 2–3 svenner til for å holde én presse i gang på 1600-tallet i København, mens for å holde to presser i gang samtidig, måtte det 5–6 svenner til (H. Ilsøe 1992, 227). Vi må anta at etterspørselen i Christiania ikke var stor nok til at Wedemann skulle ha behov for to presser. Vi sitter da igjen med to muligheter; enten hadde Wedemann bare Hoff og Møllers gamle presse til disposisjon og Thomessøns presse og annet trykkeutstyr forsvant med ham i 1689, eller han disponerte både Hoffs og Thomessøns presse etter 1689, men brukte bare den ene – kanskje den beste? I skiftet etter Wedemann nevnes «trykkeriet med alt dets tilbehør», og det kommer ikke frem om trykkeriet hadde én eller to trykkpresser (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 4, fol. 217). I enken Hobros skifte fra 1745 er det bare henvist til én presse, som var gammel (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 9, fol. 279b). Tor Arne Johnsen mener Wedemann og Hobro brukte Thomessøns presse, og at Hoff og Møllers gamle presse, som må ha fulgt både Wedemann og Hobro, ikke nevnes i skiftene deres fordi den var blitt ubrukelig (Johansen 2006, 43).


Fra samarbeid til splid

Ifølge artiklene for bokbinderlauget, vedtatt i 1685, hadde boktrykkere kun rett til å selge sine egne forlagsartikler. Andre bøker skulle forbeholdes bokbindere og bokhandlere å selge. Som nevnt ble alle bokhandler-monopoler i Norge opphevet i 1686, men markedet i Norge ble likevel hurtig regulert igjen. I 1702 fikk Margrete C. Møller, bokbinder Frederik Jacobsen Bruun (1669–1741) og bokbinder Lars Philipsen (d. 1728) kongebrev og bevilling til fri bokhandling og bokbinding alene i Christiania by og stift (Foslie 1995, b. 7, nr. 144, 1702). Etter Møllers død i 1703, overtok bokbinder Petter Graa hennes plass i dette trekløveret. I motsetning til Graa og Philipsen, utga Jacobsen Bruun en rekke bøker på egen regning. Men det utviklet seg aldri til noe samarbeid mellom Wedemann og Jacobsen Bruun. Som nevnt arvet både Wedemann personlig og hans barn med Agnete en rekke ubundne og bundne bøker. Da Wilhelm Wedemann skulle forsøke å selge barnas bøker, beskyldte trekløveret Frederiksen Bruun, Graa og Philipsen ham for å ha gått inn på deres bevilling ved å forsøke å selge dem i Christiania. Det endte med en langvarig rettsak, der tvisten først kom opp for bytinget og rådstueretten i 1706, Overhoffretten i 1708 og til slutt i høyesterett i København i 1709, der Wedemann til slutt ble frifunnet (Tank 1926, 58–62). Frederik Jacobsen Bruun rettsforfulgte Wedemann i tre år, og deres forhold kan ikke ha vært godt. I løpet av de årene Wedemann levde etter Møllers død, kjennes kun ett trykk bekostet av Bruun som Wedemann må ha trykt, siden trykkestedet er Christiania. Det er 7. utgave av Dorthe Engelbretsdatters Siælens Sangoffer, trolig trykt rundt 1703 (se WW 141).


Wedemanns død og skifte

Wilhelm Wedemann ble begravet fra domkirken 14. mars 1718 (NA (Oslo), OD, ministerialbok nr. 2, fol 259), og på høsten ble det holdt skifte over hans bo (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 4, fol. 216b–219). Skiftet viste et tilgodehavende på 795 riksdaler etter at all gjeld var gjort opp. Til sammenlikning etterlot Margrethe Clausdatter Møller seg 1944 riksdaler til fordeling til arvingene i 1703. Wedemann etterlot seg et hus verdsatt til 250 riksdaler, trolig det samme huset han kjøpte på auksjon etter Møller i 1703 for 300 riksdaler. Av innboet kan nevnes 18 tinntallerkener, en gullknapp og en gullring, to speil med forgylte rammer, to portretter av kongen og dronningen, krus og stokk med sølvbeslag, samt et par skospenner i sølv, seks lærstoler og en grønnmalt himmelseng, samt ca. 13 000 eksemplarer med bøker (se avsnittet under Hva inneholdt Wedemanns boklager da han døde?). Ved hans begravelse ble det ringt med alle klokker og med den største først. Ved fornemme begravelser ble det fra 1600-tallet og opp gjennom 1700-tallet alltid ringt med alle klokker med den største først for dem som kunne betale. For de mindre bemidlede ble det kveldsbegravelser med færre klokker, om noen (Berg 1952, 41–48). Wedemann hadde gjennom årene som trykker for Hoff og Møller, og på egen hånd, klart seg vel siden debuten i 1677 da hans bror Jørgen, stukket med kniv, ble begravet i stillhet en aften på Hellig trefoldighets kirkegård.



Bibliografisk analyse

Bibliografien viser 150 titler trykt av Wilhelm Wedemann i en 40-årsperiode fra 1677 til 1717, som gir et gjennomsnitt på 3,7 titler i året. De aller fleste trykkene var på under 10 sider, som skyldes et stort antall forordninger og leilighetstrykk. Fra Wedemanns presse finner vi flere bøker med sidetall over 600 enn hos Mickel Thomessøn, som i all hovedsak skyldes de omfangsrike, fullkomne salmebøkene.


Oppdragsgivere

Private oppdrag

Mickel Thomessøn etterlot seg likprekener og annen religiøs prosalitteratur, samt leilighetstrykk. Oppdrag fra privatpersoner stoppet imidlertid opp fra rundt 1680. Med Wedemann tok antallet seg opp igjen og fordeler seg jevnt i hans virkeperiode. Imidlertid er dette stort sett bare kortere leilighetstrykk. Lengre utgivelser som likprekener og oppbyggelig litteratur av forskjellig slag er det langt færre av.

Den forfatteren som hyppigst brukte Wedemanns tjenester, var Jonas Ramus (1649–1718), sogneprest på Norderhov. Hos Wedemann fikk han trykt en norgeshistorie på latin, Nori Regnum (WW 25), en oppbyggelig bok kalt Aandelig Herbarium (WW 47), samt en verdens- og kirkehistorisk oversikt, Guds Rige blant Verdens Riger (WW 78). Han fikk også trykt en hyllingstale i forbindelse med kong Frederik IVs besøk i Norge i 1704 (WW 73). En del verk av Ramus ble også trykt i København.

I 1678 ble det utgitt en likpreken på 44 kvartsider av Burge Olafsøn, prest på Bragernes (d. 1692) over Karen Lauritsdatter, datter av Laurits Jacobsen i Christiania (WW 4). På tittelsiden kan vi lese at likprekenen kunne kjøpes hos bokhandler Hans Hoff. At likprekenen ble solgt hos Hoff, kan kanskje tyde på at han finansierte utgivelsen helt eller delvis. Likprekener kunne også ha allmenn interesse som oppbyggelig lesning. Likprekenen har også en påtrykt sensurpåtegnelse på baksiden av tittelbladet, etter sensurbestemmelsen av 1667. (For omtale av denne sensurbestemmelsen, se kapittelet om Mickel Thomessøn.)

Presten Laurids Ibsøn Qvislin (1635–1700) ble i 1665 utnevnt til slottsprest på Akershus slott. Etter ham er det bevart fire bøker som han fikk trykt i Christiania: To av dem ble trykt av Michel Thomessøn (se MT 55 og MT 75). I 1689 trykte Wedemann Qvislins likpreken over Kristina Lindenov (1648–1678), datter av stiftamtmann Henrik Lindenov (1614–1673) og Beate C. Ulfeldt (1610–1676) (WW 24), og i 1697 kom oppbyggelsesboken Solatium Relapsorum (WW 54).

Jochum Schweder (1660–1714) var skolemester i Christiania, primært for byens borgerskaps sønner som skulle ut i forretningslivet, men han tok også fattige elever som han underviste gratis (Bechholm 1920). I 1701 utga han en praktisk regnebok med utregninger og tabeller til bruk for handel (WW 65). Boken har hverken trykkested eller navn på trykker, men forordet av forfatteren er datert Christiania 7. mai 1701. I Bibliotheca Norvegica (BN I, 336.7) er det antatt at den ble trykt i Christiania, i så fall av Wedemann.

Ramus, Qvislin og Schweder er de forfatterne som har etterlatt seg trykte skrifter på flere hundre sider, fra Schweders regnebok i duodes på 192 sider til Qvinslins likpreken og Ramus’ geistlige og verdslige verdenshistorie, begge i folioformat på henholdsvis 265 og 380 sider. Ramus’ oppbyggelige skrift Aandelig Herbarium er på 639 oktavsider.

– Leilighetstrykk
De resterende forfattere hvis tekster ble trykt på Wedemanns presse er forfattere av diverse leilighetstrykk, der de aller fleste er prester (om leilighetstrykk, se kapitlet om Melchior Martzan). Fra Wedemanns presse kjenner vi mange utgitt i forbindelse med død og begravelse, som av presten Hans Andersøn Mow (WW 56) ved Karen Olufsdatter Strangers begravelse i 1689, en anonym med initialene Ø. S. skrev sørgevers i forbindelse med Marthe Pedersdatter Leths begravelse i 1694 (WW 42) og en annen anonym, D. M., skrev i forbindelse med Kristine Elizabeth Tønsbergs begravelse i 1709 (WW 87). Presten K. Theiste skrev sørgevers i anledning Anna Maria Lonicers begravelse i 1717 (WW 131) og i Margrethe Mogensdatters begravelse samme år (WW 130). Skolemester Hans Perssøn Lund (WW 150) skrev et sørgedikt i anledning oberstløytnant Matthias Roodts begravelse i 1693. Ved biskop Hans Rosings begravelse i 1699 kjennes flere trykte sørgevers: av konrektor ved Christiania katedralskole Bendix Benzon (WW 58), Christian Thomasen Blichfeld (WW 59), og fra elever og lærere ved katedralskolen (WW 60 og WW 61).

Ved inngåelse av ekteskap ble det trykt vers til ære for brudeparet Niels Iversen Tyrholm og Anne Madsdatter Wiel i 1702 av lagmann Truels Wiel (WW 68), presten Gerhard Winge (WW 118) skrev til brudeparet Hans Bendtsen og Marthe Winge i 1716, presten Jonas Rist til Jacob Wørn og Cicilia Cathrina Sparre i 1717 (WW 128), og et skrift uten navn på forfatter ble skrevet til Jacob Rasch og Anna Dorothea Weyers bryllup i 1712 (WW 104).

Det ble særlig skrevet æresvers og lykkønskninger til høytstående personer. Presten og senere biskop Christian Sørensen Muus skrev til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i 1683 (WW 13) og til Frederik IV. ved hans salving i 1700 (WW 64). Lars Horsens skrev også til Gyldenløve, her på latin (WW 30). Presten Daniel Ramus skrev til kong Frederik IV. og stattholder Vibe i 1709 (WW 88 og WW 89), presten Hans Mow til stattholder Løvendal i 1710 (WW 95) og presten Albert Wilhelm Dreyer til visestattholder von Vieregg i 1712 (WW 103). I anledning Frederik IV.s reise til Norge i 1704, kjennes disse av presten Johan Cold (WW 69), bergfiskal Philip Tobias Fleicher (WW 71), presten Jørgen Nielsen Kongsberg (WW 72) og den nevnte Jonas Ramus (WW 73), sistnevnte på latin.

– Auksjonskataloger
Fra Wedemanns presse kjennes også tre trykte auksjonskataloger, de første som ble trykt her til lands. Det var blitt holdt auksjoner i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet, med offentlige auksjonsskrivere i Bergen fra 1630-årene. I 1667 ble det utnevnt en egen auksjonsdirektør for Christiania og Bragernes, og fra 1670-årene ble det ført auksjonsprotokoller i en del norske byer. Hvordan auksjoner skulle foregå ble regulert i Forordning om Auctions-Værket i Danmark og Norge af 19 December 1693. Her heter det blant annet at auksjonen skulle bekjentgjøres på forhånd ved trykte eller skrevne plakater. Som nevnt innledningsvis, er slike enkeltplakater ikke tatt med i denne bibliografien, men Wedemann har sikkert trykt slike etter ordre fra auksjonsdirektøren.

Wedemanns tre trykte auksjonskataloger er kataloger over store boksamlinger etter avdøde høytstående embetsmenn. For å realisere verdiene i et bo, kunne de etterlatte, særlig enker, selge boet for å få midler til å leve av. Lis Byberg mener man lot utarbeide og trykke kataloger i de tilfeller hvor man bedømte at boksamlingen kunne innbringe noe beløp av betydning og for å lokke mange interesserte kjøpere til auksjonen. Å trykke en auksjonskatalog over et dødsbo var en privat sak, og de trykte auksjonskatalogene ble en markedsføringskanal (Byberg 2007, 157–186).

De tre auksjonskatalogene over boksamlinger Wedemann lot trykke, er trolig bestilt og betalt av de etterlatte etter visestattholder Just Hoegs fra 1695 (WW 43), Hans Munch, biskop i Christiania, fra 1712 (WW 102) og assessor ved Overhoffretten og auksjonsforvalter Peter Blichfeldt fra 1713 (WW 106). Samtlige auksjonskataloger inneholder store mengder bøker på latin, men også tittelsiden og inndelingen av bøkene er skrevet på latin. Språket signaliserte at bøkene som skulle auksjoneres bort, var lærde bøker.

Wedemanns etterfølger, enken Ambjør Marie Jensdatter Hobro, trykte adskillige auksjonskataloger over bøker. Se dette kapittelet for mer om trykte auksjonskataloger.


Oppdrag fra offentlige myndigheter

– Forordninger
Som privilegert trykker i Fredrikshald, lot Wilhelm Wedemann ettertrykke kongelige forordninger slik Michel Thomessøn gjorde i Christiania. I motsetning til Michel Thomessøn, vet vi ikke om Wedemann hadde lov til dette og om han trykket disse på bestilling fra myndighetenes side. Bibliografien viser fem forordninger som er trykt av Wedemann i Fredrikshald. Foruten et ettertrykk av en forordning om regulering av tømmerdrift i Norge, som mulig kunne være av praktisk betydning for området rundt Fredrikshald, har ingen av de andre forordningene noe direkte med det geografiske området å gjøre, men er forordninger for hele Norge (om blant annet skatten for 1684). Wedemann har trolig ikke tatt initiativ til å ettertrykke disse forordningene selv, men har antagelig blitt bedt om det av lokale embetsmenn.

Fra hans andre Christiania-periode er det registrert 54 forordninger i denne bibliografien fra 1689 til 1717. Disse handler om vidt forskjellige emner som perlefangst i Kristiansand fra 1691, de som arresteres for gjeld fra 1693 og om den studerende ungdom i skolen og deres lærere fra 1694. Forordninger om skatt er det flere av fra 1684, 1690, 1691 og 1695. Særlig mange forordninger kan knyttes til Danmark-Norges deltakelse i Den store nordiske krig (1700–21), spesielt fra krigens andre fase fra 1709 om norske forhold. Allerede fra 1704, 1705 og 1706 er det bevart forordninger om sjøfolks innrullering og om «land-militien» i Norge. Etter 1709 finner vi flere, slik som «forhen utgangne Manifest» om å «træde udi Krig med Kongen av Sverige» fra 1710, om utskriving av militære mannskaper fra 1701 og 1711, om soldater som løper over til fienden fra 1717, om ekstraskatter i forbindelse med krigen fra 1716 og 1717, om forbud mot handel med Sverige fra 1710, 1713 og 1717, om eksport av trelast og saging av tømmer og bord under krigen fra 1717, og forordninger til hvordan allmuen skulle forholde seg til fienden fra 1717, om matutdeling til armeene fra 1717, og om å forsvare seg mot fienden fra 1717. Vi må regne med at en del forordninger er gått tapt.

– Konkurranse om trykking av forordninger
Da Wedemann tok Michel Thomessøns plass som privilegert boktrykker i Christiania i 1689, har han trolig fortsatt kontakten og dialogen med byens myndigheter om ettertrykking av danske forordninger. Dette kommer til syne under en strid mellom Wedemann og den kongelige boktrykker i København, Johan Lorentsen, virksom 1698–1729. Som kongelig boktrykker hadde Lorentsen rett til å trykke regjeringstrykk, men han oppdaget at Wedemann i Christiania ettertrykte hans forordninger. Saken kom opp hos byfogden i Christiania, og 15. september 1707 ble Wedemann kjent uskyldig: Lorentsen hadde ikke sendt tilstrekkelig antall eksemplarer av kongelige forordninger som betjentene ved sentralorganene i Christiania trengte, derfor hadde visestattholder von Gabel (1645–1708) gitt Wedemann ordre om å ettertrykke de forordninger som trengtes. Lorentsen anket saken og viste til et par forordninger Wedemann hadde trykt om «landmilitien i Norge» og om stemplet papir (se WW 74 fra 1705 og WW 28 fra 1690, som må være en eldre utgave). Wedemann kunne igjen dokumentere at trykkingen var gjort på ordre fra visestattholder von Gabel, via en sekretær kalt Hasse, og i mai 1709 ble Wedemann igjen frikjent. Saken kom endelig opp for Overhoffretten i september 1709, men her ble rådstuerettens dom stadfestet og Lorentsen ble dømt til å betale prosessomkostningene for Wedemann (Tank 1927, 73–74).

Den nevnte sekretær Hasse i domspapirene var Johan Hassius (d. 1726) som var kansellisekretær i Norge 1688–1726, justissekretær i Overhoffretten 1695–1726, og sekretær for Slottsloven 1704–18 (Weidling 2000, 188). Hans engasjement i ettertrykking av kongelige forordninger kommer til syne i skiftet etter Wedemann. Her heter det at justissekretær Johan Hassius skyldte Wedemann 11 riksdaler for trykkeriarbeid i årene 1708–17. Enken, Ambjør Marie Jensdatter Hobro, berettet også at «hendis sal. Mand i hans levende live tid effter anden arbeidet for Secretair Has efter Slottslovens Ordre” og med dette skyldte Hassius boet 26 riksdaler og 20 skilling (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 4, fol. 218a). Slottsloven her betyr det utvalget som under den store nordiske krig (1704–21) fungerte i stattholderens sted, med visestattholderen som formann (Imsen og Winge 2004, 404).

Det kan også være den samme Hassius som sørget for å få trykt dagsordener til Overhoffrettens møter (Orden, Hvorledis At de Sager til den Almindelig Kongel. Ober-Hoffræt paa Aggershus Slot her i Norge …). Overhoffretten var Norges høyeste rettsinstans etter Høyesterett i København. Her var Hassius også sekretær. Etter Wedemann er det bevart fem slike, datert 1709, 1710, 1713, 1715 og 1717. Selv om Overhoffretten ble etablert allerede i 1666, kjennes ingen fra Thomessøns presse. Fra Wedemanns enke og etterfølger, kjennes derimot mange.


Oppdrag fra bokhandler

Bokhandler Hans Hoff, og senere hans enke Margrethe Clausdatte Møller, utga flere bøker ved Wedemanns presse. Som de store samtidige danske bokhandler-forleggerne som Joachim Moltke, Daniel Paulli, Johan Just Erythropilus og Christian Cassube for å nevne noen, satset også Hoff og Møller på å utgi populære sjangere som det var stor etterspørsel etter og som de kunne tjene penger på. Dette var spesielt salme- og åndelige sangbøker, bønnebøker og håndbøker med utdrag av flere forskjellige religiøse bøker. Slike bøker ble særlig brukt under husandakten eller andre steder der det ble holdt andakt. Forventet bruk av disse bøkene ble gjerne formidlet på tittelsiden, som for eksempel Aandelige Psalmer som siungis udi den Christen Meenigheds Forsamling saa vel som i Huusene oc paa Rejsen, hvorhelst en Christelig Andact findis fra 1689 (WW 22), eller Den Forbedrede Christianiæ Kircke- Huus- og Reyse- Haand-Bog … Meget nyttig at bruge udi Huusene særdelis for dem som Bibelen ey kunde have … utgitt av Wedemann etter 1703 (se WW 135). Utgaven var særlig rettet mot dem som ikke hadde råd til egen Bibel – som det står på tittelsiden. I Møllers skifte fra 1703 verdsettes en uinnbundet Bibel til 1 riksdaler, 20 skilling, mens en uinnbundet håndbok til 20 skilling. (Eidsfeldt 2022, 321).

– Fullkomne salmebøker
Hoff og Møller forsøkte å komme inn på dette markedet ved å utgi sine egne utgaver i Christiania. Flere av dem har «Christiania» i tittelen. Hans Hoff startet utgivelsen av en rekke utgaver av såkalte «fullkomne salmebøker» allerede ved Jørgen Wedemanns upriviligerte trykkpresse i 1677 (JW 1, JW 2, JW 3). (For omtale av fullkomne salmebøker, se kapittelet om Jørgen Wedemann.) Etter 1677-utgaven kom det nye utgaver i 1685 (WW 18), i 1686 (WW 19), og i 1688 (WW 21). Samtlige ble trykt av Wedemann i Fredrikshald. Den siste utgaven av en slik fullkommen salmebok, uten trykkeår, må ha kommet rundt 1703 i Christiania, året da Møller døde, og den ble utgitt av hennes arvinger (WW 142). Fra utgaven av 1685 til utgaven fra ca. 1703 ble antall salmer – slik det står oppført på tittelsidene – utvidet fra 674 til 1000 salmer.

– Bønnebøker
De fullkomne salmebøkene ble ofte utgitt med en bønnebok, kalt En Skiøn Aandelig Bønnebog. Den første kjennes allerede fra salmeboken Jørgen Wedemann trykte for Hoff i 1677 i to utgaver (JW 4 og JW 5). Den finnes også trykt av Wilhelm Wedemann for Hoff fra samme år (WW 2), også for Hoff i 1683 (WW 12), samt for Hoff uten trykkeår kalt «Anden Gang til Trycken» (WW 143). Fra Møller kjennes tre udaterte utgaver (WW 144, WW 145 og WW 146). To av dem er kalt «Femte gang til Trycken». Ingen kjente eksemplarer kalles 3. eller 4. utgave.

I tillegg til disse bønnebøkene på 72 sider, utga Hoff også to ettertrykk av tidens mest populære bønnebok på 1600-tallet i København: Tolff Aandelige Betenckninger av den tyske teologen Philip Kegel, oversatt til dansk ved Niels Mikkelsen Aalborg. Christiania-ettertrykkene kom ut samtidig i 1678 i to forskjellige format: ett i duodes (WW 8) og ett i oktav (WW 7), og var noe av det første Wedemann trykte på Hoffs presse.

– Religiøse håndbøker
En annen sjanger som var populær på 1600-tallet i Danmark, var de religiøse håndbøkene som gikk under flere forskjellige navn. Håndbøkene kunne inneholde tekstutvalg fra flere typer bøker enn bare salme- og bønnebøker, slik som Luthers lille katekisme, utdrag fra bibelhistorien, og kortfattede gjennomganger av epistler og evangelier. Som salmebøkene ble de stadig større og innholdet mer variert. Slike håndbøker kunne inneholde alt fra fire opp til sytti bøker, og de var tilpasset lesere som ikke hadde råd til å kjøpe særskilte bøker for ulike religiøse behov. Etter 1700 ble de mindre populære og det utkom få (Fet 1995, 226). Dette var en salgsartikkel både Hoff og Møller utga flere av på Wedemanns presse. Den første kom i 1677, kalt Aandelige Kircke/ Huusz oc Reise Haandbog indeholdendis 20. nyttige Bøger (WW 3), og i 1683 (WW 14). En større versjon med utdrag fra hele 50 bøker ble utgitt i flere utgaver av Hoff og Møller med forskjellige tittelversjoner av Den rette oc Ny forbedret Christianiæ Kircke- Huus oc Reyse-Haand-Bog Med Halftrediesindstiuve (50) Bøger (WW 136, WW 137, WW 138 og WW 139), samtlige utgitt uten trykkeår. Når tittelsiden ikke hadde trykkeår, var forleggeren, her bokhandleren, friere til å sette sammen usolgte deler fra restopplag til nye håndbøker. En håndbok med 14 bøker ble utgitt av Møller på Wedemanns presse i Fredrikshald 1688 (WW 20).

Etter Margrethe Clausdatter Møllers død i 1703, var det bokbinder og bokhandler Frederik Jacobsen Bruun (1669–1741) som med tiden skulle bli Christianias største og mest formuende bokhandler (se mer om han i kapitlet om Ambjør Marie Jensdatter Hobro). Fra Wedemanns presse kjenner vi bare ett trykk utgitt av Bruun. Det er Dorothe Engelbretz-Datters Aandelige Sang- Og Taare-Offer utgitt kort tid etter at hennes 2. privilegium gikk ut i 1702 (WW 141).

Wedemanns samarbeid med Hoff og Møller var viktig økonomisk, siden det ga stadig nye trykkeoppdrag. Å ha en bokhandlerforlegger som kunde, var nok også viktig for Mickel Thomessøn så lenge samarbeidet med Hoff gikk godt. Wedemanns enke, Amjør Marie Jensdatter Hobro, hadde også byens bokhandler Frederik Jacobsen Bruun som kunde i starten, men etter hvert foretrakk Bruun å benytte københavnske boktrykkere i stedet. (Se kapittel om Amjør Marie Jensdatter Hobro).


Boktrykkerens egne utgivelser

Som de foregående boktrykkere, finansierte også Wilhelm Wedemann utgivelser selv. Dette vet vi først og fremst fra utgaver med tittelsider der det opplyses at han hadde bekostet dem. Sangboken Denne forbedrede Chor- oc Kircke-Bog ble først utgitt av Hans Hoff i 1663 på Mickel Thomesøns presse (MT 41) og deretter av Møller i 1697 på Wedemanns presse (WW 52). På tittelsiden til en utgave uten trykkeår, men trolig trykt etter Møllers død i 1703, finner vi ytterligere en utgave «…Nu paa ny til Trykken befordret Aff Wilhelm Wedemann Oc findes hos hannem tilkiøbs» (WW 140). Samme opplysning står også på en utgave fra 1707 (WW 81).

En annen utgivelse Wedemann finansierte, var En Liden Psalme-Bog Indeholdende skiønne Aandelige Psalmer og Lof-Sange fra 1716, utgitt sammen med Manuele Eller Kirke-Huuse Og Reise-Bog fra 1716 (WW 113).

Wedemann har også ifølge tittelsidene utgitt Henrik Bornemanns En kort og Eenfoldig Maade og Methode, hvor effter Degnene og Skole-Holderne med en Uniformitert kunde løbe D. Morten Luthers lille Catechiszmun … fra 1715 (WW 110), og Den Forbedrede Christianiæ Kircke-Huus og Reyse-Haandbog med Halvtrefiesindstiuve Bøger (udatert, men trolig trykt etter 1703) (WW 135).

Vi vet at både Hans Hoff og enken Margrethe C. Møller satte sitt navn på utgivelser de bekostet, slik også Wedemann gjorde for de nevnte trykk. Men var de konsekvente? Bibliografien viser en rekke salmebøker, håndbøker og ettertrykk av andre forfatteres utgivelser (Thomas Kingo, Johan Arndt og Jesper R. Rachløw) som vi ikke vet hvem som utga, kun at de ble trykt av Wilhelm Wedemann i Christiania. Av disse kan utgivelser trykt etter Møllers død i 1703 med større sannsynlighet være finansiert av Wedemann alene.


Hva inneholdt Wedemanns boklager da han døde?

Bibliografien viser hva vi i dag kjenner av bøker og andre tekster som ble trykt av Wedemann. Skiftet etter Wedemann fra 1718 bekrefter flere av disse titlene (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 4, fol. 216b–219, gjengitt i K. Hansen 2018, 53–54). Dette er det første bevarte skiftet etter en boktrykker i Norge. Her finner vi religiøse håndbøker kalt «Manualer», «50 bøgers bøger» og «4 Bøgers bøger i ca. 3000 eksemplarer (se f.eks. WW 113 og WW 115). Videre «Chorbøger» i 535 eksemplarer av (se WW 81 og WW 140). En del av disse eksemplarene var bundet både i dekorerte («forgylte») og udekorerte («sletbind») bind, som tyder på at Wedemann forventet å få solgt dem, siden han hadde bekostet innbinding av dem på forhånd. Vi vet at Wedemann ettertrykte biskop Henrik Bornemanns katekismeforklaring i 1715 (se WW 110) og er omtalt i skiftet i 1200 eksemplarer. I skiftet finner vi også ettertrykk av forfattere som Kingo (Aandelige Siunge Koor) og Rachløw (Denne lille Bog kaldet Taare-Perse), som hverken har navn på trykker eller utgiversted, men som likevel er antatt å være trykt i Christiania av Wedemann (se omtale av Kingo-utgaver i WW 148 og WW 149, Rachløw-utgaver i WW 35, WW 67 og WW 105).

Alle bokhandlerprivilegier i Norge ble opphevet i 1686, og handelen med bøker ble satt fri. Imidlertid ble det i årene etter gitt nye privilegier for å regulere konkurransen, som i 1702 da all bokhandel i Christiania ble gitt til tre bokbindere (omtalt over). I 1714, underskrev byens bokhandlere en erklæring mot å innvilge enda en bokbinder privilegium på boksalg. Her er det omtalt hele seks personer, inklusive Wilhelm Wedemann, som solgte bøker i byen. Betød dette at Wedemann i 1714 fortsatt bare kunne selge bøker han selv finansierte, slik som situasjonen var før 1686, eller kunne han også selge andre bøker? Som nevnt, ble han i årene 1706 til 1709 stevnet for retten av Frederik Jacobsen Bruun for brudd på Bruuns bokhandlerprivilegium.

Av Wedemanns skifte ser vi at han hadde eksemplarer av en rekke titler som i dag ikke er kjent at han har trykt eller utgitt. De mest sentrale av disse titlene er blant annet «Bibelske Viise Bøger» som kan være Petter Dass’ Aandelige Tids-Fordriv, Eller Bibelske Viise-Bøger som inntil 1718 ble utgitt i København i 1711, 1715, og i 1718 (I. R. Hansen 2024, b. 1, 259–260). I skiftet er det registrert 391 eksemplarer av denne tittelen. Videre finner vi En Christens Tanke-Tøyle av Ivar Diderichsen Brinch (1665–1728) med 517 eksemplarer. Ehrencron-Müller nevner at det tidligste omtalte eksemplaret er trykt i København i 1697 og deretter samme sted i 1705 (Ehrencron-Müller 1925, b. 2, 68). I skiftet står også oppført Den siungende Tids-Fordrif av Samuel Olsen Bruun (d. 1694) med 1753 eksemplarer. Ehrencron-Müller nevner at den første kjente utgaven ble trykt i København i 1690, deretter samme sted i 1695, 1696 og i 1711 (Ehrencron-Müller 1925, b. 2, 121). Sist skal nevnes De Bedendis aandelige Kiæde av Hans Jacobsen Hvalsøe (1656–1712) med 2000 eksemplarer. Både Ehrencron-Müller og Bibliotheca Danica nevner at samtlige kjente utgaver er trykt i København, den første i 1700, deretter 1702, 1709, 1710 og 1713 samme sted (Ehrencron-Müller 1927, b. 4, 183).

Hverken i Ehrencron-Müller eller i Bibliotheca Danica er det referanser til utgaver av disse verkene trykt i Christiania (eller anonymt uten trykkested). Hvis Wedemann i årene før han døde bare kunne selge bøker han selv utga, er det rart at ingen eksemplarer av disse titlene eksisterer i dag. Kåre Hansen mener at Wedemann kjøpte bøker fra andre boktrykkere for å selge selv (K. Hansen 2018, b. 2, 53). Ivar Roger Hansen mener imidlertid at man ikke kan se bort fra at Wedemann lot trykke eksemplarer av Bibelsk Viise-Bøger (I. R. Hansen 2024, b. 1, 220). Øverland mener at det var Wedemann selv som hadde utgitt alle disse titlene (Øverland 1909, 14). Enkelte av titlene på listen, som Kingos 1st Part og Kingos 2 Part, som må bety første og andre part av Kingos Aandelige Siunge-Koor, samt Den siungende Tids-Fordrif av Samuel Olsen Bruun, står også oppført i skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller fra 1703 (NA (Oslo), OSR, skifteprotokoll 2, fol. 185–189). Både Wedemann selv og hans barn arvet bøker etter Møller, og som vist fikk Wedemann problemer med å selge bøkene etter Møllers død. Antallet eksemplarer av disse titlene i Wedemanns skifte er imidlertid mye høyere enn i Møllers skifte, så eksemplarene kan ikke bare stamme fra hennes beholdning.

Dertil ser vi han solgte både folkebøker som Taalmodige Helena Historier, Smaa historier, Bøger om Kong Edvardo af England, og Lucidarius, samt viser uten nærmere beskrivelse. Både folkebøker og viser var populær lesning i tiden, og som mange boktrykkere i København, sikkert også i Christiania, lot trykke på egen bekostning i håp om rask fortjeneste. Imidlertid er ingen Christiania-trykk av disse sjangrene bevart til i dag, bortsett fra Tyge Nielssøns to viser fra 1643 (TN 1 og TN 2) og mulig visen om Haldens beleiring fra 1660 (MT 22).


Konklusjoner

Når det gjelder antall titler er det forordninger det finnes flest av etter Wedemann, slik tilfellet også var hos Thomessøn. Av trykk for offentlige myndigheter finner vi også de første ordener for Overhoffretten i Christiania som ble trykt hos Wedemann.

Leilighetstrykk er dernest en stor gruppe hos Wedemann, og må ha vært populært å få trykt. Det er bevart flere leilighetstrykk fra Wedemann enn fra Thomessøn. Ca. en tredjedel av disse ble skrevet på latin, og var skrevet av embedsmenn til embedsmenn, fra lærd til lærd, en tradisjon som gikk tilbake til de norske humanistene på 1500-tallet. Som eksempel kan nevnes de tre leilighetstrykkene som ble utgitt i anledning biskop H. Rosings begravelse i 1699 av elever og lærere ved Christiania katedralskole.

Antallet åndelige sangbøker går også opp hos Wedemann sammenliknet med Thomessøn. Såkalte «fullkomne salmebøker» ble trykt i København og helt sikkert solgt i Norge av omreisende danske bokselgere. Bokhandler Hans Hoff og senere hans enke, Margreth C. Møller, tok opp konkurransen og utga slike selv ved Wedemanns presse.

Nytt er også de religiøse håndbøkene som både Hoff, Møller og Wedemann selv bekostet i flere utgaver og former. I motsetning til hos Thomessøn, ble det også tykt en rekke bønnebøker hos Wedemann, først og fremst de som ofte ble publisert sammen med de fullkomne salmebøkene og de religiøse håndbøkene.

Antall likprekener og oppbyggelig litteratur skrevet av forfattere går mye ned hos Wedemann sammenliknet med hos Thomessøn, og nyhetsblader finner vi ikke at Wedemann skal ha trykt.

En ny sjanger som blir introdusert under Wedemann, er de trykte auksjonskatalogene. De tre som er funnet, er tittel og omtale av bøkene på latin, og de inneholder også mange bøker på latin.



Bibliografi



Første Christiania-periode, 1677–1678



1677


WW 1

Almanack/ | Paa det Aar effter vor Frelseris | JEsu Christi Naaderjge Fødsel | M. DCLXXVIII. | Beregnet effter Planeternis Løb til Poli | Høygde 55. gr. 43.m. | [illustrasjon] | Aff | THOMA WALGESTENIO. | [linje] Tryct i Christiania/ | til kiøbs hos Hans Hoff.

  • Omfang: [30] s. (defekt). Sedes.
  • Note: Almanakk for 1678. Vignettene på tittelsiden er tresnitt som viser månen i siste kvarter, solen, og deretter månen i første kvarter. Dette er den andre og siste almanakken som ble trykt i Christiania før 1814. Man regner med at almanakken for 1644 ble trykt året før, i 1643 (se TN 2). Det er derfor plausibelt at almanakken for 1678 også ble trykt året før, i 1677. Det står ikke oppgitt navn på trykker på tittelsiden, men siden den er utgitt ved Hans Hoff er det nærliggende å tro at det er enten Wilhelm eller Jørgen Wedemann som har trykt den. (For omtale av Hoff og Wedemann, se biografisk innledning om Wilhelm Wedemann.) Som boktrykker Tyge Nielssøn i 1643, hadde heller ikke Hoff rett til å utgi og trykke almanakker, da denne retten ble gitt til Universitetet i København i 1636. Hoffs almanakk er et ettertrykk av den danske almanakken for 1678 som er beregnet etter Københavns polhøyde av Thomas Walgesten (1627–1681). Den er trykt ved universitetsboktrykker Jørgen Clausen Gødes boktrykkeri, som i 1677 ble drevet av enken Dorothea Cassube, etter Gødes død i 1676. (Sommerfeldt, 1944). Tittelsiden er trykt med rød og svart sverte. Det eneste kjente eksemplar befinner seg ved Det Kongelige Bibliotek, København. Det er defekt og har kun 30 sider.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 19,-179 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 7.11.2024
    Bibliografier: BN I, 5
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 19,-179 8°


WW 1: Christianiautgaven (til venstre) vs. Københavnutgaven (til høyre) fra samme år (for 1678). Københavnutgaven ble utgitt Ved Jørgen Clausen Gødes boktrykkeri,
som fra 1676 ble drevet videre av enken, Dorothea Cassube.
Legg merke til Gødes boktrykkermerke til høyre på tittelsiden. Hoffs ettertrykk er en direkte kopi, skjønt halvmånene står vendt mot hverandre, ikke fra hverandre som i den danske, samt at den mangler det kongelige privilegium på tittelsiden
(Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn), 19,-179 8°).


WW 2

En | Skiøn Aandelig | Bønnebog/ | Som indeholder: | 1. En almindelig Bøn dagligen at bruge. | 2. D. Johan. Avenarii Morgen- oc Aff- | ten Bønner/ med Hiertens-Suck/ til hver Dag udi Ugen. | 3. Bønner om Skrifftemaal oc Alterens Sacramente. | 4. Bønner for Rejsende til Lands [oc] | Vands. | 5. Bønner for adskillige Stands [Per-] | soner/ oc udi allehaande N[ød oc ] | Anliggende at bruge. | 6. Bønner for Siuge oc Dødel[ige.] | Til Trycken befordret oc [bekostet] | aff Hans Hoff/ Boghandl[er udi] | Christiania/ oc findis hos hann[em] | tilkiøbs. | [linje] | Christiania/ | Tryckt aff Wilhelm Wedemann/ Aa[ar 1677].

  • Omfang: 72 s. Duodes.
  • Note: Bønnebok med noe forskjellig oppsett av tittelsiden enn den broren Jørgen trykte samme år (JW 5) (forskjellig linjeskift i del 2 og 3). WW 2 er kjent som et tillegg til et eksemplar av den religiøse håndboken Aandelige Kircke/ Huusz oc Reise Haandbog/ Indeholdendis 20. nyttige Bøger, også trykt av Wilhelm Wedemann i 1677 og bekostet av Hoff. (Se WW 3). Etter Jørgen Wedemanns død i mai 1677, ble Wilhelm Wedemann Hans Hoffs eneste trykker, og det må ha vært behov for å trykke opp igjen bønneboken. Tittelen er her gjengitt etter tittelbladet fra det primærregistrerte eksemplar som er delvis defekt, og de manglende ord er utfylt etter gjetning og satt i skarpe klammer. Dette gjelder blant annet trykkeåret, hvor det antas at bønneboken er trykt samme år som den religiøse håndboken (WW 3). Bønneboken har egen tittelside, paginering og arksignatur, og kunne i teorien ha blitt solgt for seg.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 969
    Bibliografier: BN I, 214.3
    Digital versjon: –

WW 3

Aandelige | Kircke/ Huusz oc Reise | Haandbog/ | Indeholdendis 20. nyttige Bøger. | 1. Psalmebogen forord- | net til hver Søn- oc | H. Dage det gandske | Aar igjennem. | 2. En almindelig Bøn/ | dagligen at bruge. | 3. D. Johann. Avenarij | Morgen- oc Afften- | Bønner/ med Hier- | tens Suck/ til hver | Dag udi Ugen. | 4. Bønner om Skriff- | temaal oc Alterens | Sacramente. | 5. Bønner for Rejsende | til Lands oc Vands. | 6. Bønner for adskillige | Stands Personer/ oc | udi allehaande Nød oc | Anliggende at bruge. | 7. Bønner for Siuge oc | Dødelige. | 8. Collect. af alter Bog. | 9. Epistler oc Evangel. | 10. Catechismus Lutheri. | 11. Bibelske Sententzer. | 12. Christi Pinis oc Døds | Historie. | 13. Christi Opst. Historie. | 14. Christi Himmelf. Hist. | 15. De siu Kong Davids | Poenitentzis Psal. | 16. Jerusalems For- | styrring. | 17. Asariæ Bøn. | 18. De træ Mænds | Sang udi Ilden. | 19. Manasse Bøn. | 20. Gerhardi Trøste- | Bog udi Krjgs-Nød. | [linje] | Til Trycken forferdiget oc bekostet aff | Hans Hoff Boghandler/ oc findis hos | hannem tilkiøbs. | CHRISTIANIA / | Tryckt aff Wilhelm Wedemann/ 1677.

  • Omfang: [4] s., 330 s., [4] s. (register), 72 s., 138 s. (defekt), (appendiks). Duodes.
  • Note: Religiøs håndbok trykt av Wilhelm Wedemann og bekostet av Hans Hoff. Det beskrevne eksemplar er innbundet med En Skiøn Aandelig Bønnebog trolig fra samme år og trykt av Wilhelm Wedemann (se WW 2). (Om religiøse håndbøker, se biografidelen om WW.) Salmeboken er dedisert fra Hans Hoff til Knud Sevaldssøn Bang (1633–1694), sogneprest på Toten og hans hustru, Inger Thomasdatter Blix. Hoff skriver at det er Sevaldssøn som har oppfordret ham til å utgi boken og at han derfor dediserer den til ham. Hoff sier videre at Sevaldssøn selv har bidratt med tekst til boken «… selv [Sevaldssøn] et stor Antall haver tilhendet», ikke for annen vinning enn «Guds frykt med gudelige Sangers og Bønners idelig læsning kand forplantis i hans [Sevaldssøns] Menighed». Hoff legger til at han håper også at andre [prester] på samme måte «vilde lade sig sin anbetrode Menigheds Faar vere angelegen».
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, LibR Oct. 969
    Bibliografier: BN I, 214.2
    Digital versjon: –


1678


WW 4

Burge Olafsøn (prest på Bragernes, d. 1692). Det | Fluende Dødsens Postbud/ | Ved hvilket Gud sine Børn hiemkalder/ | undertiden vel noget tilig; dog icke | fortilig; | Den Salige Pige | Karen Lauritzdaatter/ | Som Gud fra denne Jordiske Forfængelighed/ | til sit Rigis bestandige Herlighed den 3 Maij Anno 1674. | udi Hendis feyerste Blomster/ nemblig Hendis Alders 8.de Aar/ heden kaldede/ | Til en hæderlig og hellig Amindelse | aff | Viiszdommens Bogs 4. Cap. fra det 7. Indtil | det 14 vers inclus: forfattet | ved | Burge Olafsøn. | [vignett] | Trøct i Christiania/ Aar 1678. og findis tilkiøbs | hos Hans Hoff.

  • Omfang: 46 [!] s. (s. 44 feilpaginert som s. 46). Kvart.
  • Note: Likpreken over Karen Lauritsdatter, datter av Laurits Jacobsen (d. 1686). Jacobsen begynte som trelasthandler i Bragernes, og ble fogd i Buskerud. Han gjorde deretter karriere i Christiania, først som rådmann, deretter visepresident og til slutt president. Han var også assessor i Admiralitetskollegiet og ved Overhoffretten (Weidling 2000, 207)). Forfatteren, presten Burge Olafsøn på Bragernes, har dedisert likprekenen til ham og hans hustru, Mette Sophia Jørgensdatter, datert 1. august 1674. Teksten ble sensurert av professor Hans Bagger (1646–1693) ved Universitetet i København, 3. oktober 1677. Sensurpåtegnelsen er trykt på baksiden av tittelbladet. Prekenen må være trykt av Wilhelm Wedemann, boktrykkeren Hoff benyttet i denne perioden. Vignetten på tittelbladet utført i tresnitt, viser en kronet hodeskalle med kornaks i øyenhulene og med ormer i munnen. På siste side et større tresnitt som viser en likkiste på en båre med et flagg over.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9886/si
    Bibliografier: BN I, 272.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9886/si


WW 4: Vignett på tittelsiden til Det Fluende Dødsens Postbud (1678)
(Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9886/si).


WW 5

Danmark-Norge Kongen (1670–1699, Christian V). Bønner oc Lectier | til de trende almindelige | Faste oc Bede- | Dage/ | Som efter Hans Kongl: May: voris | allernaadigste Arf-Konnings oc | Herres/ Konning | CHRISTIAN den Fembtes/ | Højpriselige oc Gudelige Befaling/ | Ere forordnede at holdis udi Herrens For- | samling GUD til Ære/ Landet til gode/ Kon- | gen oc Undersatterne [!] til all Salighed/ Udi Dannemarck den 19. 26. April. 3.May. | Udi Norge den 3. 10. oc 17. May. | Anno [vignett] 1678. | Christiania/ | Findis til kiøbs hos Hans Hoff Boghanl.

  • Omfang: [24] s. Oktav.
  • Note: Oversikt over bønner og tekster som skulle leses ved årets faste- og bededager, trykt etter en dansk original fra samme år. Etter boktrykker Michel Thomessøn er det bevart to eksemplarer ettertrykt av danske utgaver for årene 1677 og 1679 (se MT 112 og MT 119), men for 1678 lot Hoff trykke disse oversiktene selv, trolig ved hjelp av Wilhelm Wedemann. Vignetten utført i tresnitt visere kongens kronede navnesiffer i en sirkel med randskriften «pietate et justitia» omgitt av en krans, og er en direkte kopi av vignetten vi finner på de danske originalene. Michel Thomessøn nøyde seg med en enkel kongekrone uten kongens navnesiffer og randskrift.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-127, digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 16.04.2014
    Bibliografier: BN I, 61
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-127 (kun tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets lokaler)

WW 6

En Ny Manuale/ | Eller | Haand-Bog/ | hvor udi findis mange | skønne ny Psalmer oc Bøn- | ner/ at bruge til Lands oc | Vands/ uddragen aff atskilli- | ge Lærde-Mændes | Bøger | [vignett] | Til Trycken forfærdiget | oc bekostet | aff | Hans Hoff/ Bog- | handler udi Christiania/ oc findis hos hannem | tilkiøbs / 1678.

  • Omfang: 266 s., 303 s., [5] s. Liten duodes
  • Note: En religiøs håndbok med bønner og salmer i et praktisk, lite lommeformat trolig beregnet til bruk på reiser, slik det også beskrives på tittelsiden. Dette er trolig en ny utgave av en tilsvarende håndbok som kom ut i ca. 1663, trykt av Mickel Thomessøn (MT 43). I det eneste kjente eksemplar (Nasjonalbiblioteket, NA/A c 4809/si) mangler de første sidene av salmeboken. Det kan være at også denne salmeboken hadde eget tittelblad, og selv om den har egen paginering, har den fortsatt arksignatur fra bønneboken foran (slik som utgaven fra 1663). Wedemann utga en tilsvarende liten håndbok med bønner og salmer i årene 1715/1716 (se WW 115). Vignetten på tittelsiden på 1678-utgaven er et tresnitt i form av en sirkel hvor det står ÆRE VERE GUD rundt, og noe som kan se ut som HH i midten – kanskje for initialene til Hans Hoff. Det kan ha vært et forsøk på et slags forleggermerke fra Hans Hoffs side, og likner i form mye på det forlegger og bokhandler Daniel Paulli i København hadde på samme tid (sirkel med valgspråk rundt og med initialer i midten). Denne vignetten er imidlertid ikke sett i andre trykk Hoff lot utgi, hverken før eller siden.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 4809/si
    Bibliografier: NB 1519–1850
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 4809/si


WW 6: Tittelsiden på En Ny Manuale Eller Haand-Bog (1678) med det som kan se ut som Hans Hoffs forlagsmerke (Nasjonalbiblioteket, NA/A c 4809/si).


WW 7

Kegel, Philipp (tysk teolog, virksom 1593–1611). Tolff Aandelige | Betenckninger | udi hvilcke indholdis skiøn- | ne trøstelige Bønner/ saasom det | rette salige Middel/ hvor ved mand ene | naadig Gud/ een rolig oc glad Samvittighed /oc endelig det ævige Liffs-Krone er- | lange oc beholde kand. | Fromme Christne til deres tjme- | lige oc evige Velferds befordning/ | stillede oc sammenskreffne | Aff | PHILIPPO KEGELIO. | GUD til ære paa Danske udsat | Aff | N. M. Aalb. | Nu paa ny med flid igjennem | seet oc til Trycken bekostet | Aff | Hans Hoff Boghandler/ | [linje] | Christiania/ | Tryckt aff Wilhelm Wedemann/ | Aar 1678.

  • Omfang: [42] s., 467 s., [10] s. (register). Oktav.
  • Note: Bønnebok av den tyske teologen Philipp Kegel, oversatt til dansk av Niels Mikkelsen Aalborg (dansk prest, 1562–1645). Denne bønneboken var blant 1600-tallets hyppigst opptrykte bøker i Danmark (Appel 2001, 742). Christianiautgaven ble bekostet av bokhandler Hans Hoff, og den er et ettertrykk av samtidige danske utgaver (se Bibliotheca Danica, b. 1, 311). En dansk utgave fra 1674 utgitt av Daniel Paulli i København har 12 innsatte kobberstikk. Slike finnes ikke i Hoffs utgave. I det beskrevne eksemplaret av christianiautgaven har tittelsiden to bibelsitat trykt på baksiden, og både tittelsiden og hver side i boken er innrammet med border. Andre eksemplarer har tittelblad uten innramming (og blank bakside), men med border rundt de øvrige sidene (se for eksempel Nasjonalbiblioteket NA/A 5784b/si). Bønneboken ble også trykt i duodesformat samme år, se WW 7.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 5784/si
    Bibliografier: BN I, 209.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 5784a/si (mangler bladene ***ii og ***iii i innledningen)

WW 8

Kegel, Philipp (tysk teolog, virksom 1593–1611). | udi hvilcke indholdis skiøn- | ne trøstelige Bønner/ saasom det | rette salige Middel/ hvor ved mand ene | naadig Gud/ een rolig oc glad Samvittighed / | oc endelig det ævige Liffs-Krone er- | lange oc beholde kand. | Fromme Christne til deres tjme- | lige oc evige Velferds befordring/ | stillede oc sammenskreffne | Aff | PHILIPPO KEGELIO. | GUD til ære paa Danske udsat | Aff | N. M. Aalb. | Nu paa ny med flid igiennem | seet oc til Trycken bekostet | Aff | Hans Hoff Boghandler/ | [linje] | Christiania/ | Tryckt aff Wilhelm Wedemann/ | Aar 1678.

  • Omfang: [44] s., 509 s., [11] s. (register). Duodes.
  • Note: En utgave i duodes av bønneboken av den tyske teologen Philipp Kegel som kom ut i et oktavformat samme år (se WW 7). Denne utgaven har ikke innrammede sider, og ved Det Kongelige Bibliotek i København finnes det et eksemplar (4,- 119 8° 1224) som har «… een naadig Gud» i stedet for «… ene naadig Gud» på tittelbladet (se digital utgave under).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 6011/si
    Bibliografier: BN I, 209.1
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 4,-119 8° 1224 (digital versjon utført av ProQuest i Early European Books), lest 16.8.2024


WW 8: Tolff Aandelige Betenckninger, Christiania 1678 i duodesformat. Eksemplaret har et samtidig rødt fløyelsbind utført etter 1678 med sølvbeslag i form av hjerter, siselerte og forgylte snitt. Eksemplaret har trolig en gang fungert som festegave (gave ved inngåelse av forlovelse) (Nasjonalbiblioteket, NA/A b 6011/si). Foto: Nina Hesselberg-Wang.



Fredrikshald-perioden, 1682–1689



1682


WW 9

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Begraffvelser. | Haffniæ die 7. Novembr. Anno 1682.

  • Omfang: 1 bl., [13] s. Kvart.
  • Note: Forordning om hvordan begravelser skal foregå. I Continuations-Catalog over Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Samlinger nr. 4 (Trondheim, 1858) s. 303 står det at forordningen er trykt i Fredrikshald hos Wilhelm Wedemann. Hvor denne opplysningen stammer fra, er uvisst og kan være feil. Typografisk sett er den imidlertid ulik den Michel Thomessøn utga samtidig i Christiania (se MT 130).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 1513
    Bibliografier: BN I 118,1; AK
    Digital versjon: –


1683


WW 10

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Klædedragt/ Bryllupper | Barseler oc Giestebude. | Haffniæ die 13. Martij Anno 1683. | [linje] | Friderichshald/ | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [12] s. Kvart.
  • Note: Forordning om klesdrakt ved bryllup, barselgilde og gjestebud.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 2795
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 11

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Skow-Ordinance | i Norge. | Haffniæ die 12. May Anno 1683. | [vignett] | [linje] | Friderichhald / | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: 1 bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Forordning om regulering av tømmerhogst i Norge.
  • Kilder:
    Primærregistrering: etter eksemplar i privat eie.
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 12

En | Skiøn Aandelig | Bønnebog/ | Som indeholder: | 1. En almindelig Bøn dagligen at | bruge. | 2. D. Johan. Avenarii Morgen oc | Afften-Bønner/ med Hiertens | Suck til hver Dag udi Ugen. | 3. Bønner om Skriftemaal oc Alte- | rens Sacramente. | 4. Bønner for Rejsende til Lands oc | Vands. | 5. Bønner for adskillige Stands- | Personer/ oc udi allehaande | Nød oc Anliggende at buge. | 6. Bønner for Siuge oc Dødelige. | Anden Gang til Trycken bekostet aff | Hans Hoff Boghandler / | oc findis hos hannem tilkiøbs. | [linje] | FRIDERICKSHALD/ | Tryckt hos Wilhelm Wedemann/ 1683.

  • Omfang: 72 s. Duodes.
  • Note: Andre utgave av bønneboken fra 1677 ved Wilhelm Wedemann (se WW 2), trykt i Fredrikshald og bekostet av Hans Hoff i Christiania. Det beskrevne eksemplaret av bønneboken er funnet bundet sammen med WW 14 og WW 139. Dette er siste utgave med trykkeår, alle påfølgende utgaver har ikke trykkeår.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR. Oct. 882
    Bibliografier: BN I, 60
    Andre referanser: CD I, 453
    Digital versjon: NTNU, Gunnerusbiblioteket, LibR. Oct. 882 (Her lenke til Aandelige, Kircke, Huusz oc Reise Haandbog som bønneboken er bundet sammen med. Posten for håndboken, se WW 14.)

WW 13

Muus, Christian (prest, senere biskop, 1656–1717). Den | Norske LØWE/ | Det er: | Hans Høye EXCELL: | Den Høy-baarne Herre oc u-forsagte | STRIDS KIEMPE/ | Hr. Uldrich Friderich Gulden-Løw | HANS DAPRE LØWEMOD/ | Der altjd oc særdelis udi denne sidste Krigs | Aaringer, 75-76-77-78-79 aff Guds Naade/ oc | Hans Kongl. Maytz. største Fornøyelse/ Hans Høye Excell: | u-dødelige Ære/ Dette Rjgis ønskelige Conservation, oc | Indbyggernis u-sigelige Gaffn/ Forsvar oc Glæ- | de/ har ladet sig see. | Sammenskrefvet | aff | Hans Høye Excell: | Trofaste Forbedere oc underdanigste | CHRISTIAN MUUS. | P. til Urschow. | [bord] | FRIDERICHSHALD/ | Tryckt hos Wilhelm Wedeman/ Anno 1683.

  • Omfang: [24] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. To dikt til og om stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704), forfattet av presten, senere biskop, Christian Muus. Muus var født i Christiania, og han ble magister i teologi i 1677. Han kom i disse tider i kontakt med stattholderen, som skal ha skaffet ham flere gode embeter. I Norge ble han sogneprest i Aurskog (en stilling han hadde da dette leilighetsdiktet ble trykt) og i 1686 i Ås. I 1694 ble han stiftsprost i Christiania og den første sogneprest i Vår Frelsers kirke, Christianias nybygde domkirke fra 1697. I 1701 ble han utnevnt til biskop i Ribe, i 1712 til biskop i Odense. Det er bevart ytterligere to trykte leilighetsdikt av Muus, den ene til arveprins Frederik (Kbh., 1693), den andre til kong Frederik IV (Kbh., 1709). (Kornerup, «Christian Muus», lest 2024.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9888/si
    Bibliografier: BN I, 263.2
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9888/si

WW 14

[Aandelige | Kircke/ Huusz oc Reise | Haandbog/ | Indeholdendis 20. nyttige Bøger. | 1. Psalmebogen forord- | net til hver Søn- oc | H. Dage det gandske | Aar igjennem. | 2. En almindelig Bøn/ | dagligen at bruge. | 3. D. Johann. Avenarij | Morgen- oc Afften- | Bønner/ med Hier- | tens Suck/ til hver | Dag udi Ugen. | 4. Bønner om Skriff- | temaal oc Alterens | Sacramente. | 5. Bønner for Rejsende | til Lands oc Vands. | 6. Bønner for adskillige | Stands Personer/ oc | udi allehaande Nød oc | Anliggende at bruge. | 7. Bønner for Siuge oc | Dødelige. | 8. Collect. af alter Bog. | 9. Epistler oc Evangel. | 10. Catechismus Lutheri. | 11. Bibelske Sententzer. | 12. Christi Pinis oc Døds | Historie. | 13. Christi Opst. Historie. | 14. Christi Himmelf. Hist. | 15. De siu Kong Davids | Poenitentzis Psal. | 16. Jerusalems For- | styrring. | 17. Asariæ Bøn. | 18. De træ Mænds | Sang udi Ilden. | 19. Manasse Bøn. | 20. Gerhardi Trøste- | Bog udi Krjgs-Nød. | [linje] | Til Trycken forferdiget oc bekostet aff | Hans Hoff Boghandler/ oc findis hos | hannem tilkiøbs. | Fredrichshald / | Tryckt aff Wilhelm Wedemann/ 1683].

  • Omfang: [2] s., 347 s., [9] s. (register), 72 s., 258 s. (defekt). Duodes.
  • Note: Religiøs håndbok. Eksemplaret beskrevet her mangler tittelblad (s. 1–2), men BN IV 4999b viser til en utgave med samme tittel fra 1677 (se WW 3). Tittelen i skarpe klammer er derfor tatt fra denne utgaven. I det beskrevne eksemplaret her kommer først en del med av salmer med register, deretter kommer annen utgave av bønneboken som først ble trykt i Christiania 1677, nå i Fredrikshald 1683 (se WW 12) med egen tittelside, arksignatur og paginering. Deretter kommer siste del av håndboken, uten eget tittelblad, men med ny og fortsatt arksignatur og paginering for Kollekter, epistler og evangelier, Luthers lille katekismus og diverse bibelhistorier. Denne utgaven skiller seg fra WW 3 blant annet ved at den ikke har linjer under kolumnetitler og paginering, samt at det er brukt forskjellige border og vignetter. Bønneboken er trykt i Fredrikshald i 1683, og det er mulig at også denne utgaven av håndboken er trykt der samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct 882
    Bibliografier: NB IV, 4999b
    Digital versjon: NTNU, Gunnerusbiblioteket LibR Oct 882


1684


WW 15

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Adskillig u-lovlig Paa- | leg i Norge/ som Almuen | paa Landet med besverges. | Hafniæ die 4, Martii Anno 1684. | [vignett] | [linje] | Friderichshald/ | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [12] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser Christian Vs kronede kongesiffer.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A d 444/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A d 444/si

WW 16

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skatternis Paabud udi Nor- | ge for Anno 1684 | Hafniæ die 15. Decemb. Anno 1683. | [vignett] | [linje] | Friderichshald/ | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [1] bl., [17] s. Kvart.
  • Note: Forordning om skatt i Norge. Da forordningen ble vedtatt så sent som 15. desember 1683, ble trolig denne utgaven først trykt i 1684. Vignetten i tresnitt viser kongens kronede navnesiffer.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si

WW 17

Davids [bord] | Psalter: | Med | Doct. Mart. Lutheri | Fortale oc korte Sum- | marier/ | Oc | Rjm-Bønner | til hver Psalm. | [linje] | Friderichshald/ | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: 197 bl. (upaginert). Duodes.
  • Note: Denne utgaven av Davids Psalter, som kom i mange utgaver i København, har ikke trykkeår. BN I, 88 oppgir at trykkeåret sannsynligvis må være 1684, basert på amanuensis ved Universitetsbiblioteket J.C. Tellefsens (1816–1697) grundige studier av Christianiatrykk. (Hans etterlatte papirer oppbevares ved Seksjon for Sjeldne bøker og privatarkiv, Nasjonalbiblioteket.) Bibliotheca Danica (b.1, 28) anslår at utgaven ble trykt ca. 1688. Tittelsiden er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): Th. 24034 8° UB-boks, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 15.01.2025
    Bibliografier: BN I, 88; BD I, 28
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): Th. 24034 8° UB-boks


1685


WW 18

Den Ny | Forbedrede oc Fuldkommen | Christianiæ | Psalme-Bog/ | Indeholdendis 674. Psalmer/ | som med største Fliid ere samlede saa vel | aff de gamle/ som aff de fleeste oc beste ny Psalme- | bøger/ oc efter hver Søndag og Høytjdelige Fest | udi Aaret i smuck Orden oc Skick til allis | Nytte oc Andact forfattet/ | Samt oc | Een heel nyttig Bønne-[Bog] | For alle Stænder paa hver Dag [udi] | Ugen/ diszligeste oc i Kircken oc Hiemme i | Huuszet/ saa oc baade til Lands | oc Vands | Nu paa ny til Trycken befodret | aff | Hans Hoff/ | [vignet] | Friderichshald Tryckt hos Wilhelm | Wedemann/ Anno 1685.

  • Omfang: [4] s., 766 s. (defekt), 21 s. (register), 72 s. Duodes.
  • Note: Bokhandlersalmebok. Dette er en ny utgave av de fullkomne salmebøkene som utkom i 1677 (se JW 1, JW 2 og JW 3). Ord i skarpe klammer skyldes at tittelsiden er defekt og at disse ordene mangler. De innsatte ordene er gjetninger, men er de mest sannsynlige (se også BN I, 299.4). Det eneste kjente eksemplar i Norge (Nasjonalbiblioteket, NA/A 2749/si) mangler det siste blad i salmeboken, og den har derfor bare 672 salmer. Til forskjell fra 1677-utgavene, annonseres antall salmer på tittelsiden i denne og påfølgende utgaver (se WW 19 og WW 21), mulig som et salgsfremstøt. Dedikasjonen til stattholder Gyldenløve i 1677-utgaven er omtrent den samme her, bortsett fra at Gyldenløve ikke lenger blir hilst med lykke og seier, men med nåde og velsignelse, trolig som følge av at krigen mot Sverige (Gyldenløvefeiden) var slutt. Eksemplaret i Nasjonalbiblioteket er medbundet bønneboken En Skiøn Aandelig Bønnebog, 2. utgave trykt av Wilhelm Wedemann i Fredrikshald uten trykkeår (se WW 143).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2749/si
    Bibliografier: BN I, 299.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2749/si


1686


WW 19

En Ny | Forbedrede Fuldkommen | Psalme-Bog/ | Som indeholder | 760. Psalmer/ | Hvilcke med største Fljd ere Samlede | saa vel aff de gamle/ som aff de fleeste oc | beste ny Psalmbøger/ oc efter hver Søn- | dag oc Høytjdelige Fest udi Aaret i smuck | Orden oc Skick til allis Nytte oc | Andact forfattet/ | Disligest een meget nyttig | Bønnebog/ | For alle Stænder oc paa alle | Tider brugelig/ saavel i Kircken som | hiemme i Huset/ saavel til Lands | som til Vands. | Nu paa ny til Trycken befodret | aff | Hans Hoff /Boghandler | i Christiania | [linje] | Prentet i Friderichshald/ hos | Wilhelm Wedemann/ Aar 1686.

  • Omfang: 1 bl., 888 s. [22] s., [1] bl., [4] s. (register), 72 s. Duodes.
  • Note: Bokhandlersalmebok. En ny utgave av salmeboken fra 1685 (se WW 18). I denne utgaven er «Christiania» tatt ut av tittelen, samt dedikasjonen til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Denne utgaven har ingen dedikasjon. Ellers er det fortsatt Hans Hoff i Christiania som finansierer utgivelsen og Wilhelm Wedemann i Fredrikshald som trykker den. Som tittelen antyder, er denne salmeboken utstyrt med 760 salmer mot 674 salmer i 1685-utgaven. De to utgavene er like frem til s. 768. Fra s. 769 fortsetter 1686-utgaven med et sett med nye salmer fordelt på to bolker: «Alle Aarsens 75 Evangelia/nu nyligen udsette paa tvende A/B/C et Evangelium paa hver Bogstaff Aff Jens Poffvelsøn Malmø» og «Nogle andre Aandelige Psalmer». Deretter kommer to registre, ett som er helt likt 1685-utgaven og som dekker de gamle salmene, og et ekstra register («Register ofver nogle Psalmer som denne Psalmebog er forbedret med») som rommer de nye salmene. Det er altså ikke laget et nytt register som rommer alle salmebøkene i ett. Dette skyldes mulig et stort antall usolgte eksemplarer av registret og 1685-utgaven av salmene som Hoff ønsket å få solgt i denne nye 1686-utgaven. Det eneste eksemplaret i Nasjonalbibliotekets samling (NA/A a 6046/si) og et eksemplar ved Gunnerusbiblioteket (HA Oct. 117) er medbundet bønneboken En Skiøn Aandelig Bønnebog, 2. utgave trykt av Wilhelm Wedemann i Fredrikshald uten trykkeår (se WW 143).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS HA Oct. 117
    Bibliografier: BN I, 299.6
    Digital versjon: –


1687–1688


WW 20

Een Ny | Haandbog | Med 14. Bøger/ | Hvilke med Fljd ere | sammensat/ oc efter | manges Begiering i den- | ne meget beqvemmelig Form | til Trycken befordret Aff | Sal: Hans Hoffs/ | Efterleverske. | [vignett] | Friderichshald/ | Prentet af Wilhelm | Wedemann/ 1688.

  • Omfang: Del I: [3] s., 412 s., [10] s. (register). Del II: 99 s., [3] s. (register). Del III: [264] s. Duodes.
  • Note: En religiøs håndbok med utdrag av 14 forskjellige bøker ifølge tittelsiden. Tittelsiden er innrammet med border. Det var Hans Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller (d. 1703), som bekostet utgivelsen. Eksemplaret beskrevet her består av tre deler. Del I: Aandelige Psalmer, Kongernes Vijser oc Symbola, Appendix. Del II (med eget tittelblad): Een | Aandelig/ Ny oc Nyttig/ Bønnebog/ | Som indeholder disse | efter følgende Stykker: | 1. D. Johann. Aventarii Morgen- oc Aften-Bønner/ | … 6. Aarlige Kirke-Bønner. | Prentet Aar 1688. Del III: Collecter/ Epistler oc | Euangelier/ | Som læsis paa alle Sønda- | ge oc Hellige Dage i Kirken/ | det gandske Aar igiennem. | Nu paa ny Prentede efter den | Bibelske Translatz oc som Manua- | len indeholder. De siste sidene har utdrag fra Bibelen. Originalen, den enste kjente, var i privat eie da posten ble registrert i BN I og det er ukjent hvor eksemplaret befinner seg nå. Derfor er opplysningene i BN lagt til grunn for beskrivelsen av denne utgaven.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 581.1–3
    Bibliografier: BN I, 581.1–3
    Digital versjon: –

WW 21

En Ny | Forbedrede Fuldkommen | Psalme-Bog/ | Som indeholder | 760. Psalmer/ | Hvilcke med største Fljd ere Samlede saa vel aff de gamle/ som aff de fleeste oc | beste ny Psalmebøger/ oc efter hver Søn- | dag oc Høytjdelige Fest udi Aaret i smuck | Orden oc Skick til allis Nytte oc | Andact forfattet/ | Disligest een meget nyttig | Bønnebog/ | For alle Stænder oc paa alle | Tider brugelig/ saavel i Kircken som | hiemme i Huset/ saavel til Lands | som til Vands. | [vignett] | [linje] | Prentet i Friderichshald/ hos | Wilhelm Wedemann/ Aar 1688.

  • Omfang: [2] s., 888 s. [21] s., [3] s. (register). Duodes.
  • Note: Bokhandlersalmebok. Denne salmeboken er lik 1686-utgaven (se WW 19). Tittelsidene er like, bortsett fra at Hans Hoffs navn og funksjon er fjernet. Det er usikkert hvem som bekostet utgivelsen etter Hoffs død i 1688. Det kan være Wedemann selv, men det kan også være Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller, som står bak. Hun overtok forretningen etter mannen død, men de fleste trykk bekostet av henne har hennes navn på tittelbladet. Hun eller Wedemann har antakelig ønsket å selge ut restopplaget fra 1686, og har bare byttet ut tittelsiden med nytt og oppdatert utgivelsesår. Ifølge BN I, 300.2-3 finnes et eksemplar av salmeboken som har et tillegg, En Skiøn Aandelig Bønne-Bog … Anden gang til Trycken befordret aff Hans Hoff, trykt av Wedemann i Fredrikshald uten trykkeår, men trykt før Hans Hoffs død i januar 1686 (se WW 143).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1293 8° [4,-188], digital versjon (utført av ProQuest i Early European Books), lest 24.05.24
    Bibliografier: BN I, 300.2-3
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 1293 8° [4,-188]


1689


WW 22

Aandelige | Psalmer/ | Som siungis udi | den Christen Mee- | nigheds Forsamling/ | saa vel som i Huusene oc | paa Rejsen/ hvorhelst | en Christelig An- | dact findis | [vignett] | Tryct i Friderichshald/ | Aar 1689.

  • Omfang: [142] s. (defekt). Liten oktav.
  • Note: Åndelig sangbok. Denne referansen til et eksemplar som i dag er i ukjent eie, er funnet i AK. Da AK ble utarbeidet, tilhørte eksemplaret bokbinder Ørenberg i Oslo. I AK er eksemplaret beskrevet som defekt; Det mangler hovedtittelside, hele første legg A (på 16 sider), og et ukjent antall sider mot slutten. Side 17–72 inneholder Morgenbøn, Davids Psalter, Aftenbøn til hver dag i uken, og Bønner om Alterens Sacramente. Deretter følger de åndelige sangene med egen tittelside som beskrevet her. Det beskrevne eksemplar er målt til 6,4 cm høyt og 4.5 cm bredt, men trykkarkene er falset til oktav med 16 sider pr. legg. Tittelen dukker opp igjen i 1698, trykt av Wedemann i Christiania (se WW 57) og i 1735, bekostet av bokbinder og bokhandler Frederik Jacobsen Bruun i Christiania og trykt av Ambjørg Marie Jensdatter Hobro (se AMJH 93). Samtlige i små oktaver.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: AK
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: –


Andre Christiania-periode, 1689–1717



1689


WW 23

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Plakat om taksering av korn til landskyld]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat (trykt utgave av nye lovbud) datert 8. november 1689 undertegnet U. F. Gyldenløve.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 24

Qvislin, Laurids Ibsøn (prest, 1635–1700). SENECTUS IN JUVENTUTE | Eller | Alderdomen i Ungdomen/ | Til Christelig Amindelse | Efter | Høj-ædele- ok- Velbaarne | Sal: Fru Kirstine | Lindenov | Hans Excell: | Hr: Erich Banners | Til Orregaard i Fyen | Meget Elskelige Hus-Frue | Efter Begjæring | Udført af Visdommens Bogs | IV Cap: Vers: 7. seqq: | Af | Lavrits Ibsøn Qvislino | Slots-Prædicant til Agers-hus, ok Sogne-Præst | til Agers Menighed. | [linje] | Christianiæ/ | Trykt hos Wilhelm Wedemann. | Aar 1689.

  • Omfang: 365 [!] s. (Trykkfeil, riktig sidetall er 366.) Folio.

Som vedlegg med eget tittelblad, men fortsatt paginering: Dend Høj-lærde | JOHAN FREJNSHEJMERS | Christelige døds Tankker | Ofver | Høj-Ædele | Sal: Niels Due | Til Halkjær etc. | Som udgik af Legemet til Hejdelberg | den –31 Julii –1660 | Fordansket | Baade denne Sal: Frue til Ære ok Amindelse/ | Saa ok | Til fleres formodende Trøst ok efter-Tankke | Af dend | som Længges Inderligen Sit Qvidefulde | Legeme at endtlediges.

  • Omfang: S. 367–377. Folio.
  • Note: Likpreken over Kirstine Lindenov (1648–1678), datter av stiftamtmann Henrik Lindenov (1614–1673) og Beate C. Ulfeldt (1610–1676). Kirstine Lindenov var gift med Erik Ottesen Banner til Oregaard (1618–1687), visestattholder, stiftamtmann og geheimeråd. Likprekenen er dedisert til ham. Dedikasjonen er datert 1683, fem år etter Kristine Lindenovs død, og selve likprekenen ble trykt først i 1689, to år etter Erik Ottesen Banner døde. Udatert sensurpåtegnelse («Approbatio») ved J. Baggerus (Hans Bagger, 1646–1693). Likprekenen inneholder også sørgevers av blant annet Thomas Kingo og Qvislin selv. Vedlegget er en oversettelse av Johan Freinsheimers likpreken over Niels Due til Halkjær (d. 1660) utført av Qvislin. Qvislins navn skjuler seg i akrostikonet nederst på siden: «Længges Inderligen Sit Qvidefulde Legeme at endtlediges» [L. IbSøn Qvislin]. Tittelsidene til likprekenen og sørgeverset er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, q NA/A 2832/si
    Bibliografier: BN I, 302.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, q NA/A 2832/si

WW 25

Ramus, Jonas (prest, 1649–1718). NORI REGNUM | hoc est | NORVEGIA | ANTIQVA | & | ETHNICA, | sive | HISTORIÆ NORVEGICÆ | Prima initia, | A primo Norvegiæ Rege, Noro, usqve | ad Haraldum Harfagerum, | Qvæ ex collatis historiarum lacunis & antiqvita- | tum fragmentis collegit, & brevissime recensuit | JONAS RAMUS. | [linje] | CHRISTIANIÆ, | Literis WILHELMI WEDEMANNI, M. DC. LXXXIX.

  • Omfang: [16] s., 93 s., [1] s. Kvart.
  • Note: Norgeshistorie skrevet av sognepresten i Norderhov, Jonas Ramus. Han fikk flere bøker trykt i Christiania (se WW 47, WW 73 og WW 78). Sensurpåtegnesle («Imprimatur») av W. Worm (Willum Worm, 1633–1704)), udatert og uten tekst. Dedikasjon fra forfatteren til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704), visestattholder Just Høeg (1640–1694) og Matthias Moth (1649–1719), oversekretær i det danske kanselli.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A j 1052/si
    Bibliografier: BN I, 303.6
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A j 1052/si


1690


WW 26

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kop-Qvæg- oc Ildstæd- | Skat i Norge. | Hafniæ die 15. Februarii Anno 1690. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [1] bl., [6] s. Kvart.
  • Note: Forordning om personskatt, samt skatt på husdyr og ildsteder. Vignetten i tresnitt viser monogrammet til kong Christian V.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 27

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skatternis Paabud | udi Norge | for Anno 1690. | Hafiniæ die 27 Januarii Anno 1690. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om skatt i Norge. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 28

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Stemplet Papir. | Hafniæ die 26 Julii Anno 1690. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [12] s. Kvart.
  • Note: Forordning om stemplet papir (papir påtrykt kongens initialer og det årstall papiret ble stemplet). Stemplet papir ble brukt til supplikker, stevninger, oppsettelser og andre dokumenter. (Imsen og Winge 2004, 417, «Stemplet papir»). Vignetten i tresnitt viser kongens kronede monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1/si

WW 29

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). [Patent om Høyeste Ræt i Danmark Aar 1690. Kiøbenhafn 25. Januar 1690].

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Forordning om høyesterett i Danmark. I BN IV, 5135 opplyses det om at daværende riksarkivar, Kr. Koren, antok at Nasjonalarkivets eksemplar (som ligger til grunn for posten i BN) er et ettertrykk utført i Christiania.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN IV, 5135
    Bibliografier: BN IV, 5135
    Digital versjon: –

WW 30

Horsenius, Laurentius (virksom 1675–1690). EUPHEMIA | qva | Adventui bonis avibus & felici sydere auspicato, | CELSÆ EXCELLENTIÆ Illustrissimi Herois ac Ducis, | DN. HULDARICI | FRIDERICI GYL- | DENLEUW, | COMITIS [teksttap] LAURWIGEN, | DOMINI DE HIRSKHORN, | EQVITIS AURATI ORDINIS ELEPHANTINI, | SERENISSIMÆ REGIÆ MAJESTATIS DANIÆ | ET NORWEGIÆ | CONSILIARII INTIMI, | PROREGIS NORWEGIÆ, | EXERCITUS DANIÆ ET NORWEGIÆ | ARCHISTRAREGI, | SUPREMI CAMERÆ PRÆFECTI, | DISTRICTUSQVE BERGENSIS GUBERNATORIS, | DOMINI ET MÆCANTIS CLEMENTISSIMI, | gratulabundus assurgo | qvi voveo, | ANNO | [to linjer med hebraisk tekst] | GyLLDenLew VIVat prosper! FaXIt DeVs Ipse, | QVI DeVs est noster, Pater & bonItate paterna. | LAURENTIUS HORSENIUS. | [linje] | Christianiæ, Literis Wilhelmi Wedemanni.

  • Omfang: [2] s. (defekt). Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt til Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704). Ifølge BN IV, 6074 skal de store bokstavene i teksten etter «ANNO» utgjøre årstallet 1690. Det beskrevne eksemplar er defekt og utgjør bare to sider.
  • Kilder:
    Primærregistering: Det Kongelige Bibliotek (København), 43,-178-2°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 27.5.2024
    Bibliografier: BN IV, 6074
    Digitalisert versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 43,-178-2°


1691


WW 31

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Kop- Qvæg og Ildstæd- | Skat i Norge. | Hafniæ die 3 Januarii Anno 1691. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [1] bl. [6] s. Kvart.
  • Note: Forordning om personskatt, samt skatt på husdyr og ildsteder. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2.
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 32

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Pærlefangsten i Christian- | sands Stift udi Norge. | Hafniæ die 10 Novembr. Anno 1691. | [vignett] | [linje] | Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om perlefiske i Kristiansands stift. På 1600-tallet tok de dansk-norske kongene kontrollen over perlefangsten i norske elver, og etter hvert fikk kongen førsterett på perler. I 1683 forærte kong Christian V. dronning Charlotte Amalie inntekter av de norske perlefiskeriene. I forordningen utstedt 10. november 1691 om perlefangst, heter det at ingen måtte fiske perler uten dronningens overinspektørs tillatelse. Ulovlig fisking ble straffet første gang med en bot på 100 riksdaler, andre gang med tukthus (Gaarder 1982, 6–7). Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –


1692


WW 33

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Land-Rytteriet og | Dragonerne udi Norge. | Hafniæ die 30 Aprilis Anno 1692. | [vignett] | [dobbelt linje] | Christianiæ/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [32] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 398/si
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 398/si

WW 34

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Patent Om Høyeste Ræt i Danmark Aar 1693. Hafniæ die 29 Octob. Anno 1692. [vignett]. Christiania/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN IV, 5136
    Bibliografier: BN IV, 5136
    Digital versjon: –

WW 35

Rachløw, Jesper Rasmussøn (dansk prest, d. ca. 1690). Denne lille Bog/ | kaldet | Taare-Perse/ | indeholder | Adskillige Gudelige oc Aandelige | Sange/ | Gud fornemmeligen til Ære | oc | Sin Næste til Opbyggelse/ | Eenfoldeligt componerede oc sammen-skrefne | aff | Hans Kongl. Mayest. | Skibs-Præst | Jesper Rasmussøn Rachløw | [bord] | Prentet/ Aar 1692

  • Omfang: [16] s., 126 s. (Siste blad mangler.) Oktav.
  • Note: Åndelige sanger av den danske presten Jesper Rasmussøn Rachløw. Førsteutgaven utkom i København 1684, deretter i 1694, 1697 og flere ganger utover på 1700-tallet. Sangboken ble populær og ble også utgitt i Christiania flere ganger etter 1692, i 1702 (se WW 67), 1712 (WW 105) og ca. 1720 (AMJH 21). Utgaven har en sensurpåtegnelse av Johan (Hans) Wandal (1656–1710), datert København 13. juni 1684 som er et opptrykk av trykketillatelsen til 1. utgaven fra samme år. Det er også dedikasjonen til Jesus Kristus, samt æresvers til forfatteren av pastorene C. I. Helsing, A. H. Lind og K. R. Bierg. Denne utgaven er fra 1692, men det er ikke angitt noe trykkested. Høyesterettsadvokat og boksamler Jonas Skougaard (1896–1968), som har eid eksemplaret beskrevet her, skriver i et notat vedlagt boken at det må dreie seg om et christianiatrykk fordi tittelbladet har samme typografiske oppsett som 1702-utgaven som skal være akseptert trykt i Christiania. Det gjelder måten trykkeåret er satt opp på, samt borden nederst mellom forfatternavn og trykkeår. Skougaard mener derfor at både 1692- og 1702-utgaven er trykt i samme trykkeri, altså hos Wedemann i Christiania. Alle de danske utgavene har oppført trykkested på tittelsiden. Hvorfor Wedemann skulle skjule trykkested på sine utgaver, er uvisst. Rachløw døde allerede i 1690. Det kan være at københavntrykkeren Johan Philip Bockenhoffer (d. 1697) som trykte både den danske 1684-, 1694- og 1697-utgaven, og påfølgende boktrykkere, hadde et privilegium på tittelen. 1. utgaven fra 1684 ble bekostet av bokhandler Christian Cassube (1650–1693), og forlagsretten kan ha gått over til svigersønnen J. P. Bockenhoffer ved Cassubes død i 1693. Slik sett må Wedemanns utgaver være et ulovlig ettertrykk, som han har forsøkt å skjule ved å ikke oppgi trykkested eller navn på trykker.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Christiania Kathedralskoles Bibliothek
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1693


WW 36

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | Paa | Prjser af Skibe og Gods/ | de nu i Krig begrebne Partier tilhørende/ | at indløbe eller opbringis i Hans | Kongl. Majetz. Havne. | Hafniæ die 25. Februarii Anno 1693. | [vignett] | [linje] | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind XII (1691–1694), bl. 107–108. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 37

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | Paa | Prjser af Skibe og Gods/ | de nu i Krig begrebne Partier tilhørende/ | at indløbe eller opbringis i Hans | Kongl. Majetz. Havne. | Hafniæ die 7. Martii Anno 1693. | [vignett] | [linje] | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens kronede monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814, bind XII (1691–1694), bl. 107–108. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 118
    Digital versjon: –

WW 38

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | De Personer/ som for Gield | arresteris, deris Underhold- | nings Betaling. | Hafniæ die 18. Februarii Anno 1693. | [vignett] | [linje] | Chrsitiania/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Forordninger, Placater m.v. 1613–1814 bind XII (1691–1694), bl. 107–108. (348.489 Da)
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –


1694


WW 39

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | CAPITALER paa Liv- | Rente at optage. | Hafniæ die 17. Martii Anno 1694. | [vignett] | [bord] | Christiania/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 40

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Dend studerende Ungdom i | Skolerne og deris Lærere. | Hafniæ die 7. April Anno 1694. | [vignett] | [bord] | Christiania/ Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 41

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Overlast og Drab | at hindris og afværgis. | Hafniæ die 6 Februarii Anno 1694. | [vignett] | [bord] | Christiania/ Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 42

Dette timelige Lifvis bestandige Ubestandighed Fremviist udi … Matrone … Marthe Peders Daatter Læth … Adam Barch … Bye-Foged her udi Christiania/ Hans Hierte Allerkiereste Hustrue/ Hvilcken/ saasom dette jordiske Time-glas icke siuntis for hende at være nær halfrunden/ vel ønskede gierne at lefve … mens som hun … heel vel fornam/ at det Himmelske Timeglas allerede var udløben … har hun som en ret Himmel-borgerske acted all denne timelige og ubestandige Baade for Skarn og Skade imod den ævige og uforandelige Naade udi Himmelen/ hvorfore og Himmelens Herre denne Sl. Matrone ung af Aar og Dage/ mens dog … gammel og graahæret for Gud/ fra denne onde og forargelige Verden har henryct … den 31 Maji næst afvigt/ hvor effter da Legemet den 7. Junii 1694 … i Hellig Trefoldigheds Kirckegaard … blef nedsat. Er dette … forfatted … af Tienere Ø.S. Tryckt i Christiania hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i forbindelse med Marthe Pedersdatter Leths (1667–1694) død og begravelse i Christiania forfattet av ukjent forfatter med initialer Ø.S. Hun var gift med byfogd i Christiania, Adam Barch (1650–1705). Hellig Trefoldighets kirke brant i 1686 og ble etter hvert revet, men kirkegården ble fortsatt tatt i bruk som gravplass en del år etterpå. Tittelen er gjengitt slik den står oppført i BN IV, 7387.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN IV, 7387
    Bibliografier: BN IV, 7387
    Digital versjon: –


1695


WW 43

CATALOGUS | BIBLIOTHECÆ | Excellentissimi & Generosissimi | Herois, | nunc beatæ memoriæ, | Dni. JUSTI HÖEG, | Domini de Fuletofte, & Eqvitis Aurati | ordinis Elephantini, | Sacræ Regiæ Majestati Daniæ & Nor- | vegiæ &c. &c. qvondam à consiliis intimis &c. | Cujus auctio habebitur Hafniæ | [vignet] | [dobbelt linje] | CHRISTIANIÆ, | Typis Wilhelmi Wedemanni, Anno 1695.

  • Omfang: 1 bl., 274 s. Kvart.
  • Note: Auksjonskatalog over visestattholder og stiftsbefalingsmann i Akershus, Just Høegs (1640–1694) boksamling. Etter Just Høegs død, ble bøkene solgt på auksjon. Det finnes en auksjonskatalog trykt av Conrad Hartvig Neuhof i København fra 1695 på 177 sider, og denne auksjonskatalogen trykt i Christiania av Wedemann på 274 sider. Høeg hadde en stor boksamling og hadde ansatt både bibliotekarer og bokbindere.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. 4321
    Sekundærregistrering: BN I, 132
    Bibliografier: BN I, 132
    Digital versjon: –


WW 43: Bilde av tittelsiden til auksjonskatalog over visestattholder og stiftsbefalingsmann i Akershus Just Høegs bøker
(Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. 4321).


WW 44

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Gammel Maals og Vægts | Affskaffelse og Sønderbrydelse | i Danmark og Norge. | Hafniæ die 2. Martii Anno 1695. | [vignett] | [linje] | Trykt i Christiania hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om avskaffelse av gamle måle- og vektenheter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 45

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skatternes Paabud | udi Norge for Aar | 1695. | Hafniæ die 12. Martii Anno 1695. | [vignett] | [linje] | Tryct i Christiania hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 46

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Skudsmaale og Løfter | for Egteskabs Trolovel- | ser og Vielser. | Hafniæ die 31 Augusti Anno 1695. | [vignett] | [linje] | Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 47

Ramus, Jonas (prest, 1649–1718). Aandelig Herbarium/ | Eller | Siælens | Lyst-Hawe | udi Fire Qvarterer/ eller Regimentis | Tider/ til | Træernis Konge-Val | Fremstillende | 1 Kundskabens | Træ paa got oc ont/ 2. | Olje-Træet/ | 3. Viin-Træet/ | 4. Lifsens Træ/ | Tillige med andre Urter og Træer der iblant ind- | plantede til en Gudelige Siæls Forlystelse. | Psal. 17. 5. | Jeg vil skue dit Ansigt | I Retfærdighed. | [linje] | Tryckt i Christiania hos Wilhelm Wedemann/ | Aar 1695.

  • Omfang: [16] s., 622 s. [1] bl. («Forseelser i Trycken»). Oktav.
  • Note: Religiøs prosa skrevet av sognepresten på Norderhov, Jonas Ramus. Han fikk trykt mange av sine bøker på Wedemanns presse i Christiania (se også WW 25, WW 72 og WW 77). Boken har to sensurpåtegnelser, én av biskopen i Christiania, Hans Munch (1654–1712), datert Christiania 30. januar 1688, og én av professor ved Københavns universitet, J. Birkerodius (Jens Bircherod, 1658–1708), datert København 20. november 1688. Ramus har dedisert boken til generalløytnant Christian Gyldenløve (1674–1703), oversekretær i det danske kanselli, Matthias Moth (1649–1719) og stiftamtmann Christian Stockfleth (1639 –1704). Dedikasjonen er datert 1. juli 1695 og den ble trykt samme år, syv år etter sensurpåtegnelsene.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 13811/si
    Bibliografier: BN I, 304.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1992: 13811/si


1696


WW 48

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forordning | Om | Rettens Betienters For- | hold med deris Forretninger | paa de Stæder hvor Hans Mayestæts | Intrader oppebærges. | Hafniæ die 9. Junii Anno 1696. | [vignett] | [linje] | Trykt i Christiania hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [3] s. Kvart
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 49

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Patent Om Høyeste Ræt i Danmark Aar 1697. Hafniæ die 13. Octobr. Anno 1696. | [vignett] | Tryckt i Christiania hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN IV, 5137
    Bibliografier: BN IV, 5137
    Digital versjon: –


1697


WW 50

Collecter/ | Epistler/ | Oc | Evangelier/ | Som | Aaret igjennem læsis | paa alle Søndage oc Hellige | Dage i Kirckerne udi Dan- | marck oc Norge. | Oc nu udi denne beqvemme | Format tryckte efter den Nye | udgangne Alter-Bog. | Med Kongl. Mayst. Allernaadigste Privil. | [linje] | Christiania / Tryckt hos Wilhelm Wedemann/ | Aar 1697.

  • Omfang: 264 s. Duodes
  • Note: Samling av kollektbønner, epistler og evangelier funnet medbundet Den forbedret Christianiæ Kircke-Huus og Reyse-Haand-Bog [u.å.], se WW 136. Eksemplaret beskrevet her har egen tittelside, paginering og arksignatur og kan ha blitt solgt separat. Det inneholder også blant annet Vor Herris Jesu Christi Lidelsis/ Opstandelsis/ og Himmelfarts Historie og D. Mort. Luthers Liden Catechismus alt med fortsatt paginering og arksignatur ut boken. Ingen av disse delene har egne tittelsider, kun overskrifter. Eksemplaret har et kongelig privilegium på tittelsiden som ikke finnes på tittelsiden til WW 136.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2753
    Bibliografier: BN IV 5012c
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2752

WW 51

Danmark-Norge Kongen (1670–1699: Christian V). Forbud | Angaaende | Fremmede Studentere ey at maa | undervise Ungdommen i Danmark og Norge/ ey | heller de eller andre at maa lade sig bruge i Kiøbstæ- | derne paa Prædickestolen uden Testimoniis og | Attestatis fra Kiøbenhavns Universitet, | med videre anl. relegerede Studentere. | Hafniæ die 23 Novembr. Anno 1667 [!]. | [vignett] | Christiania/ Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om at utenlandske studenter ikke må undervise ungdom, eller preke uten attest fra Københavns universitet. 1667 er trolig feiltrykk for 1697. Wedemann opererte ikke som trykker i Christiania i 1667. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 52

Denne forbedrede | Chor- | oc | [bord] | Kircke-Bog/ | hvor udi findis | Psalmer oc Bønner/ | som bliver brugt udi Chr- | istianiæ Meenighed/ oc andensteds udi Norrige/ baade | udi Kircken/ saa velsom naar | Chor-Sang bliver holden/ | med fleere andre gudelige | Bønner oc Psalmer. | Nu paa ny igien med | større Stil til Trycken | bekostet | aff | Sal. Hans Hoff Bog- | handlers Efterleverske. | [bord] | Christiania/ | Tryct hos Wilhelm We- | demann/ Aar 1697.

  • Omfang: 494 s. (siste sidene mangler). Duodes.
  • Note: Bok med åndelige sanger og bønner bekostet av Margrethe Clausdatter Møller (d. 1703), enke etter bokhandler og bokbinder Hans Hoff. «Å holde kor» kan bety å holde husandakt med bønner og sang (se Fet 1995, 201). Som det står i tittelen, var boken beregnet på et publikum som også strakte seg utover Christiania. Ifølge tittelsiden skal det ha vært utgitt en kor- og kirkebok tidligere. Det må være Hans Hoffs utgave fra 1663 (se MT 41). Møllers utgave var ifølge tittelsiden både «ny og forbedret», i dette tilfellet med større typer enn 1663-utgaven. Det ble utgitt to utgaver til av denne, se WW 140 og WW 81. Det eneste kjente eksemplar, beskrevet her, mangler sider etter s. 494. For nærmere omtale av disse kor- og kirkebøkene, se H. Blom Svendsen 1935, 166; 1940, 118–119; 1941, 31–34.
  • Kilder: Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 706/si
    Bibliografier: BN III, 2417
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 706/si

WW 53

[Kühn, Frantz]. Aldrig Vel Tilfreds/ Er een Christen Med Det Timelige Godes Nydelse alleene/ Førend hand ved Troen faar forsickret sig selv Og! [skal være Om] Det Ævige Godes Besiddelse/ Som bestaar udi Jesu Christi Kierlighed. Lært af Paulo Eph. III. v. 19. Og Kortelig forestilled af F. K.

  • Omfang: [16] s., 125 s. Duodes.
  • Note: Religiøs prosa. BN III, 2333, som denne posten er registrert etter, hevder at dette er et ettertrykk utført i Christiania etter en samtidig dansk utgave trykt og bekostet av Joachim Schmedtgen i København, 1697. Eksemplaret som lå til grunn for posten i BN III, 2333 hadde et tittelblad hvor nedre del, med opplysning om trykker og trykkested, manglet. Ifølge samme bibliografi var dette eksemplaret den gang i Universitetsbiblioteket i Oslos samling. Det er hverken funnet der eller ved Nasjonalbiblioteket. Det er også uklart hvorfor dette eksemplaret skal være trykt i Christiania og ikke i København. Dedikasjonen er signert F. Kühn 1. februar 1697.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN III, 2333
    Bibliografier: BN III, 2333
    Digital versjon: –

WW 54

Qvislin, Laurids Ibsøn (prest, 1635–1700). SOLATIUM RELAPSORUM: | Det er | Trøst for dennem som | efter Skriftemaalet ok det | højværdige | Naderens [!] Sacra- | mentes | Deelagtighed falde paa ny | oc forsee sig: | Grundet paa en Tre-dobbelt | Grund-Vold: | Den Syndige Natur: | Skriftens Vidnesbyrd: | De hellliges Exemple. | Korteligen skrefvet | af | Lavrits Ibsøn Qvislino | Slots-Prædicant til Agershus ok Sogne- | Præst til Agers Menighed. | [bord] | Christianiæ/ Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [47] s., 128 s., [1] s. («Forseelser i Trykken»). Oktav.
  • Note: Religiøs prosa skrevet av Laurids Ibsøn Qvislin, slottsprest på Akershus festning og sogneprest i Aker fra 1665. Boken har et smusstittelblad med «SOLATIUM RELAPSORUM» før det egentlige tittelblad. Etter tittelsiden en anbefaling til trykking av Hans Rosing (1625–1699), biskop i Christiania, datert Christiania 5. juni 1697, og endelig sensur av Henrik Bornemann (1646–1710), professor ved Københavns universitet, datert København august 1697. Boken er dedisert til Charlotta Amalie Daneskiold-Laurvig (1682–1699) og Christian Gyldenløve, greve til Samsøe (1674–1703) datert «S. Helenæ Dag» (18. august), 1697. Det er videre æresvers til forfatteren fra følgende ansatte ved Christiania katedralskole: rektor i perioden 1690–1706 Eiler Hirnklov; konrektor Bendix Benzon (d. 1703); hører i 5. lektie, Johannes Schrøder (d. 1730); og hører i 4. lektie Lauritz Bragnæs. Siste vers er datert 6. november 1697. Boken kan ha blitt trykt i løpet av november og desember 1697, eller tidlig på året etter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6595/si
    Bibliografier: BN I, 302.3
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 6595/si


1698


WW 55

Daglig | Morgen- oc Aften | OFFER/ | Det er: | Aandelige | Bønner | oc | Psalmer/ | Hvor ved et Guds | Barns siæl ved den [teksttap] | Aands Bjstand/ opløf- | tis til HErren. | [linje] | Tryckt i Christiania | Aar 1698.

  • Omfang: 72 s. Liten oktav.
  • Note: Bønnebok. Tittelsiden er innrammet med border. Boken har åtte blad i hvert legg, men måler kun 70 x 45 mm. Eksemplaret beskrevet her inneholder også en salmebok fra samme år: Aandelige Psalmer Som siungis udi den Christen Meenigheds Forsamling (se WW 57). Også denne har tittelside innrammet med border, og er slik sett svært lik tittelsiden på bønneboken. Delene har imidlertid egne arksignaturer og paginering. Det finnes heller ingen kustode som binder de to delene sammen. På bønnebokens tittelside står det «trykt» i Christiania, på salmeboken står det «prentet» i Christiania. Man kan likevel anta at disse to delene har vært solgt sammen på grunn av det lille formatet, men i teorien kan de ha blitt solgt hver for seg. Eksemplaret beskrevet her har følgende proveniensopplysning: «Kjøpt av Fru Bjørneby 24/12 1924 Lillehammer. Kommer fra Flye, Fåvang». Eksemplaret tilhører nå Stiftelsen Lillehammer museum (Maihaugen), og det er trolig museet som har kjøpt Bjørnebys eksemplar i 1924.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek DSS Mag A boksamling Avd. 1 nr. 100
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek DSS Mag A boksamling Avd. 1 nr. 100

WW 56

Mow, Hans (prest, død 1. september 1726). Begrædelse/ | til Ævig Amindelse/ | over dend | Vel-ædle og Velbyrdige/ | Nu | udi HERREN | Sl: Hensovede Frue/ | Mad: Karen Olufs Daatter | Stranger/ | Velædle og Velbyrdige | (νυν εν αγιοις) | Assess. og Commissarii | Seig: Anders Madtzsøns | Effterladte Vidue/ | Hvis Legeme udi dybeste Sorg med et høyt anseeligt Liigfølge/ af dend | Høyadelige Familie dend 3 Novembr: Anno 1698/ udi S: Lau- | rentii Kircke i Tonsberg til Hvile | nedsattes. | Sørgeligst fremsat | af | Dend gandske Høyadelige Families | ydmygste Tiener og Client | Hans Mow | Anders Søn. | [linje] | Christianiæ/ Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgevers ved Karen Olufsdatter Strangers (1617–1698) begravelse 3. november 1698 i Tønsberg. Hennes datter, Kirsten Andersdatter Tønsberg (1637–1701), var gift med Niels Toller (1624–1676), viselagmann i Tønsberg og assessor i Overhoffretten. («Niels Toller den yngre», Lokalhistoriewiki, lest 30/11 2023).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, etter et eksemplar i Norsk Familie- og Waaben-Samling [samlet og supplert av Christopher Hammer]
    Bibliografier: –
    Digital versjon: NTNU, Gunnerusbiblioteket (bildenr. 84b 017242-200001057_063-066)


WW 56: Tittelsiden på sørgevers ved Karen Olufsdatter Strangers (1617–1698)
begravelse 3. november 1698 i Tønsberg (NTNU Gunnerusbiblioteket).


WW 57

Aandelige | Psalmer/ | Som siungis udi | den Christen Mee- | nigheds Forsamling/ | saa vel som I Huusene | oc paa Reysen/ hvor- | helst en Christelig | Andact findis. | [bord] | Prentet i Christiania/ | Aar 1698.

  • Omfang: 148 s., [4] (register). Liten oktav.
  • Note: Åndelig sangbok. Utgaven er funnet medbundet en bønnebok fra samme år og har mye av det samme typografiske utstyr som denne (se WW 55). For andre utgaver av sangboken, se WW 22 (1689) og AMJH 93 (1735).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek DSS Mag A boksamling Avd. 1 nr. 100
    Bibliografier: AK
    Digital versjon: Stiftelsen Lillehammer museum, Maihaugens bibliotek DSS Mag A boksamling Avd. 1 nr. 100 (for dette eksemplaret, se etter s. 72)


1699


WW 58

Bendix Benzon, (konrektor ved Christiania katedralskole på 1690-tallet, død 1703.) Velfortient | Ære-Minde | over | den GUDS troe Mand og Tiener/ | Højædle/ Højærværdig og Velbyrdig/ | nu Salig Dr. HANS ROSING | Kongl. May:tz. Højbetrode Etats- | og Consistorial-Raad/ | sampt Biscop over Christiania Stift/ | Da | Hans efterlatte Legome i sit Sove-Kammer i vor Frelseres Kierke | der samme stedz den 9 May 1699 med sømmelige | Ceremonier blef nedsat | [illustrasjon] oprettet | sørgelig og skyldigst | af | B. Benzon. | Sk: Conr. | [linje] | Christianiæ/ Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgedikt ved biskop Hans Rosings (1625 – 1699) begravelse i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) skrevet av konrektoren ved Christiania katedralskole, Bendix Benzon. Illustrasjonen i tresnitt viser en kiste med to engler og to tente lys på hver side av kisten.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn): 45,-254.-fol, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 30.05.2024
    Bibliografier: BN I, 30
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (Kjøbenhavn): 45,-254.-fol

WW 59

Blichfeld, Christian (virksom 1699). EPICEDIUM | Viro | Nobilissimo & plurimum Venerando | DOCT: JOHANNI ROSING | Sacr: Reg: Majest: in Collegio Consist: & Status Con- | siliario, nec non Diæceseos Agershusiensis Episcopo. | Qvi | Anno MDCXCIX die 13 April vita piè defunctus | solenni pompa die 9 Maji: in Templo Servatoris | nostri Christianiæ terræ traditus est. | [illustrasjon] | [sitat på latin] | [linje] | Chrsitianiæ, Literis Wilhelmi Wedemanni.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgevers ved biskop Hans Rosings (1625–1699) begravelse i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) undertegnet «Christianus Blichfeld Th: F.», som trolig er sønn av sognepresten i Tørring og Helden, Thomas Blichfeldt (d. 1689) (EM I, 457). Illustrasjonen i tresnitt viser en kiste med to engler og to tente lys på hver side av kisten.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, qSmåtr. 1884 (fotokopi)
    Bibliografier: BN I, 36; EM I, 457
    Digital versjon: –

WW 60

Cineres venerandos | Nobilissimi, Incomparabilis & summe Reverendi | Viri | DN. DOCT. JOHANNIS RO- | SINGII, | antehac | Sacræ Reg: Majest: à Consiliis Statûs | & Consistorii | ut & | Episcopi Dioecesium Asloënsis & Hammerensis | Vigilantissimi, | Nunc spectatoris Divinæ Majestatis beatissimi, | [vignet] | Die IX Maji 1699 | his floribûs lacrimis, qva fas est pietate, | irrigatis consperserunt | IX Supremi ordinis Discipuli, | Musarum numero respondentes | e Schola Chrisianiensi | [linje] | Christianiæ, Literis Wilhelmi Wedemanni.

  • Omfang: [8] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgevers ved biskop Hans Rosings (1625–1699) begravelse i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) undertegnet av ni elever ved Christiania katedralskoles øverste klasse: Janus Scavenius, Nicolaus Kirchemoe, Petrus Flood, Turnus Schive, Paulus Røder, Janus Tafteberg, Olaus Wulfius, Andreas Wulfsberg og Nicolaus Coccius.
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Fol. 395
    Bibliografier: BN I, 36
    Digital versjon: –

WW 61

Eheu! | Vernantem, vere appetente, rosam exspectavimus; | Sed spe & exspectatione delusi qveri cogimur, | Protervo Libitinæ, qvasi noxiæ cantharidis, morsu rosam | Rosam periisse | dum, | Qvi tam diu floruerat, | morte marcescebat | Vir reconditæ eruditionis & sagacissimæ prudentiæ gloria | Nobilissimus, venerabilis, incomparabilis, | DOCT: JOHANNES CLAUDII | ROSINGIUS, | Sacr: Reg: Majest: in Colleg. Consistorial: & Status Con- | silarius, ac Diæceseos Agershusiensis Episcopus, dum vixit, | vigilantissimus, | Qvi | [vers på latin] | Die 9 Maji Anno 1699 | pro spargendis floribus has nenias tristiter. | fuderunt | Colleg: cathedr: Schol: Chr: | [linje] | CHRISTIANIÆ, Typis Wilhelmi Wedemanni.

  • Omfang: [8] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgevers ved biskop Hans Rosings (1625–1699) begravelse i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) forfattet av lærere ved Christiania katedralskole: Joh[annes] Schr[øder], Laurentius Bragnæsius, Marsilius [Michelsen] Gude, og J[ens] Th[omesen] Coëgius. På forpermen til eksemplaret ved Det Kongelige Bibliotek (45, – 254 2°) står det en titteletikett med en konstruert tittel: Neniæ collegarum scholæ Christianiensis in obitum Johannis Claudii Rosingii. I BN I er Neniæ collegarum … og Eheu! Vernantem … oppført med hver sin post (BN I 268.6 og BN I 98). Dette er feil. Det er kun snakk om ett verk, nemlig Eheu! Vernantem ….
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek, 45, – 254 2°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 3.6.2024.
    Bibliografier: BN I, 98
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek, 45,-254 2°


1700


WW 62

Danmark-Norge Kongen (1670–1730: Frederik IV). Forbud | For | Hans Kongl. Maj. Un- | dersatter at fare og handle med deris | Skibe paa fremmede Stæder til Medio | Maij førstkommende | Kiøbenhavn den 9 Martij /Aar 1700. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ Trykt hos Wilhelm Vedemann.

  • Omfang: [3] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2.
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 63

Danmark-Norge Kongen (1670–1730: Frederik IV). Forordning | Om | Forbudets Løsgivel- | se paa Hvede og Rug | til Brændeviin at brænde. | Kiøbenhavn den 6 Septembr. Anno 1700. | [vignett] | Christianiæ/ Trykt udi Kongl. Majests. Privilegerede | Bogtrykkerie.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning datert 6. september på tittelsiden, men 7. september ved forordningens slutt på siste side.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 64

Muus, Christian (sogneprest, senere biskop, 1656–1717). Dend Stormægtigste Nordens MONARCH | Konning FRIDERICH dend Fierde | blifver | ved Hans Kongelige Majestæts hellige Salving/ | som | til dend Allerhøyeste Guds Ære/ | og | Til Hans Kongelige Majestæts og Deris Arve-Rigers | og Landets Gavn og Beste/ | med det Kongelige Arve-Huusis | og | samtlige Hans Kongelige Majestætis Arve-Undersaatteris Hierteligste og | Glædeligste Lyckønskning Høytidelig forrettis paa Friderichsborg | Anno 1700 dend 15 Aprilis | saaledes Velsignet | [bord] | [fire strofer] af | Hans Kongl: May: min Allernaadigste Arve-Kongis Allerunderdaningste ringe | Undersatte og Forbedere hos Gud | C. Muus. | [linje] | Christianiæ/ Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Leilighetstrykk. Et dikt skrevet i forbindelse med salvingen av kong Frederik IV i 1700, av sognepresten i Vår Frelsers kirke i Christiania (nå Oslo domkirke), Christian Muus. Han ble senere biskop i Ribe, deretter i Odense.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), G-pakke 2° (UB-boks), digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 31.05.2024
    Bibliografier: BN I, 588.5
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), G-pakke 2° (UB-boks)


1701


WW 65

Schweder, Jochum (skolemester i Christiania, 1660–1714). Een læt | Regne-kunst/ | Hvorudi findes | Alleslags Udregninger/ icke | allene til lættelse ved daglig | Handel udi Kiøb og Sal/ en- | ten Prisen er liden eller stor/ | men og saaledis indrætted/ | at være beqvem til Wexel | Regning paa alle Navnkun- | digste Pladtzer/ helst til Søes; | Item tienlig og nyttig for | Folck af alleslags Conditioner, | og ellers medførendis utal- | lige mange nyttige Observa- | tioner, og det paa een kort | Maade/ effter dette og flere | Steders brugende Rix- | daler/ Rixort og | Skilling/ | Beregned og til Trøcken | befordret af | Jochim Schweder.

  • Omfang: [1] bl., [192] s. Duodes
  • Note: Praktisk regnebok med utregninger og tabeller til bruk for handel forfattet av Jochum Schweder, skolemester for en dansk skole i Christiania for barn av byens borgerskap. Schweder tok også opp fattige elever som han underviste gratis. (Bechholm 1920). Boken er dedisert til sentrale personer i Christiania bys administrasjon: president Hans Joachim Heins (1668–1709), borgermester Johan Pettersen Bergman (1640–1701), rådmennene Hans Glad (1567–1630) og Mads Trugelssøn (1642–1708), byfogd Adam Barck (1650–1705) og rådstue- og bytingsskriver Mogens Lauritssøn. I forordet nevner Schweder at for å beskytte seg mot falske kopier av boken, er alle hans eksemplarer stemplet med «mit zignete». Forordet er datert Christiania, 7. mai 1701, og eksemplaret beskrevet her er stemplet på denne måten. (For tilsvarende ekthetsstempling av eksemplarer av et utgitt verk, se MT 25 og MT 62). Det er antatt i BN I, 336.7 at boken ble trykt i Christiania samme år. Det ble utgitt to utgaver til, i 1723 og 1781, begge i København. Ifølge BN I, 336.7 har 1723-utgaven, som er nesten et uforandret opptrykk av 1701-utgaven, et brevformular til nytte i brevskriving for handelsmenn på 24 sider datert Christiania 7. mai 1701. Denne delen mangler i Det Kongelige Biblioteks eksemplar som ligger til grunn for denne posten.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 2591, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 2.10.2024
    Bibliografier: BN I, 336.7
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 2591


1702


WW 66

Collecter/ | Epistler/ | Og | Evangelier/ | Som | Aaret igiennem læsis paa | alle Søndage og Hellige Da- | ge i Kirckerne udi Danmarck | og Norge. | Og nu udi denne beqvemme Format | tryckte effter den Nye udgangne | Alter-Bog. | Med Kongl. May:tz allernaadigste Privilegie. | [bord] | Christiania/ Tryckt udi Kongl. May:tz | privilegerede Bogtryckerie. | Aar 1702.

  • Omfang: 252 s. Duodes.
  • Note: Samlingen av kollektbønner, epistler og evangelier er funnet medbundet Den forbedret Christianiæ Kirscke-Huus og Reyse-Haand-Bog [u.å.], se WW 137. Da den har egen tittelside, paginering og arksignatur kan den også ha blitt solgt separat. Siste side har kustoden «Vor» for overskriften på neste side (Vor Herris Jesu Christi Lidelsis/ Opstandelsis oc Himmelfarts historie) med fortsatt paginering og arksignatur ut boken. Dette var et tillegg til Collecter, Epistler og Evangelier, som også rommer bl.a. D. Mort. Luthers Liden Catechismus. Ingen av delene i dette tillegget har egne tittelsider, kun overskrifter.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si
    Bibliografier: BN I, 215.1
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si (se bokens siste del)

WW 67

Rachløw, Jesper Rasmussøn (dansk prest, d. ca. 1690). Denne lille Bog/ | kaldet | Taare-Perse/ | indeholder | Adskillige Gudelige oc Aandelige Sange/ | Gud fornemmeligen til Ære | oc | Sin Næste til Opbyggelse/ | Eenfoldelig componerede oc sam- | menskrefne aff | Hans Kongl. Mayest. | Skibs-Præst/ | Jesper Rasmussøn Rachløw. | [bord] | / Prentet/ Aar 1702.

  • Omfang: [16] s., 112 s. (defekt, komplett sidetall er 125 s.), [2] s. (register som mangler). Oktav.
  • Note: Åndelige sanger av den danske presten Jesper Rasmusssøn Rachløw. I BN I, 302.5 hevdes det at dette må være et ettertrykk utført i Christiania av en utgave fra København fra samme år, og den må i tilfelle ha vært trykt av Wedemann. Boken hadde opp til da vært utgitt flere ganger i København siden 1. utgaven i 1684 og én gang i Christiania i 1692 (se WW 35). Utgaven har en sensurpåtegnelse av Johan (Hans) Wandal (1656–1710), datert København 13. juni 1684 som er et opptrykk av trykketillatelsen til 1. utgaven fra samme år. Det er også dedikasjonen til Jesus Kristus, samt æresvers til forfatteren av pastorene C. I. Helsing, A. H. Lind og K. R. Bierg.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 5650/si
    Bibliografier: BN I, 302.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 5650/si

WW 68

Wiel, Truels (lagmann, 1680–1744). Vores Forundring | ofver | Verdens Forandring/ | Og | Vores Hiertes Glæde over Tvende Hierters Foreenelse/ | efftertænckt | Da | BRUDGOMMEN | Den Høy-agtbare og meget Fornemme | Handelsmand/ | Sign: NIELS IFWERSEN | Tyrholm/ | Blev Haand og Hierte-samled | Med | Sin Hiertelskede BRUD/ | Den Dydziirede og Gudelskende Møe/ | Madmoiselle ANNE MADS | Daatter Wiel/ | [vignett] | Med en ziirlig Copulation og Folckeriig Congregation | paa Strøms-øe den 30 Novemb: Anno 1702. | Og | til skyldigst Æreminde | opsat | af | Brudens Broder/ | Truels Wiel. | [linje] | Christianiæ/ Tryckt i Kongl. Majest. privelegerede Bogtryckeri.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Et dikt på 13 strofer av Truels Wiel til brudeparet Niels Iversen Tyrholm (1664–1738) og Anne Madsdatter Wiel (1685–1704). Tyrholm bodde på Bragernes og var kjøpmann, trelasthandler og skipsreder. Anne Madsdatter var hans andre kone. (Nannestad Historielags slektsdatabase, «Niels Iversen Tyrholm», lest 2024 og Skifteforretning Drammen byfogd 1737–1748, lest 2025).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): G-Pakke 4/2°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 19.09.2014
    Bibliografier: BN I, 537.10
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): G-Pakke 4/2°


1703–1704


WW 69

Cold, Johan (prest, 1683–1762). Nord-Mandens | Lyk-ønsknings- og Velkoms-Qvad | til dend | Stor-mægtigste og Høybaarne | Første og Herre/ | Kong FRIDERICH | dend FIERDE/ Danmarkes og Norges/ de Wenders og Go- | thers Konge/ Hertug udi Slesvig/ Holstein/ Stormarn og | Ditmersken/ greve udi Oldenburg og Delmenhorst/ etc. etc. etc. | Da Hands Kongl: Mayst: giorde sit Arve-Land/ | Norges Rige/ dend Naade og Ære/ at Hand der sine troe og | kiere Undersaatter besøgte Aar 1704; | Hvorudinden kortelig er andraget det fra gammel Tid vidt- | berømte Kongerige Norges høyloflige Kongers Nafne-tal og Idræt- | ter fra Kong HARALD. I. Haarfaver til voris nu regierende | Allernaadigste Arve- Herre og Konge/ Kong | FRIDRIC. IV | udi dybeste Underdanighed forstillet af | Hands Kongl: Mayst: | allerunderdanigste og ringeste Knegt | Johann Cold | Artium Studioso. | [linje] | Tryckt/ udi Kongl: Mayst: privilegerede Boogtryckerie i Christiania.

  • Omfang: [1] bl., [26] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt på 131 strofer på dansk, 7 strofer på fransk, og 1 strofe på italiensk utgitt i forbindelse med kong Frederik IV.s besøk i Norge i 1704. Diktene antas å være trykt samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), E 6300 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 11.7.2024
    Bibliografier: BN I, 80
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), E 6300 4°

WW 70

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV): [Plakat om at innrullerte sjøfolk skal være underlagt stiftamtmannens, amtmannens og fogdenes befaling og jurisdiksjon inntil annet er bestemt]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania 11. juni 1704, undertegnet visestattholder Friderich von Gabel.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 71

Fleischer, Philip Tobias (bergfiskal, c. 1670–1745). Da dend | Stormægtigste og Høybaarne Første og Herre | Kong Friderich dend Fierde/ | Alles vores Allernaadigste Arve-Konge/ | Lykkelig hafde fuldendet Sin Reyse igjennem | Norges Rige/ | Bleve efterfølgende eenfoldige Tanker | Hans Kongl: Mayst: | Allerydmygst til Fode lagt | af | Allerunderdanigste og tro Arve-Undersaat | Philip Fleischer. | Krigs-Fiscal i Norge. | [bord] | Trykt / udi Kongl: Mayst: privilegerede Bogtrykkerie i Christiania.

  • Omfang: [1] bl. [6] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt på 20 strofer skrevet og trykt i forbindelse med kong Frederik IV.s besøk i Norge i 1704, og antas å være trykt samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:2, – 64 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 26.11.2024
    Bibliografier: BN I, 111.
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:2, – 64 4°

WW 72

Kongsberg, Jørgen Nielsen (prest, 1655–1720). Æres Pyramid | Dend Stormægtigste ok Højbaarne | Danmarkes ok Norges etc. etc. | Høj-priselige Arve-Herre ok Konge | Kong FRIDERICH dend FIERDE/ | Da Hands Kongelige Majestat | besøgte Sit Arfve-Riige | Norge/ | ok paa samme Rejse/ | Sin Kongelige Bergstad Konsberg [!] | Sin Høj-Kongelige Naades Nærværelse | benaadede/ i Junii Maanet 1704. | Allerunderdanigst | oprettet | af | Jørgen Nielsen Kongsberg | Danske Pastor til Kongsberg. | [linje] | Tryckt/ udi Kongl: Mayst: privilegerede Bogtrykkerie i Christiania.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt skrevet og trykt i forbindelse med kong Frederik IV.s besøk i Norge i 1704. Diktene antas å være trykt samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 422 2°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek, København), lest 17.09.2024
    Bibliografier: BN I, 216.2
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), Hielmst. 422 2°

WW 73

Ramus, Jonas (prest, 1649–1718). ORATIO | ad | AUGUSTISSIMUM & SERENISSIMUM | MONARCHAM | FRIDERICUM QVARTUM | REGEM DANIÆ, NORVEGIÆ, | VANDALORUM GOTHORUMqve, Du- | CEM SLESVICI, HOLSATIÆ STORMARIÆ & DITH- | MARSIÆ, COMITEM in OLDENBORG | & DELMENHORST. | qva | Serenissimæ Regiæ Majestati pro clementissima | regni Norvegici visitatione & sollicita peragratione, | qvæ facta est Anno 1704, | Subjectissimus gratias agit | Subditus et Servus | devotissimus | Jonas Ramus. | [linje] | CHRISTIANIÆ, Literis Wilhelmi Wedemanni.

  • Omfang: [21] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Hyllingstale skrevet av Jonas Ramus, sogneprest på Norderhov, og trykt i forbindelse med kong Frederik IV.s besøk i Norge i 1704. Talen må antas å være trykt samme år.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A h 8092 (fotokopi)
    Bibliografier: BN I, 304.2
    Digital versjon: –


1705


WW 74

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning | Om | Land-MILITIEN | i Norge. | Kiøbenhavn den 28 Februarii Anno 1705. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ | Tryckt udi Kongl. Majests. privilegerede Bogtryckerj.

  • Omfang: [48] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Vignetten i tresnitt viser kongens monogram. Det finnes eksemplar der tittelen er noe forskjellig fra det beskrevne eksemplaret her; Det er brukt «j» i stedet for «i» «Februarij) og «Christiania» i står i nominativ med store bokstaver, ikke dativ med små bokstaver. Se BN III, nr. 2431 og Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1700–1720)/si.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1700–1720)/si
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –


1706


WW 75

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning | Om | Tvende SESSIONER | for Land-Infanteriet i Norge | Aarlig paa visse Tider og | Stæder. | Kiøbenhavn den 14 Decembr. Ao. 1706. | [vignett] | [linje] | Christianiæ/ Trykt udi Kongel. Majests. privile- | legerede [!] Boogtrykkerie.

  • Omfang: [4] bl. [defekt] Kvart.
  • Note: Forordning om sesjon for soldater i Norge. Forordningen gjengitt her mangler sider. Ifølge BN II 3767, skal utgaven trykt i København bestå av 12 sider. Christianiautgaven har trolig hatt samme sideantall.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: BN II 3767 (Københavnutgaven)
    Digital versjon: –

WW 76

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om misvekst og stor mangel på korn og følgelig forbud mot salg og annen utførsel av korn fra landet]

  • Omfang: Ettbladstrykk
  • Note: Plakat datert Christiania 25. november 1706. Den er signert av visestattholder Friderich von Gabel (1645–1708).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 77

En liden Aandelig | Haand-Bog/ | Indholdendis 6 Bøger/ | I. Psalmer og Loff-Sange/ som | siunges i den Christen Meenig- | heds Forsamling. | II. Christelige Bønner og Tacksi- | gelse til hver Dag i Ugen/ Aften | og Morgen at bruge. | III. Bønner om Skriftemaal og Alterens Sacramente. | IV. Evangelier og Epistler. | V. Catechismus Lutheri. | VI. Biblische Sententzer. | [linje] | Christianiæ/ Tryckt Aar 1706.

  • Omfang: 157 s., [3] s. (register), [32] s., 192 s., [96] s. Liten oktav.
  • Note: Religiøs håndbok med utdrag fra seks bøker. Tittelsiden er innrammet med border. Bok I–III har fortløpende arksignatur og paginering. Bok IV, Evangelier og Epistler har eget tittelblad med trykkeår 1710, samt egen arksignatur og paginering (se WW 94). Bok V og VI: Catechismus Lutheri og Biblische Sententzer har også egent tittelblad med trykkeår 1709. De to bøkene har felles arksignatur (se WW 86). Med egne tittelsider og trykkeår som avviker fra trykkeåret på hovedtittelsiden, kan det tenkes at Wedemann i 1710 eller senere, har satt sammen usolgte deler og solgt dem på nytt som en enhet. Siden tittelsiden er datert 1706 må det trolig også ha vært trykt både Epistler og Evangelier, samt Luthers lille katekisme, før 1709 og 1710, mulig rundt 1706 da tittelsiden ble trykt. Formatet er oktav, men sidene er små og boken er nærmest firkantet. Boken kalles med rette «liten». Dette kan mulig skyldes at man har brukt halvark som er falset til oktav. Denne boken ble også utgitt i 1715 (WW 113) og 1729 (AMJH 57) i samme lite oktavformat og begge med enkeltdeler med avvikende trykkeår fra tittelsiden.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 04.12.2024
    Bibliografier: BN I, 161.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8°


WW 77: Religiøs håndbok fra 1706 satt sammen med med Epistler Oc Evangelier fra 1710 og Luthers lille katekismus fra 1709 (Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8°).


WW 78

Ramus, Jonas (prest, 1649–1718). Guds Rige blant Verdens Riger | Udi en kort | EXTRACT | af | Kircke- og Verdslige | HISTORIER | Fra Verdens Begyndelse indtil | Aar Christi 1660. | Hvorudi fremvisis | Kirckens Liv og Verdens Lob | og | Guds Forsiun udi begge/ | Enfoldeligen forestillet af den/ | som fortrøster sig | ved | Jesu Rige. | [bord] | Christiania/ Tryckt Aar 1706.

  • Omfang: [15] s., 384 s., [17] s. Folio.
  • Note: Geistlig og verdslig verdenshistorie. Sensurpåtegnelser: anbefaling til trykking av biskopen i Christiania, Hans Munch (1656–1712), datert 13. juli 1701, og endelig sensur av professorene ved Københavns universitet Hans Wandal (1656–1710), datert København 12. februar 1702, og professor O.W. Worm (1667–1708) datert København 11. september 1702. Verkets andre del er sensurert av de samme, datert 2. oktober 1703 og mars 1704. Dedikasjon til kong Frederik IV, samt æresvers til forfatteren av forfatterens sønn, Daniel Ramus (1684–1727). Forbokstavene i «Jesu Rige» nederst på tittelsiden danner initialene til Jonas Ramus. 2. utgave ble utgitt i København, 1736.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, q NA/A e 5090/si
    Bibliografier: BN I, 304.3
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, q NA/A e 5090/si


WW 78: Eierinskripsjon på siste side i et eksemplar av Jonas Ramus’ Guds Rige blant Verdens Riger, «… Magister Ramus har foræred mig denne Bogs Materie. Christiania Den – 16 Aug: A° 1706 Söfren Lauridssøn.» Over eierinskripsjonen har Jonas Ramus skrevet sin signatur, slik han har gjort i flere eksemplarer av dette verket
i Nasjonalbibliotekets eie (Nasjonalbiblioteket, q NA/A e 5090/si).



1707


WW 79

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning Om Examinibus og Vocation til Prædike Embedet i Danmark og Norge. Jægersborg den 1 Augusti Anno 1707. Christiania/ Trykt udi Kongel. Majests privilegerede Boogtrykkerie.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Forordning om prestekall i Danmark og Norge.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 119
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 80

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning | om | Frihed for Formynder- | skaber/ samt Borgerlige og Byes Bestil- | linger til en vis Tiid for dem / som sig for Borgere | i Kiøbstæderne i Kongens Riger ville nedsætte/ | saa og at der handles Moderat med deslige | Borgere i de Aarlige Byes Taxter. | Kiøbenhavn den 16 Decembr: Anno 1707. | [linje] | Christiania/ Trykt hos Wilhelm | Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning om regulering av handel i byene.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 81

Denne forbedrede | Chor- | oc | [bord] | Kircke-Bog/ | Indeholder: | Psalmer oc Bønner/ | Som bliver brugt udi | Christianiæ Meenighed/ oc | andensteds udi Norrige/ | baade udi Kircken/ saavel- | som naar Chor-Sang bli- | ver holden/ med fleere an- | dre gudelige Bønner | oc Psalmer. | Nu paa ny til Tryk- | ken befordret | Aff | Wilhelm Wedemann/ | Oc findes hos hannem tilkiøbs. | [bord] | CHRISIANIÆ [!]/ | Tryckt udi Kongl. M. privilegered | Bogtryckerie/ Aar 1707.

  • Omfang: 499 s., [5] s. Duodes.
  • Note: Åndelig sangbok med bønner utgitt og bekostet av Wedemann. «Å holde kor» kan bety å holde husandakt med bønner og sang (Fet 1995, 201). For tidligere utgaver av kor- og kirkebøker, se MT 41, WW 52 og WW 140. For nærmere omtale av disse kor- og kirkebøkene, se Blom Svendsen 1935, 166; 1940, 118–119; 1941, 31–34.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Christiania Kathedralskoles Bibliothek
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1708


WW 82

Kircke-Wielse.

  • Omfang: [47] s. Oktav.
  • Note: Om innvielse av nye kirker. I Det Kongelige Biblioteks katalog antydes det at trykket er trykt i Christiania i 1708, og samme opplysning er tatt inn i BN I, 215.2. Videre heter det at ritualet kom i stand ved biskopen i Christiania, Hans Munch (1654–1712). (Se Harboe 1785, 195). I et eksemplar ved Det Kongelige Bibliotek (41:1, – 376 4° 02299) har Hans Munch skrevet en dedikasjon til assistentråd Niels Stub, datert Christiania bispegård 19. november 1708 på forsatsbladet. I Det Kongelige Biblioteks eksemplar finnes også Pæste-Vielse Efter Kircke-Ritualet, se WW 83.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:1, – 376 4° 02299
    Bibliografier: BN I, 215.2
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:1, – 376 4° 02299

WW 83

Præste-Vielse Efter Kircke-Ritualet.

  • Omfang: (24) s. Oktav.
  • Note: Om innsettelse av prester, etter initiativ etter biskopen i Christiania, Hans Munch (1654–1712). (Se Harboe 1785, 195). Trykket kan som Kircke-Wielse (se WW 82), være trykt i Christiania samme år. Fra s. [17] og ut: Ederne/ som de Geistlige giøre for deris Biskop/ hver efter sit Kald.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): 41:1, – 376 4° 02299
    Bibliografier: BN I, 298.2
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København):41:1, – 376 4° 02299 (i samme eksemplar som Kircke-Wielse over)


1709


WW 84

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Almindelige | Poenitentzes Bøn | I disse Tider | For Danmarkes og Norges | Meenigheder/ | Efter Hans Kongel. Majests. Vor | allernaadigste Arve-Konnings og | Herres/ | Konning Friderich den Fier- | des Højpriselige og meget Gudelige Befaling/ | Opsat at bruge til de anordnede | Bede-Stunde/ GUd til Ære/ Landet | til gode/ Kongen og Undersatterne | til all Velstand og Sa- | lighed. | Efter Høje Øvrigheds Befalning/ [dobbelt linje] | Trykt i Christiania/ udi Kongl. Majests privilegerede Booktrykkerie/ Aar 1709.

  • Omfang: 1 bl., [28] s. Oktav.
  • Note: Pønitensbønner (botsbønner).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTBU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 694
    Bibliografier: BN I, 558.10
    Digital versjon: –

WW 85

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Orden, Hvorledes Wi Friderich den Fierde af Guds Naade/ Konge til Danmark og Norge [etc.] Allernaadigst ville/ at de Sager som til Voris allmindelige Ober Hoff-Ræt paa Aggershuus-Slot i Vort Rige Norge til Aar 1710/ Indstevnede ere/ sampt de resterende Sager fra Anno 1709/ skal foretages/ og der med den 25 Janv. begyndes.

  • Omfang: [15] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 17. desember 1709.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 274.10
    Bibliografier: BN I, 274.10
    Digital versjon: –

WW 86

D. Mort. Luth. | Liden (eller mindre) | Catechismus/ | Med | Børne-Lærdoms Visitatz i | Almindelighed/ saa oc om eenfoldi- | ge Skriftemaal/ med nogle nyttige Spørsz- | maal/ efter D. Mort. Luthers | rette Meening/ etc. | Med Sententzer af GUDS Ord/ | til Troens Bestyrckelse/ for de | Eenfoldige. | [linje] | Tryckt/Aar 1709.

  • Omfang: [96] s. Liten oktav.
  • Note: Martin Luthers lille katekisme, samt «Biblische Sententzer». Eksemplaret utgjør del 5 og 6 i en religiøs håndbok fra 1706, se WW 77. Med eget tittelblad med trykkeår 1709, paginering og arksignatur, kunne denne selges separat.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 04.12.2024
    Bibliografier: BN I, 161.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8° (bla fram til Luthers lille katekisme til slutt)

WW 87

Dydens Ære-Trapper | Velfortient at opsættis | Ofver | Den Udvald FRUE | Dend Høi-Ædle og Welbaarne/ | og hos GUD nu Salige | FRUE | Kristine Elizabeth | Tønsberg | Dend Høi-ædle/ Welbaarne/ og nu Høj-bedrøfvede HERRE | Hr: Arent Krag | Kongl: Majestz: til Dannemarck og Norge etc. | Højbestalter OBERST-LIEUTENANT | Ved det Vester-Lændske Regimente udi Norge | Hans Dydefulde og Yndige FRUE | hvis dyrekiøbte Siæl/ den 19 Junij Aar 1709/ efter een | uformodentlig/ dog meget Salig Afgang/ bekom et Ære-Sted | i Himmelen/ og det efterlatte Legeme i Dag den [åpent felt] faar et Hviilested udi Gierpen Kirke. | Til udødelig Amindelse for dend hensofvende og trøstelig Vederqvægelse for de Efterlatte Højbedrøfvede | Sørgelig opsat af Et | D ødeligt Menniske. | [linje] | CHRISTIANIÆ / Tryckt udi Kongl: Mayst: priviligerede Bogtryckerie.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Leilighetsvers på 24 strofer ved Kristine Elizabeth Tonsbergs (f. 20. august 1680) død 17. juni 1709, begravet 26. juli 1709. Hun var datter av Stig Anderssøn Tonsberg og Anna Clausdatter Andersen. Initialene til forfatteren skjuler seg bak de kursiverte bokstavene i Dødeligt Menniske (DM).
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, Gunnerus LibR oct. 3572
    Bibliografier: BN I, 475.7
    Digital versjon: NTNU, Gunnerusbiblioteket, Gunnerus LibR oct. 3572

WW 88

Ramus, Daniel (prest, 1684–1727). Lyk-Ønskning | Til | Den Stormægtigste MONARCH | Vor Allernaadigste Konge og Herre/ | [bord] | Kong Frideric | den Fierde | Danmarkis og Norges/ de Wenders og Gothers | Konge/ Hertug udi Slesvig/ Holstein/ Stormarn og | Ditmerschen/Greve udi Oldenburg | og Delmenhorst/ | Da den Glor-værdige Majestet, efterat Hand | den 31 Octobr: Anno 1708 af Riget vaar udreyst/ fra Ud- | lændske Stæder til disse Rigers store Glæde lyckelig | igjen ankom den 25 Julii Anno 1709. | Udi dybeste Underdanighed forfatted af | Hands Kongl: Majestets | Arve-Undersaat og tro Forbeder | Daniel Ramus | Jonæ fil: | [linje] | Christiania/ Tryckt udi Kongl. Mayst. privilegerede Bogtryckerie.

  • Omfang: [24] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt skrevet i anledning kong Frederik IV.s hjemkomst etter en lengre tur til Italia. Sensurpåtegnelse av J. Steenbuch (Hans Steenbuch, 1664–1740) på tittelsidens bakside og av W.F. von Platen (d. 1732) på tysk datert 27. juli 1709 på siste side. Daniel Ramus var sønn av Anna Colbjørnsdatter (1667–1736) og Jonas Ramus (1649–1718), sogneprest på Norderhov. Daniel Ramus overtok embetet etter sin far i 1717, da faren var syk. Før dette var Daniel Ramus feltprest.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 4679/si
    Bibliografier: BN I, 303.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 4679/si

WW 89

Ramus, Daniel (prest, 1684–1727). Lykønskning | til hans Excellence | Den Høyædle og Velbaarne Herre | Hr: JOHAN WIBE | Kongelig Majests til Danmark og Norge etc | Ridder/ Geiheime-Raad/ Vice Stadhol- | der i Norge og General Lieutenant, | Da hand fra Trundhiem løckelig | ankom til Christiania den 19 | Januarij Anno 1709. | offerered | af hans Excellencis | underdanigste client | Daniel Ramus | Jonæ Fil. | [linje] | Christianiæ, Trykt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: 1 bl., [10] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Hyllingsdikt til Johan Vibe (1637–1710). Vibe var dansk adelsmann, offiser og stattholder i Norge 1708–1710. Fra 1682 var han generalmajor og bosatt i Trondheim, som kommandant for militsen nordenfjells. Han flyttet til Christiania da han ble utnevnt som stattholder (Bratberg, «Johan Vibe», lest 2025.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: NTNU, Gunnerusbiblioteket, GUNNERUS LibR Oct. 4012
    Bibliografier: BN I, 303.
    Digital versjon: –


1710


WW 90

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forbud/ | Angaaende all Handel/ Kiøb- | mandskab og Correspondence paa Græntzer- | ne med de Svenske udi disse Fiendtlig Tider. | Aggershuus Slott dend 15 Maij | 1710.

  • Omfang: [4] s. Kvart.
  • Note: Forordning undertegnet Slottsloven på Akershus, 15. mai 1710. I 1710 var Danmark-Norge i krig med Sverige, kalt Elleveårskrigen 1709–1720. Den var igjen en del av Den store nordiske krig, en nordeuropeisk storkrig som varte fra 1700–1721.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: BN I, 119.
    Digital versjon: –

WW 91

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Orden Hvorledes Wi Friderich den Fierde/ af Guds Naade/ Konge til Danmarck og Norge/ [etc.]/ Allernaadigst ville/ at de Sager som til Voris allmindelige Ober Hoff-Ræt paa Aggershuus-Slot i vort Rige Norge til Aar 1711. Indstevnede ere/ skal foretages/ og dermed den 25 Januarij begyndes.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 19. desember 1710.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 275.1
    Bibliografier: BN I, 275.1
    Digital versjon: –

WW 92

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om administrasjon av bergverkene i Norge, samt om bergverkenes beskaffenhet og tilstand.]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus 8. september 1710, undertegnet Löwendal. (Ulrik Frederik Valdemar Løvendal (1660–1740), stattholder i Norge 1710–1712.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 93

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om problemer med utskriving til regimentene i Norge]

  • Omfang: Ettbladstrykk
  • Note: Datert Slottsloven på Akershus slott 7. oktober 1710.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 94

Epistler | Oc | Evangelier/ | Som læsis paa alle | Søndage oc Hellige | Dage i Kircken/ det | gandske Aar igiennem. | Ungdommen til Gavn | med Flid corrigeret. | [linje] | Tryckt/ Aar 1710.

  • Omfang: 192 s. Liten oktav.
  • Note: Epistler og evangelier. Utgaven er funnet som del IV i en religiøs håndbok fra 1706 (se WW 77). Der er boken omtalt som Evangelier og Epistler på hovedtittelsiden. Her står ordene i omvendt rekkefølge: Epistler Oc Evangelier. Den har her egen tittelside med trykkeår 1710, paginering og arksignatur. Slik sett kunne den også selges separat.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 04.12.2024
    Bibliografier: BN I, 161.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), O 267 8° (bla fram til Epistler og Evangelier)

WW 95

Mow, Hans (prest, d. 1726). Lyck-ønsknings | Velkom | Til | Deris EXCELLENCE | Dend Høybaarne HERRE | Hr. BARON VOLDEMAR | VON LØVENDAL | [vignett] | Da | Deris EXELLENCE til dette Lands store Glæde | Lyckeligen ankom dend [26 Aug: utfyllt for hånd) ] Ao. 1710. | I dybeste Underdanighed | fremstillet af | Deris EXCELLENCES | Underdanigste Tienere | og | Trohiertige Forbedere hos Gud | Hans Mow. | [linje] | Christianiæ/ Tryckt udi Kongl: Majest: privilegerede Bogtryckerie | hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: 7 s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning Ulrik Frederik Valdemar Løvendals (1660–1740) ankomst til Christiania som stattholder i Norge i 1710. Av andre trykk av ham utgitt i Christiania, kan nevnes et sørgedikt ved Karen Olufsdatter Strangers begravelse i Tønsberg i 1698 (se WW 56). Vignetten på tittelbladet viser Norges riksvåpen, en løve som står på en krumbøyd hellebard. Løven er vendt mot høyre, og den er svært lik den vignetten som ble brukt i TN 2 og MT 3.
  • Kilder:
    Primærregistrering, Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. f 3445
    Bibliografier: BN I, 262.4
    Digital versjon: –


WW 95: Leilighetstrykk i anledning Ulrik Frederik Valdemar Løvendals (1660 – 1740) ankomst til Christiania som stattholder i Norge i 1710. Vignetten viser Norges riksvåpen der løven vender mot høyre. Samme vignett er funnet på tittelsiden til TN 3 og MT 3 (Deichmanske bibliotek, Carl Deichmans samling nr. f 3445).



1711


WW 96

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Friderich den Fierde … gjøre her med vitterlig: at som Vi formedelst de Aarsager udi Voris forhen udgangene Manifest er kundgiort, haver maattet træde udi offentlig Krig med Kongen af Sverrig, og derfor ladet Voris Troupper i Vort Kongerige Norge indrycke udi Wigen … ]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Krigserklæring til kongen av Sverige, kunngjort av Slottsloven ved stattholder Løvendal (1660–1740), datert Akershus slott, 29. juli 1711.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 36,-30 4°, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 16.10.2024
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 36,-30 4°

WW 97

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Patent om stiftamtskriver Johan Christopher Mohrsen i Bergen og hans underslag av 100 000 riksdaler og advarsel til alle som skylder ham penger]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Datert Slottsloven på Akershus slott 10. juli 1711, undertegnet Lövendal (stattholder Løvendal (1660–1740).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 98

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om straff for de soldater som ikke møter opp på eksersisplasser etter innkallelse fra kommanderende offiser og oberst-løytnant Gelhorn]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus slott, 14. desember 1711.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 99

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om straff for den som vegrer seg eller er motvillig til å følge Slottslovens befalinger]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus slott 8. april 1711.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 100

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat til alle stiftsamtmenn å påse at alle innkomne supplikker (bønne- og klageskrifter til kongen) må undertegnes og skrives på stemplet papir]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus slott, 19. oktober 1711, signert Löwendal.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 101

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Texter og Bønner | Til | En Extraordinaire almindelig | Faste- oc Bede- | Dag/ | Som efter Hans Kongel. Majests. | Vor allernaadigste Arve-Konnings | og Herres/ | Konning Friderich den Fierdes | Højpriselige og meget Christelige | Anordning/ GUD fornemmelig til Ære/ | skal holdes udi Danmark den 21 Augusti/ men | i Norge den [dato for Norge in blanco] Septembr: Aar 1711. | Efter Høje Øvrigheds Befaling | [dobbelt linje] | Tryckt i Christiania/ udi Kongl. Majests. | privilegerede Bogtrykkerie/ Aar 1711.

  • Omfang: [32] s. Oktav.
  • Note: Bønner til bededagen 1711. Inneholder et vedlegg, signert 1–4, med salmer for anledningen og litani (kirkebønn).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-131 8° 01049, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 10.01.2025
    Bibliografier: BN I, 62
    Digital kopi: Det Kongelige Bibliotek (København), 7,-131 8° 01049


1712


WW 102

CATALOGUS | LIBRORUM | DNI. DOCT. JOHANNIS | MUNCH | qvondam | Episcopi Aggershusiensis. | qvorum auctio habebitur | in ædibus Episc: | ad diem 21. Septembr: 1712.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Auksjonskatalog over boksamlingen til biskopen i Akershus stift, Hans Munch (1654–1712), med 465 nummer. Katalogen står oppført som et mulig christianiatrykk i BN I, 578.2, men det står hverken navn på trykker eller trykkested på tittelsiden. Siden auksjonen fant sted i biskopens hus, som det står på tittelsiden, kan vi anta at katalogen også ble trykt der han bodde, nemlig i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 51,- 22 4°
    Bibliografier: BN I, 578.2
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 51,- 22 4° (Samlebind: Munchs katalog står etter Thomas Bangs bokkatalog)

WW 103

Dreyer, Albert Wilhelm (prest, ca. 1680–1721). Nomine numerisq; Virtutum | QVADRATO, | Perillustri ac Generosissimo Heroi, | NICOLAO HENRICO | DE VIERECK, | Danebrogici Ordinis Eqviti Aurato, | Augustissimæ Daniæ Norvegiæq; Monarchæ | Consiliario Intimo, | Regioq; Norvegiæ Vicario, | cum Christianiæ Norvegorum QVADRIGIS lætiferis | exciperetur die XXIV Dec. Anni MDCCXII. delineata hisce QVATUOR foliis Vota | cum Elegiacis QVATUOR | QVADRATI animi probandi ergò posuit | qvi | QVADRATO* Clericorum pileô ornatus, Divinæ, | qvæ in Diæcesi Aggershusiensi colligitur, | Ecclesiæ, Trögstad & Baadstad vulgo dictæ, | præest, | Perillustris ac Generosissimi Herois, | Mæcenatis Optimi, | Clien humillimus, Cultor devotissimus | Albertus Wilhelmus Dreyer.

  • Omfang: [8] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Lykkønskning i anledning visestattholder Claus Henrik von Viereggs ankomst til Christiania 24. desember 1712. Han var visestattholder fra 4. august 1712 til sin død 14. juli 1713. BN I, 92 oppgir at dette trykket mulig er trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 689
    Bibliografier: BN I, 92
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A g 689

WW 104

[NOBILISS. CLARIRISS. ERUDITISS. | VIRO, | MAG. JACOBO RASCHIO, | SPONSO AVSPICATISSIMAS NUPTIAS!]

  • Omfang: [2] s. Kvart.
  • Note: Leilighetstrykk. Dikt utgitt i forbindelse med Jacob Rasch (1669–1737) og Anna Dorothea Weyers (1673–1717) bryllup 4. februar 1712 (Aase, «Jacob Rasch», 2024). Rasch var rektor ved katedralskolen i Christiania. Tittelen er konstruert ut fra av den innledende setningen i versaler. Diktet er signert «Ita precatur | Tui Studiosiss. | hæc qui | Iconas Scripsit.», datert «Christianiæ | D. 29. Jan. Ao 1712», og er derfor trolig trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, q Småtr. 1865 (fotokopi)
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 105

Rachløw, Jesper Rasmussen (dansk prest, d. ca. 1690). Denne lille Bog/ | kaldet | Taare- | Perse/ | Indeholder | Adskillige Gudelige og Aandelige | Sange/ | Gud fornemmeligen til Ære | Og | Sin Næste til Opbyggelse/ | Eenfoldigst componeret og sammenskrefne | Af | Hans Kongl. Majests. | Skibs-Præst | Jesper Rasmussøn Rachløw. | [linje] | Tryckt/ Aar 1712.

  • Omfang: [16] s., 111 s., [1] s. Oktav.
  • Note: Åndelig sanger av den danske presten Jesper Rasmussen Rachløw. I BN I, 302.6 hevdes det at denne utgaven må være trykt i Christiania, uten at det oppgis noen grunner for dette. Boken hadde opp til da vært utgitt flere ganger i København, men også i Christiania i 1692 og 1702 (se WW 35 og WW 67). Det ble også utgitt en utgave i 1720 (se AMJH 21). I BN I, 302.6 nevnes det at Nasjonalbibliotekets to eksemplarer har samme typografiske utstyr, men at de har enkelte ortografiske forskjeller, slik som ordet i tittelen «sammenskrefne» (i NA/A c 9889/si) kontra «sammenskrevne» (NA/A c 9888/si). Begge eksemplarene inneholder opptrykk av sensurpåtegnelsen fra 1. utgaven fra 1684 av Johan Wandal (Hans Wandall), datert København 13. juni 1684. Som 1. utgaven er denne utgaven dedisert til Jesus Kristus, den har forfatterens fortale til leseren, og æresvers til forfatteren fra C. I. Helsing, A. H. Lind og K. R. Bierg. Det beskrevne eksemplar er funnet medbundet en utgave av Kingos Aandelige Siunge-Koor [u.å.], se WW 149.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 9888/si
    Bibliografier: BN I, 302.6
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 9888/si (tittelsiden står til slutt)


1713


WW 106

CATALOGUS | LIBRORUM | b: m: | DNI: PETRI BLICH- | FELDT, | qvondam | S: Reg: Maj: Dan: & Norv: in Tribu- nali superiori aulico Norvegiæ Assessoris, & in | Satrapia Oplandensi provincialis ju- | dicii Præsidis. | Qvorum auctio habebitur Christianiæ in ædibus | Viduæ d. 12 Junij 1713.

  • Omfang: [1] bl., [32] s. Kvart.
  • Note: Auksjonskatalog over Peter Blichfeldts (ca. 1650–1712) boksamling. Blichfeldt var først viselagmann, deretter lagmann i Oppland, og senere (1700–1712) assessor ved Overhoffretten i Christiania, hvor han også var auksjonsforvalter. Aksjonskatalogen inneholder 1050 nummer. Bøkene er fortrinnsvis på latin, men også på andre europeiske språk. Det er få på tysk og dansk. Samtlige bøker ble solgt hos enken i Christiania 12. juni 1713. Blichfeldt var gift med Christiane Munch (1692–1723), datter av biskop Hans Munch i Christiania. Hans Munchs bøker ble solgt på auksjon året før. Se WW 102.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 7383/si
    Bibliografier: BN I, 128
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 7383/si

WW 107

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Orden, Hvorledis Wi Friderich den Fierde/ af Guds Naade/ Konge til Danmark og Norge/ [etc.]/ Allernaadigst ville/ at de Sager som til Voris allmindelige Ober Hoff-Ræt paa Aggershuus-Slot i Vort Rige Norge til Aar 1713/ Indstevnede ere/ skal foretages/ og der med den 25 Janv: begynes.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 23. desember 1713.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 275.2
    Bibliografier: BN I, 275.2
    Digital versjon: –

WW 108

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [plakat om ulovlig handel med Sverige]

  • Omfang: Ettbladstrykk
  • Note: Datert Slottsloven på Akershus slott, 20. april 1713, undertegnet C. H. von Vieregg. (Claus Henrik von Vieregg (1665–1713), visestattholder 1712–1713.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1714


WW 109

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om postvesenets sendrektige gang og postbøndenes forsømmelser]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus Slott, 4. april 1714.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –


1715


WW 110

Bornemann, Henrik (biskop, 1646–1710). En kort og Eenfoldig | Maade og Methode, | hvor effter | Degnene og Skole-Holderne med | en Uniformitet kunde løbe D. Morten | Luthers lille Catechiszmum/ og de hidind- | til sedvanlige og brugelige Spørszmaaler | igiennem/ med deris Ungdom saaledis, at de Unge nogenlunde maa fatte og forstaa det/ de udi Catechiszmo/ og Spørszmaa- | lerne læse og fremsige/ og giøre reede derfor udi Visitatzerne. | Til Guds Ære | og | Deris egen Salighed/ | Brugt ved Guds Naade efter Bi- | scopens D. HENRICH BORNEMANS | Gudelige Anstalt/ hidindtil nogle Aar | lyckeligen udi Skrift/ og omsider effter | mange Christelige Hierters Begie- | ring til Trycken bekostet | aff | Wilhelm Wedemann/ | [linje] | Christianiæ/ Trykt udi Kongl: Mayst: privile- | gerede Bogtryckerie/ Aar 1715.

  • Omfang: –
  • Note: Katekismeforklaring for lærere (degner og skoleholdere), forfattet av biskopen i Sjællands stift, Henrik Bornemann. Boken ble først utgitt i 1694 i København. Denne utgaven fra 1715 i Christiania ble utgitt og bekostet av boktrykker Wedemann selv. Posten er registrert etter et bilde av tittelsiden uten kildehenvisning i Coldevin 1963, 239. Hvor dette eksemplaret av Bornemann befinner seg, er ukjent.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: Coldevin 1963, 239
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Coldevin 1963, s. 239

WW 111

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). ORDEN. | Hvorledis | At de Sager/ | som til den Allminde- | lige Kongel: Ober- | Hoff-Ræt paa Ag- | gershuus Slot her i | Norge til Aar 1716 | indstevnede ere/ skal foretages og | der med den 25 Januarij | begyndes.

  • Omfang: [16] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 20. desember 1715.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Dubletter 1935, Orden og patent, Overhoffretten i Christiania 1715–1795
    Bibliografier: BN I, 275.3
    Digital versjon: –

WW 112

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om tollinntekter i det nordenfjelske]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Slottsloven på Akershus Slott, den 27. mars 1715.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 113

Een liden Aandelig Haand-Bog/ | Indholdendis 6. Bøger | I. Psalmer oc Loff-Sange/ som | siungis i den Christen Meenig- | heds Forsamling. | II. Christelige Bønner oc Tacksi- | gelse til hver Dag i Ugen/ Aften- | oc Morgen at bruge. | III. Bønner om Skriftemaal oc | Alternes Sacramente. | IV. Evangelier oc Epistler. | V. Catechismus Lutheri. | VI. Biblische Sententzer. | [linje] | Christiania/ Trykt Aar 1715.

  • Omfang: 157 s., register [3] s., [32] s., 192 s., [96] s. Liten oktav.
  • Note: Religiøs håndbok med utdrag fra seks bøker. Tittelsiden er innrammet med border. Bok I–III har fortløpende arksignatur og paginering. Bok IV, Evangelier og Epistler har eget tittelblad med eget trykkeår (se WW 114). Bok V og VI: Catechismus Lutheri og Biblische Sententzer har også eget tittelblad med trykkeår 1722, samt felles arksignatur (se AMJH 32). Det finnes også eksemplar av håndboken fra 1715 med en utgave av Catechismus Lutheri fra 1721 (se AMJH 30). Med egne tittelsider og trykkeår som avviker fra trykkeåret på hovedtittelsiden, kan det tenkes at delene har vært satt sammen på et senere tidspunkt av Wedemanns enke (Ambjør Marie Jensdatter Hobro), siden én av bøkene har trykkeår 1722, tre år etter Wedemanns død. Hun kan ha satt sammen usolgte deler og solgt dem på nytt som en enhet. Siden tittelsiden er datert 1715 må det trolig også ha vært trykt både Epistler og Evangelier, samt Luthers lille katekisme før 1722, mulig rundt 1715 da tittelsiden ble trykt. Formatet er oktav, men sidene er små og boken er nærmest firkantet. Boken kalles med rette «liten». Denne boken ble også utgitt i 1706 (se WW 77) og 1729 (se AMJH 55) i samme lite oktavformat og begge med enkeltdeler med avvikende trykkeår fra tittelsiden.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1942a/si
    Bibliografier: BN III, 2586
    Digital utgave: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1942a/si (tittelsiden står til slutt)

WW 114

Epistler Oc Evangelier/ Som læsis paa alle Søndage og Hellige Dage i Kirken/ det gandske Aar igiennem. Ungdommen til Gavn med Flid corrigeret. Tryckt/ Aar 1715.

  • Omfang: 192 s. Liten oktav.
  • Note: Epistler og evangelier. Eksemplaret utgjør del IV i en religiøs håndbok fra 1715 (WW 113), men da teksten har egen tittelside, arksignatur og paginering, kunne den trolig også selges separat. På håndbokens hovedtittelside er boken omtalt som «Evangelier oc Epistler», her står ordene i omvendt rekkefølge. Tittelsiden er innrammet med border.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1942b/si
    Bibliografier: BN IV, 2586
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 1942a/si (dette er et annet eksemplar enn det beskrevne eksemplar, NA/A 1942b/si. Her er tittelsiden er defekt)

WW 115

MANUALE | Eller | Kirke-Huus | Og | Reise-Bog | Nu paa Ny oplagt | Og | Med fleere skiønne | Bønner og Psalmer | forbedret | [vignet] | [linje] | Tryckt Aar/ 1715.

  • Omfang: 225 s., register [7] s. Liten duodes.

Som vedlegg med fortsatt arksignatur, men med egen paginering og tittelblad:

En Liden | Psalme-Bog/ | Indeholdende skiønne | Aandelige Psalmer og Lof- | Sange/ som brugis udi Kir- | krene [!] oc Huusene udi | Danmarck oc Norge | Saa og andre skiønne | Psalmer/ Morgen og | Aften at siunge. | Af adskillige Gudfrygtige | Mænds Bøger oc Skrif- | ter tilhobe samlet. | [linje] | Christiania/ | Trykt oc bekostet af Wilhelm | Wedemand / Aar 1716. | Og findis hos hannem til kiøbs.

  • Omfang: 245 s., register [5] s. Liten duodes.
  • Note: Religiøs håndbok. Hver av de to delene har egen tittelside med forskjellig utgivelsesår (1715 og 1716), og egen paginering, men arksignaturen er fortløpende gjennom begge delene. Formatet er liten duodes, og Nasjonalbibliotekets eksemplar måler 50 x 100 mm. Som det står på tittelsiden på håndboken, var den ment å brukes på reise, derav det praktiske formatet. Boken kunne få plass i lommer eller vesker. Slike små bøker til bruk på reise ble også utgitt i 1663 (MT 43), 1678 (WW 6), 1698 (WW 55) og 1715/1716 (WW 113).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2809/si
    Bibliografier: BN I, 242.4 og 5
    Digital versjon: (Nasjonalbibliotekets eksemplar lar seg ikke digitalisere.)


1716


WW 116

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning | Om | Kriegsstyren udi Norge | For | Anno 1716.

  • Omfang: [1] bl., [5] s. Kvart.
  • Note: Forordning som oppgis å mulig være trykt i Christiania ifølge BN I, 119.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1700–1720)/si
    Bibliografier: BN I, 119
    Digital versjon: –

WW 117

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). ORDEN. | Hvorledis | At de Sager/ som til den | Allmindelige Kongl. Ober-Hoffræt paa | Aggershuus Slot her i Norge til Aar | 1717 indstevnede ere/ skal foretages | og dermed den 25 Januarij | begyndes.

  • Omfang: [14] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 24. desember 1716. Bokstaven «r» i «Januarij» er satt opp ned.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Dubletter 1935, Orden og patent, Overhoffretten i Christiania 1715–1795
    Bibliografier: BN I, 275.4
    Digital versjon: –

WW 118

Winge, Gerhard (prest, 1699 – 1755). Himmelske Salighed og Jordiske Lyksalighed | Hans Bendtsen & Marthe Winge | paa Sande 26 Febr. 1716 | av Brudens Broder Gerhardo Winge. Schol: Christ: suprem: Class: alumno | Christiania, Kgl. Maj. Privilegeerede Bogtryckerje.

  • Omfang: Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning bryllup mellom Hans Bendtsen og Marthe Winge. Hun var datter av sognepresten på Sande, Gerhard Winge (d. 1723). Brudens bror hadde samme navn som faren og etterfulgte ham i embetet (1699–1755).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 611
    Bibliografier: BN I, 611
    Digital versjon: –


1717


WW 119

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). Forordning | Om | Kriegsstyren udi Norge/ | Kiøbenhafn den 12 April Anno 1717.

  • Omfang: [7] s. Kvart.
  • Note: Forordning. Ifølge BN I, 120, er forordningen mulig trykt i Christiania.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, Forordninger (1700–1720)/si
    Bibliografier: BN I, 120
    Digital versjon: –

WW 120

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Forordning om regulering av saging av tømmer til bord under krigen med Sverige]

  • Omfang: [4] s. Kvart
  • Note: Forordning datert 24. desember 1717.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 121

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). ORDEN. | Hvorledis | At de Sager/ som til den | Almindelig Kongel. Ober-Hoffræt paa | Aggershuus Slot her i Norge til Aar | 1718 indstevnede ere/ skal foretages | og dermed den 25 Januarij | begynes.

  • Omfang: [14] s. Kvart.
  • Note: Orden for Overhoffretten i Christiania, datert Akershus slott 24. desember 1717.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, Dubletter 1935, Orden og patent, Overhoffretten i Christiania 1715–1795
    Bibliografier: BN I, 275.5
    Digital versjon: –

WW 122

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om forbud mot all korrespondanse, handel og vandel med fienden på grensen til Sverige]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania, 17. juli 1717, undertegnet B. F. Kragh. (Frederik Krag (1655–1728), visestattholder 1713–1721.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 123

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om hvordan man skal forholde seg til fienden (Sverige) og erstatning for fiendens skader]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania 20. januar 1717, signert B. F. Kragh og B. H. Liitzauv. (Frederik Krag (1655–1728), visestattholder 1713–1721).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 124

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om oppfordring til allmuen om å forsvare seg eller angripe fienden (svenskene), og at alt det de måtte frarøve fienden kan de beholde og nyte.]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania, 12. november 1717, undertegnet B. F. Kragh. (Frederik Krag (1655–1728), visestattholder 1713–1721.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 125

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om soldater som løper over til fienden]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania, 12. november 1717, undertegnet av B. F. Kragh. (Frederik Krag (1655–1728), visestattholder 1713–1721.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 126

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om å tilføre øl, brennevin og mat til armeene ved grensen til Sverige, eller å holde marked så lenge troppene kamperer. Troppene skal kun betale for varer med rede penger]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania, 10. juli 1717, signert B. F. Kragh. (Frederik Krag (1655–1728), visestattholder 1713–1721)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 1
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 127

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). TEXTER til een almindelig | Taksigelses og Be- | de-Dag/ | Som den 5 Novemb : 1717 skal hol- | des over alt i Danmark og Norge/ | Island og Færøe; | Sampt | BØNNER/ | Som skal bruges den 31 Octob. | 1ste/ 5te og 7de Novembr. saa lenge | den af | Hans Kongl. Majestet vor aller- | naadigste Arve-Konge og Herre/ | Kong FRIDERICH den FJERDE/ GUD til Ære | Anordnede JUBEL-FEST varer/ | saavelsom Psalmer/ hvilke imidler- | tiid i Kirkerne siunges. | Effter Høy Øfrigheds Befalning/ | [linje] | Christiania/ Tryckt udi Kongl. | Majest. privilegerede Boogtryk- | kerie/ Aar 1717.

  • Omfang: [1] bl., [30] s. Oktav.
  • Note: Tekster som skal leses på bededagen i Danmark og Norge 5. november 1717, samt bønner som skal brukes så lenge jubelfesten varer. Jubelfesten var en offentlig jubileumsfeiring i anledning Luthers reformasjon i 1517. Ettertrykk av en utgave trykt og utgitt i København samme år.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1286
    Bibliografier: BN I, 62
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1286

WW 128

Rist, Jonas (1692–1737, sogneprest i Ullensaker). Liige finder Liige/ Er vel ofte sagt; Men I Dag fuldbragt/ Som sees/ Udi Brude-Parret. Da Brudgommen Dend Agtbare og Velfornemme Unge Handels-Mand/ Seigr: Jacob Wærn Bliver givet Dend Dydelskende og Gudfrygtige Brud/ Mad: Cicilia Cathrina Sparre Sal: Simon Jørgensøns Efterleverske. Fordum Velfornemme Negotiant her i Byen. Som skeede udi Christiania dend 1 Decemb: Anno 1717 i Vennernis Nærværelse/ og Guds Paakaldelse. Paa hvis Æris Dag/ dette til Berømmelse bliver optægnet/ av Deris ydmyge Tienere. J: Rist. Christiania/ Tryckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning bryllup mellom Jacob Wærn og Cicilia Cathrina Sparre. På dette tidspunkt var Jonas Rist huslærer i Christiania.
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN III, 2286
    Bibliografier: BN III, 2286; EM VII, 35
    Digital versjon: –

WW 129

Sørge-Tancker | da | Den Ædle og Høyfornemme | nu Salige | ANNA DOROTHEA WEJJER | Ædle og Højlærde | JACOB RASCH | Constitueret Lector S. S. Theologiæ, | Rector Scholæ Christianiensis | og | Notarius Capituli, | Hans Elskeligste Kiæreste | [vignett] Hendes Legeme den 12 Octob: Anno 1717. | blev ved et højanseeligt Følge gelejdet til sit | Sove-kammer og Hvile-Stæd udi | Vor Frelseres Kiercke | i Christiania | Fattede | à Shol : Christian : | Supr : Class: | Alumn

  • Omfang: [9] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning begravelsen til Anna Dorothea Weyer (1673–1717), hustru til rektor Jacob Rasch (1669–1737) ved Katedralskolen i Christiania. Trykket består av 14 forskjellige dikt på dansk og latin av: Niels Mollerup (d. 1772), sogneprest i Valle; oberst Hans Gotlob Grevenkop (d. 1764); Høyesterettsassessor B. Munthe af Morgenstierne (d. 1757); assessor Hans Juel (d. 1765), Niels Clausen Ribe (d. 1750), sogneprest i Ål, og student Morten Gotzen (d. 1719). Vignetten i tresnittet viser en likkiste med to tente lys på hver side. Bak likkisten, en nedadgående sol.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS 1478
    Bibliografier: BN I, 515.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS 1478

WW 130

Theiste, K. (prest, 1664–1728) og Mogens Grøn (sønn). Det er beder at gaa | Til Græde-Huuset/ | End | Til Gilde-Huuset/ | Derfor nu gaar hen i Dag en Høy-Anseelig Comitat | til Høy-Agtbar og Høyfornemme | Monsr: Tøger Grøn | Hans Sørge-Huus | For at Ledsage hans Sal: Kieriste | Høy-fornemme Dyd-Ædle og meget Gud-Elskende | MATRONE | Sal: Margrete Mogens Datter | Til sit Sove-Kammer og Hvile-Stæd/ hvis Legeme/ (effter- | at hun nestleden den 20 Martij hafde overleveret Siælen | i Guds Haand) blev den 31 hujus nedsat i vor | Frelseris Kirke/ i Christiania, Anno 1717. | [vignett] | Efftertenkt af dend Høyt-Bedrøvede | igjenlevende Huuszbondes og Høy- | fornemme Families | Skyldigste og Ærbødig- | ste Tiener | K. Thieste. | [linje] | Christiania/ Trykt udi Kongl. Majest. privilegerede Bogtrykkerie.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk i anledning Margrete Mogensdatters begravelse 31. mars 1717, som består av sørgevers forfattet av K. Theiste og Mogens Grøn (sistnevnte omtaler seg som avdødes sønn), samt en gravskrift til likkisten. Margrete Mogensdatter var gift med handelsmann Tøger Eriksen Grøn (d. 1728). Vignetten i tresnitt viser en likkiste med to tente lys på hver side. Bak likkisten, en nedadgående sol.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS fol. 30
    Bibliografier: BN I, 449.8
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS fol. 30

WW 131

Theiste, K. (prest, 1664–1728). Paa dend | Dyd-ædle og meget Gud-elskende nu Salige | MATRONES | ANNA MARIA LONICER | Høyt-Agtbare og Velfornemme Mand/ | Sr: Peder Grøn/ | Høyfornemme Borgere og Handelsmand her i Christiania | Hans inderlig-elskte/ men nu Smertelig forlorede Kieristes | Sørgelige/ men Hederlige Begravelsis Dag/ | Da hun blef hensat i vor Frelseris Kircke i Christiania dend 18 Augusti Anno. 1717 | [vignett] | Er dette et velmeent Ære- og Trøste-Minde eenfoldig | forfattet og fremstillet | Af | Sørge-Huusetz og Høyfornemme | Familiens | Skyldigste og Ærbødigste Tiener | K: Theiste. | [linje) | Christiania/ Tryckt hos Wilhelm Wedeman.

  • Omfang: [4] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgevers i anledning Anna Maria Lonicers (1689–1717) begravelse 18. august 1717 skrevet av K. Theiste, samt gravskrift til likkisten. Hun var gift med Peder Grøn (1682–1737), handelsmann i Christiania. Vignetten i tresnitt viser en likkiste med to tente lys på hver side. Bak likkisten, en nedadgående sol.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NS fol 30
    Bibliografier: BN I, 449.6
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NS fol 30


WW 131: Forsiden på sørgevers i anledning Anna Maria Lonicers begravelse i Vår Frelsers kirke i Christiania, 18. august 1717 (Nasjonalbiblioteket, NS fol 30).



[u.å.]


WW 132

Arndt, Johann (tysk prest, 1555–1621). [Paradisis Urte-Gaard | / Det er: | En Aandelig Lyst-Have/ | Fuld af Christelige Dyder/ som | de udi Siælen ere at plante/ etc.] | Ved | Johan: Arndt | Oc nu/ effter Tydsken Fordansket/ aff | Jens Jenssøn Otthense | Kiøbenhafn [etc.]

  • Omfang: [8] s. (tittelsiden og flere innledende sider mangler), 748 s. (s. 749 og 750 mangler), [16] s. (register, flere sider mangler). Oktav.
  • Note: Bønnebok forfattet av den tyske presten Johan Arndt og oversatt til dansk av Jens Jenssøn Otthense (Pascolan) (d. 1640). Den var en av tidens mest populære bønnebøker i Danmark-Norge og kom ut i mange utgaver i København etter 1. utgaven i 1625. I BN I, 13 heter det at Nasjonalbibliotekets to defekte eksemplarer (bla. uten tittelside) trolig er ettertrykk utført i Christiania, og i Nasjonalbibliotekets seddelkatalog (Hovedkatalog I) antas det at disse ettertrykkene er basert på en Københavnutgave fra 1691. Den samme opplysningen står også nedskrevet på innsiden av forpermen på det beskrevne eksemplar (NA/A f 9905/si), og notatet stammer trolig fra amanuensis Johan Cornelius Tellefsen (d. 1897) ved universitetsbiblioteket (i Christiania). Den rekonstruerte tittelen her hentet fra BN I,13.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9905/si
    Bibliografier: BN I, 13
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A f 9905/si (mangler tittelside)

WW 133

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). CHRISTIANIÆ | Byes | Brand-Ord- | ning/ | Kiøbenhafn den 24. Februar: 1714. | [vignett] | [dobbelt linje] | Christiania/ Trykt udi Kongel. Maj. priv. Bogtrykkerie.

  • Omfang: 40 s. Kvart.
  • Note: Brannordning. Beredskap i tilfelle brann i Christiania by. Vignetten i tresnitt viser kongens kronede monogram. Man kan anta at denne ble trykt i Christiania kort tid etter 24. februar 1714. I tillegg til dette eksemplaret finnes det på Nasjonalbiblioteket en utgave til (NA/A b 108). Det er ikke bevist hvilke av de to utgavene som er eldst. NA/A b 108 (se AMJH 169) har en annen sats og typene virker yngre enn NA/A b 106/si. Det kan være denne brannordningen ble trykt opp igjen rundt 1733, da brannordningen ble innskjerpet ved en plakat datert Christiania 26. januar 1733.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 106/si
    Bibliografier: –
    Digital kopi: Nasjonalbiblioteket, NA/A b 106/si

WW 134

Danmark-Norge Kongen (1699–1730: Frederik IV). [Plakat om forbund mot salg av korn til utlandet på grunn av dårlige avlinger]

  • Omfang: Ettbladstrykk.
  • Note: Plakat datert Christiania 10. mars 170? Eksemplaret gjengitt her har en brett over siste siffer i årstallet og er uleselig. Den er signert av visestattholder Friderich von Gabel (1645–1708), som var visestattholder i Norge fra 1699–1708.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalarkivet, Biblioteket, samling av løse, trykte forordninger, eske 2
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 135

Den | Forbedrede | Christianiæ | Kircke- Huus- | og | Reyse- | Haand-Bog/ | Med Halvtrediesindstiuve Bøger. | Meget nyttig at bruge | udi Huusene/ særdelis for dem | som Bibelen ey kunde have/ | Saa og | Reysendis Folck til Lands og | Vands til Nytte og Salighed udi | denne beqveme Format oplagt | og til Trycken bekostet af | Wilhelm Wedemann/ | [bord] | Og findis hos hannem til kiøbs.

  • Omfang: [2] s., 418 s., 260 s., [8] s. (register), 72 s., 228 s. Duodes.
  • Note: Religiøs håndbok. Denne håndboken med utdrag fra femti bøker var blitt utgitt uten trykkeår tre ganger tidligere, først av Hans Hoff (WW 139) og senere av hans enke Margrethe Clausdatter Møller (se WW 136 og WW 137). Denne utgaven er ifølge tittelsiden bekostet av Wedemann alene, og den utkom derfor trolig en gang etter Møllers død i 1703. I salmebokens kirkebønn (litaniet) på s. 247 er det referanse til kong Frederik, som må være Frederik IV. (1699–1730). Utgaven er derfor antakelig utgitt mellom 1703 og 1717. Wedemann døde tidlig i 1718. (Se også Blom Svendsen 1935, 176, note 3.) Boken inneholder utdrag fra femti forskjellige bøker, for dem som ikke hadde råd til egen Bibel – som det står på tittelsiden. Dette salgsargumentet finnes ikke på de foregående utgavenes tittelsider, uten at det behøver å bety at dette ikke var aktuelt for de fleste. De mest sentrale delene består av Davids psalter og historier fra Bibelen; åndelige sanger; bønneboken En Skiøn Aandelig Bønne Bog og Kollekter, Epistler og Evangelier. Hverken åndelige sanger; bønneboken eller Kollekter har egne tittelsider, men de har separat arksignatur og paginering. Bønneboken inneholder 10 bønnegrupper, mot seks eller syv i andre utgaver (se f.eks. WW 143–WW 146). I ett av Nasjonalbibliotekets eksemplarer er det eierinskripsjoner og notater vedr. bokkjøp, bryllup og fødsler (faddere) fra perioden 1692 til 1731 der de sentrale personene er Karen Sophia Budde (1707–1779) og Paul Olsen Gaarder (1692–1746) (se NA/A 2751/si under.)
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2751/si
    Bibliografier: BN I, 214.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2751/si

WW 136

Den | forbedret | Christianiæ | Kircke-Huus | og | Reyse- | Haand-Bog/ | Med | Halftrediesindstiuve Bøger. | Reysendis Folck og andre | udi Danmarck og Norge til nyt- | te og Tieniste udi denne beqveme | Format anden gang til Try- | cken forbedret af | Margrethe Sl. Hans Hoffs | [vignett] | Christiania/ | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [2] s., 490 s., 280 s., [8] s. (register), 72 s., 264 s. Duodes.
  • Note: Religiøs håndbok. Dette er andre utgave med samme tittel som først kom ut ved Hans Hoff uten trykkeår i Fredrikshald (se WW 138 og WW 139). Heller ikke denne utgaven, utgitt av Hoffs enke, har trykkeår på tittelsiden. Som den forrige inneholder den utdrag fra femti forskjellige religiøse bøker, der de største enhetene utgjør Davids psalter med historier fra Bibelen; åndelige sanger med register; bønneboken En Skiøn Aandelige Bønne-Bog (med 6 bønnegrupper) og Kollekter, Epistler og Evangelier. Både bønneboken og Kollekter har egne tittelsider, samt egen paginering og arksignatur, og kunne i teorien selges separat (se WW 145 og WW 50). Kollekter har trykkeår 1697. Vi kan anta at denne utgaven av håndboken utkom rundt 1697, i alle fall før 1699; I Litaniet (Aandelige psalmer, s. 261) blir det referert til kong Christian to ganger, og dette må være Christian V (død 25. august 1699).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2753/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2752/si (tittelblad defekt og mangler siste blad, s. 263–264)

WW 137

Den | forbedret | Christianiæ | Kircke-Huus | og | Reyse- | Haand-Bog/ | Med | Halftrediesindstiuve Bøger. | Reysendis Folck og andre | udi Danmarck og Norge til nyt- | te og Tieniste udi denne beqveme | Format anden gang til Trycken forbedret af | Margrethe Sl. Hans Hoffs | [vignett] | Christiania/ | Tryct hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [2] s., 490 s., 260 s., [8] s. (register), 68 s., 252 s. Duodes.
  • Note: Religiøs håndbok med utdrag fra femti bøker utgitt av bokhandler Hans Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller. Som i WW 136 står det også på denne tittelsiden at dette er andre utgave. Det finnes imidlertid noen ulikheter mellom WW 136 og denne utgaven. Åndelige sanger med register har færre sider og et annet typografisk oppsett enn WW 136 og bønneboken En Skiøn Aandelig Bønne-Bog (med egen tittelside, arksignatur og paginering) har også 6 bønnegrupper som WW 136, men har færre sider (se WW 144). Kollekter, Epistler og Evangelier har også færre sider enn WW 136 med egen tittelside med trykkeår 1702, samt egen paginering og arksignatur (se WW 66). Håndboken kom trolig ut rundt 1702, i alle fall etter 1699; I Litaniet (Aandelige psalmer, s. 248) blir det referert til kong Frederik to ganger, og dette må være Frederik IV. (1699–1730).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si
    Bibliografier: BN I, 214.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si

WW 138

Den rette | oc | Ny forbedret | Christianiæ | Kircke-Huus | oc | Reyse- | Haand-Bog/ | Med | Halftrediesindstiuve Bøger[ ] | Reisendis Folck oc andr[e] | udi Danmarck oc Norge til nyt- | te oc Tieniste udi denne beqveme | Forma samlet oc til Trycken be- | kostet aff | Hans Hoff Boghandler/ | oc findis hos hannem tilkiøbs. | [linje] | Friderichshald/ | Tyckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [2] s., s. 1–184, [2] s., s. 185–218 (defekt). Duodes.
  • Note: En religiøs håndbok bekostet av Hans Hoff i Christiania og trykt av Wilhelm Wedemann som i perioden 1681–1689 var boktrykker i Fredrikshald (Halden). Håndboken må være trykt i løpet av denne perioden opp til januar 1686, da Hoff døde. Det beskrevne eksemplars tittelside har noen teksttap/trykkfeil satt i skarpe klammer. Etter «Bøger» skal det trolig stå et punktum, og «e» i «andre» mangler. Dette kan dreie seg om slitasje og/eller kraftig beskjæring av forsnittet ved en senere reinnbinding. Håndbokens hoveddeler består av Davids psalter med register og historier fra Bibelen som avsluttes midt på s. 192. På samme side fortsetter Tobie Bog, men på s. 193 (med ny arksignatur «I») kommer D. Mort. Luthers Liden Catechismus. Denne fortsetter til bokens slutt på s. 218 der de siste sidene mangler. Det ble utgitt nye utgaver, samtlige uten trykkeår, av Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller (se WW 136 og WW 137), samt av Wedemann alene etter Møllers død i 1703 (se WW 135).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A h 6360/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket NA/A h 6360/si

WW 139

Den rette | oc | Ny forbedret | Christianiæ | Kircke-Huus | oc | Reyse- | Haand-Bog/ | Med | Halftrediesindstiuve Bøger. | Rejsendis Folck oc andre | udi Danmarck oc Norge til nyt- | te oc Tieniste udi denne beqvem[e] | Forma samlet oc til Trycken be- | kostet aff | Hans Hoff Boghandler/ | oc findis hos hannem tilkiøbs. | [linje] | FRIDERICHSHALD/ | Tyckt hos Wilhelm Wedemann.

  • Omfang: [2] s., 600 s., [2] s., 347 s., [9] s. (register), 72 s., 267 s. Duodes.
  • Note: En religiøs håndbok bekostet av Hans Hoff i Christiania og trykt av Wilhelm Wedemann som i perioden 1681–1689 var boktrykker i Fredrikshald (Halden). Håndboken må være trykt i løpet av denne perioden opp til januar 1686, da Hoff døde. Håndbokens første deler er identisk med WW 138 fram til s. 192. Deretter fortsetter den med Tobie Bog og annet fram til s. 600, og videre med Aandeligs Psalmer fra s. 1 til s. 347 med påfølgende register. Deretter kommer bønneboken En Skiøn Aandelig Bønne Bok med seks nummererte bønnegrupper, egen tittelside (trykt i Frederikshald 1683), med egen paginering og arksignatur (se WW 12); og Collecter Med Episteler oc Evangelier med bl.a. Luthers lille katekisme. Sistnevnte hoveddel har ikke egen tittelside, men egen paginering og arksignatur. Tittelsiden er noe forskjellig fra WW 138. I WW 138 staves «Reisendis» med «i», i WW 139 med «j», ”Rejsendis”. I WW 138 mangler et punktum etter «Bøger» og «e» i «andre». Dette kan dreie seg om slitasje og/eller kraftig beskjæring av forsnittet ved en senere reinnbinding. I WW 139 mangler den siste «e» i «beqveme». Mangelen kan ikke forklares med beskjæring av forsnittet, og kan mulig være en trykkfeil. Ellers skrives trykkested «Friderichshald» med små bokstaver i WW 138, mens de er store i WW 139. Det ble utgitt nye utgaver, samtlige uten trykkeår, av Hoffs enke Margrethe Clausdatter Møller (se WW 136 og WW 137), samt av Wedemann alene etter Møllers død i 1703 (se WW 135).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Christiania Kathedralskoles Bibliothek
    Bibliografier: –
    Digital versjon: –

WW 140

Denne forbedrede | Chor | oc | [bord] | Kircke-Bog/ | Indeholder | Psalmer oc Bønner/ | Som bliver brugt udi | Christianiæ Meenighed/ oc | andensteds udi Norrige/ | baade udi Kircken/ saavel- | som naar Chor-Sang bli- | ver holden/ med fleere an- | dre gudelige Bønner | oc Psalmer. | Nu paa ny til Tryk- | ken befordret | Aff | Wilhelm Wedemann/ | Oc findis hos hannem tilkiøbs. | [bord] | CHRISTIANIÆ/ | Tryckt udi Kongl: Maysts: | privil: Bogtryckerie.

  • Omfang: 499 s., [5] s. (register). Duodes.
  • Note: Åndelig sangbok med bønner utgitt og bekostet av boktrykker Wilhelm Wedemann. «Å holde kor» kan bety å holde husandakt med bønner og sang (Fet 1995, 201). En tilsvarende bok med samme tittel ble utgitt av Hans Hoff i 1663 (MT 41) og av Margrethe Clausdatter Møller i 1697 (WW 52). Etter Møllers død i 1703 utga Wilhelm Wedemann en ny utgave alene i 1707 (WW 81). Utgaven omtalt her uten trykkeår må trolig også ha blitt utgitt etter Møllers død i 1703, siden den er bekostet av Wedemann alene, og ikke i straks før eller etter 1700 som det anslås i BN I, 77. For nærmere omtale av disse kor- og kirkebøkene, se H. Blom Svendsen 1935, 166; 1940, 118–119; 1941, 31–34.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København), 4,- 193 8° 02175, digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 08.10.2024
    Bibliografier: BN I, 77
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København), 4,- 193 8° 02175

WW 141

Dorothe Engelbretsdatter (dikter, 1634–1716). Dorothe Engelbretz-Datters | Aandelige | Sang- | Og | Taare-Offer/ | Nu Syvende Gang | Paa nye oplagt og formeered. | [vignet] | [dobbelt linje] | Christiania/ | Findis tilkiøbs hos Friderich Jacobsen/ | priviligered Bogbind. og Boghandler.

  • Omfang: [44] s., 246 s., [13] s., [30] s., 138 s., [8] s., [14] s. Oktav.
  • Note: Åndelige sanger. 7. utgave av Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, her i en kombinert utgave med hennes Taare-Offer. Dette var andre gang Siælens Sang-Offer ble trykt i Christiania. Første gang var i 1678, da boktrykker Thomessøn trykte førsteutgaven (se MT 117). 7. utgave var trolig bekostet av Frederik Jacobsen Bruun (1669–1741), bokhandler og bokbinder i Christiania og trykt kort tid etter at Dorothe Engelbretsdatters 2. privilegium gikk ut i 1702 (Valkner, 1955). Utgivelsessted Christiania tyder på at utgaven også ble trykt der, dvs. av boktrykker Wilhelm Wedemann. Denne utgaven mangler det kobberstukne portrett av forfatteren som finnes i tidligere danske utgaver, men det har beholdt stadsfysikus i Bergen P. Brands tyske vers i anledning publiseringen av dette portrettet i den danske utgaven fra 1685 (se BN I, 98) Denne 7. utgaven har opptrykt den første anbefaling til trykken for Siælens Sang-Offer av biskop N.E. Randulf i Bergen 16. januar 1677, samt en senere sensurpåtegnelse fra 1685 av J. C. Schletter ved universitetet i København. Etter dedikasjon til Jesus Kristus fra forfatteren, følger hennes tekst «Til Læseren». Denne 7. utgaven har æresvers til forfatteren som må ha vært hentet fra tidligere utgaver, da mange av dem var døde rundt 1702: Maria Fabricia Woldenb[erg] («Eenfoldeligen fremstillet af hendis hulde Veninde»); Hans Rosing (biskop i Christiania); Dr. Ottho Sperling; Helena Margaretha Frisia.; G.D.; Johan Friderich Treuber (stadsfysikus i Bergen); Otto Schrøder (sogneprest i Nykirken, Bergen); Andreas Bruun (sogneprest i domkirken, Bergen); Jens [Søfrensen] Hoffmann (fhv. sogneprest til Korskirken, Bergen); Claus Nielsen Bleking (rektor, Bergen); E. E. S. [Edvard Edvardsen] (konrektor, Bergen); Christoffer Garman (sogneprest til Os); Joachim Kaae (res. kap. til Korskirken, Bergen); H. Bla[d]t; G.M.K.; Ananias Engelbrechtssøn (forfatterens bror); og J. J. K. Sidene 1–246 inneholder Siælens Aandelige Sang-Offer. Deretter 13 upaginerte sider med et dikt på tysk av Ambrosius Hardenbeck (forfatterens ektemann, d. 1683), samt to dikt av sønnene Engelbrect og Lucas Hardenbeck, og et register.
    Deretter følger 30 upaginerte sider: tittelsiden Dorothe Engelbrets | Datters | Andægtige | Taare-Of- | fer/ | For | Bodfærdige Syndere, skriftsted, anbefaling til trykken av biskop Niels Randulff i Bergen datert 9. juli 1684 og sensurpåtegnelse av Hans Wandal ved Universitetet i København, datert 9. september 1684, dedikasjonsvers til dronning Charlotta Amalia, «Til Læseren», æresvers fra: Aminda; Steen Bille; (s. [16] en kustode som ikke passer til følgende side, finnes også i tidligere utgaver), Th. Kingo; J.S.S.; Henrik Thomsen Gerner (sogneprest i Birkerød/biskop Viborg); Hans Olufsen (sogneprest i Randers); Jens Pedersen (pastor til Christiansdal); L. Thura (rektor i Køge); J.L. og R.R.F. Sidene 1–138 inneholder Dorothe Engelbrets Datters Andægtige Taare-Offer/ For Bodfærdige Syndere. (På s. 125 tittelside Et Christeligt Valet Fra Verden, s. 126 forord av biskop Niels Randulf i Bergen, datert 11. januar 1698.) Deretter 8 upaginerte sider med flere æresvers (J. Munthe; H.B.; Peder Syv; Ahasverus Eschilli Bartholin) og utdrag av Dorothe Engelbretsdatters andre privilegium datert 12. mars 1692. De siste 14 upaginerte sidene inneholder flere sanger av forfatteren, samt dikt av L. Thura datert 20. mars 1700.
    For ytterligere detaljer, se BN I, 98–99.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 928/si
    Bibliografier: BN I, 98
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A a 928/si


WW 141: Tittelsiden på 7. utgave av Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, her i en kombinert utgave med Taare-Offer (Nasjonalbiblioteket, NA/A a 928/si).


WW 142

[En ny Dansk og Norsk] | Fuldkommen | Psalme-Bog/ | Hvor udi findis | Et Tusinde | Psalmer og Sange/ | Hvilcke med største Flid ere sam- | lede af Mester Hans Thomesøns/ | samt andre fornemste gamle/ beste og | Nyeste Psalme-Bøger. | Nu til hver Mands Nytte og An- | dagt saa indrettet/og fuldkommen udstædt/ | som den tilforn icke været haver. | Paa ny igien colligeret og efter manges Be- | gier formeeret/ og Tredie gang til | Trycken bekostet. | Af | Sal: Margrethe Hans Hofs | Og | Findis tilkiøbs hos hendis efterlatte | Arvinger.

  • Omfang: [1] bl., 1102 s. (defekt, skal være 1116 s.), [28] s. (register, hvorav 6 trykte blad mangler og er erstattet med håndskrifevne blad.) Duodes.
  • Note: Bokhandlersalmebok. De første ordene i tittelen er satt i skarpe klammer da de mangler i det beskrevne eksemplaret. De manglende ord er hentet fra BN I, 300.4. Den øverste linjen i tittelen ble trolig skåret bort under en reinnbinding av eksemplaret. Utgaven var trolig under trykking da Margrethe Clausdatter Møller, Hans Hoffs enke, døde i 1703. Trykkingen må ha blitt fullført og senere solgt av hennes arvinger, som i dette tilfellet også var hennes tidligere svigersønn, Wilhelm Wedemann. (Se omtale av Wedemann i biografidelen.) Det opplyses i tittelen at dette er 3. utgave, og de to forgående må ha vært de fullkomne salmebøkene trykt i henholdsvis 1685 og 1686 (se WW 18 og WW 136). Ingen av disse har «Dansk» i tittelen.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2745/si
    Bibliografier: BN I, 300.4
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2756/si (tittelsiden mangler i dette eksemplaret)

WW 143

En | Skiøn Aandelig | Bønne-bog/ | Som indeholder: | 1. En daglig Bøn i Huuszene/ Morgen oc | Aften at bede. 2. D. Johan. Avenarij Morgen oc Aften | Bønner/ med Hiertens Suck til hver | Dag udi Ugen. 3. Bønner om Skriftemaal oc Alterens | Sacramente. 4. Bønner for Rejsende til Lands oc | Vands. 5. Bønner for adskillige Stands- Per- | soner/ oc udi allehaande Nød oc An- | liggende at bruge. | 6. Bønner for Siuge oc Dødelige. | 7. Aarlige Kircke-Bønner. | Anden Gang til Trycken be- | fordret aff | Hans Hoff Boghandler. | [linje] | Tryckt i Fridericshald hos Wilhelm | Wedemann.

  • Omfang: 72 s. Duodes.
  • Note: Bønnebok medbundet i salmebøker fra 1685 og 1686 (se WW 18 og WW 19). Bønneboken har egen tittelside, paginering og arksignatur, og kunne i teorien derfor selges separat. I 1683 kom det ut en bønnebok med samme tittel som også ble kalt «Anden gang til Trycken …» (se WW 12). Tittelbladet på 1683-utgaven skiller seg ut fra denne uten trykkeår ved at det første settet med bønner har en annen ordlyd, og at den ikke har med bønnegruppe nr. 7 kalt Aarlige Kircke-Bønner. Ellers er sidetallet det samme (72 s.) Trykkeår er ukjent, men siden den er bekostet av Hans Hoff, må den være trykt før januar 1686 da Hoff døde. Teksten avsluttes med en vignett.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2749/si
    Bibliografier: BN I, 299.5
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2749/si (se de siste 72 sidene)

WW 144

En Skiøn | Aandelig | Bønne-Bog/ | Som indeholder: | 1. Een Almindelig Bøn Dageligen at | bruge. | 2. D. Johan. Avenarii Morgen- og Aff- | ten-Bønner/ med Hiertens-Suck | til hver Dag i Ugen. | 3. Bønner om Skrifftemaal og Alterens | Sacramente. 4. Bønner for Rejsende til Lands og | Vands. | 5. Bønner for adskillige Stands-Perso- | ner/ og udi allehaande Nød og An- | liggende at bruge. | 6. Bønner for Siuge og Dødelige. | [linje] | Efter mangis Begier til Trycken bekostet | Aff | Sal. Hans Hoff Boghandlers | Effterlefverske. | Og findis hos hende tilkiøbs.

  • Omfang: 68 s. Duodes.
  • Note: Bønnebok bekostet av Hans Hoffs enke, Margrethe Clausdatter Møller en gang mellom 1686 og 1703 (fra Møller tok over forretningen etter Hans Hoffs død til hun selv døde i 1703). Hverken navn på trykker eller trykkested står oppført på tittelsiden, men det er høyst trolig at det er Wilhelm Wedemann som har trykt denne, slik som mye annet for henne. Bønneboken er her medbundet Den forbederet Christianiæ Kircke-Huus og Reyse- Haand-Bog, også bekostet av Møller (se WW 137). Bønneboken har egen tittelside, paginering og arksignatur og kunne i teorien selges separat. Det 7. delkapitlet fra siste Hoff-utgave (se WW 143) finnes ikke, og bønneboken har 68 sider. Teksten avsluttes midt på siden og resten av siden utfylles med en vignett (som er annerledes enn Hoffs vignetter).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si
    Bibliografier: BN I, 214.6
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2755/si (bønneboken står omtrent midt i salmeboken)

WW 145

En Skiøn Aandelig Bønne-Bog/ | Som indeholder: | 1. Een Almindelig Bøn dagligen at | at [!] bruge. | 2. D. Johan. Avenarii Morgen- og | Afften-Bønner/ med Hiertens- | Suck til hver Dag i Ugen. | 3. Bønner om Skrifftemaal oc Alte- | rens Sacramente. | 4. Bønner for Reysende til Lands oc | Vands. | 5. Bønner for adskillige Stands Per- | soner/ oc udi allehaande Nød oc | Anliggende at bruge. | 6. Bønner for Siuge oc Dødelige. | [linje] | Femte gang til Trycken bekostet | Aff | Sal Hans Hoffs Boghandlers | Effterleverske/ | Oc findis hos hende tilkiøbs.

  • Omfang: 72 s. Duodes.
  • Note: Bønnebok. Ifølge tittelsiden er dette 5. utgave av bønneboken som ble utgitt av både Hans Hoff og Hoffs enke (WW 143 og WW 144). Som WW 144 har denne utgaven 6 bønnegrupper, men utgaven utvidet med 72 sider. Det beskrevne eksemplar avsluttes med kustoden Aarli- og har ingen vignett slik som WW 144. Bønneboken er funnet i Den Forbedret Christianiae Kircke- Huus og Reyse Haand-Bog (WW 136).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2753/si
    Bibliografier: BN IV 5012b
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2752/si (tittelblad defekt og mangler siste blad, s. 263–264)

WW 146

En Skiøn | Aandelig | Bønne-Bog/ | Som indeholder: | 1. Een Almindelig Bøn dagligen at | at [!] bruge. | 2. D. Johan. Avenarii Morgen- og | Afften-Bønner/ med Hiertens- | Suck til hver Dag i Ugen. | 3. Bønner om Skrifftemaal oc Alte- | rens Sacramente. | 4. Bønner for Reysende til Lands oc | Vands. | 5. Bønner for adskillige Stands Per- | soner/ oc udi allehaande Nød oc | Anliggende at bruge. | 6. Bønner for Siuge oc Dødelige. | 7. Aarlige Kircke-Bønner. | [linje] | Femte gang til Trycken bekostet | Aff | Sal. Hans Hoffs Boghandlers | Effterleverske/ | Oc findis hos hende tilkiøbs.

  • Omfang: 72 s. Duodes.
  • Note: Bønnebok medbundet et eksemplar av Den Forbedret Christianiae Kircke- Huus og Reyse Haand-Bog (NA/A 2752/si). I motsetning til WW 145, som har 6 bønnegrupper og som også kalles 5. utgave, har denne utgaven annonsert 7 bønnegrupper på tittelsiden. Bønneboken avsluttes med en liten vignett.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2752/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A 2752/si

WW 147

[Helligdommens Guld-Span, eller Aandelige Psalmer etc. Til Trykken bekostet af boghandler H. Hoffs Enke i Christiania. Trykt hos W. Wedemann].

  • Omfang: 429 s. (defekt). Duodes.
  • Note: Åndelig sangbok utgitt og bekostet av Margrethe Clausdatter Møller (d. 1703), enke etter bokhandler Hans Hoff i Christiania (d. 1686). Det eneste kjente eksemplar (ved Nasjonalbiblioteket, NA/A h 5505/si) er defekt og mangler blant annet tittelsiden. Tittelen er senere rekonstruert og ligger vedlagt boken i et notat, trolig utført av Universitetsbibliotekets amanuensis, I.C. Tellefsen (1816–1897). Posten er registrert på bakgrunn av dette notatet. Møller har dedisert sangboken til Kristina Aagaard (1650–1698), hustru til oversekretær Matthias Moth (1647–1719). Da Aagaard døde i 1698, må boken være utgitt før dette. Dedikasjonen er også defekt i det nevnte eksemplar.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A h 5505/si
    Bibliografier: –
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A h 5505/si

WW 148

Kingo, Thomas (biskop, 1634–1703). Α χαι Ω. Thomas Kingos | Aandelige | Siunge-Koors | Første Part. | Indeholdende | 14. Gudelige Morgen- | og Aften-Sange | tillige med | de 7. Kong Davids Poenitendse- | Psalmer | sangviis forfattede. | Nu forbedret | med nogle trøstelige Morgen | og Aften-Suk. | Kiøbenhavn/ | Findis hos Kongl. Maj. Boghand- | ler Daniel Paulli ved vor Frue Skole | Aar 1677.

  • Omfang: [16] s., 134 s., [2] s. (register). Oktav.

Aandelige | Siunge-koors | Anden Part.

  • Omfang: 134 s. [2] s. (register). Oktav.
  • Note: Åndelige sanger. 1. part har trykketillatelse, dedikasjon til Kong Christian V, kongens trykkeprivilegium til Kingo, samt et æresvers til forfatteren fra H.S.L. På siste side står: «Trykt af Mathias Jørgenssøn Aar 1677». 1. og 2. part er utgitt samtidig som samleverk, da 2. part ikke har eget tittelblad med kolofon, sensurpåtegnelse, dedikasjon mv. Ifølge BN I, 212.7 er dette et ettertrykk som trolig er trykt i Christiania. Det oppgis imidlertid ingen argumenter for dette. I et eksemplar ved Nasjonalbiblioteket (NA/A c 9887/si) er det skrevet for hånd på innsiden av forpermen at det er trykt i Christiania: («Eftertryk fra Chra.»). Det er trolig amanuensis ved Universitetsbiblioteket i Christiania, J. C. Tellefsen (1816–1897) som står for notisen. Straks Thomas Kingo fikk utgitt Aandelige Siunge-Koor 1. part i 1674 og 2. part i 1681, begynte det å florere i ulovlige ettertrykk. Kingo fikk derfor i 1674 og i 1681 privilegium på 1. og 2. part i 20 år, men dette stoppet ikke trykkere og forleggere å trykke opp igjen teksten uten Kingos tillatelse. I bind VI B av Thomas Kingo samlede skrifter (Kingo og Brix 1974, 383–384) nevnes at ulovlige ettertrykk av 1677-utgaven har tittelark og kolofon som er nøye etterliknet den rettmessige 1677-utgaven (som trykkested og trykkeår), og at enkelte slike utgaver er sammenbundet med ulovlige ettertrykk av 1681-utgaven av 2. part som ikke har eget tittelblad. Det beskrevne eksemplar her passer til denne beskrivelsen, men det er ikke eksplisitt nevnt i listen over undersøkte ulovlige ettertrykk av denne typen (Kingo og Brix 1974, 383–384). For ulovlige ettertrykk av dette verket har det vært vanlig å benytte årstallet for førstetrykket for utgaver utgitt mange år etter (Rosenkilde og Bagger 1990, 167).
    Hvis det er riktig at eksemplaret ble trykt i Christiania, er det trolig Wilhelm Wedemann som har trykt det. Da første og andre part er utgitt samtidig, betyr det at det ikke kan ha vært trykt før 1681, men vi vet ikke eksakt når. I 1701 gikk Kingos privilegium på 20 år for andre part ut (gitt i 1681), og det skulle ikke være nødvendig å sette hverken København som trykkested eller trykkeåret 1677 på tittelbladet på det tidspunktet. Til ett av Nasjonalbibliotekets eksemplarer, NA/A c 9887/si (se lenke til katalogpost under), er medbundet J. R. Rachløws Taare-Perse, trykt i 1702 uten trykkested (WW 67). Denne kan ha blitt medbundet Kingos sanger da eller på et senere tidspunkt. Kombinasjonen Kingo-Rachløw kjennetegner mange eksemplarer av utgaver av Kingos Aandelige Siunge-Koor som er, eller antas å være, trykt i Christiania. Det kan se ut som kombinasjonen er et særegent Christiania-fenomen. Ved søk i katalogen til Det Kongelige Bibliotek finnes kun ett eksemplar med denne kombinasjonen, nemlig utgaven utgitt av Jacobsen Bruun i 1720, Christiania (se AMJH 18, AMJH 19 og AMJH 21). I skiftet etter bokhandler og bokbinder Margrethe Clausdatter Møller i Christiania (d. 1703) fantes det flere hundre eksemplarer (trykkeår dessverre ikke angitt i skiftet) av både Taare-Perse og Aandelige Siunge-Koor i materie, og de kunne dermed kombineres ved innbinding (Nasjonalarkivet, SAO-A-10383/H/Ha/L0002).
  • Kilder:
    Sekundærregistrering: BN I, 212.7.–8 (alle eksemplarer ved Nasjonalbiblioteket mangler tittelside)
    Bibliografier: BN I, 212.7–8
    Andre referanser: Kingo og Brix 1974–75, 383–384; Rosenkilde og Bagger 1990, 167 (nr. 520)
    Digital versjon: –

WW 149

Kingo, Thomas (biskop, 1634–1703). Thomas Kingos | Aandelige | Siunge- | Koors | Første Part. | Indeholdende 14. Gudelige | Morgen- og Aften- | Sange/ | Tillige med de 7. Kong Davids | Poenitentze-Psalmer/ | Sangviis forfattede. | Nu forbedret med nogle trøstelige | Morgen- og Aften-Suck.

  • Omfang: 126 s., [2] s. (register). Oktav.

Aandelige | Siunge- | Koors | Anden Part.

  • Omfang: 126 s. [2] s. (register). Oktav.
  • Note: Åndelige sanger. 1. og 2. part er utgitt samtidig som samleverk, da 2. part ikke har eget tittelblad med kolofon, sensurpåtegnelse, dedikasjon mv. 1. part har sensurpåtegnelse av Johan Wandal og et æresvers av H.S.L til Kingo, men dedikasjonen til kong Christian V og kongens trykkeprivilegium er ikke lenger med (se WW 148 (Kule)). Utgaven her er uten trykkeår og trykkested, og skal ifølge BN I, 213.1-2 være et ettertrykk av en Københavnutgave utført i Christiania. Det henvises til at amanuensis J. C. Tellefsen (1816–1897), ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo, har notert dette på innsiden av forpermen på to eksemplarer i Nasjonalbiblioteket (NA/A c 9888/si og NA/A c 9889). Hvis dette stemmer, må verket trolig være trykt av Wilhelm Wedemann. I eksemplaret NA/A c 9889/si er det skrevet en eiernotis datert 1704 på forsatsen. Det er trolig denne opplysningen som ligger til grunn for at J. C. Tellefsen mener at eksemplarene ikke kan være trykt etter 1704. Vi kan kanskje anta at trykkingen har skjedd etter at privilegiet på 20 år for 2. part var utgått i 1701. Til disse to eksemplarene er medbundet J. R. Rachløws Taare-Perse, uten trykkested, men med trykkeåret 1712 (se WW 105).
  • Kilder:
    Primærregistrering: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 9888/si
    Bibliografier; BN I, 213.1-2
    Digital versjon: Nasjonalbiblioteket, NA/A c 9888/si

WW 150

[Lund, Hans Perssøn] (skolemester, virksom 1680-og 1690-tallet). Et mærkeligt | Begravelse-Vers/ | Som blev gjort over | Afg: Obr: Lieutenant ROODT | I Christiania | Af hans Børns Skolemester/ | Og trykt der hos Bogtrykkeren Mikkel Thomæsen / | Nu omtrykt for Raritetens og de latterlige Indfalds skyld | til curieuse Liebhabers Forlystelse.

  • Omfang: [3] s. Folio.
  • Note: Leilighetstrykk. Sørgedikt over oberstløytnant Matthias Roodt (d. 1692) i Christiania. Hans barns skolemester må være Hans Perssøn Lund, som er oppgitt som forfatter både i BN I, 236.6 og i Det Kongelige Biblioteks (København) elektroniske katalog. Trykket inneholder tre dikt, ett om avdøde («Den Afdøde CAVALIERS Amindelse»), ett til de sørgende, blant annet til hustruen Rosina Krefting («Ønske til de Bedrøvede»), og en kort gravskrift. I siste vers i siste strofe i «Ønske til de Bedrøvede», finner vi forfatterens navn (Hans Perssøn Lund). Ifølge tittelsiden skal diktene først være trykt av boktrykker Mickel Thomessøn, men dette kan ikke stemme hvis Matthias Roodt døde i desember 1692 og begravet i januar 1693, slik det står på s. 2. Thomessøn avsluttet sin karriere som boktrykker rundt 1689. Hvis leilighetsdiktene er trykt rundt den tid Roodt døde, må det ha vært utført av Wilhelm Wedemann. Det står heller ikke trykkested på tittelsiden, eller hvor Roodt ble begravd, så det er en viss usikkerhet knyttet til både når, hvor og av hvem disse diktene ble trykt. BN I, 236.6 regner trykket som norsk. Setningen «Nu omtrykt for Raritetens og de latterlige Indfalds skyld til curieuse Liebhabers Forlystelse» beror kanskje på at hvert dikt, som har tre strofer hver, er satt opp slik at de kan leses både vertikalt og loddrett.
  • Kilder:
    Primærregistrering: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 3991 4° (opstillet i 2°), digital versjon (utført av Det Kongelige Bibliotek), lest 28.05.2024
    Bibliografier: BN I, 236.6
    Digital versjon: Det Kongelige Bibliotek (København): Hielmst. 3991 4°
Forrige Neste

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Tryct udi Christiania. Annotert bibliografi over christianiatrykk 1643–1745

De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert? Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt å belyse gjennom sin annoterte bibliografi. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.

Utgaven utgis i Nasjonalbibliotekets digitale fagressursserie, NB tema.

Les mer..

Følg Bokselskap i sosiale medier

Instagram      Facebook
Bluesky          X

Vil du ha varsel når nye bøker publiseres?


Redaktør: Ellen Nessheim Wiger
E-post: kontakt@bokselskap.no
Info in: English | Deutsch | Français