Hotel Phøenix den 12te Nov.
Hr Bjørnstjerne Bjørnson!
Da jeg maa udlede af Deres Forhold at det Dem til Aftrykning i Folkebladet tilsendte Digt: «Til Hedevig»,Til Hedevig] «Til Hedevig» (Norsk Folkeblad, 7. desember 1867). Bjørnson var redaktør for bladet 1866–71. Teksten ble senere trykt med tittelen «Hvile» i Sidste Blade : Erindringer og Bekjendelser. Anden og tredie Række, P.T. Malling, Christiania 1872. ikke benyttes, saa er jeg saa fri at gjentage min Anmodning om snarest at faa det tilbagesendt.
Jeg vil bede Dem ikke glemme at Forslag og Tilbud oprindelig kom fra Dem. og at kun Omstændigheder har tvunget mig til her at møde Dem.
Camilla Collett.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.