Tirsdag 21de Nov.
S: T:S: T:] salvo titulo (latin): med utelatelse av tittel Statsminister Sibbern!
Den gjentagne Venlighed at ville see os hos Dem er mere end jeg kunde vente og jeg behøver ikke at sige Dem, hvormeget den under andre Omstændigheder vilde været sat Pris paa. Men jeg kan ikke nu modtage den, al min Følelse modsætter sig det. Jeg er ude af Stand til at besøge Nogen og vilde kuns være en daarlig Gjest. Jeg var allerede før jeg kom hid overordentlig medtaget baade paa Legeme og Sjel, og havde inderlig trængt til at et venligt Ansigt havde mødt mig. Det er ikke for at beklage mig over at dette ikke er skeet, det er kuns Virkningen deraf paa en allerede før saaret Sjel jeg har min uimodsigelige menneskelige Ret til at beraabe mig paa, naar jeg nægter at gaa ud til Nogen. Havde jeg kunnet overvinde den Skræk jeg nærer derfor, vilde jeg næst den Visit jeg aflagte hos Dem, ogsaa opsøgt de andre Norske Familier her. Vel kjender 2jeg dem ikke personlig, men man har fra alle Kanter forsikret mig, at Fruerne Løvenskjold,Løvenskjold] trolig Fanny Løvenskjold (1807–73), født von Seckendorff-Aberdar, gift med Severin Henrik Ernst Løvenskjold (1803–67) Bretteville,Bretteville] Emilie Jeanette Bretteville (1810–1905), født Steensgaard, gift med Christian Zetlitz Bretteville (1800–71) SchlytterSchlytter] Henriette Caroline Schlytter (1823–1903), født Carstensen, gift med kammerherre Hans Schlytter (1823–1903) etc. vilde taget artig og venlig mod mig.
Det vilde gjøre mig ondt skulde EmilEmil] sønnen Emil Collett (1848–1904) lide under dette og jeg vil bede Dem ikke unddrage ham Deres Godhed derfor, men tillade ham engang imellem at besøge Dem, kankan] feil for ‘han’ kom meget oplivet hjem af den Venlighed De sidst havde vist ham.
Med min bedste Tak og Hilsen til Fru SibbernFru Sibbern] Maria Sibbern (1815–85), født Soane for Indbydelsen
Deres meget forbundne
Camilla Collett
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
