Christiania den 31 Oct. 1868.
Hr Boghandler Hegel!
Deres ærede af 26 October,Deres ærede af 26 October] konsept til brev fra Hegel til Collett datert 26. oktober 1868 (Det kongelige bibliotek i København, NKS 3742, 4°, 2. række) gav Anledning til en lille Opdagelse, som jeg meget maa beklage ikke er skeet før. Det beror paa en Feiltagelse af mig, at jeg i mit sidste Brevmit sidste Brev] brev fra Collett til Hegel datert 19. oktober 1868 (Det kongelige bibliotek i København, NKS 3742, 4°, 1. række). angav min Bog, «Sidste Blade»min Bog, «Sidste Blade»] d.v.s. Sidste Blade : Erindringer og Bekjendelser, Gyldendal, København 1868 til 14 Ark. Den holder kun 13 og et Par Blade. Det var Tallet 14, der forvildede mig, da jeg i det første Exemplar der kom mig i Hænde, slog op for at se hvor stor den var bleven. jeg troede at Tallet sluttede Arket, en ConfessionConfession] tilståelse som De godhedsfuld maa holde en Dame tilgode.
Jeg skylder mig selv uopholdelig 2at rette denne Unøiagtighed, der med Grund maa have forekommet Dem høist besynderlig. Derefter bliver det saa langt fra mig der har noget Resthonorar at fordre, at jeg meget mere har at tilbagebagetaletilbagebagetale] feil for ’tilbagebetale’ for omtrent ¼ Ark, medens jeg kun tør andrage paa GodtgjørelsenGodtgjørelsen] ‘G’ rettet fra ‘H’ ved overskriving af 13 Arks Oversku‹d› af Linier.
I.I.] delvis radert bort Med megen Agtelse
forbindtligs‹t›
Camilla Collett
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
