Arbo, Peter Nicolai (1831–92). Colletts slektning og norsk maler. Som en av de første norske malerne bosatte han seg i Paris i 1863. Bortsett fra enkelte avbrudd ble han boende i byen til 1874, da han slo seg ned i Christiania. I 1888 giftet han seg med maleren Elize Thomas. Arbo er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge, og nøt stor anseelse i sin samtid. Han hadde verv ved internasjonale utstillinger, blant annet som jurymedlem ved Stockholmutstillingen i 1866. (NKL, Wikipedia)
Arnesen, Laura (1822–95), født Wergeland. Colletts kusine. Hun vokste opp som pleiedatter hos Colletts foreldre etter hennes far Lars Johan Wergeland døde i 1834. Senere hjalp hun til i huset hos Camilla og Peter Jonas Collett da de fikk barn. 1856 ble hun gift med overretssakfører Ole Seppingbøl Arnesen (1820–64). (Digitalarkivet, Steinfeld 2012)
Biørn, Amalie Sophie (1819–89), født Bekkevold. Colletts svigerinne. Hun var datter av Peter Svendsen Bekkevold og Gunhild Marie Ihlen, og giftet seg i 1839 med Henrik Wergeland. Etter hans død i 1845 giftet hun seg med presten Niels Andreas Biørn, som hadde forrettet under Wergelands begravelse. (SNL, NBL)
Bjørnson, Bjørnstjerne (1832–1910). Forfatter. Han begynte som litteratur- og teaterkritiker, og debuterte 1857 som forfatter. Han var en viktig debattant og taler i sin samtid, og en av de første nordiske forfattere til å følge Georg Brandes’ oppfordring om å skrive om sosiale problemer. Han fikk Nobelprisen i litteratur 1903. (SNL)
Colban, [Adolphine] Marie (1814–84), født Scmidt. Colletts venninne, oversetter og forfatter. Sammen med sin ektemann Nathanael Angell Colban, begynte hun sin litterære virksomhet som oversetter. Etter at hun ble enke i 1850 livnærte hun seg som oversetter. Hun bodde i lange perioder i Paris, hvor hun ble tatt opp i aristokratiske og litterære kretser. I tillegg til å oversette skjønnlitteratur og vitenskapelige verk, skrev hun reisebrev, blant annet for Morgenbladet og Illustreret Nyhedsblad. I 1869 debuterte hun som skjønnlitterær forfatter. Hun ble kjent med Collett i ungdommen, og deres vennskap var både langvarig og komplisert. (NOleks)
Collet, Emilie (1805–68), født Rørbye. Colletts slektning. Hun var datter av Ferdinand Rørbye og Fredrikke Eleonore Cathrine de Stockfleth, og ble 1832 gift med Peter Jonas Colletts fetter Bernt Anker Collet. Han var kvæstor ved universitetet i Christiania, og de bodde i byen inntil 1849. Da flyttet de til Danmark, hvor de hadde overtatt hovedgården Lundbygaard. (Collett 1915)
Collett, Alf (1844–1919). Colletts sønn, embetsmann og historiker. Etter Peter Jonas Colletts død flyttet han med Collett til København i 1852, hvor han gikk på Neves institutt. Under familiens opphold i København i 1856 gikk han på Borgerdydskolen og begynte på Katedralskolen i Christiania i 1857. Han ble student i 1861 og avla juridisk embetseksamen i 1867. Giftet seg med Mathilde Sophie Kallevig i 1871. Ekteparet fikk ingen barn. Han gjorde karriere i embetsverket, men er særlig kjent for sitt personalhistoriske forfatterskap. Av de fire sønnene var Alf den som sto Collett nærmest og forvaltet hennes etterlatte papirer. (NBL, Collett 1915)
Collett, Johan Christian (1817–95). Peter Jonas Colletts bror, embetsmann. Han var utdannet jurist, og ble i 1849 ekspedisjonssekretær i Indredepartementet. Han var gift med Johanne Christiane Collett og ekteparet hadde to døtre. I 1852 tok de til seg Colletts sønn, Robert, som pleiesønn. Da Johan Christian Collett ble utnevnt til amtmann i Kristians amt 1854, flyttet familien til Lillehammer hvor de bodde fem år. I 1859 ble han amtmann i Akershus amt og familien flyttet tilbake til Christiania. (HFL, Collett 1915)
Collett, Robert (1842–1913). Colletts sønn, professor, ugift. Han ble tatt opp som pleiesønn av Johan Christian Collett i 1852 og sammen med familien bodde han på Lillehammer fra 1854 til 1859, hvor han gikk på latin- og realskolen. I 1861 avsluttet han skolegangen ved Nissen latin- og realskole i Christiania og begynte å studere juss. På grunn av stor interesse for natur og dyreliv oppga han juridikum til fordel for studier i zoologi. Professor i 1885 og bestyrer av Tøyen zoologiske museum fra 1886. Han utga en rekke skrifter av vitenskapelig og folkelig art, og var også en fremragende fotograf. (NBL)
Garben, Marie (1825–1909). Colletts venninne, hoffrøken, ugift. Hun var datter av en generalmajor Garben. Hun ble utnevnt til hoffrøken hos dronning Josephine i 1852, og ble etter dronningens død i 1876 en del av hoffet til prinsesse Eugenie. Hele sitt liv hadde hun tette bånd til kongehuset. (N.N. 1909)
Hegel, Frederik (1817–87). Dansk bokhandler og forlegger. Han begynte som ung i lære som boktrykker, og etter hvert kom han til forlaget Gyldendal i København. Eieren av forlaget så tidlig hans evner, og han endte med å overta bedriften i 1850. Hegel utviklet Gyldendal til å bli Nordens ledende forlag. Fra slutten av 1850-årene begynte norske forfattere å kontakte ham for å få sine bøker utgitt. (Fulsås 2013)
Lassen, Hartvig (1824–97). Litteraturhistoriker, tidsskriftredaktør og skolemann. Han var lærer ved Nissens pikeskole, skrev litteraturanmeldelser, var konsulent ved Christiania Theater og redaktør for tidsskrifter, blant annet Skilling-Magazin. Han stod for utgivelsen av Henrik Wergelands Samlede Skrifter i 9 bind (1852–57) og utga senere mer av og om Wergeland. (Fulsås 2013, SNL)
Sibbern, Georg (1816–1901). Venn av Peter Jonas Collett og gudfar til sønnen Emil. Diplomat og politiker. Han arbeidet i utenrikstjenesten og ble fra 1850 stasjonert i Washington D.C. I 1856 kabinettsekretær hos visekongen, kronprins Karl. Tok i 1858 opp arbeidet i utenrikstjenesten og ble norsk statsminister i Stockholm. I 1861 kjøpte han tilbake familiens gods Værner kloster. Han var en av Colletts støttespillere og bidro blant annet med økonomisk støtte til sønnen Emils utdannelse. (Steen 1954, NBL)
Skilling-Magazin. «Illustrert tidsskrift for almen opplysning». Det ble grunnlagt i 1834 av Peter Andreas Brandt, og hadde senere forskjellige redaktører. I perioden 1856 til 1891 var Hartvig Lassen redaktør for bladet. (SNL)
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
