Søndag.
Hr. Cand. Lassen!
Ved Thomas HeftyesThomas Heftyes] Thomas J. Heftye (1822–86), forretningsmann Godhed aabner der sig nu en virkelig og nær Udsigt til at den saalænge paatænkte Udgivelse af min Collettsmin Colletts] Peter Jonas Collett (1813–51), Colletts ektemann, professor Efterladenskaber skal realiseres. Han har forlangt et nøiagtigt Program over Indholdet, Omfang etc. som jeg dog ikke trøster mig til at paa egen Haand at opsætte tilfredsstillende men jeg sagde ham, at jeg haabede, 2at De Hr Lassen, nok vilde hjelpe mig med at forfatte et Saadant da De før velvillig havde bistaaet mig med Raad. Dem skylder jeg hovedsagelig Ideen at tage til Brevene, da De gjorde mig opmærksom paa at hvad der forelaa af Trykket, ikke vilde forslaa til Noget. Deres lille OptegnelseDeres lille Optegnelse] opptegnelsen ikke kjent paa hvad der heraf var brugbart, har jeg endnu, den kan nu blive til Nytte.
Vil De nu vise mig denne Tjeneste, saa giv mig blot et lille Vink om naar De vil komme. Jeg boer hos Kjøbmand J. M. Nielsen i Homannsby (I Gaarden hvori den første Kjøbmandsbutik.) Men jeg maa bede Dem 3komme snarest mulig, da jeg senere i Ugen skal flytte herfra, og de første Dage efter en saadan Flytning neppe ere blive skikkede til Forhandlinger af den Natur. Hefty skynder meget paa, han var her selv idag. Skulde det være Dem beleiligt Tirsdag?
Deres meget forbundne
Camilla Collett
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
