Dobbelt beklagede jeg det at jeg ikke kunde modtage Dem kjere Johan da jeg saa gjerne vilde sagt Dem at mit første Arbeide hvortil jeg rører en Pen – hvis Gud giver mig Liv og Helse – skal være at ordne vor kjere J-sJ-s] Peter Jonas Collett (1813–51), Colletts ektemann, professor Efterladenskaber til Trykken. Vi skal ikke beklage at det ikke før er skeet, af den Grund, at Hovedvægten efter deres Skjøn, der er taget paa Raad. overveiende ligger paa Brevene, og seet hen til disses mere private og delikatere Art 2er det allerheldigst at der er gaaet lang Tid hen. De have dette tilfælleds med gammel Vin: jo længer den ligger jo bedre: medens den friske, og jeg frygter i et Samfund som dette, vilde let skaffe Benauelser.Benauelser] beklemthet; forlegenhet
Et Schema har jeg faaet opgivet af Hartvig Lassen,Hartvig Lassen] Hartvig Lassen (1824–97), litteraturhistoriker Alf og RobertAlf og Robert] sønnene Alf (1844–1919) og Robert (1842–1913) Collett ordne det Forretningsmæssige, og HeftyHefty] Thomas J. Heftye (1822–86), forretningsmann trykker det paa sin Regning. og jeg har kun at at ind ordne og udlevere Manusk‹ri›ft – det vil sige tage mit Hjerte ud af Barmen offerere det til et velvilligt Publikum og bede dem behgeligtbehgligt] feil for ‘behageligt’ studere og notere Fibrerne deri.
Deres forbundne
Camilla Collett
3Undskyld den frygtelige Skrift da Robert venter imedens.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.