En Opsats i Skillingmagazinet for 10de October indeholder den Paastand, at «mangfoldige» af Stykkerne i min nysudkomne Bog «Sidste Blade»«Sidste Blade»] Sidste Blade : Erindringer og Bekjendelser, Gyldendal, København 1868 allerede ere Norske Læsere bekjendte og at Svenske Læsere kjende saagodtsom Alt. I den Anledning tillader jeg mig at oplyse:
Den største Del af Bogen indeholder Nyt. «Museet i Berlin» er for Norske og Danske Læsere fremmet –fremmet –] tankestrek rettet fra komma ved overskriving Indledningen, Tre Dage i Versailles, Ikke hjemme, En Barneerindring, Det smukkeste Billede, det hele sidste Afsnit fra Paris og Danmark, have aldrig været aftrykte Nogetsteds. En Del af Reiseskildringerne have vistnok for flere Aar siden staaet i et af vore Blade,et av vore Blade] dvs. Illustreret Nyhedsblad ligesom de bleve benyttede som SuplementSuplement] ‘l’ rettet fra ‘p’ ved overskriving i en lille Bog – Overskuddet af «I de lange Nætter» 2der udkom i Svensk Oversættelse,Overskuddet af … Svensk Oversættelse] Det er snakk om to svenske utgivelser: Under långa nätter og Under ljusa dagar, begge utgitt på Hiertas förlag i Stockholm 1866 (Halvorsen 1888, 49) men støttende mig til det baade Tilladelige og høist Almindelige i at Sk paa saadan Vis spredte Stykker optages i en Samling, for derved at gjøres tilgjængelige for enen] ‘n’ rettet fra ‘t’ ved overskriving større Læsekreds, troede jeg saameget mindre at burde udelade disse nu betydelig bearbeidede Skildringer, som de tilhøre en Cyklus af «Erindringer og Bekjendelser» hvoraf her kun meddeles første Række og som, hvis Opmuntringen dertil ikke altfor meget svigter, er paatenkt at skulle fortsættes.
Forfatter til «Sidste Blade.»
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgivelsen består av 40 Collett-brev fra perioden senhøsten 1864 til utgangen av 1868. Det var en periode preget av stadige forflytninger, økonomisk knapphet og gjentatte konfrontasjoner med datidens patriarkalske autoriteter. Disse årene markerer et avgjørende skifte både i hennes liv og i forfatterskapet.
I brevene møter vi en Collett uten fast hjem og på stadig flyttefot. Men det er ikke bare de mange avreisene og ankomstene som strukturerer brevene. Det gjør også Colletts gjentatte henvendelser til menn som besitter sosial og kulturell autoritet. Med unntak av brevene til sønnene og venninnene, er brevene i denne utgivelsen gjennomgående skrevet som appeller til representanter for datidens patriarkat.
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.