Brev til Bjørnstjerne Bjørnson

av Camilla Collett

Forord ved Mette Refslund Witting

Med denne utgaven publiseres alle Nasjonalbibliotekets registrerte brev fra Camilla Collett til Bjørnstjerne Bjørnson. De ble gitt som gave til Nasjonalbiblioteket (den gang Universitetsbiblioteket) i 1934 av Dagny Bjørnson Sautreau på vegne av familien, sammen med en rekke andre brev til Bjørnson.

De fem brevene er rester av en korrespondanse mellom de to forfatterne. I Nasjonalbibliotekets samling finnes enda en bit av denne korrespondansen, nemlig det eneste registrerte brevet fra Bjørnson til Collett (Brevs. 4:11). Det er et kort brev på én side uten datering, og med senere påskrifter av Collett. Ut fra innholdet antar vi at brevet er fra september 1867. Muligens kan det være slutten på et lenger brev. Som det fremgår av denne utgivelsen, må det ha eksistert flere brev fra Bjørnson til Collett, for noen av Colletts brev er svar på brev hun har fått av Bjørnson.

Vi har én kilde som kan brukes til å rekonstruere deler av denne korrespondansen, og det er Camilla Colletts avisinnlegg i Morgenbladet 22. april 1880.

Morgenbladet 22. april 1880

Morgenbladet 22. april 1880

Her forteller hun om sine forlagsforhandlinger høsten 1867 med sitater fra brev mellom henne og forlegger Frederik Hegel, og mellom henne og en person uten navn, nemlig Bjørnstjerne Bjørnson. I den artikkelen siterer hun fra ett av brevene som utgis her ([27. oktober 1867]), fra brev fra Bjørnson til Collett som trykkes med datoene 10. september, 21. september og 27. oktober 1867, – samt fra et tapt brev fra Collett til Bjørnson. Det siste er udatert, men hun plasserer det selv etter 27. oktober 1867.

De fem bevarte brevene som nå utgis har ikke tidligere vært trykt i sin helhet, og bare de få avsnittene Camilla Collett siterte i Morgenbladet 22. april 1880 har nådd offentligheten. Litteraturforsker og Collett-biograf Ellisiv Steen har for hånd avskrevet alle fem brevene i sitt kartotek over Camilla Colletts brev (Ms.fol. 4120), og i biografien Den lange strid (1954) refererer hun til dem. Men med denne utgivelsen blir brevene for første gang gjort lesbare i trykkskrift og enkelt tilgjengelig for alle som ønsker å lese dem. Brevene utgis kronologisk, og de brev som har mangelfull eller ingen datering er plassert i kronologien ut fra innholdet. Begrunnelse for antatt datering er opplyst i note ved begynnelsen av hvert enkelt brev.

Transkripsjonen av Camilla Colletts brev har gitt en del utfordringer fordi hennes håndskrift er vanskelig å lese. Hun bruker stort sett gotiske bokstaver, men også noen latinske forekommer. Dessuten er hun ikke konsekvent i utformingen av de enkelte bokstavene, og det gjør skriften ganske krevende å tyde. Likevel er målet med denne utgivelsen å etablere en pålitelig og bokstavtro tekst. Det har vært nødvendig å vise hvor i teksten noe er føyd til eller strøket, for hvis bare det endelige resultatet etter rettelsene var blitt vist, ville det flere steder ikke gi en sammenhengende tekst. Prinsippene for utgivelsen av brevene er beskrevet nøyere her: «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».

Siden brevene er skrevet for nesten 150 år siden, brukes det ord og uttrykk som er fremmede i dag, og brevene omhandler personer, verk og saksforhold som det ikke alltid er lett å identifisere. Språklige kommentarer er bare i liten grad lagt inn. Når det gjelder personer, er de så langt det har vært mulig identifisert med fødsels- og dødsår. Ved personer som ikke er funnet i nordiske biografiske leksikaer eller ved hjelp av internettsøk er det opplyst at personen er uidentifisert. Litterære verk er kommentert i de tilfeller det synes viktig for lesningen av brevet. Saksforhold er ikke kommentert løpende i brevene, men i innledningen er brevene satt inn i en større sammenheng.

Transkripsjon og korrekturlesing er utført av Kristian Nymark, Tone Modalsli og Mette Refslund Witting. Sistnevnte har også stått for det filologiske arbeidet med utgivelsen. Marius Wulfsberg har skrevet innledningen.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Bjørnstjerne Bjørnson

I denne utgaven publiseres fem brev fra Camilla Collett til Bjørnstjerne Bjørnson. Disse brevene er, bortsett fra en side av et brev fra Bjørnson til Collett, trolig det eneste som er bevart av deres kortvarige korrespondanse. Forholdet mellom de to ble stadig kjøligere og i det siste brevet tar Collett et oppgjør med Bjørnson.

Marius Wulfsberg har skrevet innledning om brevenes forhistorie og det han kaller en «historie om uvennskap». Mette Refslund Witting har stått for det filologiske arbeidet med utgivelsen.

NB kilder 2:2
ISBN: 978-82-7965-252-6 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-253-3 (epub), 978-82-7965-254-0 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.