Dekorert papir har gjennom 400 år vært et av de mest tilgjengelige og benyttede utsmykningsmidler i Europa. Det iøyenfallende kulørte og mønstrede kunsthåndverket har en sterk tiltrekningskraft og appellerer til folks skjønnhetssans. Det er fleksibelt og anvendbart, og finner sin plass på bokbind i forbindelse med oppfinnelsen av trykkekunsten i siste halvdel av 1400-tallet, og etterhvert som papir overtar for pergament som viktigste tekstbærer. Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn. Dette faktum har dessverre vært undervurdert og til dels ignorert. Spor i papiret som vannmerker kombinert med materialbruk, teknikk, mønster, fargevalg og utførelse kan gi informasjon om datering, geografisk lokalisering og smakstrender.
Kunsten å marmorere papir kalles slik fordi den etterligner mønsteret i bergarten marmor.Å illudere marmor var også meget benyttet i norske interiører på 1700-tallet (jf. SNL, «marmorering (dekorasjonsmaling)»). Det tidligste, kjent siden 1100-tallet, er japanske Suminagashi (flytende farge), som oppsto da kunstneren dryppet sirkler av sort og indigoblått blekk på vannoverflaten og blåste på fargene slik at delikate bølgende mønstre fremkom. Mønsteret ble overført til papiret og brukt til å kalligrafere dikt på.
Dobbeltblad suminagashi med dikt av Oshikochi Mitsune (859?–925?), NISHI-HONGANJI, Kyoto. 20cm x 32cm. Sølv, gull og tusj på flerfarget marmorert papir.
Fra Japan sprer teknikken seg via Samarkand og dukker opp i Tyrkia på slutten av 1400-tallet. De kalte og kaller fortsatt papirmarmorering for ebru (sky).
Ebru, tyrkisk marmorérkunst, kalligrafi på flerfarget marmorert papir.
Politiske og økonomiske forbindelser til det osmanske riket førte til at et økende antall europeere reiste til Istanbul på slutten av 1500- og innpå 1600-tallet. Disse reisende ble begeistret for det marmorerte papiret som de kalte tyrkisk papir. De satte det inn i sine stambøker (lat. alba amicorum),Stambok, også kalt minnebok eller poesialbum, var der venner og kjente skrev navnene sine, gjerne med en hilsen i form av et vers eller lignende. Stambøker var mye brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet (SNL). anbefalte det til andre, ga det bort som presanger eller solgte det hjemme i sine egne land. Stambøkene ble raskt veldig populære og siden de sirkulerte i Europa med sine eiere, var de et viktig bidrag i formidlingen av kunsten å dekorere papir. Handelen ble hindret av kriger som herjet i perioden 1596–1610, og det er på dette tidspunktet at fremstilling av marmorert papir settes i gang i Wien og i det sørlige Tyskland.Sönmez 2018, 11–15
Marmorert forsatspapir foran i Ms.8° 321 «Stambok for Hanne Dorothea Thrap». En vilkårlig basisdekor sprenges som vil si at fargedråper dryppes på marmorérgrunnen og fører til dannelsen av større flekker fylt av revet farge med enkelte større mørkere prikker eller felt. Mellom flekkene presses fargene sammen og danner flytende åremønster. Mønsteret på bildet kalles «Scrotel marbled paper» på engelsk og «Schrotmarmorpapier» på tysk, noe som skulle tilsvare «hagl»-marmorert papir på norsk. Hvorvidt det har vært i bruk som term på norsk, vites ikke.
Blokktrykket dekor på papir har sine røtter i tekstiltrykk og ble utført i Europa fra siste del av 1500-tallet. Det ble etablert verksteder i Paris, Orleans og Tours i Frankrike, Augsburg, Nürnberg og Fürth i Tyskland, og Firenze, Venezia og Bassano i Italia. Populariteten og utbredelsen holder seg gjennom hele 1700-tallet og godt inn på 1800-tallet.Haemmerle 1977, 155
Blokktrykk, trefarget trykk på ensfarget papir og med spor etter
prikkdekorerte ornamenter. Johan Brunsmand, Die geängstigten Köge, oder Eine warhaffte und denckwürdige Historie, 1695 (87ga84705).
Penslet klisterpapir funnet på baksiden av et spillkort, er den eldste kjente typen av dekorert papir i Europa. Ved hjelp av vannmerket i papiret kunne det dateres til ca. 1430. Papiret var fremstilt ved Ravensburg papirmølle og vannmerket ble benyttet i perioden 1428–1433.
Første kjente eksempel på penslet klisterpapir, ca. 1430, på baksiden av et spillkort. Stuttgarter Kartenspiel. Inv.-Nr.KK grau 53, Landesmuseum Württemberg,
Bildarchiv 70860. Foto: Landesmuseum Württemberg, Hendrik Zwietasch.
Kopiert fra Rinck og Krause 2021, 112.
H.M. Refsum benyttet penslet klisterpapir til overtrekk og forsats på denne boken og man kan tydelig se at hårene i penselen har etterlatt et stripete mønster.
Fredrik Poulsen, Den klassiske græske kunst, 1932.
Sprengt papir dukker opp på 1600-tallet og klisterpapir ca. 1650. Dekorert papir utført i de forskjellige teknikkene har siden da vært brukt i betydelige mengder.
Tofarget sprengt papir. Kontrastfarge sprenges (sprutes) på et penslet klisterpapir.
E.H. Tregder, Den norske Budstikke i 1808, 1909 (17g149729).
Ensfarget ådret klisterpapir. de Kerguelen Trémarec, Relation d’un voyage dans la mer du Nord, 1771 (87ga82518).
Frem til begynnelsen av 1800-tallet var alt dekorert papir håndlaget. Gjennom mekanisering utvikler det seg så en blomstrende industri og rimelig masseprodusert dekorert papir introduseres og selges over hele verden. Tradisjonelle teknikker som blokk- og boktrykk får konkurranse fra moderne metoder som litografi, valsetrykk og etter hvert en rekke andre trykkemetoder som forenklet trykkeprosessen. Maskinprodusert papir på rull, tidsbesparende trykketeknikker og et stort utvalg nye og spennende syntetiske farger kunne møte den stadig stigende etterspørselen med store opplag og en uendelig mønstervariasjon til en relativ lav pris. Ulempen var at kvaliteten ikke var god, de syntetiske fargene var sjelden lysekte og papir laget av ligninholdig trevirke var lite holdbart.
Maskinfremstilt, litografisk trykket dekorert papir.
Mønsteret kalles Gustavmarmor.
Norske Eventyr og Folkesagn fortalt af P. Chr. Asbjørnsen, 1866.
Mot slutten av 1800-tallet kommer en motreaksjon til industrialismens masseproduksjon. Den såkalte Arts & Crafts movement med opphav i England og med William Morris (1843–1896) som ildsjel, sprer seg raskt til resten av Europa. Det var en sosialestetisk, anti-industriell bevegelse som gjennom kunst og moral ville omforme samfunnet og gjenreise kvaliteten og individualiteten i kunsthåndverket.Paulsson 1969, 328 Dette skulle også få stor betydning for bokkunst. Gjennom sitt Kelmscott press ga William Morris ut mer enn 50 bøker med et gjennomført og helhetlig design, der alt fra papiret, typene, illustrasjonene, trykkingen og innbindingen var designet av ham.
Boktrykk og tresnitt. Ornamenter og font designet av William Morris, illustrasjoner tegnet av Sir Edward Burne-Jones; tresnitt skåret av W. H. Hooper. C.43.h.19. The Works of Geoffrey Chaucer, 1896. Foto: British Library
Wiener Werkstätte i Østerrike, etablert av Josef Hoffman og Koloman Moser, bestod av en gruppe designere, arkitekter og kunstnere som arbeidet etter ideen om å forbedre menneskenes hverdag gjennom å skape helhetlige estetiske omgivelser, såkalt «Gesamtkunstwerk». De skapte kunsthåndverk som kombinerte førsteklasses materialer med perfekt teknisk utførelse – dette omfattet også bokdesign og fremstilling av dekorert papir (Wikipedia).
Marmorert papir fremstilt av Koloman Moser (1868–1918). Foto: Flickr
Insel Verlag i Leipzig ga i 1912 ut en prisgunstig serie på 12 mindre bind noveller, essays og lyrikk, der det ble lagt stor vekt på bøkenes estetiske utforming og omslag av dekorert papir. De har fortsatt med å bruke dekorert papir på sine publikasjoner opp til våre dager ved å engasjere forskjellige designere og med bruk av varierende teknikker.
Litografisk trykket papir etter forelegg fra historiske blokktrykte mønstre fra det italienske firmaet til brødrene Rizzi.
Rainer Maria Rilke, Insel-Bücherei Nr. 1. Foto: buntpapier.org
107 år etter første utgivelse i denne serien, utga Insel Verlag i 2019, Nr. 1475 med dekorert papiromslag laget av Gisela Reschke, Hamburg. Blandingsteknikk sprengt-schellackpapir. Rainer Maria Rilke, Die Walliser Vierzeiler/Les Quatrains Valaisans.
Bokbinderen Hans Mathæus Refsum (1859–1936) trer frem som den sterkeste eksponenten for denne strømningen innen bokkunst i Norge. Han utviklet sin helt spesielle personlige stil og produserte egenartede og teknisk svært interessante overtrekks- og forsatspapirer.Mer om H.M. Refsums dekorerte papir i Hesselberg-Wang 2021 (NB tema 10).
Klisterpapir med fordrivning. H. M. Refsums Bogbinderi, 1903.
Foreningen for norsk bogkunst ble stiftet 14. mai 1900 og allerede på det første møtet ble det besluttet at Gerhard Munthe skulle illustrere foreningens første utgivelse Draumkvedet.
Forsatspapir til Draumkvedet, 1900, designet av Gerard Munthe (Munthe 1943, 67).
Gerhard Munthes utkast til forsatspapir (no-nb_hskr_13493).Brukt som forsatspapir i Jan Kokkins bok Gerhard Munthe – En norsk designpioner, Stuttgart 2018
For øvrig er det sparsomt med skriftlige kilder som omhandler fremstilling og bruk av dekorert papir i Norge. Noen få hittil ukjente eksempler dukket nylig opp i arkivet etter papirhistorikeren Haakon M. Fiskaa. Teknikkene som ble benyttet var klisterdekorering og marmorering og arkene ble fremstilt ved Forsøgets papirmølle (Strinda i Trøndelag), som var operativ i tidsrommet 1825–1857.Fiskaa har ingen ytterligere bemerkninger til denne virksomheten, se Fiskaa 1973 Et morsomt eksempel er en skrivetavle med futteral trukket i klisterpapir.
Ådret klisterpapir med fordrivning. Skrivetavle trukket i norskprodusert dekorert papir fra Forsøget papirmølle (Strinda i Trøndelag). Møllen var i drift i perioden 1825–1857.
Svein Nyhus er en nålevende norsk tegner og bokkunstner som bruker marmormoreringsteknikk.https://sveinnyhus.blogspot.com/2009/08/bildebokskolen-21-marmorering-av-papir_09.html
I NBs samling ser vi at import av dekorert papir har vært utstrakt. Ved nærmere studier av enkeltbind, viser det seg at det ikke tok lang tid fra papirets produksjonsdato til det sitter på bokbind i Norge.
I Norge har dekorert papir tradisjonelt gått under gruppebetegnelsen marmorert papir. Mange av mønstrene har fått «marmor» knyttet til navnene sine selv om mønstrene er fremkalt med teknikker som ikke har noe med marmorering å gjøre, som f.eks. klistermarmor. I andre europeiske land er sekkebetegnelsen decorated paper på engelsk, papier décoré på fransk, sierpapier på nederlandsk og carta decorata på italiensk, mens på tysk heter det Buntpapier (flerfarget papir). Nomenklaturen har videre vært basert på en blanding av teknikkbeskrivelse f.eks. blokktrykk, visuell beskrivelse som bukettmarmor, utenlandske ord som suminagashi eller manufakturnavn. Mange produsenter av dekorert papir har reklamert med fantasifulle og uspesifikke navn som ikke regnes som terminologi.Rinck og Krause 2021, 20
I 2004 ble den internasjonale arbeidsgruppen for dekorert papir, Arbeitskreis Buntpapier,Gruppens nettside inneholder mye interessant informasjon og oppdateres jevnlig. etablert i Leipzig. Her møtes årlig papirdekoratører, bokhistorikere, kunsthistorikere, antikvarer, samlingsforvaltere og konservatorer for å utveksle kunnskap og erfaringer. Eksperter fra denne gruppen har behandlet terminologien i den trespråklige boken Buntpapier – ein Bestimmungsbuch. Decorated paper – a guide book. Sierpapier – een gid.Krause og Rinck 2016
Dekorert papir brukes som generisk term og omfatter det nær sagt ubegrensede formgivningspotensiale for historisk dekorert papir og moderne papirforedling. Det inkluderer mangfoldigheten av flatedekor på papir skapt gjennom valg av materialer, verktøy, teknikker, farger i kombinasjoner og repetisjoner. Med dekorert papir forstår vi et ark papir som etter at papirdannelsesprosessen er fullført, er forskjønnet eller raffinert enten for hånd eller av maskiner gjennom farging, pensling, preging, trykking eller andre metoder, alene eller i lagvis kombinasjon. Dette utelukker farget papir der fibermassen er farget før arkdannelsen eller er blitt melert av fargede fibre under arkdannelsen.Frieder Schmidt i Krause og Rinck 2016, 14–16 Et grunnleggende kjennetegn som ikke må utelukkes er at dekorert papir først kommer til sin fulle rett når det blir brukt til å forskjønne andre gjenstander, som for eksempel overtrekk på bøker.Rinck og Krause 2021, 15
Hvis man skal katalogisere bøker og gjerne vil inkludere eksemplarspesifike detaljer som dekorert papir brukt som forsats eller overtrekk, er det tilstrekkelig å si nettopp dét og unngå forsøk på identifisering av teknikk uten å være helt sikker.Les mer om bokbindterminologi og dekorert papir i «Beskrivelse av de vanligste teknikkene» og i Eidsfeldt og Hesselberg-Wang 2020 (NB tema 9).
Den etter hvert utstrakte bruken av dekorert papir som overtrekk og forsats i bøker henger nøye sammen med oppfinnelsen av trykkekunsten i siste halvdel av 1400-tallet. Bokbindstrukturen var inntil da svært solid bestående av tykke trepermer med bokspenner av metall – en nødvendighet for å holde bokblokker av pergament sammen. Parallelt stiger både etterspørsel og tilgang på papir, fordi papir er billigere å fremstille og enklere å trykke på enn pergament. Etter hvert som pergament fases ut og papir overtar som tekstbærer, synker behovet for de kraftige bindstrukturene. Mens mangfoldet av trykte tekster på papir øker, må bokbinderne finne nye tidsbesparende innbindingsteknikker og lett tilgjengelige og rimeligere materialer for å kunne møte den stadig sterkere etterspørselen. Større og tyngre bøker kunne utstyres med permer av papp eller finér og trekkes med skinn i rygg og hjørner og dekorert papir på permene. Tynne, mindre bøker kunne få et vakkert utseende for en billig penge ved å gi dem en enkel innbinding med omslag av dekorert papir.
Det viser seg også at visse typer dekorert papir var foretrukket på visse typer bøker, f.eks. marmorert eller klisterdekorert papir på regnskapsbøker, brokadepapir og metallisert papir på disputaser og poesibøker og penslet klisterpapir i sort for likvers.Hejbroek og Greven 1994, 34
Brokadepapir på flerfarget sjablonert papir, positivt og negativt relieffsnitt, blomster og blad på punktmønstret fond. Isaacus Andreas Cold, Dissertatio juridica de Jurgamento Purgatorio, 1740 (NS 1749).
Metallisert mønstertrykket papir uten relieff, maskinlaget.
H. Wergeland, Udvalgte lyriske Digte, 1846 (87ga28448).
Et lite utvalg omslag på likvers/likprekener fra 1699, 1710 og 1851. Til venstre: Brokadepapir. Positivt platesnitt på ensfarget papir. Utført av Abraham Mieser. HAB GM 4° 453 Umschlag einer Leichenpredigt, Eisenach 1699. Foto: Katharina Mähler, Herzog August Bibliothek, Wolfenbüttel. Midten: Ensfarget penseldekorert papir. NS 1479 A. Hoff, Likpreken, København 1710. Til høyre: Ensfarget penseldekorert og glanset papir.
K. Gislesen, Fru Christine Langes Liigbaare, 1851 (NS1888).
Dekorert papir ble ikke bare brukt på bøker, men var et elsket designprodukt i Europa gjennom århundrer. Skuffer, skap og kister ble fôret innvendig. Pudderdåser, smykkeskrin og vifter ble gjort ekstra tiltalende. Etuier, kontormateriell, dukkehus og annet leketøy ble trukket med dekorert papir. Ikke bare musikkinstrumenter som trekkspillbelger og innsiden av cembaloer, men også optiske instrumenter som mikroskoper, kikkerter og teleskoper ble utsmykket med dekorert papir.Henk Porck i Krause og Rinck 2016, 266
Før oppfinnelsen av papir på rull, ble tapeter i likhet med dekorert papir, trykket arkvis. Først etter trykking ble arkene klebet sammen til en bane, som regel 24 ark i en rull. Det som da skiller dekorert papir fra tapet er størrelsen på mønsteret.Haemmerle 1961, 13 Dekorert papir ble også benyttet til å pakke inn visse matvarer, f.eks. pepperkaker.Marks 2015, 13
Kolorert tresnitt. Panoramatapet: Les Français en Egypt. Design Jean-Julien Deltil, Fremstilt av Velay, Paris 1818. Tilhører Musée du Papier Peint, Rixheim, Frankrike.
Land som Kina, England og USA har benyttet dekorert papir i pengesedler. I Kina finnes det eksempler på blokktrykte illustrasjoner med dekorerte border på pengesedler tilbake til år 968. I USA introduserte Benjamin Franklin pengesedler trykt på marmorert papir for å forhindre forfalskninger.Wolfe 2018, 85–86, 135
Seddel med valør tre pence Specie, datert 6. august 1789, trykket av Benjamin Franklins grandnevø B.F. Bache for The Bank of North America. Verso side utstyrt med marmorert papir for å unngå forfalskninger. Foto: Wikipedia
Det er ingen tvil om at dekorert papir ble satt pris på av både fattige og rike, unge som gamle. Den unge Goethe satte selv pris på dekorert papir og bemerket at barna lot seg begeistre av de livlige fremstillingene av alfabetet, tall og eksotiske dyremotiver på gullskimrende papir.Wolfgang von Goethe, Aus meinen Leben, Dichtung und Wahrheit 1811–33, sitert i Kopylov 2012, 11
Visse typer dekorert papir var forbeholdt overklassen og det var ikke bare fordi de var kostbare. I Japan var bruk av suminagashi forbeholdt det keiserlige hoff til kalligrafert poesi inntil 1585. Etter det ble bruken åpnet for almuen og utvidet til også å omfatte dekorative skjermer i husene og til fôring av esker.
For velstående i Europa fortsatte trenden med stambøker i det 17. og 18. århundre. Stambøkene var nydelig innbundne autograf- og minnebøker som inneholdt diverse dekorert papir, som regel silhuett-, sjablonert- og marmorert papir.Marks 2015, 13 Også for de mindre bemidlede var dekorert papir noe overkommelig, som de kunne henge opp på veggen eller ta frem ved spesielle anledninger.
Silhuettpapir. Ms.fol. 4621 «Ole Christian Bulls stambok»
Marmorering, klisterdekorering og sprenging av papir var et fritt yrke og sørget for levebrødet til mange familier. Dette er teknikker som ikke krevet kostbart utstyr. Kunnskap om håndverket gikk gjerne i arv og ble holdt innen familien. Bokbindere fremstilte ofte sitt eget dekorerte papir for å spare penger. Utøvere innen beslektede yrker som formtilskjæring, illuminasjon, brevskrivning og karttegning utnyttet en ny mulig inntektskilde i et marked som stadig endret seg. Det var heller ikke uvanlig at kvinner skaffet seg et utkomme ved å fremstille marmorert, sprengt eller klisterdekorert papir. Mangfoldet er nesten uendelig og kvaliteten varierer sterkt.Krause 2018
Avanserte teknikker som kobbertrykk og fremstilling av metallisert- og brokadepapir, krevde kostbart produksjonsutstyr som utskårne trykkformer av tre eller metall og trykkpresser. Ikke minst måtte utøverne ha spesialisert teknisk erfaring for å kunne betjene utstyret og oppnå tilfredsstillende resultater.
Blokktrykk, sprenging, klisterdekorering og marmorering er samtidige og universelle teknikker, mens metallisert papir og brokadepapir med gull- og sølvfargede mønstre var en tysk spesialitet utviklet i Augsburg, (Bayern) og hovedsakelig fremstilt der og omkringliggende områder (Nürnberg og Fürth) gjennom hele 1700-tallet. I England og Spania foretrakk man marmorering, mens i Frankrike og Italia var blokktrykk mest populært. Håndverkerne flyttet på seg. Trykkblokker, plater og stempler skiftet eiere og kunne ende opp langt vekk fra opprinnelsesstedet. Utenlandske mønstre og teknikker slo også godt an og lokale kunsthåndverkere bestrebet seg på å etterligne dem.Marks 2015, 12 Likevel er det mulig for kjennere å registrere visse geografiske særegenheter i fargevalg og mønstre.
Uunngåelig tvang det seg frem tiltak som skulle regulere virksomheten. Tidligst ute var lauget for dominotiers, fransk term for produsenter eller forhandlere av blokktrykt papir, som ble stiftet i Paris i 1586. Dette måtte til for å sikre dem rettigheter i forhold til boktrykkere og bokillustratører.Marks 2015, 13 I Tyskland, på slutten av 1600-tallet og fremover, utstedte Keiseren privilegium eller lisens til produsenter av metallisert- og brokadepapir, som garanterte retten til å forhandle egne produkter og beskyttelse mot konkurranse.Haemmerle 1961, 16 Likevel vitner samtidige rettsprotokoller om mønsterplagiater, juks og prisunderslag.Reschke 2013, 462
Privilegium for lær- og metallpapir, tildelt Georg Christoph Stoy, Augsburg i 1709. Kopiert fra Haemmerle 1961, 19.
Dekorert papir ble solgt vidt omkring, og toll og avgifter ga en slump penger til statskassene. Handelen var regulert. Produsentene måtte overlate salget til forlag og handelshus som satt på rettighetene. Særlig hollenderne var aktive papirforhandlere og skaffet seg tillatelse til oppkjøp, salg og eksport, ikke bare i Europa, men også til Nord-Amerika.Haemmerle 1961, 20
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Dekorert papir har gjennom 400 år vært et av de mest tilgjengelige og benyttede utsmykningsmidler i Europa. Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Denne publikasjonen åpner døren til dekorert papirs vidunderlige verden. Her får du en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
