Den norske krønike

av Mattis Størssøn

[15]

Koning Magnus Sivrdson (som siden kallis then blinde) bleff tagen till konge igen vdi Opslo epther hans faders dødt, epther som før vor loffuit, och wor hand then deiligste mand som tha kunde findis ij Norrige. Hand wor ein grijmgrim B, C, D. och storsinnett mand, tog seg megitt for epther sitt egitt hoffuid, hand drach saare gerne, hand wor girigh, vtolig, och haffde ond yndist. Men thett drog hannem mest till hyllest hos almugen att hans fader vor thennom och rigitt godt.

Harald gijlle war tha ij Tunsberg, och der han spurde att hans broder koning Siugurd vor dødt, da lodt hand steffne Houge ting, och ther bleff hand tagen till konning offuer hallft Norrige. Koning Harald gijlle wor lettsindig, gladwer, spellid gerne, ydmyg, rund, saa att hand sparde inthett medt sine wenner, raadig, hørde och andre och lodt thennem raade medt sig. Saadanne och andre gode vilchor droge hannom ij kerlighedt och venschaff, saa att mange aff rigens beste mendt bleffue hannem mere anhengendis end koning Magnus. Der koning Magnus forstodt att koning Harald gijlle fich saadant loff aff allmugen, da giorde hand saadan contracht medt hannom, att the schifftedt landett till helmingshelnings C. imellom thennom, och bleff tha fred nogen stund thennom imellom. Koning Harald gijlle haffde ein søn hedt Siugurd, och giffted Harald sig siden, och fich Ingerid Rongualdz dotter.

Koning Magnus fich Sancti Knudtz hertogis dotter, som hedt Cherstine,Christinn C, Chirstinne D. och wor koning Waldemar ij Danmarch then førstis systher. Hand motte icke well liide hende, och schødt henne fra sig, och drog hun nedt till sin slecht. Siden gich thett hannom ille, och fich stor modstand aff hendis slechtt.

Der koning Magnus och koning Harald gijlle haffde tillhobe regeridt Norrige vdi IIII aar, da begynth koning Magnus att prachtisere huorledis hand kunde komme koning Harald fraa rigitt, och samblitt ein stor hob folch wed VIM mand,I sagaen: LX hundraða manna. och drog ther medt langs lande sudersynder C. omkring Lindesness. Da wor koning Haralld gijlle øster ij Wigen paa Fors, och laa ther ij rustningh medt IJC mand.I sagaen: XV hundruð manna. Koning Magnus drog till koning Harald och møttis the ther øster ij Wigen paa Fyrresleiff.Fyrreløff C, Fyrresleff G (sag.: Fyrileif). Der willde koning Harald gijlle icke fly, endog handtt haffde icke fierde parten saa megitt folch emodt koning Magnus. Men droge samen saa mandelig att thet war vnder att saa lidett folch stode saa mandelig. Der miste koning Harall gijlle LX aff the ypperste kemper som vore ij hans hob, och motte rymme marchen, och der medt drog hand neder till Danmarch till koning Erich Edmund.Emund C. Koning Magnus tuingittRettet etter C (E, B og D har tingitt). allt landitt vnder sig [medt skatt och skylder,mett all skat oc skyld B, mett skatt och all skyld C. och drog saa till Bergen och bleff ther om wintheren.

Koning Erich Edmund ij Danmarch hialp koning Haralld gijlle med VIII skib att drage ind ij landitt igenn medt, och samblede hand folch tillhobe, och tog landitt wnder seg huor hand drog frem, och hastidt seg allt nord till Bergen, och ther fant hand koning Magnus, och drog till hannom medt all sin machtt. Koning Magnus kunde icke wndkomme med skiben, fordi att jernrekenejernrækende B, jernnreckinnde C. laa offuer Waagen, saa att ingen skib kunde komme wd eller ind. Der bleff koning Magnus fangen och leedt for koning Haralld och hans raad, och bleff saa samtycht att hans øyen skulle wdstingist, [huor aff han siiden kallis Magnus then blinde,Mgl. i C og G. och hugge then ene fodt aff hannom, [och disligiste bleff giellit,Utelatt i hdss. av 1. red., her satt inn etter G. paa thett hand ingen affkomme schulle faa epther sig, och toge hans kongelige klederklenodie C. aff hannom, och wor siden sent till TrondhiemTrondhem B. Trunndhiem C. [och ther indsett ij ett klosther (paa Frostenn).Mgl. i E, «paa Frostenn» føyd til i G.

Der koning Haralld gijlle haffde regeridt landitt nogen stund, hen wed fem aar, da kom ein till hannom hedt Siurd slembi, huilkin sagde seg att vere koning Magnus barfodtz søn, men andre sagde han wor ein preste søn. Der koning Haralld gijlle fornamI G (2. redaksjon) denne form: nord omkring Hellen. Och der de kome nord modt Melkraaenn, da fornam Siurdt slembe – –. hans løgn och falskhedt, lodt hand fange hannom, och bleff saa bestillett att hand skulle komme aff dage. Och blef hand indførd paa ein roerbodt, och ein hob rodde vdt om natten medt hannom omkring Nordnes. Der Siurdtt slembe fornam att ther vor suig paa ferde, da stod hand op, och lodt som hand willde lade sitt vand, och meden holtt tho karlle hannom ein vid huer hand,arm C well hortt. Hand greb thennom hart igen och skødt seg medt thennom ij søen, och huer willde da hiellpe sigh och slepte huer andre. Før end the andre fich [reddit karlene ochMgl. i C. (og G). went baaden, da wor Siurdtt slembe paa landit och brugitt benen adtt skogen.skouen B, skouffuerm C.

Der epther som Siurd slembe fornam att hand icke kunde komme fremfram C. medt hans williie, da practiserede hand paa huorledis hand kunde komme koning Haralld gijlle aff dage, och gaff sig ij handell medt nogle aff the som haffde weridt koning Mag nus then blinde vdtuolde gode wenner, och nu wore ij koning Haralldz tieniste. Aff huilcke tho besynderlig gaffue sig ij snach medtt koning Haralld och sagde: Herre koning, wij haffue slagit itt wedfæ op. Jeg siger at ij monne ligge hos drottning Ingerid ij thenne natt, men hand siger at ij monne ligge hos Thore Guttorms dotter. [Da lo kongen der adt,Da suarede kongenn liendis G. och sagde: Icke vinner thu thette vædfæ,weddi C. (gno. veðé). men hand wiste icke att ther wor suig vnder, och ther aff forstode the huor hand willde ligge then natt, endog the andre menthe hand haffde legitt hos drottningen. Der holltz altiid wacht offuer drotningens herberg.

Der Siurd slembi bleff thette wis, da fich hand ein hob medt sig och opbrødt herberittherbergitt C. offuer kongen och stunge hannom all dødt ij sengen. Da sagde kongen ij døden: [Du bor ille och saart med mig, Thore.Thu boer oc hanndler saart och ilde meth meg, Thore G. Hun suarede: The bo ille medt theg som ville theg werre end ieg.G legger til: och der meth spranng hun op aff sengen. Ther medt lodt koning Haralld gijlle sitt liff, och bleff begraffuen ij domkircken ij Bergen.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den norske krønike

På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.

Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.

Les mer..

Om Mattis Størssøn

Vi vet ikke helt sikkert når Mattis Størssøn ble født, men han var lagmann i Bergen i nesten 30 år midt på 1500-tallet. Han var en av Bergenshumanistene og laget som en del av de danske myndighetenes dokumentasjonsarbeid en forkortet oversettelse av de norske kongesagaene (Snorre) til dansk.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.