Den norske krønike

av Mattis Størssøn

[7]

Oluff Tryggeson bleff tagen till konningh offuer alt Norrige, och vilde then menige mand inthett andett høre end att Oluff Tryggeson skulle wereRettet etter C, i E strå «ware». einwaldig konning offuer Norrige. Tha rymde aff landitt Erich jarll och Suen jarll, Haakon jarls sønner, till Suerrige.

Konning Oluff Tryggeson begynthe strax att lade biude offuer alt Norrige att the skulle alle tage wid dob och christendom, huilken icke wilde thett giøre, da skulle the straffis wid theris liff och godz fortabelse och rømme landett. Epther thenne strenge befalling bekom hand thett saa widt att landitt bleff christed alle steder som hand drog frem,fram C. och ther all Trondelagen wor christedtz, da lodt hand fundere TrondheimsTrundhiems C. by aff grundwollen, och gaff alle som bygge wilde, jorder och tuffther,thoffther B, C. och lodtt giøre konges gaarden der strax hos.

Konning Oluff Tryggeson haffde sine ammesatherambesotther B, ammesatter C. till drotning Sigrid wdi Suerrige som kalledis storraadig, som siden fich Suen tiuffuescheg, att hun skulle møthe wid Kongelle om waaren och endelig beslutthe om thett gifftermaall thennom emellom. Da gaff koning Oluff Tryggeson thett fore, att ther som hun willde lade seg christne, tha skulle thett were giort thennom ij mellom. Da suarid drotningen: Jeg will icke afflade then tro som ieg och mine foreldre haffue hafft her till, men haff thu thin tro som deg lyster. Da vreddis kongen och slog till drotningen medt ein hansche och sagde: Icke will ieg haffue ein heiden hund ij min seng. Och ther medt wreddis drottningen, och stod op och gich sin veighweg C. och sagde: Thette slag motte well bliffue thin død ner thett kand sche. Men Saxo schriffuer att ther skulle legitt ett brede mellom skibene, och ther hun gick fraa hannom, da skulle kongen bestillett saa att nogle skuddeskude B, skødde C. drottningen aff breditt, att hun fell ij siøen mellom schibene.

Der epther bleff drotning Sigrid gifft till Danmarch till Suen tiuffuescheg, och bleff ther med giort etth stortt forbunt mellom hendis søn koning Oluff fonscheSlik i alle hdss. for «sonsche» (sag.: sœnski, sønski). och the brødre Erich og Suen jarller Haakonsønner som rømpt haffde aff Norrige for koning Oluf Tryggeson.

Bvrislavs konge aff Wenden fich Tyre Harallsdotter, Suen tiuffueschegs syster, emodt hendis wilge och samtycke (thi hand vor heiden och gammel), och bleff hun dog sent till Wenttland, och hun haffde sin fostefader medt seg som hedt Attzer. Da hun thitt kom, lod hun seg inthett teckis huercken om kongen eller nogen dell, anthen madt eller dricke, och thett stod saa hen ij otte dage. Da fick hun till raad och beuilgett sin fostefader Attzer, att the staale segh hemelig aff landitt, och komme ingenstedz frem somder B, ther C. de bleffue kende for end dhe komme till Norrige till konning Oluff Tryggeson. Och ther hand kende hende och wiste hendes slecht, da tenchte hand: Jeg kan icke faa høgre giffthermaall, och der med gaff hun seg wnder hans willge, och bad hannom for seg, och giorde sitt brøllup med Tyre om høsten ij Trondhiem.Trundhem B. Och ther epther talede Tyre drotning alltiid med kong Oluff Tryggeson om thett hende burde att haffue ij Wentland aff kong Burislav, och sagde att koning Burislaus och hand vore saa gode venner att hand skulle inthet nechte hannom dett hende burde. Epther saadan fortalen tha giorde koning Oluff Tryggeson sig rede med LX store schib och drogh saa weyen neder adtRettet etter B og C, i E strå «aff». landit och samblit folck.

Drotning Sigrid kom ihug then forsmeelseSlik også B, forsmedelsse C. henne wor skedtt aff konning Oluff Tryggeson tillforn, och raadde till att koning Suen tiuffuescheg schulle weddergiørevædgiøre B, wedhergiøre C, wedergielde G. thett, och sagde thett ær orsage noch till att krige medt hannom, hand haffuer tagitt thin søster seg till drotning emodt din viliie, thett hoffmod haffuer icke thine foreldre ledittliidit B, liidtt C. ij nogen maade. Medt saadanne ord opuachte hun koning Suen tiuffuescheg att han lodt forschriffue till kong Oluff fonsche aff Suerrige och Erich jarll, att the skulle komme med all macht till Danmarch, thi konning Oluff Tryggeson wilde drage om sommeren till Lantewenden,Lanthowenden B, Lantte wendenn C. da wilde the møte hannem.

Konning Oluff fonsche aff Suerrige och Erich jarll komme medt all theris macht till Danmarch som bestillet wor. Da wor koning Oluff Tryggeson seglid omkring thennom øster till Lantewenden. Da giorde koning Suen tiuffuescheg seg rede, och segledseiglette B, siglitt C. øster vnder Lantewenden och laa wdi ein haffn som Suold hed, rett vthi weien for thennom, om thet ær Gripssvold ved iegh icke.

Konning Oluff Tryggeson haffde bestilledt sin tingeste medt koning Burislav, saa att thett bleff wenligt ofuertalit thennom emellom, och led flux paa aarid at alle schyndedeschynndedt C. och villde heim.hiem C. Then wor gladiste som først kom till segls,till seigils B, till segels C. och seglede huer for seg saa att kongen haffde icke vden XI schib medt seg, di de smaa schib led meremeire B. wdi stille weder end the store schib. Och da seglede Seguald jarll medt koning Oluff Tryggeson, och wiste Seguald well att koning Suen tiuffuescheg laa vdi veien for thennom, och bad han koning Oluff Tryggeson segle epther seg, thi han wor vell kunnocth.kunnig B, kunnight C. Da seglede koning Oluff Tryggeson epther hannom med XI schib. Men the andre schib seglede wden for hafledz.haffledis C, hauffleds B.

Da Seguald jarll kom modt Suoldz hafn, strechstrøg B, C. han sitt segell och rodde till haffnen. Disligist och kong Oluff Tryggeson. Der de komme vnder haffnen, finge the se att ther laa fiender fore. Tha raade the att han skulle icke legge till att slas medt thennom, thi hand hafde liidett folck hos seg. Konning Oluff Tryggeson suarid: Jeg haffuer alldrig flyd for nogen her till, icke will ieg eller nu, gud maa raade baade for liiff och lycke. Och ther medt bad hand legge till. Koning Suen tiuffuescheg lagde sitt skib emodt koning Oluff Tryggeson paa then ene side och kong Oluff fonsche paa then anden siide.

Der bleff eitt hartt slagh wthi thett første. Da motte koning Suen tiuffuescheg och koning Oluff fonsche legge aff medt theris schib. Ij thett kom Erich jarll med sitt schib och lagde till kong Oluff Tryggeson. Da sagde hand: Her faa wij en hard modtstandere, thi thett ær norsche mend som wii. Och bleff tha ett stortt mandfall aff the norsche.

Da stoed Einar tambescher,tambascher B, tamberscher C. then beste schytter ij Norrige werid haffuer, och bende sin boge, ij thett schød ein anden ein piill vdi ryggen paa hans boghe, och brast thett saa høgtt att kong Oluff Tryggeson thett hørde, och spurde huad thett brasth. Einar suarede hannem: Norrigis rige wdaff thine hender. Kongen suarede: Bedre kand fra B. end till hande berast. Och epther lang wederatthe, tha fich the offuerhanden, och bleffue ther mesteparten slagne, och somme løbe for bord. Konning Oluff Tryggeson spranch for bord ij sitt fulle tygh och lodt sit liff ther medt.

Epther thette slag bytthe the Norrige imellom seg koning Suen tiuffuescheg, koning Oluff fonsche och Erich jarll. Da fick kong Suen tiuffuescheg all Wigen, Rommerige och Heidmarcken. Koning Oluff fonsche fich Sudmør och Nordmør, Rumsdall och then sødre part till Suinesund. [Erich jarll fich all Trondelagen (och) Halogeland.Utelatt i B. Erich och Suen jarller toge viid christendomen wdi Danmarch, dog lode dhe huer hollde om troen epther som huer willde then stund the raadde landit. [Therfore bleff troen snart forkastit hos meste parthenn, men gammell landzlogh holde the vell emeden the raadde landit.Etter B og C, utelatt i D og E. Dog raadde Erich jarll mest vthi landit, thi han vor dueligere, och regeridregerede B, regierett C. Norrige wdi XII aar med sin broder Suen jarll, och drogh siden till Engeland medt stor machtt till Knudt Harallsøn, och war medt ij thett slag ther Lunden bleff offuerfalldit.

Nogen stund der epther lodt hand skere sin drøbell och bleff hand død aff thett blodløb. Der hand drog aff landett, da sette hand sin søn Haakon jarll att regere landett wdi sin stedt, och da wor han XVII aar gammell. Och regeridregerede B, regierett C. hand Norrige med sin faderbroder Suen jarll vdi thu aar fredeligen ther epther till Oluff Haraldson digre kom aff Engeland.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den norske krønike

På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.

Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.

Les mer..

Om Mattis Størssøn

Vi vet ikke helt sikkert når Mattis Størssøn ble født, men han var lagmann i Bergen i nesten 30 år midt på 1500-tallet. Han var en av Bergenshumanistene og laget som en del av de danske myndighetenes dokumentasjonsarbeid en forkortet oversettelse av de norske kongesagaene (Snorre) til dansk.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.