Den norske krønike

av Mattis Størssøn

[9]

Ther konning Knud then rige fich spurtt att Haaken jarll war bleffuen till søes och kom icke till Norrige igen, och landett war høffdinge løst, som før er rørtt, da schickidt hand sine sendisbud till sin søn hed Suen, huilken hand haffde affledt medt Allwiuo Allfring jarlls dotter, som dha war paa Juliin wdi Lanthewenden,Lanttowenden B. att hand schulle drage till Norrige och anamme rigitt och ther med konnings naffn. Ther epther drog Suen till Norrige och hans moder Allwiuo fullde hannom, och kom ij Wigen och bleff tagen till konning paa huertt lagting, och wende icke før end hand kom till Trondheim,Trunndhiem C, D. och bleff ther ochsaa tagen till konning epther landzens schick, och begynthe strax att sette ny logh wdi landett epther dansch laugh och regementhe, och wdi mange artickler fast strengere. Och der aff blef stor tuedracht ij landett imellom indbyggerne som øffuerste wore ij raad emod konning Oluff Haralson, och the andre wthi landett, som straffidt thennom och sagde: Nu haffue ij fangett then store wenschaff, gunst och gaffuer som konning Knud loffuid eder for thett ij haffde affslagittfeld C. koning Oluff Harallson ij fraa rigitt. Och ther medt begynthe allt folchitt ij landett att tillegge konning Suen eitt hartt rychte, och menthe the att hans moder Allwiuo wor ther mest schyldugskyllig B, skyldig C. wdi.

Konning Suen Knudson haffde raadt for Norrige ij nogle aar, och war wng baade till alders och raad, therfore wor hans moder høgst ij raadett medt hannom. Thett fortrøde rigens indfødde edlinger storligen, och forschreffue therfore ett mode thennom siellfue emellom. Och war ther wthi the ypperste Einar tambescher och Kalf Arneson paa Egge, huilche och bekende seg att the haffde forseeth seg ther wthi, thesligist att koning Knud icke eller haffde hollditthollit B. the ord som handtt thennom haffde loffuid, thi de finge icke større welde ij landett end the før haffde, och the therfore ingen hielp willde giøre konning Suen huercken till land eller wand, wden huer drog heimhiem B, C. till deris egit hus.

Der konning Suen Knudson haffde werid konning offuer Norrige ij trij aar, dha kom dett rychte att konning Trygge, som sagde sig att were koning Oluff Tryggesøns echtesøn, kom westen offuer haffuid mett eitt stortt tall folch. Da forsambledeforsamlitt C. koning Suen all then macht som hand fich ij landett och drog imodt konning Trygge Oluffsøn. Och fundis the paa baade siider wdi Bucknesund och droge till hobe, och bleff ther eitt stortt mandfall. Dog paa thett siiste fallt koning Trygge Oluffson ther ij sundett, hartt hos som Elling Schiælgson tillforn haffde fallidt. Och epther thette slag bleff god fred ij landett, och sadtt koning Suen then winther offuer synden for Lindesnes wdi Norrige.

Einar tambescher och Kallf Arneson wore alltiid vdi raadslaaraadslag C, D. tillhobe om wintheren och fundis wdi Tronheim.Trondheim B, Trundhiem C. Da kom till them eitt sendisbud fra konning Knud, och war begerendis atthe schulle sende hannom III tylter medt stercke bredøxer well giorde. Kallf Arneson suarid: Ingen øxer sender wijieg C. till konning Knud. Men seg hannom thett att wijieg C. schulle faa konning Suen hans søn saa mange øxer, saa hannom skall icke tyckes att fattis.

Epther thenne handling och raadslag begynner Einar tambescher och Kallf Arneson om waaren attRettet etter B, C og D, E har «och». giøre seg rede medt the beste mend aff Trondelagen och droge offuer Kølen till Jampteland och saa till Helsingeland, therfraa till Suerrige, och drog om sommeren till Rysland och sende bud till konning Jarleff, och lode tilbiude Magnus Oluffson att the willde tage hannom med seg till Norrige och giøre hannom all then bistand wdi landett till att faa sitt federne rige igen och bliffue theris konningh.

Der koning Jarleff och Magnus Oluffsøn hørde tisse tidende, da gaffue the thennom leyde [at the komme till ordz medtoch the komme till C. thennom. Och der dhe komme, rachte the Magnus Oluffson deris hand och bleffue hans suorne mendt. Och Magnus Oluffson loffuidt thennom tryghedt medt breff och segell, att Kallf Arneson och andre som haffde weridt emodt hans fader konning Oluff Harallson paa Sticklestad, skulle thett aldrig wngellde. Och Kallf Arneson skulle were Magnus Oluffson ij fader stædstedt C, stad D. igen till att raade thett beste wdi landitt som kongen och rigitt kunde were gaffneligt.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den norske krønike

På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.

Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.

Les mer..

Om Mattis Størssøn

Vi vet ikke helt sikkert når Mattis Størssøn ble født, men han var lagmann i Bergen i nesten 30 år midt på 1500-tallet. Han var en av Bergenshumanistene og laget som en del av de danske myndighetenes dokumentasjonsarbeid en forkortet oversettelse av de norske kongesagaene (Snorre) til dansk.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.