Mel. Jeg er en Mand, som har saa vidt etc.
1.
Min Konge troe jeg soeret har at være;
Har Kongen Skib, saa maae han have Mand:
Hvad jeg ey veed, det tænker jeg at lære,
Og aldrig var jeg saadan Dumrian.
2.
Af Veyen I, som gaae mig her og krybe!
For Kongens Karl, saa Hatten af, du Knægt!
At tages an paa Kongens egne Skibe,
Jo, Broder! jo, det have vil Respect.
3.
I Lommen alt saa bær jeg Kongens Penge –
Et Glas herhid! – nu det er Kongens Skaal;
Til Borg og Laan vel den, som ey mon trænge!
Den kan slaae Knep for baade Peer og Paal.
4.
Og nok en Skaal for gode Officeerer!
Og for enhver min ærlig Kammerat!
Og for mig selv: – naar man mig commanderer,
At let jeg da maae springe som en Kat!
25.
Jeg synes alt at see mig selv deroppe,
Nu vayende paa yderligste Raae,
Og nu igien fra Vant til Vant at hoppe,
Og nu igien mit Glas til Roers at staae.
6.
Lad nærme sig, de som vil os forhaane,
Og de, som Seyl for os ey stryge vil,
Min Trøye dem da vil jeg ikke laane,
Naar med dem ind vi komme ret i Spil.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsamlingen Den syngende Søemand ble utgitt i 1793 og inneholder 25 sjømandsviser og -dikt pluss diktet «Mindesang om den allerførste Norske Ostindiefarer».
Blant diktene er det kjente «Under Indsegling igien til Norge».
Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.
Frimann tilhørte en stund Det norske Selskabs krets i København. Han skrev salmer og andaktsbøker, men er mest kjent for sin verdslige diktning og kalles gjerne «allmuens sanger».
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.