(1890.)
Brudens blege ansigt
ser jeg foran flokken —
kirkens dør staar aaben,
salmens toner bruser.
Klædt i hvide klæder,
bleg som selve døden
gaar hun ind til livet,
fryden,
graaden.
Salmens toner svinder,
kirkens dør blev lukket,
vognen rulled bort.
32Men vi som blev igjen,
som ikke kjendte hende,
men saa, hvor hun var angst,
vi vil stanse og be en bøn:
Hadets dæmoner, mørke skjæbne,
spar hende!
Lyttende engle, arnens] (m.), arne, her i betydningen ‘hjemmet’, ‘familiekretsen’arnens feer,
var hende!
Trampende love, glædens bødler
glem hende!
Lønlige elskov, lune solskin,
gjem hende!
Brødre og søstre!
Se, solen daler!
Lad flagre over bruden blomster
og sange om livets bryllupsnat,
mens solen segner.
33Kom! Ved hendes vindu vi danser,
binder kranser,
holder leven,
vadmelsvæven] (m.), vadmelsvev, tøystykke av vadmel eller vev til å veve vadmelstøy påvadmelsvæven,
knytter paa
lykkestraa] (n.), gulaks. «Gulaks har vært brukt en del i buketter for å gi en frisk og behagelig duft i stuene, og likeså sammen med klær. […] det er et av de aller tidligste grasslag som utvikler seg om våren. Dette er blitt lagt merke til, og har skapt en del lokalnavn knyttet til forelskelse, som friergras, lykkestrå m.fl.» Sitert fra Steinkjer Kunnskapsportal, «Natur og Landskap»lykkestraa,
ler, —
ber.
Vaar gaar, vaar dør,
sne drysser over liljers] (m.), lilje, løkplante i liljefamilien (Liliaceae). – Lilje er gitt betydningen uskyld og renhet på blomsterspråket. Blomster ble tidlig brukt som et middel til å gi uttrykk for følelser når man ikke kunne snakke sammen. Skikken kom til Europa med araberne, og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk. Deler av denne finnes fortsatt i dag, jf. hvordan vi betrakter forskjellige blomsterarter som uttrykk for ulike følelser og hvordan vi mener at forskjellige blomster passer ved ulike anledningerliljers lig,
liv smiler, liv iler
død imøde.
Myrten] (m.), myrt, plante i myrtefamilien (Myrtaceae). Vanlig i brudekranser. I en tidlig manuskriptversjon i NBO Ms. 8º 1424:10 står det «Kransen» istedenfor «Myrten» (og i neste linje «blomsten» istedenfor «rosen»). – Myrt er gitt betydningen håp på blomsterspråketMyrten om hendes haar maa jo blegne,
rosen] (m.), rose, plante i rosefamilien (Rosaceae). – Rose betyr kjærlighet på blomsterspråketrosen paa hendes bryst maa jo dø,
øiets glød maa jo blegne,
blodets ild maa jo dø.
Vaar gaar, vaar dør,
sne drysser over liljers lig,
liv smiler, liv iler
død imøde.
Ja, alt paa jorden maa blegne,
hver blussende drøm dø,
men blussende liv skal spire
af din brudenats frydsvangre ve!
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.