Nu vaagner alle smaa vover
og seiler i gammen] (n.), glede, fornøyelsegammen mod landet.
«Nu kan vi dig hilse fra Golfstrømmen,
at vaaren er kommen i vandet».
Og alle de glade smaa straaler,
de skinner og skinner og brænder,
og alle de glade smaa straaler
er vaarens arbeidende hænder.
Nu vaagner alle smaa piger
og kaster den dumme muffen
og kaster de dumme hanskerne
og laaser dem ned i skuffen.
77Og alle de hvide smaa fingre,
de leger ei mere med vanter,
og alle de hvide smaa fingre,
de leger med dugdiamanter!
Nu vaagner alle smaa piger.
De tænker ei mere paa baller.
Nu drømmer de hele prækenen
om friske lillekonvaller] (m.), liljekonvall, flerårig urt i konvallfamilien (Convallariaceae)lillekonvaller.
Og alle de spæde smaa fødder,
de danser ei mere paa tilje] (f. el. m.), golvbord, mest i forbindelsen dansen går over t-tilje,
og alle de spæde smaa fødder,
de danser paa roser og lilje!
Nu vaagner alle smaa barme
og vender sin knop imod solen
og vorder] (v., pres. av vorde, foreldet), blirvorder saa underlig skjælvendes,
saa blegrød og hed under kjolen.
Og alle de ædle smaa fruer,
de aabner sin rude saa vide,
og alle de ædle smaa fruer,
de længes i lunden at ride.
78Nu vaagner alle smaa viser,
nu vaagner alle smaa toner,
nu vaagner alle smaa digtere
og ønsker, de havde smaa koner.
Men den, som sidder i celle,
han kan ei paa elskov tænke,
men den, som sidder i celle,
han stirrer taus paa sin lænke.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
