(1890.)
Skoven staar og mumler.
Hvorfor mumler den?
Elven gaar og nynner.
Hvorfor nynner den?
Papa sover.
Mama læser.
Jeg tror, jeg vil ud og ro, jeg
. . Fjorden er saa vakker!
Hvorfor længes jeg?
Røg! — indunder odden —
Det er dampskibet!
57Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen] stedsnavn. Alle fire navnene finnes (med litt forskjellige skrivemåter) som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnene hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Furulund»Nestun, Aarvig,
Berle, Tangen.
Jeg tror heller, jeg vil ind og spille.
. . Svært saa mange drømme.
Hvorfra kommer de?
Vugges de fra skoven
hid til Tosseper? / Tosse-peter] tosset er dansk for rar, gal. Det har ikke latt seg gjøre å identifisere en slik skikkelseTosseper?
Tosse-peter.
Tosse-peter.
Nei, dette blir nok ingen «Elverdans»] (m.), alvedans. «Det er ei gamal meining at alvane gjerne vil lokka menneske til seg, og like eins var det gamal tru at alvane slo ring og dansa ute i skogen.» Sitert fra heimskringla.no, «Norrøne tekster og kvad på norsk». Se også f.eks. Edvard Griegs «Elverdans», nr. 4 i opus 12 Lyriske stykker«Elverdans», san!
Gud, hvor det er deilig!
Det er saa deilig!
Ingen kan da leve
uden toner, lel?
En og . . to og . .
en og . . to og . .
Gad vidst, om der er alfer til, jeg.
58. . Dette er jo venstre.
Det skal være her.
Er det det, som banker?
Eller uret mon?
En og to og
en og to og —
Jeg tror sandelig ikke, jeg har noget hjerte, jeg.
. . Skoven staar og tier.
Hvorfor tier den?
— Aa, her er saa ensomt
her paa Furulund] stedsnavn. Navnet finnes som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnet hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen»Furulund!
Fangen . . fuglen . .
ensom . . sidder . .
Jeg holder det ikke ud!
Gud, hvor vinden er frisk!
Gud, saa sjøerne skvætter!
Gud, som Kathinka] kvinnenavn, Katinka, russisk form av gresk Katrine, sannsynligvis ‘ren’, ‘kysk’. – En tidligere versjon av denne delen av «Piger» har tittelen «Bautevise» og er datert Stavanger, påsken 1890. Obstfelder skrev diktet og ga det til Kathinka Korsvig (gift Nyhuus), en venninne i Stavanger. Diktet finnes i NBO Ms. 8º 1416, brev fra Obstfelder til KorsvigKathinka var bisk!
Gud, nei se, hvor det letter!
Brus, brus, min baad!
Sus, sus, du viftende vind!
Indimellem skjærene bauter] (v., pres. av baute), krysser mot vindenbauter jeg dig ind —
brus, brus, min baad!
Munden kysser jeg,
kinden klapper jeg,
men øinene, øinene —
hader jeg!
Haaret graater jeg i.
Armene sover jeg i.
Men øinene, øinene —
stikker jeg ud!
Hagen kniber jeg!
Næsen bider jeg!
Men øinene, øinene! —
knæler jeg for.
Mod vil jeg ha hos min gut!
Men for mig skal han falde.
Min gut skal knuse alle.
Men jeg vil knuse ham!
Trods vil jeg ha hos min gut!
Men mig skal han lyde!
Blandt mænd kan han byde —
men knæle skal han for mig!
Barsk vil jeg bli mod min gut!
Kjæle faar han ikke!
— med søde ord bestikke
sin dronning!
62Stolt vil jeg bli mod min gut!
Dyr er denne kvinde!
Med daad maa han vinde
sin dronning!
— Høit vilde jeg hæve min gut!
adel gi ham!
med hjerteblod vi’ ham
til min konning] (m., foreldet, arkaiserende eller poetisk), kongekonning!
Alt vilde jeg gi ham, min gut, —
kroppen og selvet, —
ja dø i helved
for min konning!
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
