(Fra mine teknikerdage] viser til tiden som elev ved Kristiania tekniske Skoleteknikerdage, 1890.)
Faen i støbejernssøilerne] (m.), søyle eller stang av støpejernstøbejernssøilerne!
Faen i støbejernssøilerne!
Sss . . for en himmelsk slaphed,
sa..lig slap..hed!
Rødt i det grønne, grønt i det røde,
grønt i det grønne!
Vederlagskræfterne] (m.), vederlag eller vederlagstein brukes i arkitekturen i forbindelse med broer og buer, og er den anordningen som holder buen på plass. Vederlagene må yte nok motkraft til at buen holdes oppe. Se Hertveit 1993Vederlagskræfterne?
Faen i vederlagskræfterne!
Faen i vederlagskræfterne!
Det kvindfolk, som gaar derborte,
har hun sorg?
36Hun skal klæ sig i blaat, blaaveisblaat,
hatten ranunkel] (m.), blomst i soleiefamilien (Ranunculaceae). Blomsten forekommer i alle nyanser fra hvitt over gult til rødt, så hvilken farge Obstfelder har villet ha på hatten, kan neppe avgjøresranunkel!
Valsekiplagerne] (n.), innstillbart lager på valsemaskin som justeres automatisk ved forandring av aksens retning og som er konstruert slik at aksen kan løftes ut. Se Hertveit 1993Valsekiplagerne?
Faen i valsekiplagerne!
Faen i valsekiplagerne!
Varme og . . . berberisser] (m.), berberiss, buskslekt i berberissfamilien (Berberidaceae). Vanlig berberiss, B. vulgaris, finnes viltvoksende i Europa, i Norge forvillet og naturalisert i småskog og på bakkerberberisser og . . . parasoller og . . .
og sommerfugler og . . .
og og og sølv i luften og sølv paa sjøen . .
Opvarter] (m.), servitørOpvarter! Vin!
Huller paa hoserne] (f. el. m.), hose, strømpehoserne?
Faen i huller paa hoserne!
Faen i huller paa hoserne!
Jeg har sol, jeg har skygge!
— hele verden!
Skulde bare havt . . en liden rødklædt
. . blond kjærest . . .
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.
Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.
Les Hilde Bøes innledning og kommentarer
Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)
Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
