Dikterliv i gamle Kristiania

av Rudolf Muus

Verdenskrigen

16Det ringte på min dør. Da jeg kom ut, hadde min kone allerede åpnet for en lang, mager herre, der hjertelig trykket hennes hånd, idet han ropte: «Hurra! Nå skal det bli greier, frue. Verden står oss poeter åpen. Hurra!»

Hun så på den fremmede med en mine som hun tvilte på hans forstand og kalte mig til.

«Hurra, store poet!» ropte han, «nu er timen kommen til å avgjøre Europas skjebne, og der vil gjøres glimrende forretninger for den som tar kommandoen. Tør jeg be Dem om en samtale under fire øine?»

«Vær så god,» sa jeg og åpnet døren til mitt værelse.

Han trådte inn og jeg bad ham sitte ned, men nu gav han mig et hjertelig slag på skulderen så jeg falt baklengs ned i sofaen.

«Nå, undskyld,» lo han fjottet. «De kjenner mig jo.»

Jeg rystet på hodet.

Han bøide sig ned mot mitt øre og hvisket: «Johan Titterud!»

Javist, nu husket jeg ham. Det var en «kolportør eller agent, bekjent som en spasmaker.

«Man bør holde ørene åpne nu da verdenskrigen er begynt å rase,» fortsatte han, «og merke sig alt 17hvad som foregår på de store slagmarker. Da kan man gjøre de mest glimrende affærer.»

«Undskyld mig, hvad vil De mig egentlig, hr. Titterud?» spurte jeg.

«En ung grønnskolling har skrevet en vellykket begynnelse av en roman om verdenskrigen, men føler sig ikke sterk nok til å fortsette og fullføre verket, og nu kommer jeg som sendebud fra den store høvding Skinnhol med anmodning til Dem om i fellesskap med ham å fortsette verdenskrigen.»

«Undskyld, men jeg kjenner ikke Deres hr. Skinnhol,» svarte jeg. «Hvad er han?»

«Som navnet antyder, er han bare skinn og bein plus en bundt nerver og et ganske godt hode. Han er forbandet flink til å sette sig inn i verdenskrigen. Vil De innfinne Dem hos Skinnhol i Knivstikkergangen imorgen formiddag kl. 10?»

«Jeg lovet å komme, uten dog å føle mig bundet av det. Jeg var mest tilbøielig til å ta det hele for vrøvl av Titterud. Jeg kjente hans far som en skikkelig kolportør, der slet hårdt i det, men ved en leilighet hadde forbauset sine venner med en rent utrolig flotthet. Han innbød nemlig 50 av dem til en tur til Charlottenberg, hvortil han hadde leid ekstratog. Underveis blev de flott bevertet med mat og drikke og ved ankomsten til Charlottenberg, blev der servert et lukullisk måltid, hvor det gikk festlig og storartet til. Neste dag vendte selskapet i ekstratog tilbake til Oslo.

Lysten til å stifte bekjentskap med hr. Skinnhol drev mig neste dag til den beryktede Knivstikkergangen. Her mottokes jeg av Titterud som høitidelig presenterte mig for Skinnhol, en yngre intelligent utseende mann med et beskjedent vesen. Titterud fremsatte sin 18romanplan, og i en fart blev Skinnhol og jeg enige. Vi skulde følge nøie med alle krigsmeddelelser til lands og til sjøs, topografi, historie og geografi. Jeg skulde som den eldre forfatter prestere bokens første avsnitt. Da dette punkt var avgjort, servertes portvin og konjakk i lange baner for å krympe vår plan, og Skinnhol og Titterud holdt begeistrede taler.

Noen dager efter leverte jeg mitt første ark av boken, ikke uten bange anelser. Næste dag da jeg kom derinn, ivrig efter å høre kompagnonens mening om mitt produkt, overrasket han mig ved å vise mig ark nr. 2 (en fortsettelse av mitt), hvilket han fortalte mig at han hadde skrevet om natten, da han var altfor nervøs om dagen til å beskjeftige sig med så mektige tanker. Jeg brukte mig, men han trøstet mig med at for fremtiden skulde jeg få lov til å skrive verket alene. Hvordan det nu enn hadde sig, blev jeg snart så kjed av verdenskrigen og trakk mig tilbake, mens Skinnhol fortsatte. En dag kom han til mig og fortalte mig at boken var slutt.

«Gjorde den lykke?» spurte jeg.

«Ja, den gikk som varmt brød,» svarte han. «Jeg har sandelig ikke et eneste eksemplar igjen.»

Det var visstnok siste gang. Skinnhol forsøkte sig som forfatter, men kom han ikke til sin rett på den måte, gjorde han det sandelig som journalredaktør. Det var en mann som forstod å ta sitt publikum.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dikterliv i gamle Kristiania

Samlingen Dikterliv i Gamle Kristiania inneholder anekdoter fra Rudolf Muus' forfatterliv. Han forteller om forleggere han har truffet på sin vei og skildrer bymiljøer som i dag er borte fra Oslo.

Samlingen kom første gang ut i 1932. Se faksimiler av førsteutgaven på nb.no.

Les mer..

Om Rudolf Muus

Med sine 286 utgivelser er Rudolf Muus en av de mest produktive forfatterne i norsk litteraturhistorie.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på X
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.