Eiler Hundevart

av Regine Normann

[6]

54Jomfruen trakterte grust med kamferbrændevin og sukkerkringler, og Eiler, som kulset efter turen, likte sig paa det lune kammers og berettet villig det han aatte rede paa av alt det hun grov og spurte om.

Gjestgiver Brun i Hovden sin datter var hjemme paa besøk med fem av barnene, og han hørte ikke andet end det stod vel til med dem alle. Paa Nyke regjerte Barbro Fhyn, enken efter salig Joel Nilsen, omkap med Lars Ellingsen i Vaagen. De sa det manglet hende bare bukser for at være fuld kar, og rygtet vilde vite, hun var giftesjuk.

«Rygtet sier saa mangt det, Eiler; hun er et agtværdig kvindemenneske, det vet jeg.» – Men Sara Rask paa Rise, hadde han hørt eller set noget til hende?

Ja, han hadde da det, hun var med kvindfolkhorgen og bar paa kirkebollingen. Og nu berettet han for jomfruen om velkomsten, som var 55blit dem tildel, da de træt og utslitt kom førende med kirken. Og det vilde han si, maten til Joen Rask sin Sara smakte bedst av alt det som blev disket op med den kveld, og munter og tidig tedde hun sig den ganske nat.

Jammen kunde kvindfolk bli en sand husvalelse baade for krop og sjæl, naar de la godviljen til; og enten jomfruen vilde tro ham eller ikke, saa laa mesteparten av hustømret ved tomten før hanen gol.

Og Skaalbrækfolket?

Kjærringen var et gasta kvindfolk, og en smeldvakker datter hadde hun. Dem sa datteren lignet morfaren, han salig Nils Johannesen, gammelkjæresten Jæres.

«Fyss, Eiler! Han kunde ha vore det; men han blev det aldrig.»

Eiler Hundevart flirte fult. Han hadde nu med egne øren hørt Mogens paa Skagen lægge ut om den gangen jomfruen kysset Nils Johannesen midt for øisjunet til presten.

Jomfruen blev streng i ansigtet. «Nu passer du din mund, Eiler. Hvordan lever folket paa Eidet?»

Bare bra. Han gammel Anders Andersen gik i barndommen, og dem sa at en av sønnerne hans Offer Lockert paa Snarset tænkte kjøpe gaarden.

56Men det var bedskedød sandt, han lovte spørre fra Nils-Johanna, hvordan hun skulde bære sig ad med at steke en høne, som høner aller bedst skal stekes.

Ordene føiet sig slik, uten at han tænkte at lyve, og spændt bidde han svar.

«En høne, » sa jomfru Elisabet oprømt i stemmen ved at nogen endnu spurte hende til raads, «kan stekes paa mange maater. Den kan stekes paa spidd og flittig dryppes med fløte. Den kan spækkes med flesk, fyldes med plommer og stekes i gryte med lok over, og da maa man ta rundelig med smør og jevne sausen med rødvin, og skarpe krydderier maa ikke forglemmes. Eller man lægger hønen natten over i kjernemelk, tørrer den vel, bruner i smør og lar den putre over sagte ild i sur rømme og persille.

Man kan ogsaa paa jægermaner bake hele hønen med fjærene paa ind i lere og grave den ned i ildmørje. Jeg har aldrig selv forsøkt det; men jeg har hørt av folk som forstod sig paa mat, at kjøttet skal smake aldeles fortræffelig. Naar man slaar lerklumpen i stykker, følger fjærene ved. Men nogenslags dyppelse faar man ikke med den fremgangsmaaten, det er sandt, og efter mit ringe skjøn, er en god saus uundværlig til et velsmakende maaltid.»

57Eiler Hundevart trak et sammenlagt papir op av lommen. Vilde jomfruen se en snodig opskrift paa at faa gaasa fet. Han hadde hørt den i Malnes og prentet den efter hukommelsen og den skulde da være rigtig.

Jomfruen tok papiret og læste. Den opskriften var egte nok, hadde Eiler fundet den i kirken?

Han kjendte han blev rød, saa bort og less som hørte han ikke spørsmaalet. Tosken han var, som endelig skulde kramme ut med visdommen sin.

Hun stirret skarpt paa ham. Hørte han ikke, hun spurte om han hadde fundet papiret i kirken, da de rev den?

Nei da, forsikret han troværdig. Han hadde lært opskriften av en av karene, han var sammen med paa turen.

Jomfru Stoltz rettet sig myndig.

«Hils den karen fra mig, naar du møter ham, at der han fandt den opskriften, der er der flere. Men hør paa mig, Eiler-ban, du skal ta dig ivare i det trollbøle, du nu er kommen. Jeg har længe visst at Svarteboken fandtes i Malnes, og denne opskriften her er ord til andet tat ut av den.»

Eiler lo brydd. Saa braa-farlig var nu vel ikke det stakkars fattige papiret han hadde bragt 58hende. Og stutt takket han for traktementet og gik mot døren.

Da kaldte hun ham venlig tilbake og fattet haandens hans mellem begge sine tynde, rynkede hænder og saa ham ømt ind i øinene.

«Jeg har været som en mor for dig, Eiler Hundevart, fra du snaut var ni aar gammel, og nu ber jeg dig indstændig, gløm ikke at befale din sjæl i Guds vold morgen og aften. Jeg kan ikke forklare mig hvad der er hændt; men der følger et klodyr med dig, som du ikke har hat efter dig før.»

Harm i hu forlot han kammerset. Ros og paaskjønnelse hadde han ventet sig, og saa fik han dette – – – Hun kunde ha let for at advare, som ikke hadde mange leveaarene i vente. Men han vilde frem i verden og var glad ved at ta hjælpen der den var at faa, enten der saa fulgte klodyr eller andetslags dævelskap med paa kjøpet.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Eiler Hundevart

Den historiske romanen Eiler Hundevart kom ut i 1913. Handlingen er lagt til Vesterålen.

Eiler Hundevart er den eneste romanen i Regine Normanns forfatterskap med mannlig hovedperson, den unge Eiler Hundevart.

Da kirken skal flyttes fra Malnes til Eidet finner Eiler en svartebok gjemt i den gamle kirken. Fristet av løfter om rikdom og lykke, tar han i bruk boken og selger sjelen sin til «han Tykje».

Se faksimiler av 1. utgave, 1913 (nb.no)

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.