Elskede Amalie

Janets Gartons forord til bokutgaven (2002)

Arbeidet med å få redigert denne brevvekslingen mellom to av de mest spennende personlighetene fra Det moderne gjennombrudd har strukket seg over seks år – avbrutt av undervisning og andre plikter ved universitetet mitt i England. Det ville ikke ha vært mulig uten å kunne tilbringe lange perioder i Norge og Danmark, og uten hjelp og støtte fra flere venner og kolleger enn det er mulig å nevne her. Dem skylder jeg takk for tålmodig bistand og en mengde opplysninger. De feilene som eventuelt måtte finnes her er mine egne.

Fra et meget tidlig stadium har jeg diskutert prosjektet med Liv Køltzow og Irene Engelstad; begge har oppmuntret meg og fulgt med utviklingen. Livs biografi av Amalie Skram har vært en viktig kilde, og hun har også hjulpet med stoff om Alver- og Müller-familiene og med å tyde uklare ord i brevene. Historikerne Claus Bjørn og Tinne Vammen fra København har begge to bidratt med opplysninger om mindre kjente samtidige personligheter, og sørget for at jeg noenlunde har forstått den politiske og sosiale utviklingen fra siste halvdelen av det 19. århundre. Pia Forsell har svart på mine spørsmål angående finske kilder, og Louise Vinge angående svenske. Slektsforskeren Olav Halvorsen fra Bergen har supplert min viten om Amalies bergenske slekt. Per Dahl og Hardy Bach fra avisarkivet i Århus har funnet en stor mengde avisartikler og anmeldelser fra danske og norske aviser til meg. Bibliotekarene på Det kongelige bibliotek i København og på Nasjonalbiblioteket i Oslo har gitt meg gode arbeidsvilkår, funnet fram kilder og foreslått mulige løsninger når jeg har stått stille. Blant de mange andre som har hjulpet med litterære eller praktiske spørsmål vil jeg gjerne nevne Jørgen Knudsen, Idar Stegane, Asbjørn Aarseth, Henk van der Liet, Gitte Mose, Kristian Hvidt.

Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og Det norske språk- og litteraturselskap har oversett hele prosjektet, og gitt meg praktiske råd og veiledning. Jørgen Hunosøe fra DSL har drøftet tilretteleggelsen av stoffet regelmessig med meg, funnet opplysninger om litterære og språklige spørsmål, og pekt på særnorske gloser som kan volde problemer for danske lesere. Margit Vraa Petersen har påtatt seg det meste av det enorme arbeidet med å skrive av brevene fra originalene. Ingard Hauge har vært norsk språkkonsulent, og har gitt gode råd og tips om norsk historie og samtidens problemstillinger.

En særlig stor takk skylder jeg forhenværende overbibliotekar på Universitetsbiblioteket, Torben Nielsen. Han har vært generøs med sin tid og med sitt uovertrufne kunnskap om danske forhold og mennesker fra denne perioden. Han har vist meg omkring i København og omegn hvor mange av begivenhetene i brevene fant sted. I tillegg har han reddet meg fra mange misforståelser både av brevskrivernes skrift og av de mest sannsynlige forklaringer der hvor opplysningene er ufullstendige.

The University of East Anglia har gitt meg frisemester to ganger i løpet av disse årene for å kunne arbeide med brevene, og har også gitt en del pengestøtte til avskrivingen. The British Academy har bevilget meg forskningsstipend to ganger, noe som gjorde det mulig for meg å tilbringe forskningstiden i Norge og Danmark. Mitt fravær fra Norwich har blitt gjort uendelig mye lettere ved bistand fra to utrettelige venninner: Anne Marie Bülow Møller fra Københavns tekniske universitet, som har gitt meg husly hver gang jeg har kunnet tilbringe noen uker på biblioteket, og min mangeårige kollega Eli Cook, som i tillegg til å være språkkonsulent har påtatt seg ekstraarbeid med norskundervisningen ved universitetet vårt slik at jeg kunne få anledning til å forske i fred.

Janet Garton

Norwich, mars 2001.


*


Ved gjengivelsen av brevteksten har jeg fulgt brevskrivernes tegnsetning og stavemåte, selv om den – særlig i Amalies tilfelle – noen ganger avviker fra det normale. Navn er også stavet som det står i brevene, noe som betyr at noen navn blir stavet på flere forskjellige måter. Det er igjen som oftest Amalie som vakler i sitt valg av stavemåte; noen ganger husker hun fullstendig feil navn, så det kan være uklart hvem det er hun snakker om. Jeg har satt [sic] i teksten for å gjøre oppmerksom på at det ikke dreier seg om en avskrivingsfeil. Hvis det er tydelig at et ord eller en bokstav mangler, blir det tilføyet i hakeparentes. Hvor datoen på brevet er ufullstendig eller gal, står den riktige datoen i hakeparentes. Ord som er understreket i brevene er angitt med kursiv; hvis de er understreket to ganger, står de med kursiv og understreket. Hvis de er understreket flere ganger, blir det kommentert i notene.

Kjente mennesker og begivenheter blir kommentert i notene første gang de opptrer. Navneregisteret gir så fullstendige opplysninger som det har vært mulig å finne for alle nordmenn, dansker, svensker og finner som opptrer i brevene, nemlig fødsels- og dødsdato, nasjonalitet og yrke, vielsesdato, ektemakes fødsels- og dødsdato. For andre nasjonaliteter står det fødsels- og dødsdato, nasjonalitet og yrke.


*


Forkortelser:

KB = Det kongelige Bibliotek, København
NBO = Nasjonalbiblioteket, Oslo
UBB = Universitetsbiblioteket, Bergen

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Elskede Amalie

Elskede Amalie inneholder hele den bevarte korrespondansen mellom Amalie og Erik Skram, fra 1882 til 1902, til sammen nesten 600 brev. Brevene gir et unikt innblikk i forholdet mellom de to, og kaster også lys over Amalie Skrams diktning.

Utgiveren, Janet Garton, har skrevet en fyldig innledning om ekteparet og deres samtid. I tillegg har hun utstyrt hver årgang i korrespondansen med en kort innledning om brevenes kontekst.

Boka inneholder også ordkommentarer, et appendiks med Erik Skrams notater rundt Amalies sykehusinnleggelse i 1894, et appendiks med begges notater og lapper rundt skilsmissen, ordliste, slektstavler og bibliografier.

Teksten i bokselskap.no er basert på Janet Garton (red.): Elskede Amalie. Brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram 1882–1899, 3 bind, Gyldendal, Oslo 2002. Se faksmiler av bokutgaven fra 2002: bind 1, bind 2, bind 3

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.