Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, bind 2

av Jacob Aall

Bilag No. XXII

Wetterstedts Brev til Adlersparre.

Stockholm den 4de Januar 1813.

Jeg har havt den Fornøielse at modtage Dine 2de Breve, det seneste af 24 de Decbr. H. K.H. Kronprindsen ønsker, at Du paa ingen Maade formindsker Dine Bestræbelser med Hensyn til Norge. Den Sag maa gaae i Aar uagtet alle de Vanskeligheder, som Natur og 625Statskonst lægge i Veien. Danmark søget igjennem hemmelige Forsøg at afvende Stormen, men jeg haaber, at det heri intet Held vil have. For at oplyse dette skal jeg give Dig en lille Resumé af hvad der senest i den Henseende har tildraget sig.

Den danske Minister i Petersburg, Baron Blome, som af Rigskantsler Grev Romantzow er bleven underrettet om alle vore med Rusland pleiede Underhandlinger angaaende Norge, gjorde for en Maaned siden en mundtlig Fremstilling til Grev Løvenhjelm om Danmarks Villighed til at forene sig med de Magter, som søgte at bevare sin Handel og sin Selvstændighed. Man indsaa let, at denne Blomes Forestilling, – for vigtig til at kunne tilskrives ham personligen – alene havde til Formaal at bortfjærne Englands og Ruslands offentlige Deeltagelse mod Danmark, samt derigjennem at isolere Sverige med sine uopfyldte Forhaabninger, vække Splid imellem Danmarks Fiender, og imidlertid vinde Tid, Erfaring, Sommeren og ny Mulighed for Keiser Napoleon at beskytte sig Selv og hans danske Allierede. Da imidlertid baade Rusland og England altid havde fremstillet som en for den almindelige Sag gavnlig Omstændighed, godvilligen at inddrage Danmark i de nordiske Magters Forbund, besluttede Kronprindsen at benytte den danske List, som lagdes for Dagen i Blomes Fremstilling, for at tale reent Sprog med Nordens Frederik. Baron Oxenstjerna indgav derfor en skriftlig Note, som optog Blomes Yttring og begjærte den danske Regjerings Fortolkning derover. I Tilfælde at denne var overeensstemmende med Ministerens, fordrede Sverige Norge, imod Løfte at beskytte Danmark med en Armee i Tydskland, og ikke at nedlægge sine Vaaben førend en fuldkommen Erstatning for Norge var bleven vundet. Denne Note 626har sat Rosenkrantz, Kongen og Adjutantere i en forfærdelig Sindsstemning. Der udhaledes med ofte gjentagne Klagemaal over det Bryderi, som en saa uventet diplomatisk Fremstilling maatte foraarsage. Endeligen svaredes forsigtigen, koldt, men med en fuldkommen desaveu til Alt hvad der paastodes at Blome havde sagt til Løvenhjelm, samt med en tvungen Tapperhed mod Slutningen, at aldrig Kongen af Danmark godvilligen skulde afstaae til en anden Magt en Deel af sit Rige og de troe Indbyggere, som der findes. Saaledes var det klart, at Danmark forbliver fransksindet, men tillige at Virkningen af dets længe beregnede menéer ville blive forfeilede.

Keiser Alexander ansaa det i Begyndelsen som et Brud paa Tausheds-Løfte fra vor Side, at Noten til Danmark uden foregaaende Communication i St. Petersburg var bleven afgivet, og alligevel have vi 3 russiske Tractater, som love os Norge. Med England have vi ingen Tractat i denne Henseende, og der er ikke destomindre det mod det københavnske Hof vedtagne Skridt blevet meget bifaldt, en Omstændighed, som og synes mig at love, at England vil see Sverige og Norge forenede.

Blome har og gjort Lord Chatcart et Forslag til Separat-Fred imellem Danmark og England; men vi have alt for tydeligen blottet Konstgrebet til at ikke England skulde indsee Værdien af den omhandlede Proposition.

Saaledes staae nu Sagerne. En engelsk Negociateur kommer hid for at opgjøre Alt for dette Aar, som maatte blive vigtigt; thi blive vi forladte af Alle, saa maatte vi med egne Midler benytte Tiden og angribe Norge. Der har været Tale om min Reise til England, og endnu vedvarer vel denne Tale. 627Deels befinder jeg mig selv ilde, deels, som er værre vedbliver min Hustrues Plager – – –.

Wirsén har gjort en Rapport til Kongen, som indeholder en Opgave over alt det Korn, som i Aar er bleven udført. Den skal blive Dig meddeelt. At opgive hvad der ventes vil blive svært, men ingen Omkostning og intet Arbeide spares i denne Henseende. De Danske ville proviantere Norge, og bestemme som Vilkaar for Korns Udførsel til os, at det halve Qvantum skal sendes til norske Havne.

Jeg tilbagesender det Alligat, som Du i Dit sidste Brev sendte mig. Troer Du at Overladelsen af 20 Tønder Havre til den norske Agent, hvorom Du taler, kan gjøre Nytte, saa tillader Kronprindsen derom at gjøre Foranstaltning, da dette Qvantum, om saa paafordres, skal herfra erstattes Dig. Ellers haaber Prindsen, at stor Aarvaagenhed iagttages paa Grændsen for at hindre al ulovlig Korntransport.

Modtag mit varme og oprigtige Ønske for Dit og Din Families Vel og Lyksalighed under det nu indgangne Aar. Maa det krone vort fælles Haab og, af Dig beredt, af Standhastigheden befæstet, vorde af en stor Mand ophøiet til Virkelighed.

Hr. Cabro er bortsendt, som ei heller bør skade vore Anliggender i England.

Din etc.
G. af Wetterstedt.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815, bind 2

Jacob Aalls Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 er fremdeles en av våre viktigste kilder til tiden rundt 1814. I detalj redegjør Aall for de politiske hendelsene i Norge og Norden som førte til utarbeidelsen av Norges Grunnlov, bruddet med Danmark og unionen med Sverige. Beretningen er basert på egne erfaringer, han var selv til stede på Eidsvoll.

Verket kom ut i tre bind i 1844-45.
Bind 1 inneholder innledning, «Første Tidsrum» (1800-07), første del av «Andet Tidsrum» (1807-08) og bilag.
Bind 2 inneholder andre del av «Andet Tidsrum» (1808-14), bilag og tillegg/rettelser.
Bind 3 inneholder «Tredie Tidsrum» (1814) og bilag.

I 1859 kom en ny ettbindsutgave med noen rettelser og tillegg.

Se faksimiler av utgavene (nb.no):
1. utgave, bind 1, 1844
1. utgave, bind 2, 1844
1. utgave, bind 3, 1845
2. utgave, 1859

Les mer..

Om Jacob Aall

Jacob Aall var først og fremst forretningsmann og politiker, men ga også ut en rekke verker, særlig populærvitenskapelige tekster om næring og handel. Hans mest kjente verk er Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800 til 1815 (3 bind, 1844-45), hvor han basert på egne erfaringer i detalj gjør rede for de politiske hendelsene i Norge og Norden rundt 1814.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.