Dat var daa underlegt, at eg aldri skal faa vita, kvar han er komen ifraa, elder kvat han vil her. Eg spurde henne Gunnild i Stad, og ho svarade, at dat var Son til ein gamall Kjenning, og so fekk eg inkje meir Greida paa dat. Men anten dat er no so elder so, so kjem eg han i Hug baade jamt og samt; eg tykjer, at eg berre lengtar etter aa sjaa han atter og høyra Maalet hans. Han sagde, at dat som han likade best, var ei Gjenta, slik som eg i alle Maatar. Kanskje dat var meg, han meinte? – Aa, giv dat var sant! – Men nei! dat var vist inkje so te taka; han kann hava seet mange slika som eg. D’er berre Galskap aa tenkja paa slikt. Men eg veit inkje kor dat er voret;Forfattarnote: fat, beskaffent. eg er liksom eg var umskapad no sidan i Dag: dess meir eg vil gløyma dat, dess meir minnest eg dat; dess meir eg vil jaga desse Tankarne veg, dess traaare koma dei atter. Ja, men dat er daa ein slik overslege snild Gut likevæl; kvart eiteit] retta frå: ei (trykkfeil, jf. liste bak i boka) Ord, han segjer, er so huglegt te høyra; dat var annat Slag en han Trond paa Bøen.
(Falder i Tanker.)Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».
Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.
I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.
Ivar Aasen er kjent både i Norge og internasjonalt som skaperen av nynorsk skriftspråk, som dialektforsker og for sin arbeidsmetode. Han tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom selvstudier i flere fremmedspråk og grammatikk.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
