Han er altsaa borte. Men hvad Slags Kjendskab er det, du har med denne Person, at du kan gaae saaledes og snakke med ham?
Eg veit inkje dat minste um han, annat en ho Gunnild sagde, at dat var ein av Kjenningarne deira.
Saa du veed ikke hvad Menneske det er, og endda kan du snakke saa fortrolig med ham? – Stakkels uskyldige Barn, du veed ikke, hvor ondskabsfulde Folk der findes i Verden. Hør nu engang: Har han været snild og venlig imod dig?
Ja, han heve voret so inderlege snild.
See saa! Det er netop et Beviis paa at han har havt ondt i Sinde. Veed ikke du, hvem han er, saa veed nok han, hvem du er; det kan du lide paa.
Nei, han veit inkje, kven eg er.
Saa, det har han ogsaa indbildt dig! Jo, det maa være en af de rette Karlene, ret en rigtig Rovfugl. Det er ikke nok med, at han vil ødelægge os paa den ene Maade, han vil gjøre det paa den anden ogsaa, for at vor Ydmygelse skal blive saa fuldkommen, som det er muligt. Aa, usalige Time, da det Menneske kom her paa Land!
Men kvat skal no alt dette hava paa seg? Kvat Mann kann dat vera, elder kvat heve han med oss?
Stakkels Barn, jeg kvider for at sige dig det. Du faaer tidsnok vide det. Vi faae nok alt for god Leilighed til at kjende den Mand, baade jeg og du, desværre.
(Gaaer).Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».
Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.
I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.
Ivar Aasen er kjent både i Norge og internasjonalt som skaperen av nynorsk skriftspråk, som dialektforsker og for sin arbeidsmetode. Han tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom selvstudier i flere fremmedspråk og grammatikk.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
