Nei no veit eg daa inkje meir korkje att elder fram, og endaa heve eg høyrt so myket, at eg heve inkje stor Hug te høyra meir. Eg heve mest kunnat merka, at dat var nokot, som inkje var rett voret. Men kann dat vera rimelegt, at ein Mann kann vera so snild og endaa vera ein Fant? Eg kann inkje tru, at dat er alt so galet som han Far segjer; men nokot galet maa dat vera, og nokot storgalet ogso. So myket er vist, at eg fær inkje meir tenkja, som eg heve tenkt; dei Tankarne lyt eg driva og gløyma, so framt eg berre kann. Og hadde eg no havt nokon, som eg kunde ganga til og fortelja mine Tankar, so var eg endaa lukkeleg; men dat er dat verste av alt: eg torer inkje segja eit Ord til ei einaste Saal;Forfattarnote: Sjæl. dei vilde berre lægja aat meg og gjera Narr av alt i hop; dei vilde segja, at slikt er til HøvesForfattarnote: tilpas. aat dan, som er so gapen og so godtruen. – Aa, dat maa vera tungt aa bera paa ei løynleg Sorg og inkje faa klaga seg.
(Synger.)
(Mel. Jeg gik mig ud spadserende.)
1. Dan tyngste Sorg og Møda
er dan, som ingen seer;
dat verste Mein te grødaForfattarnote: læge.
er dat, som inkje teer.
Aa, sæl er dan, som klaga fær
og ventar Hjelp og Raad.
mot dan, som løynleg’ draga fær
og ottarForfattarnote: frygter. Spott og Haad.Forfattarnote: Haan, Spot.
2. Dat var ein Draum eg drøymde,
dan Draumen var so blid;
slik Hugnad hev’ eg aldri
kjent fyrr i all mi Tid.
Eg drøymdest paa ein Blomstervoll,
og Soli skjein so bjart;Forfattarnote: klart.
eg vaknad’ paa ein Øydeholm,
og Himmelen var svart.
3. Dan Draumen lyt eg løynaForfattarnote: dølge.
og læsaForfattarnote: indelukke. i min Barm;
og trutt skal Barmen tegja,
kor saart han svellForfattarnote: svulmer. av Harm.
I Song skal han faa letta seg
og i ein Taareflaum.
Far væl, far væl du vene Draum,
du alt for vene Draum!
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».
Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.
I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.
Ivar Aasen er kjent både i Norge og internasjonalt som skaperen av nynorsk skriftspråk, som dialektforsker og for sin arbeidsmetode. Han tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom selvstudier i flere fremmedspråk og grammatikk.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
