Ervingen

av Ivar Aasen

Femtende Scene


Olav. Aamund.


    Olav.

Aa so er du atterkomen paa same Staden. Kanskje du heve voret inne og talat med Mannen sjølv?


    Aamund.

Ja, eg heve talat myket med honom og.


    Olav.

Ja so? Daa tenkjer eg mest, at de hava voret Uviner.


    Aamund.

Aa – ja, dat var nokot av baade Slagi.


    Olav.

Dat var mi Von. For han plar vera slik; han er so fælt strid sume Tider, men naar ein daa berre stend imot og inkje giv seg, so plar han bogna og gjera seg god atter.


    Aamund.

Eg kunde mest merka dat. Men dat er sant: eg heve endaa inkje spurt etter, kvat dat er for andre Folk, som er her paa Garden. Dar skal vera eit Ungmenne,Forfattarnote: ungt Menneske. som eg vilde so gjerne høyra nokot um; men dat tenkjer eg, du berre vil lægja aat; for dat er ei Gjenta, skal eg segja deg.


    Olav (spøgende).

Ei Gjenta? Eg meiner, du er galen, Gut. Tenk aldri paa nokor Gjenta, fyrr en alt annat er avgjort. (Afsides.) Dat maa vist vera ho Inga. Aa, dat var harmelegt at ho skulde vera fast!


    Aamund.

Ja, men dat var daa alltid godt aa vita, kvat Folk ein hadde fyre seg.


    Olav.

Dat var so ja, men du kunde snart faa vita dat, du inkje vilde. (Afsides.) Eg lyt prøva aa faa han paa andre Tankar. – (Høit). Dat er ein faarleg Ting, desse Kvendi: dei ganga dar so fine og blide, liksom dei vilde lokka Folk inn i Fanget; men er dat daa so, at du læt deg draga, so veit du inkje av, fyrr en du stend so fast, at du kann korkje koma att elder fram. Dar er ei gamall Visa um dat, som du kanskje inkje heve høyrt. Lat meg sjaa, kor ho byrjar …

(Synger).


(Egen Melodie.)

1. Aka paa Isen haale
med uskodd Øyk og kaat,
beita i Stormen stride
med styrelause Baat,
renna i Kapp med Reinen,
um RaasiForfattarnote: Veien. er tung og vaat:
Dat maa ein Galning vera,
som so vil fara aat.

(Afsides.)

Haa haa! Dar kjem Kjeringi. Eg er rædd, ho vil skjemma dat ut fyre meg.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Ervingen

Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».

Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.

I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.

Les mer..

Om Ivar Aasen

Ivar Aasen er kjent både i Norge og internasjonalt som skaperen av nynorsk skriftspråk, som dialektforsker og for sin arbeidsmetode. Han tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom selvstudier i flere fremmedspråk og grammatikk.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.