Ervingen

av Ivar Aasen

Tyvende Scene


Olav. Gunnild. De Forrige.


    Aamund (til O. og G., idet de komme ind).

No, godt Folk, skal de høyra nokot spildrende nytt. Elder rettare sagt: de skal inkje høyra, de skal berre sjaa.

(Tager Inga i Haanden og gaaer imod dem og bukker).

    Olav.

Haa, haa! Stend dat so til? Jau dat kann eg halda med. Dat var daa Troll til Gut til aa hava Lukka med seg; han fær alt, som han tenkjer paa.


    Gunnild.

No, Olav, var eg inkje sannspaadd? Eg tykte, eg kjende dat paa meg, at dat skulde ganga so til.


    Olav.

Ja, kor kunde du vita dat?


    Gunnild.

Jau, eg seer dat mest paa Augnelaget til Folk, naar d’er nokot, som vil i hop. Men tykjer du inkje, dat er eit veent Par dette?


    Olav.

Jau mi Sann er dat so. Dat er fulla inkje Vanhøve, skal eg tru. – Aa, jau no kann du tru, dat skal verda morosamt. (Gaaer til Aamund og tager ham lidt tilside). No vil du væl inkje røma Garden, fyredi han er lite-vetta umskift?


    Aamund.

Nei daa! Eg skal snart retta paa dat, som eg inkje likar.


    Olav.

Men dei gamle Bjørkerna daa?


    Aamund.

Aa, lat dei liggja; her stend endaa nokra atter. Og vil me hava fleira, so skal me saa og setja nye Tre; verda dei inkje store i vaar Tid, so skal Ervingarne vaare hava dei.


    Olav (jublende).

Dat var rett, dat var rett! So skal dat vera. (Skjelmsk). So du likar dat inkje reint so ille no som fyrr i Dag?


    Aamund.

Nei, dat er liksom eg tykjer dat heve ein annan Lit; dat er eit annat Ljos, som skin yver dat.


    Olav.

J-Ja, d’er underlegt med di du. Men lat no inkje Ljoset skina so yver dat, at du læt altsaman standa, som dat no stend. (Til de andre). Aa, de kann inkje tru, godt Folk, kor glad eg er; eg er so fegjen,Forfattarnote: glad. (Kan og udtales: feien). som eg fingje eit heilt Rikje. Eg trur, eg lyt burt paa Leikvollen og dansa Halling, so gamall som eg er. Men fyrst og fremst so vil eg no kveda.

(Synger).


(Egen Melodie).

1. No er alt so godt og væl,
og ingen treng um aa sukka.
Dat maa eg segja, dan Mann er sæl,
som heve so god ei Lukka.
No er Striden tagnad;Forfattarnote: forstummet.
dat var ein heppen Lagnad:
dat som saag ut
til Sorg og Sut,
dat vende seg um til Fagnad.Forfattarnote: Glæde.

(Olav, Aamund, Inga og Gunnild gjentage: No er Striden tagnad o. s. v.)

    Aamund.

2. Aldri veit eg nokon Strid,
som fekk so fager ein Ende,
som naar ei Vækja, veen og blid,
stod upp og Striden vende.
No er Saki vunni,
beste Raadi er funni;
no kjem ein Dag
av ljosaste Slag,
og klaaraste Soli er runni.

(Aamund, Olav, Gunnild og Inga gjentage: No er Saki vunni o. s. v.)

    Olav (til Aamund).

1. Endaa ein Bate, skulde eg tru,
dat fylgjer med denne Sætti;Forfattarnote: Dette Forlig.
d’er at ein Mann i sin Heim kann bu,
og Odalen fylgja Ætti.
No skal me hage vera,
UmbotForfattarnote: Forbedring. i Bygdi gjera,
setja vaart Land
i prydelegt Stand
og endaa Nordmenner vera.

(Olav og Aamund gjentage: No skal me hage vera o. s. v.)

    Aamund.

4. No er Ervingen komen heim,
og heime vil han vera.
No vil han kjennast ved alle deim,
som Kjensel paa han bera.
No skal Frendar finnast
og gamla Segner minnast.
Ein heve gjøymt
dat, hin heve gløymt,
og so skal allting finnast.

(Aamund, Olav, Gunnild og Inga gjentage: No skal Frendar finnast o. s. v.).

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Ervingen

Da Ivar Aasen ga ut syngespillet Ervingen i 1855 var det det første skuespillet som ble utgitt på landsmål. Alle rollefigurene bortsett fra en snakker landsmål. Stykket inneholder flere kjente Aasen-sanger, for eksempel «Dei vil alltid klaga og kyta» og «Her er det Land, som hugar meg best».

Handlingen i stykket er knyttet til odelsretten til gården Flaavig. Gården tilhørte opprinnelig familien til Aamund, men ble solgt til Hermann Sauenbach. «Arvingen» Aamund kommer tilbake til bygda etter mange år på reise og forelsker seg i Hermanns datter.

I 1874 ga Aasen ut en revidert og forkortet versjon av skuespillet, og det er denne versjonen som er blitt utgitt i senere utgaver og brukt som grunnlag for oppsetninger. Teksten i bokselskap.no følger førsteutgaven fra 1855 og inkluderer også faksimiler av sangnotene som er trykket bakerst i utgaven.

Les mer..

Om Ivar Aasen

Ivar Aasen er kjent både i Norge og internasjonalt som skaperen av nynorsk skriftspråk, som dialektforsker og for sin arbeidsmetode. Han tilegnet seg store språkkunnskaper gjennom selvstudier i flere fremmedspråk og grammatikk.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.