Eventyr

av Regine Normann

Presten og klokkeren

6Det var en gang en fattig prest som var kommen ny til en bygd og skulde ut og gjøre sig kjent med menigheten sin.

Først tok han fatt på storbygden og gikk fra hus til hus; og hvor han kom, satte de frem for ham alt det beste de åtte av mat og av drikke, og bad ham endelig ikke forsmå det ringe de hadde å by på.

Nu var det både år og dag siden presten hadde hatt utkomme til å spise sig ordentlig mett. Han lot sig ikke be to ganger, men åt og drakk og blev triveligere og triveligere for hvert besøk han gjorde.

7Så var det en dag at presten møtte klokkeren sin.

«Det er snart på tide du blir kjent med dem som bor i utkanten av sognet ditt,» mente klokkeren.

«Der sier du et sant ord,» sa presten, «kom så legger vi i vei med det samme.»

Ja, klokkeren hadde ikke noget imot å få sig en tur, og så drog de av gårde.


De gikk og de gikk. Men veien var lang og lite fremkommelig for folk som var uvant med å ta sig frem i ulende.

Sent om kvelden kom de til en rødmalt gård, som lå for sig selv øverst oppe på en bratt bakke, og da var de så svang og utkjørt at de mest ikke orket å stå på føttene.

Mannen og kjerringen som åtte gården, blev sjeleglad da de fikk rede på hvem fremmedfolket var. De bad dem værsågod stige inn, og mannen tok ølbollen og gikk i kjelleren og tappet op øl av kaggen, og kjerringen hengte gryten i skjerdingen og tok på å koke rømmegraut, for hun hadde hørt at «han far» skulde være slik en koselig matprest.

Så dekket hun bordet med alskens god tørrmat, og til slutt kom hun med grautfatet 8og bad fremmedfolket flytte sig bortåt og ta for sig av rettene.

Men presten var så sulten efter turen at han bent frem var redd for å skjemme sig ut i folks omdømme ved å spise for meget, og så bad han klokkeren passe på å trå ham på foten når han syntes han hadde ett nok.

Og det lovte klokkeren.

Så gikk de til bords, og straks presten var ferdig med bordbønnen, grep han skjeen og langet ut efter grautfatet for å få stillet det verste suget før han gav sig i kast med tørrmaten.

Nu hadde mannen og kjerringen en stor bikkje gående inne på stuen. Den tasset bortåt bordet for å snike sig til en smakebete, og i iveren satte den ene framlabben på venstre foten til presten.

Straks la presten skjeen fra sig og knepte hendene over den slunkne maven sin, for han trodde det var klokkeren som hadde gitt ham det avtalte tegnet.

Men klokkeren la i sig rømmegraut og tørrmat om hverandre, og kunde ikke begripe hvad det gikk av presten som sluttet med å spise før han riktig var begynt, enda han bar sig for at han var sulten. Og kjerringen, stakkar, som hadde hørt 10Gud og hver mann snakke om at presten var en slik velsignet matkrok, var rent på gråten for han ikke kunde spise av hennes mat.

Men da hun bar av bordet, lot hun rømmegrautfatet bli igjen. Det kunde stå der i tilfelle av at «han far» betenkte sig og fikk lyst på mat.


Oppe på loftsvalen var der to dører i bredd. Den ene gikk til det kammerset hvor sjølvefolket lå, den annen til gjestekammerset, hvor presten og klokkeren skulde ligge.

Men på gjestekammerset var der bundet op nogen klæssnorer, for kjerringen brukte henge op lintøiet der til attpåtørk når hun hadde rullet, og hun hadde ikke sanset å ta dem ned da hun gjorde rummet i stand til det fine fremmedfolket sitt.

Ut på natten våknet presten av at tarmene skrek i ham efter mat. Han tenkte på den gode grauten som stod på klaffebordet i stuen, og dultet til klokkeren.

«Stå op klokker og gå ned efter en tallerken graut til mig,» sa han.

«Gå sjøl,» svarte klokkeren.

Månen skinte inn vinduet og det var 11nokså lyst inne på kammerset. Presten steg frem av sengen og ruslet i bare skjorten ned til grautfatet.

«La døren stå oppe, så kjenner du kammerset vårt igjen på klæssnorene,» sa klokkeren. «Og glem ikke å ta med en klatt graut til mig, når du kommer op.»

Ikke før var presten gått, så spratt klokkeren op og løste ned alle snorene. Så lirket han forsiktig op døren inn til sjølvefolket og bandt dem op der og listet sig ut igjen og lot døren stå åpen.

Ikke før var det undagjort, så kom presten med en diger klatt graut i klypen. Han så den åpne døren og snorene som skimret frem i måneskinnet, og trodde det var gjestekammerset. Borte i sengen lyste det i noget rundt, hvitt, og det kunde ikke være annet enn bakenden på klokkeren. Dermed så kylte han grauten i det hvite, så det smalt.

«Er du gærn prest!» hvisket klokkeren og drog ham ut efter skjorteflaket og skjøv døren igjen.

De smatt inn til sig selv, og stod og lyttet om de skulde høre noget fra andre kammerset, for det var bare en tynn bordpaneling mellem rummene.

Da de hadde stått slik en stund, tok det 12på å knake i sengen hos sjølvefolket av det at mannen snudde sig på andre siden, og kjerringen snudde på sig hun også.

«Men kjære kjerring, har du gjort dig ut i natt?» sa mannen og var lys våken.

Straks det grydde av dag, klædde presten og klokkeren på sig det forteste de vant, for å dra tilbake til storbygden. Da de kom til bekken bortenom låven, stod mannen og kjerringen der og vasket uhumskheten av sig; og de var så skamfulle og lei sig, at de ikke vågde se op da det fine fremmedfolket deres strøk forbi.

Boken er utgitt av OsloMet

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Eventyr

Regine Normanns Eventyr ble utgitt i 1925 og innledet sluttfasen av hennes forfatterskap, hvor hun kun ga ut korte fortellinger, eventyr og sagn. Samlingen inneholder 11 eventyr, blant de mest kjente er «Ringelihorn», «Havmannens sønn» og «Prinsessen som gikk til jordens hjerte». Eventyrene er preget av nordnorsk natur og tradisjon.

Boken er korrekturlest og tilrettelagt av Bachelor-studenter i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet høsten 2018.

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.