Utvalgte artikler

av Claus Fasting

[Det bergenske Magazin]

Fastings anmeldelse av tidsskriftet Det bergenske Magazin ble trykt i Kritisk Journal nr. 50 1773, s. 529–31. Den er gjenopptrykt i Fastings Samlede skrifter bind I, s. 176–77 (1963). Anmeldelsen av det bergenske tidsskriftet kom på et tidspunkt da det etter alt å dømme var avsluttet og utkommet eller samlet i bokform. Fastings innledende refleksjoner over tidsskriftmediet og dets rolle i provinsen er stedvis identiske med hans egne refleksjoner i første nummer av sitt eget bergenske tidsskrift, Provinzialblade, fem år senere. Anmeldelsen er signert «v.-v.», som var Fastings merke i Kritisk Journal.

SS1 176Det bergenske Magazin.Det bergenske Magazin] Tidsskriftet utkom med ti numre mellom september 1772 og juni 1773. Utgiver var Henrik Bryssel Middelthon (1741–1787), hører ved latinskolen i Bergen. I likhet med Fasting var Middelthon medlem av Det harmoniske Selskab i Bergen (Berg og Mosby 1945, 42). Bladet fulgte en britisk modell, «Magazin», ifølge programerklæringen (trykt i Efterretninger fra Adresse Contoiret i Bergen 31. august 1772). Det skulle inneholde alt fra nyheter innen handel, statssaker og vitenskap, til korte litterære og underholdende tekster og husholdningsråd, noe det også gjorde. Sex Hefter, 8.8.] oktavformat. Formatet angir at arket teksten er trykt på, er brettet slik at det blir åtte blad/ 16 sider. Oktav var det vanligste formatet for tidsskrifter utgitt i Norge på 1700-tallet. 1773. Trykt i Bergen hos H. Dedechen.H. Dedechen] Henrik (Hinrich) Dedechen (1720–1776) overtok som boktrykker ved det privilegerte trykkeriet i Bergen i 1770, etter Christopher Kotherts død. Bergen hadde på dette tidspunktet to trykkerier. Hans Mossins var det andre. Etter Dedechens død i 1776 drev hans enke, Anna Rebecca Meyer (f. ca. 1720), trykkeriet videre. Hun utga Fastings tidsskrift Provinzialblade i perioden 1778–1781. Trykkerenken døde i april 1782, og trykkeriet i Bogtrykkersmuget gikk inn. Det ble senere samme år overtatt av Rasmus Dahl (Løvaas 1982, 15 og 17; Bibl. Norv. III, XIX).

Periodiske Skrifter ere ingensteds mere nyttige end i Provinzerne; udelukt fra al Kundskab om Hovedstadens Literatur, og dens udødelige Verker (ifald den har nogen) lever den almindelige Mand der i en sørgeløs, ofte lykkelig, Ligegyldighed for alle ni Muserni Muser] I gresk mytologi var de skytsgudinner for vitenskap og de ulike kunstartene. De var døtre av guden Zevs og Mnemosyne, og ble anført av Apollon, gud for kunst og vitenskap. – og læser Priiskouranter.Priiskouranter] pris- og varelister

Man skulle læse dem til evig Tid, hvis det var en Skam for enhver, som vidste meer end andre, at meddele det, alene fordi det ei var uforbederligt. Men man har allerede længe sat sig over den Fordom; og der ere saa mange som endnu have Melk behov, og ikke sterke Spiser,Spiser] mat, matretter at man kan skrive længe for et saadant Folk med Nytte uden at skrive Mesterstykker.

En Forfatter i den Henseende bør sørge for alle slags Læsere, han bør taale, at et vittigt Hoved, som læser «Man tager en halv Tøndehalv Tønde] eldre hulmål; størrelsen varierte med produkt og land. En tønne korn tilsvarte i Danmark-Norge på 1700-tallet 139, 4 liter. beste Malt og behandler som til anden Bryg; naar Saften er draget deraf, lader man det løbe igiennem en Rost,Rost] sil brukt under ølbrygging da Urten eller Vørteren samles i et Kar for sig selv» siger ham: at han sover om han aldrig skriver,han sover om han aldrig skriver] En omskrivning av et sitat fra en fransk anekdote, som Fasting hadde skrevet ned i sin sitatsamling (påbegynt 1773): «Erkebispen af Rouen vækkede Malherbe op for at gaae med ham hen og høre ham præke. Ey min Herre svarte Malherbe lad mig være jeg kan sove om j aldrig præker» (Fasting 1998, 105). Fasting benyttet senere samme sitat i første nummer av sitt tidsskrift Provinzialblade (1778), også der i et lignende resonnement om tidsskriftlesere som et krevende publikum, med motstridende interesser. og at en Landmand, som læser en smuk Madrigal,Madrigal] italiensk diktform, dyrket i renessansen legger den bort, fordi han ei kan behandle den som Kartofler.Kartofler] poteter Agerdyrkeren og Kiøbstædborgeren, Ølbryggeren og Poeten bør have lige Ret til hans Omsorg; den bør tiene til at forene disse stridige Parter engang til Nytte for det Almindelige.

Men ForedragetForedraget] stilen, den litterære/retoriske formen maa ogsaa tiene dertil. Man bør ei længere giøre alle Læsere den Uret at troe at man skriver for Barbarer, man bør oplyse og fornøyeoplyse og fornøye] henspiller på å blande «utile dulci» (det nyttige med det behagelige), idealet for poesi formulert av Horats i Ars Poetica, v. 343 (ca. 18 f. Kr.). tillige.

SS1 177Den nytter meest som nytter og fornøyer;Den nytter meest] Dette diktutdraget utgjør første del av Claus Fastings dikt, «Til Skuespilskrivere» (se diktet for kommentarer: www.bokselskap.no/boker/fastingdikt/tilskuespilskrivere).
Moralen, som Naturen er,
den elskes mest i dens Fortryllelser,
som Slibningen en Demants Værd forhøyer;
den hos en Lovens Prædikant
kun af den blinde Hob, som skiælver for dens Lære,
giør Helgene af Tvang; men skrevet af Voltaire
og spillet af Clairon, den alle Hierter vandt.

Et slet Foredrag er uudstaaeligt, og med de dyrebareste Sandheder, med den grundigste Lærdom, og det allerredeligste Hierte, maa en Forfatter, som skriver slet, altid frygte for at høre:

Ah Ciel! que de vertus vous me faites haïr!Ah Ciel! que de vertus vous me faites haïr!] fr. «Å himmel! Man legger meg for hat for mine dyders skyld.» Sitatet stammer fra P. Corneilles skuespill, Le mort de Pompe (1643; akt III, scene 4). Replikken er lagt i munnen på Pompeius’ kone, Cornelia Metella. Sitatet hadde Fasting notert seg i sin samling av aforismer og anekdoter påbegynt i 1773 (Fasting 1998, 164).

Det bergenske Magazin er ikke fra denne Side mest roesværdig, men det er maaske alle Magaziners Skiebne; Materierne ere bedre valgte. De medicinske Artikler ere alle ypperlige, og alle – oversatte af Tissot.Tissot] Samuel Auguste David Tissot (1728–97), sveitsisk lege, særlig kjent for sin avhandling om onani (L’Onanisme, 1760) og sin bestselgende samling allmenne medisinske råd (Avis au peuple sur sa santé, 1761). Det bergenske Magazin har seks tekster av ham, hentet fra sistnevnte bok, kapittel 30: «Om udvortes Sygdomme», «Om brændte Saar», «Om Vund-Saar», «Om Stik af Insecter» (alle nr. 3/1772) og «Medicinsk, Om Stød» (nr. 8/1773). Af originale Stykkeroriginale Stykker] artikler som ikke er oversatt; skrevet for tidsskriftet er Egenkierligheds TempelEgenkierligheds Tempel] «Egenkierligheds Tempel: en Digt», nr. 1/1772 av Det bergenske Magazin. Forfatteren er ikke kjent, men teksten har et klart lokalt preg. (ifald det ogsaa er en Original) det beste. De andre nærme sig meer til Middelmaadighed, Poesierne ei undtagne. Man har tillige indrykket fremmede Stykker, og for tredie, vi vil haabe for sidste Gang, aftrykt Hr. Evalds og Hr. Fastings Vers, Da jeg var syg o. s. v.,Hr. Evalds og Hr. Fastings Vers, Da jeg var syg o.s.v.] Johannes Ewalds dikt «Da jeg var syg» og Claus Fastings svardikt «Da jeg var frisk» (begge utgitt september 1771). Se kommentarer til sistnevnte (www.bokselskap.no/boker/fastingdikt/dajegvarfrisk). som vore Læsere maaskee kiende af de Københavnske Adresse-Kontoirs Efterretninger,Københavnske Adresse-Contoirs Efterretninger] Annonse- og kunngjøringsavis, startet 1759 i København av agent Hans Holck og Johan Andersen. Fra å ha 63 abonnenter i 1759 vokste avisen raskt, til 2000 i 1785. Utkom i perioden 1763–1800 fire ganger pr. uke (Søllinge og Thomsen 1988, 110). I tillegg til annonser trykte avisen utdrag av bøker og tidsskrifter så vel som innsendte artikler og dikt. Avisen utkom i tilknytning til Københavns adressekontor, hvor annonser og kunngjøringer ble meldt inn. Adressekontoret utga også en rekke tidsskrifter, hvorav de fleste utkom som mer eller mindre selvstendige bilag til avisen. Kritisk Journal var et slikt tidsskrift. og af den Kritiske JournalKritiske Journal] Tidsskriftet ble startet i januar 1767 under tittelen Maanedlige Tillæg til Adressecontoirets Efterretninger om Bøger og Skrifter. Fra 1768-årgangen fikk det navnet Kongelig Adresse-Contoirs Kritiske Journal om Bøger og Skrifter. Redaktør og i hovedsak artikkelforfatter var Jacob Baden (1767–1772). I 1773 overtok Fasting, W. Abrahamson og J.C. Tode, som sammen redigerte og skrev tidsskriftet. I 1774 tok Baden igjen opp redaksjonen, på oppfordring fra O. Høeg-Guldberg, og drev det til og med 1779, men da under tittelen Ny kritisk Journal. Fasting bidro med anmeldelser i 1773-årgangen. Han ble selv anmeldt der i oktober 1768 (oversettelsen av S. Gessners Evander og Alcimna; Fastings tilsvar trykt i januar 1769) og nr. 19, 1772 (skuespillet Hermione). Tidsskriftet trykte dessuten Fastings dikt «Da jeg var frisk» i nr. 36, 1771. for 1772. Vi betiene os af denne Leilighed for at anmerke et Par Trykfeil, som synes at berøve Meningen den menneskelige Forstand, som man ellers ei ret vel kan negte Forfatterne: Hos Hr. Evald:

Som Skaberen kun henter Fryd af sig,
Og under andres Hielp er lykkelig

bør ventelig læses uden; og i Hr. Fastings Vers troe vi bør i Steden for svømmer staae

En LetheLethe] i gresk mytologi en elv i dødsriket. Vannet fikk de døde til å glemme livet på jorden. strømmer i mit Glas

som vi dog alt overlade til høyere Eftertanke.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.