Utvalgte artikler

av Claus Fasting

Introduksjon til Fastings artikler

ved Aina Nøding

Fasting var i perioden 1772–1781 en aktiv forfatter av artikler i flere tidsskrifter. Han var bidragsyter til, utgiver og redaktør av tidsskrifter i København og Bergen. Det siste året av sitt liv, 1791, gjenopptok han denne praksisen, i og med utgivelsen av sitt siste tidsskrift, Provinzial-Samlinger (1791). Det er i tidsskriftene vi først og fremst finner Fastings sakprosatekster (for å bruke et ord man ikke hadde på 1700-tallet). Disse tekstene omfatter i første rekke bokanmeldelser i Kritisk Journal, Kritisk Tilskuer og Ny Kritisk Tilskuer (1773–78) i København. De to første tidsskriftene var han tidvis medredaktør av. I tillegg regnes gjerne de aktoratsinnleggene han skrev som politiaktor i Bergen i 1780-årene med i hans prosaforfatterskap. I denne bokselskap-utgaven er det gjort et utvalg blant hans tidsskrift-tekster.

Etter sin tilbakekomst til Bergen i 1778 startet Fasting opp sitt eget tidsskrift, Provinzialblade, som utkom i fire årganger. Der publiserte han i hovedsak oversatte tekster, men også egne dikt og artikler eller essays. Mange av de oversatte tekstene bearbeidet han mer eller mindre kraftig, slik at en god del av dem nærmest må sies å ha Fasting som medforfatter. I tidsskriftet skrev han redaksjonelle artikler, sannsynligvis enkelte fiktive, satiriske leserbrev, forskningsformidlende artikler, så vel som mer essayistiske tekster. I Provinzial-Samlinger (1791) tar han tydeligere spranget til mer selvstendige artikler. Her skifter også fokuset til hans nyeste interesser, som botanikk og rettspleie.

Som i diktningen legger Fasting gjennomgående vekt på en lett og vittig stil. Hans credo, hentet fra den romerske dikteren Horats, var at en forfatter måtte være både nyttig og underholdende. Hans anmeldelser kan ha en skarp og satirisk form, som gjør dem lette å lese og samtidig informative. Tekstene viser en forfatter som kan sin klassiske litteratur, men som også har god kunnskap om nye forfattere, tidsskrifter og aktuelle hendelser rundt om i verden. Et ønske om opplysning og formidling, i en tilgjengelig form, gjennomsyrer hans sakprosa. Hans egne meninger om bøker og forfattere er han ikke redd for å flagge. Derimot kan han være forsiktigere i politiske og religiøse spørsmål, slik også tidens sensurlovgivning krevde.

Språklig holder Fasting fast ved noen særegne trekk. Han skiller seg ut ved stavemåter, som «av» i stedet for «af», eller «Kristus» for «Christus». For det siste ble han offentlig utskjelt som blasfemiker, men han holdt stand. Å benytte «K», der hans samtidige benyttet «Ch», er gjennomgående hos ham. I noen bøyningsformer skinner det igjennom at han er norsk, men ellers forsøker han å skrive dansk, uten lokale språkinnslag.

Fastings artikler ble skrevet og lest i begge land i tvillingriket. I dag er det først og fremst hans tekster med lokalsatirisk brodd og informasjon om lokale forhold i Bergen som leses og siteres. At vi ikke alltid vet hundre prosent sikkert at Fasting selv faktisk sto bak disse «leserbrevene», illustrerer bare et typisk trekk ved 1700-tallets offentlighet og tekster. Ideen om at en tekst kan knyttes til én (genial) forfatter er av nyere dato. Fastings hybride artikler illustrerer det til fulle.


Tidligere utgivelser

Fastings sakprosa har etter hans død vært utgitt i flere utvalg. Det første ble trykt opp i Lyder Sagens Udvalg af Claus Fastings forhen trykte og utrykte Skrifter (Bergen, 1837). Der har Sagen valgt ut noen artikler, anekdoter og essays fra Provinzialblade. Disse tekstene omfatter både oversettelser og egenproduserte tekster, uten nærmere bestemmelse av hva som er hva. Videre følger samme sted et utvalg bokanmeldelser fra Kritisk Journal og Kritisk Tilskuer fra perioden 1773–1775 og Provinzialblade (1780) og et utvalg aktoratsinnlegg (1785–1790).

Neste utgave er Samlede Skrifter I–III, ved Sverre Flugsrud (NSL, 1963–1979). I bind I finnes anmeldelsene fra Kritisk Journal, Kritisk Tilskuer og Ny Kritisk Tilskuer (1773–1778). Bind II og III er en utgave av Provinzialblade. I 1996 ble Fastings aktoratsinnlegg utgitt samlet av Bjørn Nicolaysen Kvalsvik under tittelen «Sandhed og Retskaffenhed». Claus Fastings Politie-Actorat 1784–1791 (Bergen, Senter for europeiske kulturstudier). I 1998 utga for øvrig samme redaktør (da Bjørn Kvalsvik Nicolaysen) Fastings håndskrevne samling av (avskrifter av) Bons mots (anekdoter, aforismer, etc), sammen med en fabelsamling tilskrevet Fasting (Bergen, Universitetet i Bergen).

For flere opplysninger om tidligere trykk av de utvalgte Fasting-artiklene på bokselskap.no, se innledningen til de enkelte tekstene.


Tekstgrunnlag

Tekstgrunnlaget er Samlede skrifter, utg. ved S. Flugsrud, der ikke annet er oppgitt. Tekster fra Provinzial-Samlinger er gjengitt etter endigital faksimile av Nasjonalbibliotekets eksemplar av originalen.


Oversettelser

Oversettelsene er utgiverens, der ikke annet er oppgitt.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.