Ney arm Philet!Philet] Johannes Ewald (1743-1781), dansk dikter. Ewald hadde i 16. september 1770 skrevet diktet «Philet en Fortælning». Diktet var en klagesang etter at Ewalds mesen, grev Johann Hartwig Ernst von Bernstorff (1712-1772), hadde falt fra makten dagen før. I 1771 utga Ewald også «Philets Forslag om Pebersvendene», en trykkefrihetssatire over synet på familie og oppdragelse som statens grunnmur. Navnet Philet kan henspille på den greske dikteren Philitas (el. Philetas) fra Kos (ca. 330-270 f.Kr.) (Kielberg 1998, 229). Det kan også henspille på betydningen av navnet (Filetos): «den som er verdig å bli elsket». Jf. også Fastings epigram «Til Philet» (Fasting 1837, 365). – – – det passer ey til Os.
Det er en Sværmers Bøn, og kun en QvækersQvækers] kvekers (medlem av Vennenes Samfunn). «Qvækers Roes» kan sikte til Ewalds vektlegging av gudsfrykt, stille bønn og pasifisme i sitt dikt. Jf. også bruk av Ewalds imperativ «skielv!» og opphavet til kvekernes kallenavn «Quakers», etter verbet «quake» (skjelve [for Gud]). Roes,
Europæ Skam kan ey vanære Os;
Vi myrder ey MontezumerMontezumer] flertallsform laget av Fasting over navnet Montezuma. Montezuma II (f. ca. 1466), aztekerkonge drept i 1520 av spanierne under deres erobring av Mexico. Montezuma var i litteraturen kjent gjennom bl.a. Voltaires skuespill Alzire (1736) og Holbergs Helte-Historier (1739). Ewald fordømmer i sitt dikt jakt på gull.
Og rige ved Misgierninger
Vor Klode giør til Ørkener;
Dens Gruber ey vor Himmel er.
Men Mangel – – – – Mangel min Philet!
Som byttet bort din VenVen] refererer til Ewalds dikt «Da jeg var syg», v. 47: «Og Mangel – du som togst min sidste Ven,». Sikter sannsynligvis til grev Bernstorff, dansk-tysk statsmann og Ewalds mesen, som ble avskjediget av Struensee 15. september 1770, jf. Ewalds dikt «Philet» og kommentar til v.1 «Philet» (over). saa slet,
Og som saa reent fordrev din Lyst
Og efterlod sin Gift at rase i dit Bryst,
Den Bøddel var ey værd din Sang,
Den giør mig i LucindesLucindes] vanlig navn i hyrdediktningen Arme bang.
Jeg drømmer nu kun om Ruiner,
Seer CloerCloer] Fastings flertallsform av Khloe, hyrdinne kjent fra Longos’ romantiske fortelling Dafnis og Khloe (2. årh. e.Kr.). an for Proserpiner,Prosperpiner] flertallsform laget av Fasting over navnet Prosperpina, som var romersk gudinne (gr. Persefone) forbundet med våren og årstidenes skiftninger generelt. Som hustru til Pluton (el. Hades), underverdenens hersker, måtte hun tilbringe halve året i dødsriket.
Hver Draabe Viin, hver Ode av HorazHoraz] Horats (Qvintus Horatius Flaccus, 65-8 f.Kr.), romersk dikter. Særlig berømt for sine oder, som har stått som de fremste gjennom Vestens litteraturhistorie.
En LetheLethe] i gresk mytologi en elv i dødsriket. Vannet fikk de døde til å glemme livet på jorden. blir, som strømmer i mit Glas,
Saa farlig er din Sang Philet!
Brug Antidot!Antidot] motgift og skriv os en Sonnet!Sonnet] lyrisk dikt på 14 linjer, med fast rimmønster. Var tradisjonelt en sjanger for kjærlighetsdikt.
En TorrysTorrys] Kan referere til den danske operaens italienske primadonna, Teresa Torre (Overskou 1856, 408, 444). Sang, og dine Vers;dine Vers] Ewalds dikt. Uklart om Fasting sikter til noen spesielle.
En RabnersRabners] Gottlieb Wilhelm Rabener (1714-71), tysk forfatter og satiriker mageløse Skierts,Skierts] skerts, dvs. spøk
Et Maaltid hos EmiliaEmilia] representerer «venninne» generelt
En Aften efter Opera;
Den DavidDavid] en allusjon til den bibelske kongen og salmedikteren David. Kan her sikte til Johann Andreas Kirchhoff (1722-99), nylig ansatt harpist ved hoffet og i Den kongelige danske Skueplads’ kapell [orkester] (DBL). I anmeldelsen av Soleiman II (jf. kommentar til «Roxelanes Dom”), skriver Dramatisk Journal for 24. og 28.10.1771: «– vi savnede Hr. Kirkof, hvis Harpe er en uundværlig Dyd ved dette Stykke, og som henrykker enhver Tilskuer». Stykket selv ble hardt bedømt. Overskou fremhever Kirchhoff som en mesterlig solist, som publikum elsket, og som dermed bidro til at franske syngespill ble foretrukket fremfor opera (1856, 455). i sin Harpe, som
Formilder Roxelanes Dom;Roxelanes Dom] Roxolana, eller Roxelana (f. ca. 1505 i Ukraina, d. 1558. Navnet Roxelana gitt av europeere, henspilte på russisk herkomst. Het Hürrem i Tyrkia). Suleiman Is favorittkone. Gjenstand for en rekke litterære verk og musikkstykker på 1500-, 1600- og 1700-tallet i Europa. Blant de mest kjente før 1771 var en fortelling i Montesquieus Lettres persanes (1721) og i Marmontels Contes moreaux (1761), Favarts syngespill Soliman II, Les trois sultanes (1761; basert på Marmontels fortelling) og operaen av David Perez Solimano (1757/68) (Yermolenko (red.) 2010). Refererer her sannsynligvis til Favarts syngespill (musikk av G. Sarti), som ble satt opp i København sesongen 1770-71 og 1771-72 (Overskou 1856, 434ff, 459ff). Stykket oppnådde stor suksess, først og fremst på grunn av musikken, jf. kommentar til v. 24 «David».
Et Bal paré en Domino,Bal paré en Domino] bal paré (fr.), praktball, gjerne holdt ved hoffet, men kunne være åpent for alle stender. Domino var et stort, kappelignende klesplagg, med hette, som ble båret ved bal paré og maskeball.
En tête à tête incognito,tête à tête incognito] hemmelig (romantisk) møte på tomannshånd
En Pas de deuxPas de deux] pardans i klassisk ballett av Du TellierDu Tellier] en danser ved dette navnet er ikke kjent i København i denne perioden. Kan være en feilstavelse av navnet til Den kongelige danske Skueplads’ (og kongens franske Hoftheaters) førstedanserinne, Mad. Mimi Dutillet (f. Prin), som var allment høyt beundret og bar tilnavnet «den Uforlignelige» (Overskou 1856, 384, 399, 451). Charlotta D. Biehl omtaler henne som Mad. du Tellie (Biehl 1986, 120).
Som to Parterrerto Parterrer] publikum som har plass i parterre (rimelige plasser på gulvet i teatersalen); publikum generelt. Ifølge Henriques [1948] hadde Den kongelige danske Skueplads mot slutten av 1700-tallet to faste, separate publikumsgrupper i parterre, småborgere og studenter/intellektuelle (s. 40-42). Det er uklart der om det også gjaldt begynnelsen av 1770-årene, men parterre var forbeholdt samfunnets lavere stender. Parterret hadde i 1771 350 plasser, både stå- og sitteplasser (Hansen 1889, 177). klappende
I en LorgnetLorgnet] brille eller teaterkikkert beundrede.
ZayreZayre] sannsynligvis verstragedien Zaïre (1732) av Voltaire. Stykket ble satt opp på dansk i København 25 ganger fra 1756-57 til 1784-85, oversatt av B.J. Lodde. Var sist satt opp i København i november 1770 på Den kongelige danske Skueplads, kanskje med Fasting til stede, jf. kommentar til «Zaïre» i essayet «[Responsum over Skuespil]» [http://www.bokselskap.no/boker/fastingartikler/responsum] (1781). Den ble også satt opp på fransk av franske trupper og utgitt på fransk i København av byens franske forleggere (Hertel 1997, 337-38; Overskou 1856, 434). – – – og en smuk Ballet,
Alt det forlader Du Philet!
Og det for blotte Skygger av
En slem og ret uhøflig Grav.
Lev op igien Philet! og see Naturen glad!
Den Soel den Vilde med saa stor en Ret tilbad.
Natur! Natur! – – – – og Du som skrev
Miraklet av den i mit Hierte,
Jeg større Himmel ey begierte
Hvis denne Himmel evig blev.
Ved Bredderne av min romanske Elvmin romanske Elv] Sikter sannsynligvis til Fastings forkjærlighet for den klassiske (latinske) tradisjonen, så vel som den franske litteraturen.
I vore troe og kiælne Skygger,
En Hytte jeg med min Lucinde bygger
Lyksalige og glade med Os Selv.
Og Du min Gleim!Gleim] Johann Wilhelm Ludwig Gleim (1719-1803), tysk dikter. Kjent for sine sanger om piker og vin, i tradisjonen etter den greske dikteren Anakreon, og for sine oder etter mønster av den romerske dikteren Horats. – – – – GermaniensGermaniens] Tyskland (Det tysk-romerske riket). Horaz!
Som drikker til Din Sang, og synger til dit Glas,
Lucinde hilser Dig, og alle Dalens Piger
Et Scepter ønsker Dig i vore grønne Riger,
Min Gleim! vi synger og som Du til vore Glas!
Syng med Philet – – – ! – – og alle Gratier
Hvis Yndling Du har viist Du er,
Du hvis Parnass blev valgt i deres Arm.
Syng med Philet, og alle Gratier
Skal synge bort den Gift som raser i din Barm.den Gift som raser i din Barm] parafrase av verslinjen i Ewalds dikt «Da jeg var syg»: «Velkommen Gift, som raser i mit Bryst!»
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.
Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er gjengitt etter Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.
I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.