FRAGMENT AV ET DIGT OM FORAARET

AVBRUDT I AARET 1774 I KIØBENHAVN

Fasting oppholdt seg i København 1770-1777, og var da et sentralt medlem i Det norske Selskab. Diktet er nedtegnet i Det norske Selskabs versprotokoll (etter 30. april 1774; NKS 488e 2°, 101-103), sammen med Petter Brandts vårdikt. Andre medlemmer av Det norske Selskab skrev tilsvarende dikt: E. Colbiørnsen «Foraaret» (utgitt i selskapets Poetiske Samlinger 1775) og J.H. Wessel «Vaaren» (fragment). Dikt om våren var høyt aktet i samtidens Europa. I tillegg til klassiske forelegg, som Horats’ oder, var J. Thompsons «Spring» i The Seasons (1728), E. von Kleist «Der Frühling» (1749), C.B. Tullins «Majdagen» (1758) og J.-F. Saint-Lamberts «Le printemps» i Les Saisons (1769) viktige forbilder. Fastings dikt er skrevet på aleksandrinere (jambisk trimeter). Diktet ble trykt (med en del endringer) i Provinzialblade nr. 23, 1778, 177-180, som sannsynligvis utkom i mai det året. Det er den siste versjonen som er gjengitt her. I versprotokollen har diktet tittel «Foraaret.». Det har videre et motto av Tullin, fra «Majdagen”: « – men Vaaren, hvad skal den da være –» (NKS 488e 2°, 101; Norske Selskab 1935, 80).

Du smiler nu igien, guddommelige Vaar!
Og Natten er ey meer; Nyfødde Millioner,
Og Engens gyldne Pragt, og Lerkens glade Toner,
Og alt ved Dig nyt Liv, nye Glands, nye Styrke faaer.

Hvert Løv er himmelskskiønt, som Du – kun ey for mig;
Mig Engens gyldne Pragt, og Lerkens glade Tone
For mine Klippers Tab forgiæves vil forsone,
Jeg savner dem, o Vaar! og savner alt i Dig.

O mine Fædres Land!mine Fædres Land] Norge. I sin anmeldelse [www.bokselskap.no/boker/fastingartikler/poetiskesamlinger] av Det norske Selskabs Poetiske Samlinger (utgitt 1775), og der av E. Colbiørnsens dikt «Foraaret», roser Fasting bruken av den norske naturen som motiv. Liv Bliksrud (1999, 140-143) leser hyllesten av det norske i Colbiørnsens og Fastings vårdikt som uttrykk for en forbindelse mellom det erotiske, emosjonelle og det nasjonale, snarere enn uttrykk for en ny gryende nasjonalistisk bevissthet. til Dig min Siel flyer hen;
Forgiæves alle Baand dens Flugt vil undertrykke,
Den drømmer glad endnu om dens forlorne Lykke,
Og seer i hver en Urt, hvert Løv kun Dig igien.
Blant dine Klipper kun er Solen skiøn for mig;
Ved dine Strømmers Fod, i dine Graners Skygger,
Lyksalig i dit Skiød, din Søn Dig Templer bygger,
Og elsker Vaaren blot, for den forskiønner Dig –

Til Dødens Riger nu din lange Nat fløy hen;
(Endogsaa den var skiøn, naar Bierg, og Dal, og Høye,
Ved tusend’ Stierners Glands gav et fortryllet Øye
Igiennem Isens Speyl dit Billede igien.)
Men Vaaren dobbelt skiøn nu vandred Dalen om;
Den i en gylden Skye et Lys bag Klippen tændte,
Strax Himlene med et i Purpurluer brændte,
Og Solen i Triumf fra OrientenOrienten] øst kom;
Til deres Huuler nu fløy alle Storme hen;
Og giennem Jordens Skiød, opløst i milde Floder,
Gav en usynlig Magt nu Liv til tusend’ Poder,
Og Skov, og Klipper fik sin første Pragt igien.
Hver Lillie drypper nu sin HonningambraHonningambra] ambra: velluktende stoff, balsam ud;
Og hviid, som DaphnesDaphnes] vanlig hyrdinnenavn i pastoraler Barm (naar den til Norges Sønner
Uddeeler Liv, og Lyst) hvert Blomsters Pragt forskiønner,
Forsølver Engene, og kroner Vaarens Brud.

Saa skiønt er alt; Din Skov, din Helligdom fremstaaer,
O elskte Land, iklædt i nye Seyersfahner,
Og himmelskskiøn, og stolt av eviggrønne Graner,
Omvexler kun sit Løv, og hilser dig, o Vaar!
Selv dette Atlas Bierg,Atlas Bierg] stort fjell. Jf. Atlas-fjellene i Marokko, som har navn etter titanen Atlas (“han som bærer/utholder”). Ifølge myten ble han forvandlet til stein og holder himmelen oppe. hvis grendseløse Krop
Med hvide Kroners Pragt en evig Snee bedækker,
Som stedse, meer og meer, mod Himlene sig strækker,
Og giennem Luft, og Skye sin Bygning taarner op:
Nu saae jeg Solen gav dets Pyramider Glands;
Dets ranke Top, som hist til Trods for Aquiloner,Aquiloner] nordavinder. Av lat. aquilo: nordavind.
Stod ziiretziiret] pyntet overalt med gyldne Blomsterkroner,
I paradisisk Dragt, fortrylled hver en Sands.

O Pragt, o Majestet, hvor Øyet stirrer hen,
Igiennem Eng, og Dal, i Skov, i Mark, i Floder,
Forkynder alt din Lov, du alle Væsners Moder!alle Væsners Moder] Moder Jord
Og knæler for din Magt, og smiler til sin Ven.
Til Dig, – hvis Haab den er – som frie, og nøysom kan
Ved Melk og Frugter glad, ukiendt med Fyrsters Sukke,
Av Dagen træt, din Tørst i friske Kilder slukke,
Meer end Falerners ViinFalerners Viin] falernovin. Eksklusiv, sterk vin, produsert i romertiden i distriktet Falerno (Campania), ved Napoli. Besynges i Horats’ oder. for Dig, meer for dit Land.
Stor ved din egen Glands; lyksalig i dit Hiem,
Fra dine Tuers Pragt du alle Kloders dømmer,
Og, riig i Armod, ey om Jordens Troner drømmer,
Du ærer Purpurer, og ey misunder dem. –

Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.