ved Aina Nøding
Fastings drøm var å arbeide for teateret og skrive dramatikk. I stedet ble det poesien og tidsskriftarbeidet som ble hans fremste litterære karriere. Fastings poesiproduksjon er omfattende og spenner over en rekke diktsjangre og mange år av hans liv. I alt kjenner vi til over 170 dikt fra hans hånd. 55 av disse har aldri vært trykt. I tillegg kjenner vi til over 30 som er tapt eller hvor det er usikkert hvem som er forfatteren. Blant Fastings dikt finner vi epigrammer, leilighetsdikt (dikt skrevet til en spesiell anledning), naturlyrikk, satirer, fabler, avis på vers, drikke- og selskapsviser.
De tidligste diktene vi kjenner til, skrev han omkring 1765, altså som 18-19-åring. Det siste med sikker datering er fra 1790, året før han døde. Han skrev dikt hele sitt voksne liv, men hovedtyngden skrev han i 1770-årene, da han var medlem av Det norske Selskab i København. Drikkeviser, sanger og epigrammer var del av selskapets samværsform. I tillegg utfordret de hverandre til å skrive dikt over ulike temaer eller hendelser.
Fasting oversatte dessuten dikt fra latin, engelsk, fransk og tysk, hvorav vi kjenner til 25-30 titler (enkelte er det usikkert om Fasting forfattet selv eller ikke). Noen er av kjente forfattere som Voltaire, Rousseau, Lessing og Horats, mens andre er hentet fra populære diktantologier. De fleste av dem ble publisert i hans tidsskrift Provinzialblade 1778-79. Til hans større oversetterarbeider hører C.M. Wielands Musarion, eller Gratiernes Philosophie, som ble utgitt i bokform i 1776.
Noen foregangsperson for nymotens lyrikk var Fasting ikke. Han hold fast på de klassiske idealene fra antikken og den franske klassisismen. Dette var idealer han delte med de andre medlemmene av Det norske Selskab. Fastings dikt ble derfor fort regnet som gammeldags. Bare i epigramformen beholdt han et ry som skarp og vittig poet utover sin egen tid.
Fasting utga aldri noen diktsamling. Diktene hans ble utgitt i mange ulike medier og sammenhenger, noe som var helt vanlig i perioden. De ble trykt i aviser og tidsskrifter, de ble fremført, med og uten musikk, i selskaper og klubber han deltok i. Dikt om avdøde personer ble trykt, fremført og sirkulert som del av tidens begravelsesskikker. En del dikt sirkulerte kun som manuskripter blant venner. Fasting var med andre ord en dikter for både private og mer offentlige anledninger, så vel som av hva vi kan kalle kunstpoesi. I sin hjemby Bergen levde hans diktning videre i mange tiår, både gjennom Det harmoniske selskaps sang, som ble sunget til langt ut på 1800-tallet, og hans vektervers til klokken ti, som vekterne sang hver kveld i Bergens gater. Også noen av hans epigrammer var vittige formuleringer som folk kunne utenat.
En del av Fastings dikt ble samlet av hans gudbarn og biograf, Lyder Sagen, i hans utgivelse Udvalg af Claus Fasting forhen trykte og utrykte Skrifter (1837). Da hadde Sagen lenge planlagt en utgave av Fastings samlede dikt, i samarbeid med den danske litteraten Knut Lyhne Rahbek, men en slik samling utkom aldri. En avskrift av Sagens manuskript til samlingen befinner seg i Nasjonalbiblioteket (Ms 4to 2580).
Diktene til Fasting var kjent og mye lest (og sunget) i hans samtid. Hans store produksjon gir et godt bilde av bredden i 1700-tallets poesi, både hva gjelder sjangre, men også bruksområder og utbredelse. Gjennom diktene hans blir vi kjent med tidens personer, selskapskultur, musikk, skikker, kunstsyn og ikke minst humor.
Tekstene i dette utvalget av Fasting-dikt er med ett unntak hentet fra bind 1 og 2 av Sverre Flugsruds utgave av Fastings Samlede skrifter (3 bind utgitt 1963-1979 av Norsk Språk- og Litteraturselskap/Gyldendal norsk Forlag). Et fjerde bind med flere Fasting-tekster, samt kommentarer, var planlagt, men ble aldri utgitt. De følgende kommentarene er et første forsøk på å bøte på det. Språkkommentarene er i hovedsak basert på Ordbog for det danske Sprog (Det danske Sprog- og Litteraturselskab, nettutgaven).
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.
Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er gjengitt etter Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.
I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
