O Levidatter,Levidatter] datter av Levi stamme, dvs. jøde. Levi var tredje sønn av Jakob og Leah. Hans etterkommere var særlig knyttet til prestegjerningen ifølge Det gamle testamentet (4. Mosebok, kapittel 3 og 4). Levitt betegnet derfor særlig jødisk prest eller tempeltjener. Henspiller også på etternavnet til Hanne Levy. hør min Sang,
Den frie, og muntermunter] opprinnelig sto det «vantroe» (NKS 488e 2°; Norske Selskab 1935, 64), dvs. ikke-kristen. Det er ikke kjent hvem som har foretatt endringen, jf. kommentar til tittelen. er, som Du,
(O gid den var saa smuk som Du!)
Men Levidatter, hør! – Den Gang,
Du blev, hvad Du maaskee ey er,
Da Himlen i dit aabne Skiød
Bedrog Din Slægts Forjættelser,Forjættelser] løfter, særlig i religiøs sammenheng. «Din Slægts Forjættelser”: Guds løfter til jødene.
Den Gang, da Du blev Pige fød, –
Da blev og hvert et Suk bestemt,
Som, snart bønhørt, og snart forglemt,
I Vers og Prosa latterlig
Skal giennem Livet følge Dig,
Som Skyggen Solen, følge Dig.
Da blev og dette Suk bestemt,
Som denne LuthLuth] strengeinstrumentet lutt; forløper for gitaren, særlig brukt i Europa i tidligmoderne tid (1400-1700-tallet). Lutten egner seg for å spille melodilinjer, i likhet med tangentinstrumentene som utover på 1700-tallet overtok luttens rolle som instrument for akkompagnement av sang. for Dig har stemt.
O, lad iblant den Hob, som skal
Lyksaliggiøres ved dit Valg,
(Og denne Hob er uden Tal,)
Lad mig og deriblant faae Stæd!
Men ey blant dem, hvis Kiærlighed
Skal engang straffes med dit Valg,
Og, under gandske andre Suk,
Undgielde for Du var saa smuk.
(Den Hob er ogsaa uden Tal;)
Elsk mig, jeg uomskaarenuomskaaren] ikke omskåret, dvs. kristen/ikke-jødisk. er,
Den Sag er værd Betragtninger;
Og, om en dum IskariotIskariot] forræder. Henspiller på Jesu disippel Judas Iskariot, som forrådte Jesus overfor romerne for 30 sølvpenger, se f.eks. Matteus 10, 4; 26, 14-16 og 47-50; 27, 3-5. I diktet blir det et poeng at «forræderen» er jødisk (som Judas) og selv er omskåret.
Vil a priori visea priori vise] «fra det som er forut» (lat.); å bevise noe logisk, basert på gitte årsaker (viten som er uavhengig av erfaring). Dig,
At Forhud ey giør lykkelig,
Saa troe ham ey, han har forraadt
Sin GUd, han vist forraader Dig.
Elsk mig, men hvis Du endnu er
Saa følesløs, som Du er smuk,
Kun følesløs mod mine Suk,
Og ellers fælleds for enhver,
Saa har jeg ey at sige meer.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.
Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er gjengitt etter Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.
Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)
Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.
I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.